Dette er de giftigste og jævligste vesnene man kan komme borti, og de fortjener ikke betegnelsen mennesker, selv om de ser ut som oss andre utad. De er på lik linje med de som forgriper seg på barn og andre voldtektsforbrytere, for de er mestere i voldta andre sitt sinn. Og har man ikke erfart dem, så har man ingen ide om hva disse er istand til å gjøre, for skal man forstå så må man nettopp ha gjort det, man må ha hatt et forhold til dem.
De er mestere i å finne ut hva det er vi reagerer på, for så å trykke på de rette knappene for å få frem reaksjoner hos oss som de ønsker å fremkalle. Og når vi viser helt menneskelige reaksjoner etter at de har manipulert fram den eller de reaksjonene de ønsker fra oss, så skyver de skylden over på oss og får oss til å føle skyldfølelse og skam.
Disse individene er en så stor trussel mot samfunnet at det skulle eksistert et søkbart register på nett der man kunne ha funnet navnene deres slik at det var mulig å ungå dem, men slikt noe finnes dessverre foreløpig ikke, og dermed så får de fortsette å herje blant oss. Skal man ha en sjanse til å avsløre dem, så må man tilegne seg kunnskap om dem.
Den teoretiske biten er viktig når det gjelder psykopater og narsissister, men har man vært i et forhold med en eller flere av disse, enten at man har vokst opp med dem (familimedlemmer), vært i et kjæresteforhold eller har hatt dem som venner og avslørt dem uten å bli knekt av dem, så er det den beste og mest verdifulle erfaringen man kan få når det gjelder slike. For teori og praksis er i mange tilfeller to forskjellige ting, også når det gjelder disse parasittene vi har med å gjøre her. For det er nettopp det de er, parasitter. De kan ikke leve uten oss, men vi ville fått et mye bedre liv uten dem.
“De står for nesten all strid og ondskap mellom mennesker, og i deres fotspor finnes mange ødelagte liv. Du finner de bl.a. innenfor politikk og offentlig virksomhet.
Antallet psykopater i lederstillinger er dobbelt så høyt som for befolkningen generelt. De tiltrekkes av makt, og de såkalt sosialt tilpassede psykopatene besitter ofte høye stillinger i samfunnet.
De siste årene har media nærmest eksplodert av saker om ledere som har misbrukt systemet for egen private gevinst. De manipulerer seg frem til ledende stillinger med bedrag, løgner og trusler. De skaper intriger og herser med kollegene. De nekter å lytte til andre, og de tråkker på andre for å fremheve seg selv.
Psykopatens kjennetegn er maktsyk, egoisme, manglende skyldfølelse, hensynsløshet, hevnlyst og trang til å nedverdige. De dreper livsgnisten hos sine ofre, med sin sykelige egoisme. De har behov for å pine og ydmyke andre med hån, løgner og intriger.
Psykopaten kjenner ingen lojalitet mot bedrifter, kolleger eller samfunnet, kun mot seg selv. De hater kreative mennesker, og ser på de som farlige konkurrenter. Gode ideer, tiltak og tanker blir møtt med mistro og avvisning. De tar gjerne æren for andres innsats.
På grunn av kameraderi og prestisje beskytter de profesjonelle og forståsegpåerne hverandre. Når de gjør feil lar de gjerne offeret gå til grunne for å skjule feilen. Da er sporet borte, og de selv er berget. De kan drive rene hekseprosesser mot en person for og ikke bli avslørt.
Regler, avtaler og vedtak brytes ettersom det passer. Går det bra, tar de æren alene, går det galt er det felles ansvar, hvis de da ikke finner en syndebukk. I sin egen virkelighetsoppfatning er psykopaten feilfri.
Når psykopaten har nådd sitt mål, skjer det uunngåelige, de ødelegger det de har erobret. Når da skipet synker tenker han kun på å redde sitt eget skinn og forsvinner først av alle.”
Hvordan storkapitalen virkelig fungerer og hvordan psykopati spiller inn har vel aldri blitt forklart bedre enn i denne prisvinnende dokumentaren The Corporation som du finner her:
Og i denne dokumentaren på 37 minutter manifisteres ordtaket kunnskap er makt og beskyttelse
“Når du forstår psykopatens sanne natur og innflytelse, at de er samvittighetsløse, følelsesløse, egoistiske, kalde og beregnende og blottet for moralske og etiske standarer blir du først forskrekket, men samtidig så gir det mening. Vårt samfunn blir stadig mer sjelløst fordi de som styrer det setter eksempler som er sjelløse, og de eier heller ingen samvittighet.
I Andrew M. Lobaczewski sin bok Political ponerology, a science on the nature of evil adjusted for political purposes, så forklarer han hvordan primærpsykopater liker fordeler, selv når det ikke er snakk om konkurranse som handler om å klatre i gradene i sosiale hierarkier. Fordi de kan lyve uten å få dårlig samvittighet og uten å få kroppslige utslag som svette eller økende puls, kan de også lure løgndetektortester. Psykopater kan alltid si hva det måtte være for å få det som de vil.
I retten for eksempel, så kan psykopater fortelle ekstreme løgner med overbevisning, mens deres tilregnelige motpart som er hemmet av følelser og ikke har den samme kontrollen og evnen til å overbevise som psykopaten har, vil komme til kort i kampen om å virke troverdig. Alt for ofte så innbiller dommeren eller juryen, eller begge deler seg at sannheten må ligge et sted i midten, og utsteder deretter beslutninger som gagner psykopaten.
Som med dommere og juryer, så også med overordnet ansvar for beslutninger om hvem som skal fremmes og ikke fremmes i bedrifter, militære og statlige hierarkier. Resultatet er at alle hierarkier uunngåelig blir topptunge med psykopater. Siden psykopater ikke har noen begrensninger for å nå toppen, eller maktens tinder om man vil, så er det også der man finner dem. Det er ikke makt som korrumperer, det er korrupte individer som søker makt som korrumperer makten.
Det viktigste å huske når det gjelder psykopaten er at deres totalt manglende samvittighet skjult bak en maske av normalitet ofte er så overbevisende at selv eksperter blir forført, og resultatet av det er at vi har fått ulver i fåreklær som styrer verden.
Psykopater kan ikke føle anger eller empati. De kan være svært sjarmerende og er eksperter på å snakke ofrene de har pekt seg ut i senk på en nesten hypnotiserende måte. De er også totalt uansvarlige. Ingenting er deres feil; det er alltid alle andre som har skylden, uansett hva galt de måtte ha gjort så er de i følge dem selv feilfrie.
Psykopatene manipulerer oss ved å bruke vår skyldfølelse. De overbeviser oss om å gi dem en ny sjanse, og får oss til å ikke fortelle andre hva de har gjort. Denne evnen til å kontrollere informasjonsflyten er en av deres viktigste egenskaper.
En annen av psykopatens egenskaper er hva Lobaczewski kaller deres spesielle psykologiske kunnskap om oss ikke-psykopater. De har studert oss på nært hold gjennom hele deres liv, de kjenner oss bedre enn vi selv gjør. De vet hvilke knapper de skal trykke på for å få den reaksjonen de vil ha, slik at de kan bruke våre følelser/emosjoner mot oss. Og det kan også virke som om de har en hypnotisk makt over oss. Når psykopaten har fått oss i sitt garn, vil vår evne til å tenke rasjonelt avta, ja kansje til og med bli lammet. Det er først senere når vi er ute av deres grep at tankens klarhet gjenopprettes og vi begynner å lure på hvordan de klarte å trollbinde oss slik de gjorde uten at vi la merke til det.
Tenk så på hvordan mennesker som er helt uvitende om psykopatens tilstedeværelse, hvor lett det vil være for psykopatene å manipulere dem, og hvor enkelt de vil kunne tilrane seg makt i mange land ved at de utgir seg for å være lojale mot befolkningen, mens de samtidig bruker hersketeknikker der de spiller på rase, hudfarge, religion, etc. Vanlige mennesker vil bli satt opp mot hverandre pga uvesentlige forskjeller, mens avvikerne i kraft av en fundamental forskjell fra resten av oss, en manglende samvittighet, en totalt fraværende evne til medfølelse for andre levende vesener, trekker i trådene og høster fordelene av det falske spillet de har konstruert og manipulerer.
Fram til kunnskapen og bevissthet om psykopati får den oppmerksomheten den fortjener, og blir en del av den generelle kunnskapen om alle mennesker, er det på ingen måte noen som kan endres effektivt over lengre tid. Hvis halvparten av de som kjemper for sannheten, som kjemper for å stoppe krig eller som vil redde jorden ville fokusert sin innsats, tid og penger på å eksponere psykopati, så ville vi fått utrettet mer enn menneskeheten noen gang tidligere har fått utrettet.
Hvis det generelle stemmeberettigede publikum ikke er klar over at det finnes en kategori mennesker som oppfattes som nesten mennesker, som ser ut som oss, som jobber som oss, som finnes i hver rase, enhver kultur, snakker alle språk, men som mangler samvittighet hvordan kan publikum da blokkere dem og hindre dem i å innta hierarkiene og overta dem ? Generell uvitenhet om psykopati kan vise seg å være menneskehetens største trussel som kan oppløse vår sivilisasjon. Vi står som beitende sauer og ser på at politikere og storfinans bruker vår sønner og døtre som kanonføde mot fabrikkerte fiender i fabrikkerte kriger som generer milliarder i overskudd, der de kjemper mot hverandre for at en eller annen psykopat skal stige i gradene og få enda mer makt.
Først når 75% av menneskeheten med en sunn samvittighet forstår at vi har en flokk med rovdyr blant oss, en gruppe mennesker som lever blant oss, som ser på oss som maktesløse ofre som de kan mishandle og misbruke som de vil for å dekke sine behov, først da vil vi gå til de skritt vi må ta for å stoppe dem og beskytte oss selv. Avvikerne må fjernes fra alle maktposisjoner. Folk må bli gjort oppmerksomme på at slike rovdyr finnes blant oss og hvordan de skal klare og avsløre dem og deres manipulasjoner, slik at de ikke faller som offer for dem.
Det virkelige problemet er at kunnskapen om psykopati og hvordan psykopater styrer verden effektivt har blitt skjult. Folk har ikke tilstrekkelig kunnskap som de trenger for å virkelig kunne gjøre en endring fra bunnen og opp. Hvis det er noe som fortjener vår fulle oppmerksomhet så er det psykopati og viten om det, det er det som kan hjelpe menneskeheten ut av mørket og vi må spre informasjon om det til så mange som mulig.”
“Worse, psychopathology is not confined to those in high positions of government. It can spread like a virus among the populace. As an academic study into pathocracy concluded, “[T]yranny does not flourish because perpetuators are helpless and ignorant of their actions. It flourishes because they actively identify with those who promote vicious acts as virtuous.”
People don’t simply line up and salute. It is through one’s own personal identification with a given leader, party or social order that they become agents of good or evil.
Much depends on how leaders “cultivate a sense of identification with their followers,” says Professor Alex Haslam. “I mean one pretty obvious thing is that leaders talk about ‘we’ rather than ‘I,’ and actually what leadership is about is cultivating this sense of shared identity about ‘we-ness’ and then getting people to want to act in terms of that ‘we-ness,’ to promote our collective interests. . . . [We] is the single word that has increased in the inaugural addresses over the last century . . . and the other one is ‘America.'”
The goal of the modern corporate state is obvious: to promote, cultivate, and embed a sense of shared identification among its citizens. To this end, “we the people” have become “we the police state.”
We are fast becoming slaves in thrall to a faceless, nameless, bureaucratic totalitarian government machine that relentlessly erodes our freedoms through countless laws, statutes, and prohibitions.
Any resistance to such regimes depends on the strength of opinions in the minds of those who choose to fight back. What this means is that we the citizenry must be very careful that we are not manipulated into marching in lockstep with an oppressive regime.
Writing for ThinkProgress, Beauchamp suggests that “one of the best cures to bad leaders may very well be political democracy.” He advocates for the media holding politicians accountable for their actions and the actions of their staff. While psychopaths may not care about how their actions harm other people, notes Beauchamp, “they very much do care about being able to hold on to their positions of power. A system that actually holds people accountable to the broader conscience of society may be one of the best ways to keep conscienceless people in check.”
That said, if we allow the ballot box to become our only means of pushing back against the police state, the battle is already lost.
Resistance will require a citizenry willing to be active at the local level.
If you wait to act until the SWAT team is crashing through your door, until your name is placed on a terror watch list, until you are reported for such outlawed activities as collecting rainwater or letting your children play outside unsupervised, then it will be too late.”
Ny bok av Anita Sweeney som anbefales på det sterkeste, for kunnskap er makt, og kunnskap om psykopater og narsissister er den mest effektive beskyttelsen man kan tilegne seg når det gjelder slike destruktive skapninger.
Narsissister er en av de største truslene mot oss vanlige mennesker, og den coverte narsissisten er den farligste, da slike er meget vanskelige å avsløre. Jeg har selv vært i et forhold med en, og det tok meg fire mnd før jeg så smått begynte å fatte mistanke, og syv mnd før jeg ble sikker i min sak, og hovedgrunnen til det var at jeg gjennom flere år har lest meg opp på psykopati og narsissisme, men teori og praksis er to forskjellige ting, så det å komme i klørne på et slikt samvittighetsløst vesen er noe helt annet og mye mer ubehagelig enn å lese om det. Hadde forholdet sluttet tidligere enn det gjorde, så ville jeg nok ikke blitt sikker i min sak, da ville jeg nok grublet på hva det egentlig var som skjedde, og kansje også blitt dypt deprimert, men tidsaspektet fra jeg fattet mine første mistanker til jeg kom fram til konklusjonen om at jeg var sammen med en covert narsissist kunne ikke vært bedre for mitt vedkommende.
Og syv mnd er forholdsvis kort tid, for på den tiden klarte ikke overgriperen å få meg under den kontrollen vedkommende hadde planer om, og når en narsissist ser at han/hun ikke klarer å kontrollere offeret han/hun har plukket ut, så begynner han/hun å se seg om etter et nytt og gjerne svakere offer som kan utnyttes. Og som de overgripere de er vil de helst ha ofre som er enklest mulig å manipulere. Narsisisster er avhengige av å ha tilgang til energi fra andre mennesker da de selv ikke har noen sjel og dermed ingen kontakt med kilden som gir oss livlyst, evnen til å forstå andre og empati, mao psykopater og narsissister er parasitter, som er helt avhengige av deg og meg, men når de har sugd et offer tomt, når det ikke er mer å hente for parasitten, så må partneren skiftes ut med en ny. Vi kan klare oss fint uten dem, ja verden ville faktisk blitt et mye bedre sted for oss virkelige mennesker hvis vi fikk bukt med parasittene som utgir seg for å være mennesker.
“Det er ofte svært vanskelig å avdekke en narsissist, med mindre du lever eller jobber tett på vedkommende. De fremstår gjerne som engleaktig snille, kjærlige og perfekte. Ofte er det kun de aller nærmeste som får stifte bekjentskap med den mørke siden av denne personlighetsforstyrrelsen. For deres barn, partnere og kolleger, kan det bety psykisk skade og mèn over år.” Les videre her: http://frilanser.tjenester.org/den-engleaktige-nabokjerringa-ulv-i-fareklaer-covert-narsissisme/
“Når det kommer til psykopaten så har vi med to forskjellige personer å gjøre; maske-psykopat og ekte-psykopat. Du savner den ene av de to, jeg tror ikke vi trenger å være rakettforskere for å forstå hvem. Maske-psykopat er borte. Avgått ved døden. Savnet i strid. Jeg vet dette gjør vondt, det er smertefullt.Tapet trenger å sørges. I tillegg til tapet av maske-psykopat, så har du en bråte av mishandling lesset over på deg av ekte-psykopat. For å toppe denne cocktailen av sorg og traume så er det ikke verre enn at maske-psykopat og ekte-psykopat bebor den samme kroppen! Du blir altså minnet på den snille og gode maske-psykopat hver gang ekte-psykopat mishandler deg. Det er megaforvirrende, og bare en annen psykopat ville ikke bli satt ut av en slik surrealistisk sammenblanding.”
“En introduksjon til boken om narsissister og deres nettverk av “flygende aper”, der jeg snakker litt om hvilken tema jeg skriver om og kapitlene i boken. Boken tar opp hva som kjennetegner narsissister, hvorfor de er slik, om de kan endre seg, hvordan du blir kvitt dem, hvordan du kan “snakke narsissistisk”, hvordan det offentlige hjelper narsissister med mishandlingen, med mer.
Det sies at hele 15 % av befolkningen har en personlighetsforstyrrelse, der narsissister, sosiopater og psykopater tilhører. Mange har opplevd direkte og indirekte hvordan deres liv blir snudd på hodet og varig skadet av omgang med narsissister. For meg er det rett og slett blitt et «kall» å opplyse om hvordan de er, hvorfor de er slik, hvordan du best kan håndtere dem, sameksistere med dem om du vil og må, eksponere dem, komme deg unna dem og ta tilbake makten over eget liv igjen.
Nettopp fordi hjelpeapparatet, rettsvesenet, politiet, barnevernet og andre offentlige instanser lar seg lure og bedra av narsissister, eller verre skjermer dem, blir de utsatte sykeliggjort og stemplet som problemet. Det er uhørt og en tragedie. Jeg finner det derfor viktig å sette fokus på hvordan vi sammen skal endre dette giftige og farlige bakvendtlandet, for vi mangler kompetente fagfolk som ser alvoret og ikke lider av handlingsvegring.”
Psykopater og ikke minst deres hjerne er ikke som normale mennesker, skriver Sidsel Bryde i denne artikkelen, oversatt fra svensk til norsk. Senere forskning viser at psykopaten har defekter eller mangler i den delen av hjernen hvor personligheten blir skapt.
I studiet “THE ANTISOCIAL BRAIN: Psychopathy Matters” har de funnet at områder i hjernen som er nødvendig for evnen til å skamme seg og vise medfølelse er skadet eller simpelthen helt borte. Og dermed grunnlaget for våre sosiale ferdigheter. I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan dette henger sammen og hvordan det er med på å forklare psykopatens oppførsel.
Bildene viser skive etter skive gjennom skanningen. De fire delene ovenfor, er en serie som til sammen utgjør et felt røde flekker uten grå materie i frontallappen i hjernen. I denne delen blir vår personlighet skapt, evne til å skamme seg og vise medfølelse, grunnlaget for våre sosiale ferdigheter.
Studien viser at flere grunnleggende områder i hjernen har redusert mengde grå materie. Å bruke ressurser på å reparere skaden er bortkastet. Hjernecellene kan ikke erstattes, og psykopat kan aldri bli normal. I denne artikkelen omtales psykopaten som en “han”, og det er også menn som er undersøkt. Merk at funnene også tildels kan gjelde den kvinnelige utgaven av psykopaten, selv om hun kan fremstå noe annerledes. https://www.psykopaten.info/2015/06/11/et-studie-av-psykopatens-hjerne-og-oppforsel/
Scientific studies show that psychopaths’ brains work in very different ways to the brains of normal human beings. According to Robert Hare, the psychopath seems to interpret, process and use emotional information as if it was neutral information. The psychopath cannot extract emotional information from words as normal people do.
New research shows that psychopathy appears to be linked to specific structural abnormalities in the brain. The study, published in the Archives of General Psychiatry and led by researchers at King?s College London, also confirmed that psychopathy is a distinct sub-group of antisocial personality disorder (ASPD), said Nigel Blackwood, M.D., from the College?s Institute of Psychiatry and lead author of the study. http://psychcentral.com/news/2012/05/11/scans-show-psychopaths-have-brain-abnormalities/38540.html
About one in 100 people is a psychopath, experts estimate. But you can’t tell a psychopath just from looking at one.
Many psychopaths show a distinctive pattern of brain activity, according to James Fallon, a UC Irvine School of Medicine neuroscientist who accidentally found out he may be one himself.
We did a case-control functional MRI (fMRI) study in 50 men, of whom 12 were violent offenders with antisocial personality disorder and psychopathy, 20 were violent offenders with antisocial personality disorder but not psychopathy, and 18 were healthy non-offenders. We used fMRI to measure brain activation associated with the representation of punishment or reward information during an event-related probabilistic response-reversal task, assessed with standard general linear-model-based analysis.
Findings
Offenders with antisocial personality disorder and psychopathy displayed discrete regions of increased activation in the posterior cingulate cortex and anterior insula in response to punished errors during the task reversal phase, and decreased activation to all correct rewarded responses in the superior temporal cortex. This finding was in contrast to results for offenders without psychopathy and healthy non-offenders. http://www.thelancet.com/journals/lanpsy/article/PIIS2215-0366(14)00071-6/abstract
Det finnes forhold vi mennesker kan bli lurt inn i som kan bli svært skadelig for den ene parten, dette gjelder både menn og kvinner. Jeg har vært i et slikt forhold og vært heldig og sluppet ut av det med mindre skader, men jeg vet det er mange som er i og har vært i slike forhold men som ikke forstår hva det er de har blitt utsatt for. Og når de fleste ikke har informasjon som kan fortelle dem om hva det er slags situasjon det er de er i, så vil det å bryte løs fra et slikt forhold kunne bli svært vanskelig om ikke umulig. Det beste verktøyet som finnes for å kunne forstå hva det er man blir utsatt for under slike omstendigheter er kunnskap om misbrukeren og misbrukets natur.
“Selv om den cerebrale narsissisten er i et fast forhold, lever de ofte i sølibat, (en narsissist type med lav sexlyst, men som likevel bruker sex som straff og belønning). De bruker sex og gjerne mye sex i begynnelsen av forholdet for å skape et bånd av falsk initmitet, Etter hvert dabber interessen eller forpliktelsen av og nærheten kan forsvinne helt. Mer enn noe vil den cerebrale narsissisten bruke mangelen på intimitet og sex i et fast forhold som terror og pining av partneren. Gjerne ved å gi små tegn på at de er interesserte og fyre mer og mer oppunder dette for så å snu ryggen til før de må innfri, bokstavelig talt. Du skal desensiteres, slik at når du omsider får et kjærtegn eller oppmerksomhet på en positiv måte – takker du for smuler.”
Jeg trodde ikke det ville være mulig for meg å gå slik i garnet pga at jeg gjennom flere år har satt meg godt inn i hva psykopati og narsissisme er for noe, men teori og praksis er to forskjellig ting, noe jeg har fått erfare.
Og det er ikke rart at man lar seg lure, da gjennomsnittlige intelligente narsissister er meget gode skuespillere, og dermed blir de særdeles vanskelige å avsløre. Det var etter forholdet var slutt at jeg klarte å se det hele i et større og klarere perspektiv, det var da jeg klarte å se hva det var jeg hadde blitt utsatt for, at jeg ikke var noe annet enn en energi kilde som “vampyren” hadde behov for, at jeg var blitt misbrukt.
Men jeg var heldig, for jeg slapp unna, men den cerebrale narsissisten vil ikke gi seg, når han/hun har sugd et offer tom, da vil vedkommende gå videre å finne et nytt offer som kan suges tomt for livskraft, og jeg misunner ikke den som blir fanget i narsissistens garn, for vedkommende kommer til å måtte gjennomgå akkurat det samme som meg og utfallet for den ulykkelige kan bli mye verre enn det jeg opplevde. Og er du i et forhold der du kjenner igjen dette, så har jeg bare en ting å si, kom deg unna, så fort som mulig før det er for sent.
Narsissistens største frykt er å bli avslørt, for når han/hun blir det så blir det også mye vanskeligere for dem å skaffe seg en “mat” kilde, og derfor er det så viktig å få denne informasjonen ut, slik at flest mullig har kunnskap om dette og kan beskytte seg mot denne faren.
“Spørsmålene som et offer ofte fikserer seg på etter at kontakten med psykopaten er brutt. Noen spørsmål kverner mer enn andre. De opptrer som et «hakk i plata» og offeret kommer aldri helt forbi dem. Fordi kontakten er brutt, så får man aldri svar av psykopaten på disse essensielle spørsmål. Selv om en grad av kontakt fortsatt er tilstede, så er det lite sannsynlig at psykopaten vil gi deg ærlige og hederlige svar på dine henvendelser. Det er ikke en psykopat istand til.
Psykopaten elsker å holde deg i en forvirret og trengende tilstand, og vil mest sannsynlig fortsette manipuleringen hvis du beholder kontakten. Spørsmålene er også av en slik karakter, at hvis de i det hele tatt dukker opp, så vet du at du har vært i en relasjon med en psykopatisk personlighet. Spørsmålene har nemlig det til felles at de aldri vil oppstå etter et brudd med en normal person. De kan derfor betraktes som verdifull bekreftelse bare i kraft av at man i det hele tatt har dem!
Du forstår egentlig ikke hva som skjedde og hvorfor det ikke fungerte, du mangler en verdig «avslutning»
Du forstår ikke hvorfor din eks nekter å bidra til å reparere relasjonen
Det føles som om ingenting av hva som skjedde mellom dere, var ekte
Din eks opptrer som om han/hun vil at du skal fortsette med å være støttende og kjærlig, samtidig som du blir avvist
Du kommer ikke over følelsen at du gjorde noe galt eller at du er ansvarlig for at relasjonen ikke fungerte
Din eks har ingen respekt for hva dere delte sammen
Du føler at din eks ikke ser deg realistisk eller ikke vet hvem du er
Din evne til sjalusi blir underbygget av din eks
Du føler at han/hun er den eneste som kan lindre deg”
“Til tross for mange vonde minner, så blir vi sorgtunge av å erindre tiden med psykopaten. Er det ikke merkelig? Burde vi ikke heller ha en enda større grunn til å feire høytidene, fordi vi er fri? Men vi klarer ikke det. Hjertet henger ikke med. Å stå i lys av psykopatens oppmerksomhet var så spesielt og magisk at vi savner denne tiden intenst, selv om vi vet at det var idealisering. Det var ikke ekte. Psykopaten ønsket å trekke oss inntil seg for å misbruke oss. Vi vet det, og glimtvis opplever vi ekte takknemlighet for å være fri, men så overtar snart vårt positive bilde av den vi trodde psykopaten var.
Psykopaten forlot oss med følelsen av verdiløshet. Dette var bevisst og kalkulert, og psykopatens intensjon helt fra starten av. Psykopaten visste hva han/hun gjorde. Den manglende responsen på våre skrik etter svar er hvordan du kan vite det. Den manglende takknemligheten for alt vi gjorde og ofret for psykopaten er også hvordan du kan vite det. Psykopatens taushetskur og manglende samarbeid er iscenesatt for at vi skal føle oss maksimalt betydningsløse og oppleve at vi ikke eksisterer. Psykopaten ønsker at vi skal sitte alene med våre spørsmål, til de gjør oss gale; til vi vender oss mot oss selv og spiser oss selv opp innenfra. Psykopaten vet at dette skjer, for han/hun har studert og observert denne effekten siden ungdomstiden, da han/hun som ung psykopat knuste de første hjertene. Senere har psykopaten forfinet prosessen og gjort den til en kunstform.
NÅ har du virkelig gjort det. I valget mellom å redde din egen fornuft, din framtid og ditt selvbilde, og å leve med de absurde selvopptatte og egoistiske faktene til en psykopat så valgte du det første. Du forlot psykopaten. Du har valgt motorveien til indre fred og sinnsro og kuttet all kontakt. Hvordan kunne du velge så feil?
Men det er ennå ikke for sent! Du kan få ham/henne tilbake! Alt du trenger å gjøre, er å legge deg langflat, og håpe at psykopaten vil ta alle dine unnskyldninger og beklagelser til etterretning. Og gjør han/hun ikke det, så kan du bare legge deg enda flatere! Du kan få psykopaten tilbake! Psykopaten kommer til å logre av denne desperate oppmerksomheten fra deg, og mest sannsynlig straffe deg for at du våget å stå opp for deg selv. Men ikke la det stoppe deg! For etter straffen vil psykopaten slippe deg inn igjen. Da vil dine sår lindres og du kan slappe av igjen, og gjenoppta din rettmessige trone i hans/hennes forstyrrede liv.
Jeg forstår deg. Du savner psykopaten. Vi vet alle hvordan det føles. Men la oss legge denne “savne-greia” litt under lupen.
Jeg regner med at vi alle har forstått, at når det kommer til psykopaten så har vi med to forskjellige personer å gjøre; maske-psykopat og ekte-psykopat. Du savner den ene av de to, jeg tror ikke vi trenger å være rakettforskere for å forstå hvem.
Maske-psykopat er borte. Avgått ved døden. Savnet i strid. Jeg vet dette gjør vondt, det er smertefullt. Tapet trenger å sørges. I tillegg til tapet av maske-psykopat, så har du en bråte av mishandling lesset over på deg av ekte-psykopat. For å toppe denne cocktailen av sorg og traume så er det ikke verre enn at maske-psykopat og ekte-psykopat bebor den samme kroppen! Du blir altså minnet på den snille og gode maske-psykopat hver gang ekte-psykopat mishandler deg. Det er megaforvirrende, og bare en annen psykopat ville ikke bli satt ut av en slik surrealistisk sammenblanding.
Og det blir bedre! Når ekte-psykopat ringer deg etter bruddet, så lyder han/hun akkurat som maske-psykopat! Du hopper av glede, det er jo ham/henne du har ventet på! Maske-psykopat er tilbake for å redde deg fra onde ekte-psykopat! “Det er DEG jeg har ventet på, NÅR kan vi treffes??!!”.
Oooops….. rolig nå, vent et lite øyeblikk. Sett deg på hendene dine. La meg spare deg for unødvendig smerte ved å hoppe fremover i tid, til der psykopaten smeller døra i ansiktet på deg igjen og du nok en gang våkner opp til virkelighetens kalde gufs. Det ble ikke bedre av å ta psykopaten tilbake. Tvert imot, det ble akkurat hakket vanskeligere. Maske-psykopat er fortsatt borte. Ekte-psykopat er fortsatt en mishandler. Maske-psykopat og ekte-psykopat er fortsatt i den samme kroppen, OG nå har du i tillegg mistet alle de hardt tilkjempete framskritt du har nådd i rehabiliteringen din, og stillet deg selv tilbake til nullpunktet.
Når vi forlater psykopaten, så er det fordi devalueringen har blitt uutholdelig. Men når psykopaten forsøker å oversveve oss så vet han/hun nøyaktig hvilke knapper å trykke på. Fristelsen til å ta ham/henne tilbake kan derfor bli uimotståelig. Vi er såret og gale. Vi nekter å tro at noen vil såre oss så bevisst som psykopaten har gjort. Vi er desperate etter lindring og derfor mer enn villige til å åpne våre armer og dører igjen. Alle indikatorer peker på å gi psykopaten en ny sjanse.
Alle bortsett fra èn; virkeligheten. Sannheten. Kunnskapen vi har tilegnet oss. Og ærlighet mot oss selv. Din sinnsro. Din helse. Denne indikatoren peker i motsatt retning – bort fra psykopaten. Yup, det blir en kamp i motbakke. Men hvis du investerer i innsatsen, så er utsikten fra toppen uslåelig!” Les videre her: http://psykopati.blogg.no/1458901423_nr_du_savner_psykopat.html
“Når du endelig har forlatt psykopaten så legger du merke til andre mennesker rundt deg på en annerledes måte. Du oppdager lettere mennesker som har noe av den samme giftige effekten på oss som psykopaten hadde. Disse mer perifere psykopatene eller narsissistene trekker du deg automatisk unna, skriver forfatteren av bloggen Psykopati og Kjærlighet i dette innlegget.
Som jeg skrev i forrige innlegg, så er en fullstendig utrenskning av hele nettverket i kjølvannet av psykopaten ikke uvanlig. Derimot er det dramatisk, og noen ganger kaster vi ut babyen med badevannet. Men etter at vi har tilegnet oss så mye kunnskap om dette emnet, så vil antisosiale mennesker virkelig måtte kjempe for å få innpass i livene våre. Tidligere tok vi dem imot med åpne armer, for alle var velkommen, og alle hadde rett til den samme omsorg og hensynstaken syntes vi. Slik er det ikke lenger. Vi har skapt oss et usynlig skjold mot disse giftige personene, i form av en psykopatisk radar. Kall det gjerne en ny sans som vi har tilegnet oss.
Psykopatradaren blir slått på
Den gang psykopaten fanget oss, så var det fordi han/hun vurderte oss til å være et egnet offer. Psykopaten har lang trening i å skanne sine omgivelser for brukbar forsyning, og spottet oss således på lang avstand. Nå er det omvendt ? nå er det vi som spotter dem. Det er vanskelig å la være å stille diagnose på alle i våre omgivelser, fordi vi nå ser de antisosiale egenskapene så lett.
Vi skal imidlertid ikke stille diagnoser. Det er ikke vår jobb.
Det er heller ikke nødvendig. Gift er gift, selv om ikke alle de psykopatiske kriteriene oppfylles. En gang var det meget viktig for oss å plassere en korrekt diagnose på den giftige personen i livet vårt. Dette var fordi hovedpsykopaten var så nær oss, vi var så involvert i vedkommende, og vår selvverd stod eller falt på om denne personen faktisk var personlighetsforstyrret eller ei. Vi hadde behov for å renvaske oss for all den skyld psykopaten så beleilig hadde projisert over på oss, og for å forstå alle de underlige hendelsene i relasjonen. Vi trengte å få bekreftelse på at det ikke var oss som var den gale.
På alle som kommer etter psykopaten derimot, så er diagnose ikke så viktig. Det holder at vedkommende forsøker å bryte våre personlige grenser og gir oss et udefinerbart ubehag, så forstår vi nærmest instinktivt at «oj, der kom det enda en gitt!», og vi klarer å trekke oss unna i tide. Det skal sies, at vår hardkjøpte erfaring med hovedpsykopaten i så måte vil tjene oss resten av våre liv.” Les videre her: http://psykopaten.info/blog/2016/03/24/nar-ser-psykopater-overalt/
“De aller fleste som har opplevd en psykopat/narsissist, har også erfart deres «flygende aper» som går foran og baner vei for dem, glatter over for dem, unnskylder dem, lyver for dem, skryter av dem, prater ned andre som er en trussel for dem og faktisk bidrar til å påføre den utsatte enda mer skade ved å bistå dem. Uten «flygende aper» ville nok de fleste psykopater/narsissister i verden, snart miste sin makt og kraft og evne til å skade andre i den grad de faktisk gjør gjennom sine liv. Med andre ord er, «flygende aper» en nødvendighet for at psykopatens spill og mishandling skal kunne fortsette.
Nå skal de «flygende apene» og deres funksjoner synliggjøres slik at du lettere kan se mekanismene som slår inn når den utsatte blir gjort til overgriper og overgriper blir gjort til den utsatte, med god hjelp av omgivelsene, gjerne familie, venner, kolleger eller naboer. Videre skal de «flygende aper » som er bevisst det faktum at de dekker over en syk persons handlinger, vite at de er medskyldige i mishandling og overgrep. Tøffe ord? Les videre.
Hva er en «flygende ape»?
Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend. «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: » I populærpsykologi er en «flygende ape» noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse.
Det kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.
I utgangspunktet kan absolutt hvem som helst verves som «flygende ape» for narsissisten. Søsken, foreldre, slektninger, barn, venner, ekser, kjærester, arbeidskolleger og tilfeldige ukjente, som narsissisten ønsker å bruke til å tjene sin sak. Noen vil gjennomskue narsissisten og ikke bite på eller gå raskt unna mens andre sluker alt rått og er salig utvitende. Noen vil skjønne at noe ikke stemmer, men gi blaffen eller frykte narsissistens hevn og terror om de vender han/henne ryggen og ikke går med på deres infame spill.
Det er likevel noen som egner seg bedre til oppgaven som «flygende ape» enn andre. Mennesker som ikke stiller spørsmål ved andres påstander eller undersøker den utsattes historie, er egnet som «flygende aper». Ingenting kan være mer bekvemt for en psykopat/narsissist enn at folk sluker deres løgner og svertekampanjer om andre uten å høre den utsattes historie, stille kritiske spørsmål eller be om dokumentasjon, vitner og bevis.
Folk som liker å slarve og spre rykter er også foretrukne kandidater. De tror gjerne de har helt rett angående den utsatte, selv om de aldri har møtt vedkommende og at de er så smarte at de aldri selv vil bli lurt av en narsissist/psykopat. Mennesker som liker å ha rett, som rasjonaliserer og rettferdigjør og tror de er veldig intelligente, har gjerne problem med å erkjenne at de har tatt feil. Ofte har de lav selvfølelse og liker å føle seg bedre enn andre som ligger nede. Psykopaten/narsissisten vet allerede dette om slike mennesker og gjør dem til sine perfekte marionetter. De blir brukt til å mishandle den utsatte på vegne av psykopaten/narsissisten og det kalles, «abuse by proxy».
Noe annet psykopaten/narsissisten vet er om slike «flygende aper» oppdager at de er blitt lurt, har de investert så mye i psykopatens løgnhistorie at de ikke vil tape ansikt ved å innrømme at de tok feil. Egoet takler ikke nederlaget og de fortsetter å dekke psykopaten, fremfor å gjøre det rette, å eksponere han/henne og beskytte offeret.
Psykopater/narsissister har en helt spesiell intuisjon som skanner hvert menneske de møter for å finne deres svakheter og sårbarhet. Det er disse punktene de trykker på for å få deg dit de vil i deres spill. Empatiske mennesker er også ofte «flygende aper» rett og slett fordi de ikke tror andre lyver og bedrar i ugangspunktet. De kan ikke forstå hvorfor noen skulle ha behov for uærlighet, selv om alle oppegående mennesker samtidig vet at mennesker som ikke har gode intensjoner, er verken ærlige, redelige eller har samvittighet, fins.” Fra denne artikkelen her av Anita Sweeny: http://kilden.info/er-du-en-flygende-ape-psykopaters-medhjelpere-og-medskyldige/
“Lever du med en psykopat? Er du forvirret? Usikker? Disse varselsignalene vil kunne fortelle deg om du er utsatt for en psykopat. Listen er også ment å gi deg selvbevissthet og selvinnsikt. Skal du klare å gjennomskue slike personligheter er ikke deres adferd alene grunnlag nok.
I tillegg må du lytte til din intuisjon og de røde flaggene som dukker opp når du har med disse menneskene å gjøre. Før eller siden vil du nemlig sitte og lure på hva i all verden som faktisk foregår. Du vil kjenne en nagende følelse av uro og usikkerhet som forteller deg at noe slett ikke stemmer, men du klarer ikke helt å sette fingeren på det.
Når du har lært signalene å kjenne og stoler på din intuisjon, er du klar for det meste. Du vil gjennomskue disse personlighetene ganske raskt og kan gå videre uten mer trøbbel eller bidra til å opplyse andre om hva de har blitt fanget i nettet til.
Det er nemlig lett å bli fanget og det kan skje de fleste. Husk at disse individene har et amputert følelsesliv og mangler, samvittighet og empati. De føler ikke som vanlige mennesker føler og lever derfor etter sine egne regler.
Prøv også å se hvor drama og kaos har sitt utspring. Hvem sitter i midten av stormen (gjerne i et vannglass) som blir pisket opp? Sannsynligvis en psykopat som verken smiler eller ler, som har seriøse folder i trynet der h*n gjemmer sitt sanne jeg bak en av sine utallige masker, men fryder seg innvendig og infamt over å styre og kontrollere så mange mennesker som mulig. Psykopaten har da vunnet, enn så lenge.
Detektiv-regelen
Så her introduserer jeg «Detektiv-regelen». Ideen er enkel, hvis du oppdager at du leker detektiv med noen, fjerner du dem fra livet ditt umiddelbart. Husker du dine ekte venner? Spiller du detektiv med dem? Cyberstalker du deres Facebook-side, og gransker deres hver eneste intensjon? Nei, selvsagt ikke. Så du vet at fellesnevneren er ekstern. Selv om denne følelsen av mistillit føles obskur og urimelig, stol på magefølelsen. Hvis du er konstant bekymret eller tviler på dine tanker, er det på tide å slutte å skylde på deg selv og begynne å handle.” Les videre her: http://psykopaten.info/blog/2016/03/25/sikre-tegn-pa-utsatt-psykopat
Er det ikke merkelig at selv om historien gjentar seg gang på gang, ja omtrent som i en endless loop, så ser det ut til at vi ikke legger merke til det. De samme splitt og hersk teknikkene blir av våre “kjære” ledere, det være seg politikere, adelige eller media, brukt om igjen og om igjen. Propaganda og manipulering blir av flertallet sett på som sannhet. Det er alltid en spesiell type mennesker som inntar makten. De kan ofte virke mer menneskelige enn det ordinære individer er fordi de er dyktigere til å etterligne vårt kroppsspråk og følelses liv, og de blir heller ikke nervøse og utsondrer kroppsvæske (svette) eller får en økt puls i situasjoner der du eller jeg normalt ville fått det. Dvs at slike mennesker kan lyve så det renner av dem og samtidig bli trodd på uten at vi kan se det på dem og de får overhodet ikke noen dårlig samvittighet pga det.
De er med andre ord veldig gode og overbevisende skuespillere, men bak deres maske skjuler det seg noe helt annet enn det de viser utad. Dette er mennesker som kan begå drap, men da helst indirekte ved at de får andre til å skitne til hendene sine for seg (dette gjelder de av dem som er intelligente og høyere oppe i samfunnets maktpyramide), f.eks. en statsminister som beordrer flyvåpenet til å bombe et land, der ikke bare fienden vil få kjenne ødeleggelsen fra de fallende og detonerte bombene, men også sivilbefolkningen. Slike individer sover ikke dårlig om natten fordi han/hun har drept og lemlestet kvinner og barn, nei vedkommende føler bare en berusende makt der empatien med ofrene for hans ugjerninger er totalt fraværende.
Og denne: “Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres” – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html, og få en særdeles god innføring i hva psykopati er for noe. Det vil ta deg maksimalt 80 minutter å se videoen og lese de to artikklene jeg her viser til, og man vil forstå at alt annet kun er symptomer som stammer fra dette og at man må ta det onde ved roten for at pasienten (menneskeheten) skal kunne bli frisk fra den kreftsvultsen psykopati er.
Og vil man gå dypere i dybden når det gjelder dette emnet, så kan man gjøre det her https://www.facebook.com/photo.php?fbid=4176944832923&set=a.3042390309769.155835.1563436195&type=3&hc_location=ufi (Stort arkiv om psykopati. Bruk Chrome nettleser for å åpne arkivet)
“Formyndermennesket er en menneskeart som uten hensyn til variasjon i forhold til rase, farve, religion eller livsanskuelse ser sin høyeste glede i å bestemme over andre menneskers tankeliv, lesning, ytringer og livsanskuelse.
Som det fremgår av betegnelsen, ser formyndermennesket sin høyeste lykke, og dessuten sin aller største dyd, sin moralske overlegenhet i dette: å formynde andre. Formyndermennesket vet bedre enn vi selv, hva som er til vårt eget beste, derfor vil han bestemme over oss, for å hjelpe oss.
Formyndermennesket har selv den eneste rette, sanne tro og innsikt: de som mener noe annet er anarkister, nihilister, eller rett og slett uvitende, tåpelige og umoralske barn, som formyndermennesket må formynde.
Formyndermennesket drives aldri av maktsyke eller andre slette motiver, når de vil ha makt over oss. Formyndermennesket har bare gode motiver. Det er vi som har slette motiver. Formyndermennesket vet det rette. Alt hva vi vet, er galt. Derfor er det en plikt for formyndermennesket å formynde oss, ellers ville vi i vår formørkelse, umoral og uvitenhet daglig skade oss selv.
Formyndermennesket frelser oss hver time på dagen. Og fordi formyndermennesket alltid har rett, alltid vet alle ting bedre enn oss som er små, tåpelige og umoralske, er formyndermennesket forpliktet til å prøve å skaffe seg makten over oss.
Formyndermennesket er på alle områder, fra slemme bøker til alkoholrestriksjoner, fra korte skjørter og langt hår, til politiske og filosofiske idéer, alltid en autoritet. Den verden som formyndermennesket elsker, er den autoritære verden.
Vi møter den autoritære holdning, lysten til å ha makt over andre, hos foreldre, lærere, prester, offiserer, politifolk og dommere: det er en selvfølge at autoritære mennesker søker seg inn i autoritære etater, autoritære yrker. Man finner dem derfor helt selvfølgelig i fengselsvesenet, rettsvesenet, militærvesenet.
Deres høyeste ønske er å finne et sted hvor de kan ha makt over vergeløse mennesker, hvor deres ord er lov. Den aller viktigste forutsetning er at man aldri behøver å begrunne sine ord ved logikk eller erfaring, men bare kan meddelse sine ordre, slik som en dommer kan hevde sin mening, uten å måtte imøtegå motargument, eller en lærer av en viss type aldri liker å få oppriktige spørsmål.
Best trives autoritære mennesker i miljøer hvor det innføres taleforbud og kontroll av lesning. Idealet er fengsler, konsentrasjonsleirer, skoler, militærbarakker, kirker og rettssaler.
Det autoritære menneske føler seg bare trygt og lykkelig, når det selv innordner seg i et system hvor det har folk over seg, og folk under seg,- når det blir sparket ovenfra, og selv kan sparke nedover.
Formyndermennesket er aldri et sterkt menneske, men alltid svakt og usikkert, full av angst og uten virkelig selvtillit. Et sterkt og åndelig uavhengig menneske vil se jevnbyrdige, frie venner omkring seg, ikke devote slaver og servile underordnede.
Den autoritære holdning skyldes alltid angsten for å miste makt over andre, og makt over andre er noe man bare vil ha, når man ikke har makt over seg selv. Når man selv er ufri, feig og redd, vil man se ufrie, feige og redde mennesker omkring seg. Alle som tenker selv, er fiender.
For autoritære mennesker er all selvstendig tenkning en forbrytelse: kritikk, som i seg selv ikke bare er en demokratisk rettighet, men en demokratisk borger-plikt, – blir av dem oppfattet som ondskap og uvilje. Alt som består er riktig, å kritisere det er umoralsk.
Den autoritære åndstype formyndermennesket er uten sted og tid. Den finnes i alle politiske partier og avskygninger, men det kan tilføyes at typen trives best innen konservativ kommunisme eller innen de ytterligående, konservative grupper, så som oberstene i Hellas og rent generelt blant prester, lærere, fengselsfolk, militære og blant rettferdighetens tjenere, kort sagt: blant dem som vil beskytte bestående, varige verdier. For dem er enhver ny tanke en vederstyggelighet.
Hvilke våpen har vi mot formyndermennesket?
Hva skal vi gjøre for å beskytte oss og vår tankefrihet mot formyndermenneskets angst for den selvstendige tanke?
Det første bud er: Tenk selv. Dvs.: Lat aldri som om du forstår noe du ikke forstår. Og lat aldri som du er enig i noe du ikke er enig i eller ikke skjønner. Du har i ett og alt ansvaret for hver eneste ting som foregår hvor du oppholder deg.
Det annet bud er: Tro aldri på noe som blir sagt deg av eldre mennesker, for de har alltid noe de vil skjule. Alle eldre mennesker har dårlig samvittighet, og de vil prøve å holde det hemmelig. De lyver direkte og indirekte -, bevisst og uten å vite om løgnen selv. Heller ikke det du leser nu, skal du godta: hvis du mener at autoritet, lydighet, tvang og hykleri er bedre enn åpenhet og selvstendighet, da skal du mene det, men du skal gi det en ærlig begrunnelse.
Det tredje bud er: Vær ulydig! Du lærer ingenting av å være lydig.
Det fjerde bud er: Du skal spørre! Dvs.: du skal spørre alle autoritære mennesker, alle formyndermennesker, om alle ting. Du skal tvinge dem til å begrunne hvert ord de sier. Du skal spørre dem til de ikke lenger selv vet hva de heter. Du skal spørre nøyaktig, pedantisk og ubarmhjertig om punkt efter punkt. Hvert ord et formyndermenneske sier, skal du forlange en logisk redergjørelse for. Han skal ikke dø i synden!
Du kan ta oppgaven med ro: 90% av alle mennesker går omkring med fastlagte meninger de ikke kan gjøre rede for, men som bare er arvet eller overtatt fra vår tids aller største pest: pressen, radioen, filmen og TV.
Femte bud er: Du skal være mistenksom! Nesten alle foreldre, lærere, sersjanter etc., etc. vil prøve å narre deg. De vil se en positiv ungdom omkring seg, en tillitsfull, sportslig, sunn, glad, men fremfor alt positiv ungdom. Positiv betyr en kritikkløs, autoritær, lydig ungdom.
Sannheten er at alle som i dag er over 35-40 år har spilt den største fallitt noen i verdenshistorien har gjort. De har ødelagt verden.
Alle fordeler som forskning, teknikk etc. har gitt oss, er av denne generasjonen som i dag begynner å eldes, blitt snudd til det motsatte: deres feighet, grådighet, dumhet og angst for ansvar og egen tenkning, har forandret en vidunderlig verden til et galehus, et krematorium, et fengsel og en kirkegård.
Bare en sløv, åndsfattig og forskremt ungdom kan feste tillit til den generasjon som i dag har makten.
Bare en bevisst, hensynsløs og modig omvendelse til fornuft og humanitet kan frelse det som ennu står tilbake.
“Hvordan kan det ha seg at Norge til stadighet påtar seg rollen som verdenssamfunnets fredsmegler? Ja, hvor kommer denne selvtilliten fra? Kan dette også handle om narsissisme?
Terje Tvedt har i “Det internasjonale gjennombruddet” innført begrepet “Det humanitær-politiske kompleks”, for å kunne karakterisere og forklare de konstellasjonene som begynte å få gjennomslag for sine politiske ideer og målsettinger tidlig på 1990-tallet, og som siden har vært med å legge føringer på såvel humanitære prosjekter i utlandet som norsk innvandringspolitikk.
Jeg synes “Det humanitær-politiske kompleks” er et treffende begrep. Likevel drister jeg meg til å innføre et utfyllende begrep, som jeg mener fungerer som en forløper til Tvedts begrep.
Jeg velger å kalle det for “Det narsissist-politiske kompleks”. Jeg mener nemlig at eksistensen av dette komplekset er en forutsetning for komplekset Tvedt introduserer.
Democracy places limits on those in power. It reduces the scope for recourse to violence. It forbids the abuse of state power against individuals and against sub-sections of society. It reduces inequalities in wealth and power and seeks to provide equality of access to the law and equality of political participation.
A democratic society demands that its members limit the pursuit of their self-interest to the extent that the rights of their fellow citizens require it. It require that citizens treat each other with the respect due them as autonomous individuals with the right to pursue their life as they see fit. And it requires a commitment to the common good. In return for complying with these demands, democracy produces the public goods that people of all nations have struggled for centuries to achieve, namely peace, justice, freedom, equality, and community.
For many people these demands are difficult to comply with. For people with dangerous personality disorders, they are demands which they are psychologically incapable of submitting to. Moreover, the public goods which democracy produces are experienced by them as the antithesis of the type of the society they desire.
Psychopaths lack the capacity to react to other people`s feelings with feelings of their own, and so have a terrifying ability to treat people without conscience. They view other people as things to be manipulated and exploited rather than as fellow citizens whose rights are to be respected. Their disorder leaves them prone to acts of violence, criminality, and corruption.
People with narcissistic personality disorder have minds structured to convince them of their own superiority. They are fixated on adulation, authority, and power. Their disorder is such that they are psychologically incapable of seeing others as equals. Authoritarian, envious, amoral, and contemptuous of others, they are likely to react to anyone who challenges them with aggression. Their sense of entitlement means that they view the exploitation of others as their natural right.
People with paranoid personality disorder have their minds frozen in a perpetual state of emergency. They can perceive others only as a threat and continually search for vulnerable scapegoats on whom to focus their anxiety. Their constant suspiciousness and distrust of others acts as an acid that dissolves meaningful social relationships.
Their combative and suspicious nature often elicits a hostile response in others, leading to conflict and confusion. In situations of civil unrest, they play a central role in fomenting hatred against enemies, real and imagined, and have the energy and passion to organize and mobilize others to participate in acts of mass oppression.
People with the disorders are unable to accept the constraints of living within a democratic society. The language of democracy – fairness, equality, autonomy, freedom og conscience, freedom of thought, freedom for every individual to find meaning in life, the right to dignity, and equality of social relationships – is a language which is utterly incomprehensible to them.
People with these disorders struggle to live within democracy`s moral strictures and, should the opportunity arise, they will gladly tear down the constraints which democracy imposes on them.
If we are to protect the public goods which democracy provides, we must limit the influence of psychopaths and people with narcissistic and paranoid personality disorders.
Unfortunately, however, the conditions which empower people with these disorders are endemic in societies around the world. Levels of global poverty are such that in many countries the rule of law for the majority of citizens is no more than a cruel promise. In the United States and Europe, major political and economic institutions have for decades now fostered a culture of selfish individualism and greed.
Religion too has proven itself to be a woefully inadequate guide for individual and collective morality. Selective quotation from the sacred texts of Islam, Christianity, and Judaism continues to cause a spiral of hatred, war, and suffering.
Such context matters not only because it empowers the minority with dangerous personality disorders, it matters because context plays a decisive role in influencing the behavior of the normal majority. As we have seen, human nature, for the majority of human beings, is an extremely malleable thing.
For most of us, our beliefs and behaviors vary depending on the circumstances in which we have been brought up and the context within which we live.
This basic fact means that, as psychologist Steve Pinker describes it, human nature comprises a mix of both inner demons and better angels. Motives like predation, dominance, competition, and vengeance which impel us to violence and greed, exists alongside motives like compassion, cooperation, fairness, self-control, and reason that, under the right circumstances, impel us toward peace, reciprocity, and other-regarding altruism.
If the conditions which favor our better angels prevail, violence and excessive greed are low. If conditions which favor fear, insecurity, and intolerance hold sway, our inner demons win out and violence and greed increase.
This psychological malleability of the majority of humanity, allied with the fixed malevolent nature of the minority with dangerous personality disorders, means that this minority can gain enormous influence over the majority when circumstances allow, not least during periods of instability, societal crises, and uncertainty.
Those conditions which constrain the worst aspects of human nature aret hose which democratic systems seek to achieve: fair and effective application of rule of law, just and transparent government, an absence of poverty and destitution, a greater tolerance and diversity. There is therefore a crucial link between human behavior and effective democracy.
The more progress we make toward truly democratic societies, the more likely we will be to behave with humanity toward one another. The further we move form democracy`s ideals, the more intolerant and aggressive we become. Our future depends crucially on us recognizing this basic psychological fact about ourselves and acting upon it.
One psychologist who has stressed the role that democracy plays as a defense against those with psychological disorders is psychoanalyst and leadership expert Manfred Kets de Vries. He writes that benevolent dictatorship is a theoretical possibility but add:
Rule by a solitary leader typically ends in servile obedience to authority and abuse of human rights. In contrast, democracy (though flawed) safeguards human dignity, protects individual freedom, assures free choice, and gives people a voice in decisions that affect their destiny, allowing them to work for a better future for their children. Humankind`s desire for justice and fair play makes democracy possible. Humankind`s capacity for injustice makes democracy necessary.
To save the next generation from the human misery that would accompany the demise of democracy, Kets de Vries urges us to do everything in our power to prevent such a situation from ever again coming to pass.
The system of democracy which has been built over centuries by successive generations can best be seen as a system of institutions and practices, based on fundamental moral principles, which serve to protect societies from a psychologically disordered minority, and form our own worst natures.
The history of democracy, has been a history of human moral and spiritual development. While equating democracy with morality may sound arrogant or imperialistic to some, from the view point of the victims of history`s tyrants, and the many who still suffer under tyranny, it will simply appear as a self-evident fact.»Ian Hughes author of the book Disordered Minds: How Dangerous Personalities Are Destroying Democracy https://www.adlibris.com/no/bok/disordered-minds-how-dangerous-personalities-are-destroying-democracy-9781785358807
Hvorfor snakkes det alltid om minimumslønn, men aldri om maks lønn eller maksimums formue ? Hva slags verden er det vi lever i når flertallet uten problemer godtar at så mange ikke har nåla i veggen, sulter eller omtrent jobber seg ihjel for kunne ha nok mat til å jobbe i den jobben man er avhengig av ? For det må jo være noe galt med oss når vi stilltiende aksepterer dette. De rikeste av de rikeste, har ingen problemer med å utnytte folk på det groveste slik at de kan hole til seg mest mulig, og de rike under dem igjen er jo ikke noe annet en lakeier av samme ulla som tror at de opprettholder et bærekraftig system som aldri vil kollapse fordi de antar at det finnes et hav av evigvarende ressurser der ute.
Og vi, middelklassen er så fornøyde og takknemlige for at vi har en jobb i et system som er på vei til å drive hele verden lukt ned i selveste helvete fordi vi lever i et foreløpig komfortabelt hjørnet av dette helvete som denne jorda er, men vi forstår ikke at det hjørnet når som helst også kan bli en del av dette helvete.
Vi ser ned på dem som ikke er like heldige som oss, ja mange av oss er såpass ovenpå at vi anser de som har trygd og er arbeidsløse som late og udugelige og ikke som mennesker som faktisk har blitt syke eller som er ofre for omstendighetene til et system som er med på å skape syke og arbeidsledige.
Jeg er ikke for kommunisme, men jeg er for en mer rettferdig fordeling av godene enn det vi har i verden i dag, for hva skal et menneske med flere hundre millioner eller milliarder kroner eller dollar med ? Hadde disse pengene blitt brukt til det gode, til å høyne folks livskvalitet, eller blitt brukt til å skape et samfunn der empati var mye mer viktig enn negativ egoisme så skulle jeg ikke sagt noe, men slik er det ikke.
De som har mye vil ha mer, de får aldri nok. Det er ikke sånn at arbeidskjøperne kommer med almisser. De skaper jobber for at de skal tjene på dem, og når jobben er gjort så er det ikke lenger brukt for arbeiderne. Og er det maskiner som kan overta arbeidernes tjenester, så skal man ikke være den skarpeste kniven i skuffen for å forstå hvem det er arbeidskjøperne vil velge.
Personlig så synes jeg det er en hån å bade i matrealisme når det finnes så mange som strever med å holde hodet over vannet. Hvor mange av oss bruker de tingene vi har til de er så slitte at de ikke går an å bruke lengre eller reparere dem kontra å skifte dem ut når moten sier at vi skal det ?
Vi lever i et pskykopatisk samfunn, der primærpsykopatene på toppen, har konstruert en mentalitet som vi , sekundærpsykopatene har adoptert. Og selv om du ikke vet at vi faktisk lever i et psykopatisk samfunn, så er det altså det vi gjør, dine antagelser kan ikke endre sannheten uansett hvor mye du ønsker det.
“Sivilisasjonen slik vi kjenner den er en konstruksjon skapt av psykopater. All sivilisasjon, vår inkludert, har blitt bygd på slaveri og massemyrderier. Psykopatene har spilt en stor rolle i utviklingen av vår sivilisasjon fordi de er skapt til å lyve, drepe, jukse, stjele, torturere, manipulere, og generelt påføre andre mennesker store lidelser uten å føle anger eller få dårlig samvittighet, og på den måten kan de etablere en egen følelse av sikkerhet/trygghet gjennom dominans.
Når du forstår psykopatens sanne natur og innflytelse, at de er samvittighetsløse, følelsesløse, egoistiske, kalde og beregnende og blottet for moralske og etiske standarer blir du først forskrekket, men samtidig så gir det mening. Vårt samfunn blir stadig mer sjelløst fordi de som styrer det setter eksempler som er sjelløse, og de eier heller ingen samvittighet.
Det viktigste å huske når det gjelder psykopaten er at deres totalt manglende samvittighet skjult bak en maske av normalitet ofte er så overbevisende at selv eksperter blir forført, og resultatet av det er at vi har fått ulver i fåreklær som styrer verden.
Psykopater kan ikke føle anger eller empati. De kan være svært sjarmerende og er eksperter på å snakke ofrene de har pekt seg ut i senk på en nesten hypnotiserende måte. De er også totalt uansvarlige. Ingenting er deres feil; det er alltid alle andre som har skylden, uansett hva galt de måtte ha gjort så er de i følge dem selv feilfrie.
Det er ikke bare det at de begjærer makt og eiendeler, de føler også at de har rett til det de måtte begjære bare fordi de som individer eksisterer, men de får også en glede av å tilrane seg andre sine eiendeler, stjele æren for andres arbeide, svindle og drive med utpressing. For dem så er dette langt søtere frukter enn det de kan tjene gjennom ærlig arbeide. De lærer også i veldig tidlig alder hvordan deres personlighet kan ha traumatiserende effekt på ikke-psykopater, og hvordan de kan dra nytte av denne roten til terror i den hensikt å oppnå sine mål.
Tenk så på hvordan mennesker som er helt uvitende om psykopatens tilstedeværelse, hvor lett det vil være for psykopatene å manipulere dem, og hvor enkelt de vil kunne tilrane seg makt i mange land ved at de utgir seg for å være lojale mot befolkningen, mens de samtidig bruker hersketeknikker der de spiller på rase, hudfarge, religion, etc. Vanlige mennesker vil bli satt opp mot hverandre pga uvesentlige forskjeller, mens avvikerne i kraft av en fundamental forskjell fra resten av oss, en manglende samvittighet, en totalt fraværende evne til medfølelse for andre levende vesener, trekker i trådene og høster fordelene av det falske spillet de har konstruert og manipulerer.
Siden psykopater ikke har noen begrensninger for å nå toppen, eller maktens tinder om man vil, så er det også der man finner dem. Det er ikke makt som korrumperer, det er korrupte individer som søker makt som korrumperer makten.” – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html
I dette og i det forrige århundre har vi opplevd gigantiske industrisammenslutninger, internasjonale gigantkonserner som vokser opp og utvisker landegrensene. De umyndiggjør de demokratiske valgte forsamlingene. Industriens profittinteresse er blitt den nye hersker. Den økonomiske makten ligger ikke vesentlig hos Stortinget eller hos kommunestyrene, men hos kapitaleierne og de private storbankene. Byråkratene, ledet av embetsmennene danner en stor støvete hær. De velges ikke, men har ved sine posisjoner avgjørende politisk innflytelse. Stadig nye flokker også av politisk valgte slår seg sammen med støvhæren; politiske ledere byråkratiseres og fjerner seg mer og mer fra de som en gang valgte dem.
Gjennom skolen, familieoppdragelsen, aviser, bøker, tv og radio blir vi programmert til å like kampen om den rike prinsessen på glassberget, dvs til å hige etter prestisje og klatresamfunnet.
Ønsket om medmenneskelighet og likhet må i vår verden skyves til side for kravet om profitt og effektivitet for kapitaleierne. Drivkraften for den enkelte blir derfor personlig vinning, personlig profitt.
Enkelte yrkesgrupper, særlig akademikere, kapsler seg inn i et ugjennomtrengelig fagspråk og “upolitisk” autoritet. I virkeligheten har eksperter politisk makt, eller mer korrekt: de bestikkes til å tjene kapitaleierenes særinteresser. Deres makt øker og øker etter som samfunnet blir vanskeligere å forstå for en legmann, og etter som avhengigheten av teknologi hele tiden øker. Også de militære kaller seg for en “upolitisk yrkeselite” Dette er en falsk og farlig myte.
Demokrati er slettes ikke et formelt valgsystem hvor alle avgjørelser tas av alle. Delegering av myndighet er en praktisk nødvendighet. Spørsmålet om demokrati bør overføres til spørsmålet om forsvaret tjener folkets interesser. Forsvaret tjener i dag klassesamfunnets særinteresser mot flertallet av folket, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Det norske forsvar er ikke et nøytralt avskrekkningsapparat som bare skal beskytte oss mot eventuelle fremtidige angrep. USA fører i dag krig på mange fronter. Norge er alliert i denne krigen både millitært og økonomisk. Norge spiller på NATO`s førstedivisjonslag. NATO må sees i sammenheng med hele den vestlige verdens kapitalistiske særinteresser. Økonomisk , millitært og ideologisk. Alle disse tre faktorene kobles sammen til et totalforsvar, til et gigantisk undertrykkings apparat.
Sju kjennetegn på propaganda:
Propaganda handler om å styre og kontrollere folks oppfatninger og atferd. Oppmerksomheten styres unna feil i informasjon og resonnementer. Propagandister bruker fordommer og feilinformasjon til å skape nye oppfatninger, som å spille på aversjon mot visse sannheter eller på fanatisk støtte til visse vrangforestillinger.
Propaganda kombinerer argumentasjon og aktivering av emosjoner (jfr. frykt, sinne, skyld og skam). Når emosjoner og fordommer aktiveres, er hensikten å hindre refleksjon om premisser og evidens – et tilsiktet utfall av falske argumenter.
Fakta og fiksjon blandes på en finurlig måte. En propagandist sørger for at fakta-innslag gir tillit til propagandisten før man elter inn desinformasjon og fordreininger som mottaker vurderer som troverdig.
Propaganda bagatelliserer egne feil, mens skyld og ansvar legges over på andre som klandres. Språkbruk om skadeverk formildnes. Et eksempel er når terrorister fremstilles som ”freedomsfighters”, eller at man ødelegger en stat og utfører massedrap i ”ondskapens akse”. Et annet eksempel er at bombing og drap av sivile fremstilles som sekundær-effekter.
Propaganda skal være enkelt og tegnes i svart og hvitt – enten er du med oss og oppfører deg deretter, eller er du en av de andre og fiende. Budskapet skal også repeteres. Mottakere skal over tid tro på og innrette seg etter budskapet, fremfor å komme i selskap med grupperinger det snakkes nedsettende om.
Budskapet skal ikke bare hindre respondenter fra å fatte informerte beslutninger, men også oppnå at man ikke vedkjenner seg beslutninger som allerede er fattet. Propagandister tilbyr gjerne muligheter til ansvarsfraskrivelse og til å komme seg ut av en vanskelig situasjon, før propagandaen trappes opp og presset øker ytterligere.
Embedsmenn må man jo tro på, ellers ville de naturligvis ikke ha sittet i sine stoler som samfunnsformyndere. Den som Gud har gitt et embede, har han også gitt … Ja hva har han gitt dem ? Han har gitt dem et nesten vanntett system til selvbeskyttelse, et system av kameraderi og kollegial lojalitet som nesten ikke kan brytes istykker.
En av hemmelighetene ved systemet er bl.a. at ingen helt står til ansvar for det som skjer. De som beskytter systemet i dag, de har selv investert for meget av sitt liv i dette systemet. Å medgi at det er ubrukbart, ødeleggende og et sykdomsskapende system, ville for de altfor impliserte være psykologisk nesten umulig; det ville bety å medgi at man hadde handlet galt, unyttig og skadelig gjennom årtier.
Rent psykologisk sett kan man forstå uten vanskeligheter; man orker ikke å medgi at kritikken er berettiget, fordi man selv har tjent det apparatet kritikken er rettet mot. Da forsvarer man heller seg selv og apparatet med alle midler, først og fremst ved å beskytte hverandre, ved å bortforklare, tåkelegge og påberope seg autoritet og anvende makt.
Den form for maktbruk som kommer til anvendelse, er av stor interesse, den er nemlig bøygens maktbruk. La vær å svare, la være å handle, la være å tale – dvs. i høyden innskrenke seg til å “avvise kritikken” som uberettiget. (Hvor ofte har man ikke lest dette i dagspressen: “Departementet (myndighetene, ledelsen, styret, etc., etc.) tilbakeviser kritikken”). Dermed er ikke ALT gjort, men meget, svært meget. Saken må fremmes på ny, angrepet fornyes, kritikken må begrunnes på ny, før den i neste omgang kan “tilbakevises” på ny.
Så er det en ny omgang, nye tilbakevisning, nye forsinkelser, nye utsettelser, ny tautrekkning, ny tilbakevisning – så lenge som angrepet eller kritikken varer. Bøygens metode er en ren utholdenhets – eller utmattelseskamp. Og i nesten alle tilfeller vil en kamp mellom departementale myndigheter og en enkel person ende med økonomisk og fysisk utmattelse hos den enkelte.
Forholdet er meget enkelt: Det geniale og vanntette i bøygens metode ligger i at de offentlige menn og kvinner har alle fordeler på sin side. De har alle materialer til disposisjon, de har gratis juridisk og faglig assistanse, de har domstolens og alle indre departementale instansers sympati på sin side, de kan mobilisere hele systemet til sin egen fordel, i en verden av kameraderi og kollega-lojalitet.
De har dessuten både TIDEN og statskassen på sin side: de kan forsvare seg i kontortiden, og de kan bruke offentlige midler, skattebetalernes penger til sitt eget forsvar. De behøver ikke engang å tenke på sitt daglige utkomme, mens kampen pågår: vi betaler dem for å sitte i stolene sine og helt enkelt bare være til, de har lønn for å eksistere, mens de telefonerer, organiserer og arrangerer utmattelseskampen. Dette er, var og har alltid vært departements-menn og kvinnenes egentlige brystvern.
Denne metode – bøygens – er så selvfølgelig for hele systemet, at de enkelte figurer i maskineriet sikkert ikke finner noe uriktig eller tvilsomt ved den: Anderledes kunne det jo ikke være. Hele forsvaret er bygget på “skriv”, møter, utsettelser, “skriv”, konferanser, forsinkelser, undersøkelser, komitèer, utsettelser osv. i all uendelighet. Bare en uhørt skjerpning av kritikken, bare injurier og en ubøyelig utholdenhet kan få murene til å slå sprekker.
