Er Erna Solberg en psykopat?

 

 

“– Konspirasjonsteorier kan være farlige dersom de får fotfeste. De kan føre til polarisering og mistillit. I ytterste konsekvens kan de truet demokratiet, sier Erna Solberg i Stortinget.

Bakgrunnen er et lovforslag fremmet av regjeringen, og støttet av Høyre, som har fått kraftig kritikk fra flere partier på Stortinget:

Da Norge stengte ned under corona-pandemien, ble det innført flere svært inngripende tiltak. Staten kunne blant annet tvinge folk til å være i isolasjon og karantene. Dette måtte de folkevalgte på Stortinget godkjenne i midlertidige forskrifter.

Nå vil regjeringen og Høyre endre smittevernloven, slik at en fremtidig regjering kan innføre slike tiltak uten å gå innom Stortinget.

 

– Det er autoritære tendenser. De vil gi byråkratiet en generell fullmakt for ekstremt inngripende tiltak i folks liv, har Venstres Alfred Bjørlo tidligere sagt VG.

 

Frp, KrF, Rødt og Pasientfokus er mot. Sylvi Listhaug (Frp) har kalt stortingsvedtaket en svekkelse av demokratiet. – Det hoppes bukk over nødvendig parlamentarisk kontroll i Stortinget, sa hun.

 

Frps helsepolitiske talsperson reagerer kraftig på innlegget til Erna Solberg.

– Jeg vil ha meg frabedt at det trekkes opp påstander om konspirasjonsteorier når det faktisk handler om å sikre viktige demokratiske prinsipper, som representanten Erna Solberg nå velger å sette til side, sier Bård Hoksrud.

Han viser også til at forslaget har fått kritikk på lederplass i flere aviser, og at jusprofessorer har uttrykt bekymring over det.

– Det er sørgelig å være vitne til at landets tidligere statsminister går i bresjen for et forslag som tilsidesetter grunnleggende demokratiske prinsipper og overfører makt til regjering embetsverk. Det handler ikke om konspirasjonsteorier, som Erna Solberg beklageligvis er villig til å bruke i sitt forsvar for i sin iver til å frata denne sal og folket makt og myndighet.

 

Rødts Seher Aydar sier det er «arrogant» av Erna Solberg å «gjemme seg bak beskyldninger om konspirasjonsteorier». Hun sier Solberg velger å diskutere noe annet enn forslagene som ligger på bordet.”

 

Erna Solberg er tatt for å gi insideinformasjon til sin ektemann Sindre Finnes der de har beriket seg på bekostning av felleskapet, og hun har jugd så det renner av henne i et forsøk på å dekke over det der hun har brukt kollegaer og bekjente som har hjulpet henne med å holde det hemmelig. Med mindre man er stokk dum, så forstår man at Solberg er en sleip ål som går over lik for å dekke over forbrytelsene sine. Og det er godt å se at det ihvertfall er noen medier som tør å kalle en spade for en spade, for Finnes er en svindler og en løgner akkurat som kona hans er. Nylig beklaget Sindre Finnes å ha omtalt seg selv som siviløkonom uten å ha fullført graden. Han har ved flere anledninger også brukt prestisje-ringen som indikerer fullførte studier.

 

Når en lystløgner som Solberg hemningsløst bruker konspirasjonretorikken som hersketeknikk for å ødelegge debatten, da er det fare på ferde. Ikke nok med at hun beskylder de som kritiserer lovforslaget for å være konspirasjonsteoretikere hun beskylder dem også for å være en fare for demokratiet. Med andre ord så snur hun virkeligheten på hodet ved hjelp av hersketeknikker, der det jo er hun og lovforslaget hun vil ha gjennom som er demokratifiendtlig. Det virker til og med som ikke hun forstår loven hun vil presse igjennom.

 

 

Pressen har stemplet Donald Trump som en narsissist, noe han også uten tvil er, men den samme pressa er overhodet ikke interessert i å stille spørsmål om maktmennesker her hjemme har slike personlighetsforstyrrelser. Journalist yrket hører også til den kategorien der slike individer trives og trekkes mot, og de samarbeider for tiden svært godt med makta. Det kan nesten se ut som om disse to maktkonstellasjonene beskytter hverandre siden de kun stempler ett individ som narsissist, mens alle andre får være i fred. Når man vet at Solberg er korrupt, og en løgner og en tyv, der hun i flere måneder har gjort sitt ytterste for å bedyre sin uskyld i aksjesaken ved å juge så det renner av henne, da er det på høy tid å stille spørsmål om dama er narsissist eller psykopat.
Det er på høy tid å kalle en spade for en spade og slutte med å gå rundt grøten. Korrupte, løgnaktige, og kriminelle må bli kalt for sine sanne navn uansett hvor høyt oppe i samfunnsjiktet de er. Det må bli en slutt på å parfymere drittlukta.
Svært mange tror ikke at politikerne er i stand til å begå bevisste ondskapsfulle handlinger mot egen befolkning fordi folk flest selv ikke er i stand til å gjøre noe slikt, og det vitner om en farlig kunnskap og historieløshet. Mange av dem som sitter i maktposisjoner mangler samvittighet, men er dyktige til å late som om de er både empatiske og forståelsesfulle.

Patologiske ledere er fullstendig ute av stand til å forstå demokratiets prinsipper, siden de ser på seg selv som overlegne og livet som en konkurransekamp der de mest hensynsløse fortjener å dominere andre. Når de først har oppnådd makt, gjør de sitt ytterste for å avvikle eller diskreditere demokratiske institusjoner, inkludert pressens frihet og legitimitet.

Med andre ord, å velge narsissister og psykopater til offentlige verv er ensbetydende med nasjonalt hara-kiri, den ritualiserte handlingen av selvutslettelse, selvdestruksjon og selvmord. Det signaliserer bortfallet av demokratiet og legger grunnlaget for et totalitært regime som er legalistisk, militaristisk, lite fleksibelt, intolerant og umenneskelig.

 

Antallet psykopater i lederstillinger er dobbelt så høyt som for befolkningen generelt. De tiltrekkes av makt, og de såkalt sosialt tilpassede psykopatene besitter ofte høye stillinger i samfunnet.

 

De siste årene har media nærmest eksplodert av saker om ledere som har misbrukt systemet for egen private gevinst. De manipulerer seg frem til ledende stillinger med bedrag, løgner og trusler. De skaper intriger og herser med kollegene. De nekter å lytte til andre, og de tråkker på andre for å fremheve seg selv.

 

Psykopatens kjennetegn er maktsyk, egoisme, manglende skyldfølelse, hensynsløshet, hevnlyst og trang til å nedverdige. De dreper livsgnisten hos sine ofre, med sin sykelige egoisme. De har behov for å pine og ydmyke andre med hån, løgner og intriger.

 

Psykopaten kjenner ingen lojalitet mot bedrifter, kolleger eller samfunnet, kun mot seg selv. De hater kreative mennesker, og ser på de som farlige konkurrenter. Gode ideer, tiltak og tanker blir møtt med mistro og avvisning. De tar gjerne æren for andres innsats.

 

På grunn av kameraderi og prestisje beskytter de profesjonelle og forståsegpåerne hverandre. Når de gjør feil lar de gjerne offeret gå til grunne for å skjule feilen. Da er sporet borte, og de selv er berget. De kan drive rene hekseprosesser mot en person for og ikke bli avslørt.

 

Regler, avtaler og vedtak brytes ettersom det passer. Går det bra, tar de æren alene, går det galt er det felles ansvar, hvis de da ikke finner en syndebukk. I sin egen virkelighetsoppfatning er psykopaten feilfri.

 

Når psykopaten har nådd sitt mål, skjer det uunngåelige, de ødelegger det de har erobret. Når da skipet synker tenker han kun på å redde sitt eget skinn og forsvinner først av alle.

 

Psykopater blir ikke deprimerte på den måten at de opplever meningsløshet, blir trist eller energi-løs. Psykopater har så store begrensninger i sitt følelsesliv, at de er nærmest usårbare for depressive plager. Grunnen er at de mangler introverte følelser.
De introverte følelsene er f.eks. skyld, tristhet og angst. Disse følelsene tar oss bort fra nuet, og får oss til å reflektere over hvor vi står i vårt eget liv, hvor vi er på vei og ikke minst hvor meningsfullt vi opplever at livet er. Psykopater kan fremstå deprimert, men bak masken er de alltid den samme.
De er eksperter på å spille sårbare, noe som kan gi deg uventet motstand når du velger å bryte ut. Selv din egen familie kan komme til å bebreide deg fordi du forlater en så hyggelig person.”

 

Hvis man ikke kan konkretisere hva som er galt med andres påstander, men må bruke ordet konspirasjonsteori, så forstår man ikke hvordan man argumenterer eller så bruker man med viten og vilje en hersketeknikk for å unngå saklig debatt.
Folk flest som bruker ordet konspirasjonsteori har ikke satt seg inn i hva den saken som de kaller konspirasjonsteori er for noe, de har bare hørt at andre kaller den for en konspirasjonsteori, og dermed så TROR de at det er en konspirasjonsteori fordi noen har sagt at det er det. Dette er menneskelige papegøyer og man kjenner igjen slike ved at de IKKE kan eller vil konkretisere.

Når noen sier til deg at at det du formidler er en konspirasjonsteori uten at de konkretiserer hva som er feilaktig i det du formidler så er du utsatt for dette – Ad hominem – nedsettende analogier:

Istedet for å fornærme en person direkte trekker man en analogi i den hensikt å gjøre ham eller henne til latter eller stille vedkommende i et dårlig lys. Motstanderen eller den måten vedkommende opptrer på sammenlignes med noe som man vet vil vekke negative reaksjoner blant tilhørerne eller leserne.
Denne tankefeilen/hersketeknikken er en luring fordi den bygger på de assosiasjonene som tilhørerne selv gjør seg ut fra det bildet som fremsettes. Nedsettende analogier er en tankefeil/hersketeknikk fordi de støtter seg til irrelevant materiale som påvirker slutningen.
De som kynisk bruker konspirasjonsretorikken, altså de som bevisst bruker den som hersketeknikk for å latterliggjøre og få fokuset vekk fra sak slik at de i stedet kan få rettet den mot personer som stiller spørsmål ved saken, de er ikke interessert i oppklare om spørsmålene som blir stilt er riktige eller gale, de er kun interessert i å få dem som stiller spørsmål til å virke upålitelige.
Men det som er interessant er at konspirasjonsretorikken ikke lenger har den effekten den hadde, flere og flere ser hva slags hensikt de som bruker den har, slik at når den blir brukt som ammunisjon så rikosjerer den ofte og rammer avsender i stedet for den planlagte mottaker.

Når noen bruker slike hersketeknikker mot meg, så stiller jeg dem disse spørsmålene:

Vet du om dette er en konspirasjonsteori eller antar du det? For hvis du vet at det er konspirasjonsteori så regner jeg med at du uten problem kan plukke det i fra hverandre og vise til det du mener er feilaktig. Hvis ikke så er det jo slik at alle kan si at noe er en konspirasjonsteori uten at man konkretiserer hvorfor det er det, eller er det slik at det kun er noen utvalgte som kan bruke det som trumfkort? I så fall hva er kriteriene for å bli en slik utvalgt en?

 

Relatert og anbefalt lesing:

 

 

 

 

 

2 kommentarer

Siste innlegg