Svært mange tror at det som presenteres gjennom TV, radio og aviser det er objektive fortellinger som er helt sanne. For å ha en slik holdning til mediene så må man rett og slett være veldig naiv og historieløs. Hvis man har tatt et standpunkt i en sak og står ved det standpunktet, uansett hvor galt det måtte vise seg å være da er man ikke objektiv men subjektiv og dogmatisk. Å forsøke og få noen som har en dogmatisk tro til å se på en sak i fra en annen vinkel, det virker mot sin hensikt, da det krever at man har et åpent sinn der man er villig til å se på en sak i fra mere enn et ståsted. Det krever rett og slett en god dose objektivitet.
Men kan man i praksis være objektiv, og hva er kriteriene for å kunne være det?
Menneskelig «objektivitet» er et ideal som ingen oppnår perfekt. Det krever en stor grad av intellektuell ydmykhet (kunnskap om vår omfattende uvitenhet) og begynner med at man fritt innrømmer sitt eget ståsted, samt behovet for å ta hensyn til konkurrerende kilder til informasjon og meninger når man skal ta stilling til en sak: Det finnes (vanligvis) flere synsvinkler som et hvilket som helst hendelsesforløp kan betraktes og tolkes fra. Åpenhet for innsikt fra ulike synsvinkler og vilje til å sette spørsmålstegn ved sitt eget ståsted er avgjørende for «objektivitet».
Objektivitet oppnås i den grad man har studert et bredt spekter av perspektiver som er relevante for en sak, fått innsikt fra dem alle, sett svakheter og partiskhet i hvert av dem, og integrert det man har lært i en mer omfattende, mangesidig helhet. Vi blir mer «objektive» (i vår forståelse av både historie og nyheter) i den grad vi kan sette historier og fortellinger inn i en rik historisk kontekst, og kommentere dem fra flere synsvinkler.
For å oppnå objektivitet må vi:
1. identifisere hvilket ståsted en gitt nyhetssak eller historisk beretning er konstruert ut fra
2. identifisere målgruppen den er skrevet for
3. gjenkjenne hvilke synspunkter som neglisjeres eller ignoreres
4. skille de rå faktaene bak historien fra tolkningen og vinklingen som legges ved disse faktaene.
Når vi gjør dette, blir det ikke like lett å manipulere oss, og vi blir i stand til å utøve en mer selvstendig dømmekraft. Vi får en bedre fornemmelse av hvilke elementer i historien eller beretningen som er mest eller minst troverdige.
«Objektivitet» kan fremstå på tre måter. To er ekte. Den ene er en fasade, en forfalskning av objektivitet.
Den første formen for objektivitet er basert på muligheten til å utvikle intellektuell ydmykhet, dvs. kunnskap om vår uvitenhet. En kritisk nyhetsforbruker vet forskjellen mellom å høre en nyhet og å verifisere sannhetsgehalten i den. En kritisk nyhetskonsument vet at det som presenteres som fakta i nyhetene, ikke nødvendigvis er fakta. Det kan være propaganda, feilinformasjon, forvrengninger eller halvsannheter. Derfor setter kritiske nyhetskonsumenter det de hører, leser og ser i nyhetene, i «parentes».
De erkjenner at de selv ikke kjenner fakta, og «suspenderer» derfor troen. De tar til seg informasjon på en forsiktig måte («Det er ikke sikkert at dette er sant!»), og vil for eksempel ikke konkludere med skyld eller uskyld etter å ha hørt bare den ene partens sak. Intellektuell ydmykhet er dessverre en sjelden egenskap.
De fleste mennesker i verden har blitt eksponert for et begrenset spekter av synspunkter og har blitt mest påvirket av det synet som dominerer i deres egen kultur. Derfor tror de at de er i besittelse av SANNHETEN. Denne overbevisningen er i virkeligheten et bevis på deres mangel på objektivitet. De vet ikke hva intellektuell ydmykhet er, og de gjør ikke noe for å oppnå det.
En annen form for objektivitet går lenger enn den første. Den er basert på intellektuell ydmykhet og på at man har gjort et betydelig intellektuelt arbeid med å resonnere innenfor flere motstridende synsvinkler når man behandler spørsmål, problemer og temaer av betydning. Den er knyttet til en positiv innsikt i kompleksiteten og mangesidigheten i de fleste viktige verdensspørsmål og store konflikter.
De som har oppnådd denne tilstanden, kan innsiktsfullt se flere perspektiver på et mangfold av spørsmål. De kan identifisere og avveie relative styrker og svakheter i disse perspektivene. De er komfortable med å spille rollen som dissenter. De avviser partilinjer, sosiosentriske tankesett og intellektuell konformitet. De er intellektuelt uavhengige, er intellektuelt utholdende og har intellektuell integritet.
Den tredje formen for objektivitet er «sofistisk». Denne intellektuelle tilstanden oppstår når man studerer en rekke ulike synspunkter med den overordnede motivasjonen å forsvare et forhåndsbestemt valg. Dette tankesettet er vanlig hos intellektuelle som tjener penger (og oppnår prestisje) og som promoterer mektige interesser. Fristelsen til å bli en forsvarer for et veletablert standpunkt eller en veletablert økonomisk interesse er enorm, fordi det dreier seg om penger, posisjon og prestisje.
Advokater, politikere og PR-eksperter står gjerne klare til å spille en slik rolle. De fleste nasjonale nyhetskommentatorer spiller rutinemessig en slik rolle. De presenterer standpunkter som stemmer overens med et bilde av verden som deles av de fleste av deres lesere eller seere. Publikum oppfatter dem som «objektive» bare i den grad det de presenterer stemmer overens med mainstreamoppfatningene.
Helt naturlig, men ukritisk, tenker folk at de som er enige med dem, er objektive, og at de som er uenige med dem, er partiske.
Så hvor mye av det som formidles om krigen mellom Israel og Iran er objektivt? Finnes det uavhengige kilder som ikke har noe å tjene økonomisk på det de formidler om krigen og som ikke presenterer mektige interesser, men som forsøker å formidle det som skjer så sannferdig som mulig? Hvis du allerede har en forutinntatt holdning til denne konflikten og mangler evnen til å se på den ifra et annet perspektiv så vil svaret selvfølgelig være nei, har du derimot et åpent sinn så vil svaret være være ja. Her har du fire videoer som er mere objektive enn dogmatiske:
Israel’s Dream – The World’s Nightmare | COL. Douglas Macgregor
Prof. Jeffrey Sachs : War For War’s Sake.
Israel Just Attacked Iran – Colonel Douglas Macgregor Reveals What’s Coming Next!
Israel’s HUGE Mistake It Made Striking Iran Nuclear Sites!
Anbefalt og relatert lesing:
DEN SÅKALTE ELITEN FORSØKER Å FORME VERDEN I SITT DYSFUNKSJONELLE BILDE, OG DET KAN DOKUMENTERES
FORSKNING VISER AT DE FLESTE POLITIKERE ER PSYKOPATER
Narsissisme, hybris og politisk ledelse, er det en sammenheng?
KLARER DU Å AVSLØRE FALSKE NYHETER OG PROPAGANDA, ELLER ER DU EN VIDEREFOMIDLER AV DET?
EN MEGET GOD BESKRIVELSE AV PROPAGANDA
ER TRUMP VERDENS DUMMESTE MANN SOM SAMARBEIDER MED ISRAEL SOM ANGRIPER IRAN?
DEN ONDARTEDE NARSISSISTEN, HAR DENNE TYPEN INDIVIDER INFILTERT DET POLITISKE MILJØET VERDEN OVER?
