De må jo være ganske så desperate når de nå bruker hvert eneste sleipe triks de har i ermet for å folk til å ta vaksina. Hvordan vet vi at det er vaksine de tar og ikke en saltvannsoppløsning eller noe annet ufarlig? Og FDA som liksom skal godkjenne vaksinene er jo gjennomkorrupte, som man kan se av dokumentasjonen jeg har lagt ved under her:
I 2009 så skrev forskere og leger i FDA et brev til daværende president Barack Obama der de ber ham om å rydde opp i korrupsjonen innefor FDA som har pågått i alt for lang tid. Men ble noe gjort? Neppe. Korrupsjonen i FDA er fremdeles vedvarende:
“Scientists and doctors with the FDA have sent a strongly worded letter to President Barack Obama calling for “sweeping measures are needed to end the systemic corruption and wrongdoing that permeates all levels of FDA and has plagued the Agency far too long.
The FDA employees advise the president to take action:
The clearance/approval of medical devices that were not made in accordance with the laws, rules and regulations, need to be re-visited. Furthermore, those FDA employees who have engaged in wrongdoing, who have violated laws, rules, and regulations, who have abused their power and authority, and/or who have engaged in retaliation, should be dealt with swiftly. Immediate and decisive disciplinary action will send a strong message FDA-wide that wrongdoing will no longer be tolerated and those who engage in wrongdoing will be held accountable. Some wrongdoing may be beyond the scope of FDA’s jurisdiction and may need referral to the U.S. Attorney General.” https://www.whistleblowers.org/news/fda-staff-calls-for-end-to-corruption-wrongdoing/?fbclid=IwAR3TF2KnpqjwTMzynR01DnYz2g8U6MAK9mXbFO56B0OR6qtKFVYxMknkdSE
“The forthcoming article in JLME also presents systematic, quantitative evidence that since the industry started making large contributions to the FDA for reviewing its drugs, as it makes large contributions to Congressmen who have promoted this substitution for publicly funded regulation, the FDA has sped up the review process with the result that drugs approved are significantly more likely to cause serious harm, hospitalizations, and deaths. New FDA policies are likely to increase the epidemic of harms. This will increase costs for insurers but increase revenues for providers.
This evidence indicates why we can no longer trust the FDA to carry out its historic mission to protect the public from harmful and ineffective drugs. Strong public demand that government “do something” about periodic drug disasters has played a central role in developing the FDA.2 Yet close, constant contact by companies with FDA staff and officials has contributed to vague, minimal criteria of what “safe” and “effective” mean.
The FDA routinely approves scores of new minor variations each year, with minimal evidence about risks of harm. Then very effective mass marketing takes over, and the FDA devotes only a small percent of its budget to protect physicians or patients from receiving biased or untruthful information.34
“This article highlights the importance of the FDA’s ongoing pediatric postmarketing safety reviews of regulated products, advice from the PAC, and FDA actions in the best interest of pediatric patients. This mandated process facilitates detection of safety concerns that may not be identified in prelicensure clinical trials. It continues to identify critical safety concerns, including unlabeled adverse events, frequent off-label use, product misuse, and secondary exposures in children.” https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26598453/
“Documents obtained by Scientific American through Freedom of Information Act requests now paint a disturbing picture of the tactics that are used to control the science press. For example, the FDA assures the public that it is committed to transparency, but the documents show that, privately, the agency denies many reporters access—including ones from major outlets such as Fox News—and even deceives them with half-truths to handicap them in their pursuit of a story.
At the same time, the FDA cultivates a coterie of journalists whom it keeps in line with threats. And the agency has made it a practice to demand total control over whom reporters can and can’t talk to until after the news has broken, deaf to protests by journalistic associations and media ethicists and in violation of its own written policies.
By using close-hold embargoes and other methods, the FDA, like other sources of scientific information, are gaining control of journalists who are supposed to keep an eye on those institutions. The watchdogs are being turned into lapdogs. “Journalists have ceded the power to the scientific establishment,” says Vincent Kiernan, a science journalist and dean at George Mason University. “I think it’s interesting and somewhat inexplicable, knowing journalists in general as being people who don’t like ceding power.”
The press corps is primed for manipulation by a convention that goes back decades: the embargo. The embargo is a back-room deal between journalists and the people they cover—their sources. A source grants the journalist access on condition that he or she cannot publish before an agreed-on date and time.
A surprisingly large proportion of science and health stories are the product of embargoes. Most of the major science journals offer reporters advance copies of upcoming articles—and the contact information of the authors—in return for agreeing not to run with the story until the embargo expires. These embargoes set the weekly rhythm of science coverage:
On Monday afternoon, you may see a bunch of stories about the Proceedings of the National Academy of Sciences USA published almost simultaneously. Tuesday, it’s the Journal of the American Medical Association. On Wednesday, it’s Nature and the New England Journal of Medicine. Science stories appear on Thursday. Other institutions have also adopted the embargo system.
Federal institutions, especially the ones science and health journalists report on, have as well. Embargoes are the reason that stories about the National Laboratories, the National Institutes of Health and other organizations often tend to break at the precisely same time.” https://www.scientificamerican.com/article/how-the-fda-manipulates-the-media/
Relatert lesing:
Vitenskapen er det beste verktøyet vi har til å finne sannheten med, men hvis de som bruker dette verktøyet ikke har rent mel i posen, så vil dette verktøyet bli deretter, i verste fall så kan det brukes til å fremme usannheter og propaganda. Vitenskapen vil være særlig utsatt for dette når økonomien sitter i førersetet, og når vitenskapsmenn og kvinner vet at de kan miste jobben hvis de ikke viser til resultater som støtter det oppdragsgiveren forventer seg. Og at forskningen mere og mere har blitt et verktøy for politisk og økonomisk vinning og ikke et verktøy for å finne sannheten, det finnes det dokumentasjon på i bøtter og spann https://olehartattordet.blogg.no/nar-forskning-blir-et-verktoy-for-politisk-og-okonomisk-vinning.html
Jeg har akkurat sett miniserien Inkognito fra 2013 med Susanne Thorson, Richard Ulfsæther, Christoffer Nordenrot, Per Moberg og Jan Modin som den gjennomkorupte og samvittighetsløse svenske bistandsministeren Henrik Collin. Serien fikk lunken mottakelse da den hadde premiere og ble sett på som en en kalkun av flere.
Selv er jeg sterkt uenig i kritikken. Ja, det er mye klisjeer, forutsigbarhet og logikkbrister gjennom hele serien, men samspillet og kvaliteten på skuespillerne og den humoristiske tonen blandet sammen med alvoret som tar for seg korrupsjon og drap høyt oppe i den svenske regjeringen gjør at det allikevel fungerer svært bra.
Hadde dette vært en norsk produksjon så ville det ikke fungert, da ville det blitt et gedigent mageplask, da det ikke finnes noen norske skuespillere som er like gode som svenskene vi ser her. Svenske og danske skuespillere, er mye flinkere enn sine norske kollegaer, slik har det alltid vært og slik vil det alltid være.
Det jeg finner mest interessant med historien, er den korrupte og samvittighetsløse Bistandsministeren Henrik Collin spilt av Jan Modin, som viser en meget realistisk fremstilling av dagens makthavere. Se alle tre episodene og still deg spørsmålet, hvor mange i Erna Solberg sin regjering tror du er slik som Collin? Anbefales på det sterkeste! Se alle episodene her.
“Straffeloven § 185: Et nytt våpen i kjønnskampen?
Øivind Benestad skriver et skarpt og kortfattet leserinnlegg om mer av det som er kritikkverdig vedrørende lovendringene som Stortinget ser ut til å ønske å innføre, legg spesielt merke til pkt 2:
1. PARAGRAFENS INNHOLD. Ifølge §185 er det straffbart med inntil 3 års fengsel å offentlig fremsette en «diskriminerende eller hatefull ytring», noe som bl.a. inkluderer å «forhåne» noen, eller å «fremme ringeakt» overfor noen.
Hva betyr dette i relasjon til seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk? Det sier loven ingenting om. Men i Justiskomiteens innstilling står det at «utsagn som oppfordrer eller gir tilslutning til INTEGRITETSKRENKELSE overfor transpersoner […] vil rammes av straffeloven § 185.»
2. HVA ER EN «INTEGRITETSKRENKELSE»? Vil noen av følgende ytringer være integritetskrenkende?
* Hans Andersen er en juridisk mann som kan føde barn, men i realiteten er han en biologisk kvinne.
* Grete Hansen er en juridisk kvinne i mannskropp.
* Tore Fredriksen har skiftet juridisk kjønn fire ganger, men biologisk sett er han en kvinne.
* Juridiske kvinner med mannskropp bør ikke få lov til å delta i idrettskonkurranser for kvinner.
Vil ikke ytringsfriheten krympe hvis slike utsagn skal rammes av Straffeloven og gi bøter eller fengsel? Trolig vil frykten, selvsensuren og tausheten omkring trans- og kjønnstematikk øke kraftig. De nye formuleringene vil nemlig bli et effektivt våpen i hendene på kjønnsaktivister og alle andre som sympatiserer med kjønn i fri flyt.
3. FLYTENDE BEGREPER. Lovendringene tar ikke høyde for at begrepene «seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk» er flytende og i stadig endring. Hvem skal ha definisjonsmakten?
De nye begrepene er ikke basert på objektive fakta og kriterier, men på subjektive følelser og preferanser. Aktivistene opererer nå med over 70 kjønn og kjønnsidentiteter. Noen definerer seg f.eks. som «kjønnsflyter» og endrer kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk så ofte som de føler for det.
4. UANSVARLIG SAKSBEHANDLING. Endringene i Straffeloven som nå trolig blir vedtatt, henger intimt sammen med «Lov om endring av juridisk kjønn» fra 2016. Denne ultra-radikale loven ble i hastverk loset gjennom Stortinget av Bent Høie på fullstendig sviktende grunnlag: Ingen offentlig utredning (NOU), ingen stortingsmelding, ingen konsekvensanalyser. Alt manglet.
Er det ikke på tide å ta en tenkepause i forsøkene på å omskolere befolkningen til å godta den radikale kjønnsideologien og dens uvitenskapelige og biologi-fornektende virkelighetsforståelse?”
“-Ikke hør på dem, pubertetsblokkere er ikke farlig for barn, det er reversibelt og gir barn som tror de er født i feil kropp betenkningstid til å finne ut hvem de er.”
Bli opplyst med ny Høyesteretts-dom!
I en dom som vil få konsekvenser over hele verden avgjorde Høyesterett i UK nylig at PUBERTETSBLOKKERE og HORMONER er EKSPERIMENTELLE behandlinger som ikke kan gis til barn i de fleste tilfeller – UTEN en søknad til retten.
Dommen som er avsagt har etablert fakta om pubertetsblokkere og kjønnshormoner som vi bør bite oss merke i for våre egne barn i Norge:
Pubertetsblokkere er IKKE ‘helt reversible’
Pubertetsblokkere ‘kjøper IKKE tid’, PB er den første fasen av en medisinsk vei veldig få barn kommer seg ut av om den er påbegynt
Det er INGEN bevis for at pubertetsblokkere lindrer eller har positiv helseeffekt.
Veien til pubertetsblokkerere og kjønnshormoner har ALVORLIGE fysiske KONSEKVENSER, inkludert tap av fruktbarhet og full seksuell funksjon, med kritisk langsiktig helserisiko og konsekvenser.
“I dag er Bell 23 år gammel – med dyp stemme og skjeggvekst, men uten bryster. Får hun egne barn en gang, vil hun ikke kunne amme dem.
Som 16-åring ble hun henvist til Tavistock-senteret i London. Dette er det eneste stedet der det britiske helsevesenet gir såkalt kjønnsbekreftende behandling for unge.
Etter tre konsultasjoner på en time hver fikk hun forskrevet pubertetsblokkere, har hun fortalt ifølge BBC .
Slike medikamenter forsinker for eksempel menstruasjon og vekst av ansiktshår.
Knust hjerte
Brystene fikk hun fjernet da hun var 20 år, men i fjor begynte hun på en prosess for å bli mer feminin igjen. Hun hadde trodd endring av kjønn skulle gjøre henne lykkelig.
– Det knuste hjerte mitt å innse at jeg hadde valgt feil vei, sier hun.
Bell gikk til sak mot helseforetaket som driver Tavistock-senteret. Det samme gjorde moren til en jente på 15 år med autisme som står på venteliste for å få behandling der.
I forrige uke avgjorde tre dommere at det er «høyst usannsynlig at et barn på 13 år eller yngre vil være kompetent til å gi samtykke til bruk av pubertetsblokkere».
Glad for dom
Dommerne mener også det er tvilsomt om et barn på 14 eller 15 år «kan forstå og vurdere de langsiktige risikoene og konsekvensene av å bruke pubertetsblokkere».
Helseforetaket er skuffet over dommen, men stoppet umiddelbart henvisninger av personer under 16 år.
Det britiske helsevesenet, National Health Service, er glad for «klarheten» i avgjørelsen.
Keira Bell sto utenfor domstolen i London og leste opp en uttalelse der hun uttrykte lettelse over dommen. Hun mener den er viktig for sårbare barn og unge.
– Jeg skulle ønske den ble gjort for meg før jeg begynte på det ødeleggende eksperimentet med pubertetsblokkere. Da ville livet mitt vært veldig annerledes i dag, sa hun.
– Enorme konsekvenser
Den svenske barne- og ungdomspsykiateren Sven Román har engasjert seg mye i debatten om kjønnsdysfori i Sverige. Fenomenet har økt sterkt over hele Vesten de siste sju-åtte årene, særlig blant unge jenter.
– Dommen i Storbritannia er helt unik. Vi er naturligvis ikke styrt av engelske lover, men jeg tror den kommer til å få enorme konsekvenser. Det er et signal til alle land der man behandler barn for kjønnsdysfori, sier Román.
Kjønnsdysfori er sterkt opplevd ubehag knyttet til sitt anatomiske kjønn.
Román har innvendt at det ikke finnes belegg for at behandling med hormonblokkere gir positiv effekt.
– Derimot vet man at slik behandling gir økt risiko for en rekke alvorlige sykdommer og kognitiv svekkelse, sier han.
Transtog
Sverige er et av landene som har vært mest liberale med å tillate såkalt kjønnskorrigerende behandling. I fjor satte SVT fenomenet under lupen i dokumentarprogrammene «Tranståget» 1 og 2.
Mot slutten av 2019 minket antallet svenske unge som søkte seg til kjønnsidentitetsbehandling, ifølge en kartlegging fra SVTs «Uppdrag granskning». I Stockholm minket antallet med 65 prosent fra året før.
Generalsekretær Olof Edsinger i Svenska Evangeliska Alliansen har engasjert seg mye i debatten om kjønn, identitet og seksualitet. Også han tror dommen kan få konsekvenser i Sverige.
– Utredningen om disse spørsmålene er jo blitt en langtekkelig prosess som ennå ikke er avgjort. Jo flere slike signaler som kommer fra andre land, jo vanskeligere blir det å gå videre med den opprinnelige lovenringen, sier Edsinger.
– Ikke overbehandling
I februar belyste Dagen tematikken med en serie artikler. Bakgrunnen var høringsfristen for «Nasjonal retningslinje om helsetilbud for personer med kjønnsinkongruens». Et av poengene med den nasjonale retningslinjen er å gjøre mer av tilbudet til slike pasienter lettere tilgjengelig i hele landet. For eksempel kan det dreie seg om hormonbehandling for å gjøre kroppen mer maskulin eller feminin.
Overlegene ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS), Anne Wæhre og Kim A. Tønset, uttrykte i en kronikk i Aftenposten i mars 2018 bekymring for at «behandlingsivrige sexologer spanderer hårvekst og mørk stemme til nasjonens døtre». De ropte varsko til helseminister Bent Høie (H) om utviklingen.
Overfor Dagen understreket Høie i februar at det må gjøres grundige medisinske vurderinger.
– Men vi må aldri glemme at selv om det vil være en risiko, slik det vil være slik med all medisinsk behandling, er ikke overbehandling problemet på dette området. Hovedproblemet er at det er for mange som ikke får hjelp, sa helseministeren .
– Det offentlige helsevesen står klar med kniven for å «korrigere» min datters kropp. Jeg har vanskelig for å forstå at det ikke er flere motstemmer til det som skjer, sa «Inger».
– Trist
En annen som var intervjuet, var Ingun Wik. Hun er avdelingsleder for Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo. Wik synes den engelske avgjørelsen er «trist».
– Leger har gitt pubertetsutsettende behandling i 25 år uten å ha fått holdepunkter for at dette gir uheldige langtidseffekter for barn og ungdom. Effektene av pubertetsblokk regnes for å være helt reversible. Tidlig intervensjon bidrar til å forhindre uønskede kjønnskarakteristika som bidrar til å forbedre barn og ungdoms mentale helse og generelle trivsel, skriver hun i en epost til Dagen.
– Vi som har direkte klinisk erfaring fra feltet, mener at denne saken vil kunne føre til en dårligere psykisk helse blant barn og unge som har fått registrert feil kjønn ved fødsel, fortsetter hun.
“I lengre tid har noen ekstreme transaktivister nærmest tyrannisert dem som fastholder at det bare finnes to biologiske kjønn. Aggresjonen retter seg i hovedsak mot kvinner – og mot rettigheter som har vært viktige i kvinnekampen.
– Om lag 99.999 prosent av mennesker er født med enten eggstokker eller testikler, altså en sterk todeling. Kjønn er et biologisk fenomen, ikke en sosial konstruksjon, som lege og forsker Henrik Vogt ved Senter for medisinsk etikk og Glenn-Peter Sætre, professor i evolusjonsbiologi, begge fra Universitetet i Oslo, påpeker i et innlegg i Aftenposten 29. juni.
Kjønnsroller og kjønn er ikke samme sak.
For folk flest framstår debatten som pågår som bisarr og uforståelig. Ikke desto mindre er det viktig å reagere på offensiven fra noen transseksuelle miljøer som påberoper seg en definisjonsmakt det ikke er grunn til å gi dem.
Enkelte på venstresida har en tendens til å omfavne og jatte med enhver som hevder at de tilhører en undertrykt minoritet. En slik «undertrykt minoritet» er personer med mannlige kjønnsorganer som insisterer på at de mentalt er kvinner. Derfor krever de fri tilgang på dametoaletter og i kvinnegarderoben, og de blir fortørna over kvinner som vil nekte dem det.
Etter en lovendring i 2016 kan alle over 16 år fritt velge seg et juridisk kjønn, «basert på egen opplevelse av kjønn og kjønnsidentitet», helt uavhengig av om man har gjennomgått en kjønnsoperasjon eller ikke. Det er ingen krav om medisinsk undersøkelse eller diagnose.
Forsvar kvinners rettigheter
Sånne absurditeter nedfelt i lov er regelrette angrep på det vernet som kvinner har kjempet i årtier for å oppnå, som for eksempel egne toaletter og dusjanlegg for kvinnelige arbeidere på byggeplasser.
Transpersoner skal ha rettigheter som alle andre. Noe annet er om de påberoper seg en «rett» som går på bekostning av rettigheter som kvinnebevegelsen har kjempet i generasjoner for å oppnå.
Sosiale normer og fenomener er ikke uvesentlige. En liten minoritet finner seg ikke til rette med det kjønnet de er født med, av fysiologiske eller andre årsaker. For dem kan kjønnsskifte være en utvei. Andre snakker om et «mentalt kjønn» eller sosialt kjønn.
Men ikke noe av dette annullerer biologien. Det er nesten pinlig å måtte understreke at biologiske forskjeller ikke er et subjektivt valg, men et objektivt faktum. For materialister er det idealisme og metafysikk når noen insisterer på at det er deres subjektive virkelighetsoppfatning som bestemmer hva de er til enhver tid, helt uavhengig av objektive kjensgjerninger.
“En opfattelse, som de seneste år har vundet indpas i samfundet. En opfattelse, som en canadisk professor har brugt hele sin karriere på at bevise. En opfattelse, han nu siger, bare var noget, han fandt på.
Da Christopher Dummitt for 25 år siden blev uddannet historiker begyndte han at undersøge, hvordan kønsroller er en social konstruktion, som er skabt af vores historie.
Han skrev sågar en Ph.D, en bog og adskillige videnskabelige artikler om de undersøgelser, han havde lavet på området, samt de konklusioner, han kom frem til. Flere af disse bliver brugt i undervisningen i dag.
Køn er en illusion, som samfundet gennem tiden har skabt, lød hans fund, som adskillige har taget til sig.
På Institut for Kunst- og Kulturvidenskab ved Københavns Universitet skal underviserne nu helst undgå at omtale deres studerende som ‘han’ eller ‘hun’, hos et canadisk flyselskab må flypersonalet ikke længere kalde passagerer ‘damer’ og ‘herrer’, og så har kønsneutrale trafiklys også været på dagsordenen.
Alt sammen på grund af det arbejde, Christopher Dummit og hans ligesindede har lavet. Men det er for meget, og det er forkert.
‘Problemet er: Jeg tog fejl. Eller – for at være lidt mere præcis – jeg fik delvist ret i min tese. Men resten var dybest set noget, jeg fandt på,’ skriver Christopher Dummit i et essay, hvor han kritiserer sin egen forskning.
Han er dog ikke gået helt væk fra sin overbevisning om, at samfundet har indvirkning på kønsrollerne. Han har bare anerkendt, at det har biologi også.
Af samme årsag fortryder han nu, at han har brugt så mange år om at overbevise folk om sin tese. Han mener selv, han blev for aktivistisk.
»Min pointe er, at identitets- og kønsdisciplinen på mange vestlige universiteter ikke er interesseret i at finde ud af, hvad der er en social konstruktion, og hvad der er biologisk betinget – den er kun interesseret i at konkludere, at kønnet er en social konstruktion,« fortæller han til Kristeligt Dagblad om sin kovending.
“Forsøk på avkjønning har vært forsøkt i totalitære regimer. Et eksempel er den kjønnsløse Mao-dressen, men den var aldri populær blant kinesiske kvinner. Det må derfor diskuteres mer åpent om kjønnsbekreftende sosialisering til mann og kvinne er godt og betryggende for de fleste, eller om det virkelig er noe vi som samfunn ikke ønsker.
Forsøket på å konstruere biologisk kjønn som et stort mangfold kan enkelt tilbakevises. Men debatten om sosialt kjønn er mer kompleks.
Forestillingen om «alle kjønn» var lenge en akademisk lek for en liten gruppe politiserte kjønnsforskere. Men uten offentlig debatt har tankesettet sneket seg inn i helsevesenet.
En av årsakene til denne snikinnføringen av radikal kjønnsteori i helsevesenet er at det har vært en flytende grense mellom rådgivingsmiljøene og interesseorganisasjonene. Det «nøytrale» og «objektive» ung.no synes for eksempel å ha et utstrakt samarbeid med Fri.
Interessekamp er legitimt. Og tradisjonelt har det ikke vært vanlig å betrakte representanter for sårbare grupper som etniske minoriteter, pasienter eller transpersoner som pressgrupper. Men i det moderne samfunn bruker de de samme virkemidlene, som lobbyvirksomhet og kreativ bruk av forskningsresultater.
Deres standpunkter er pr. definisjon ikke objektive. Og deres agenda kan være i konflikt med både sannhet og andre samfunnsinteresser. De må derfor kunne motsies på lik linje med andre.
Selv om transpersoner er en diskriminert og utsatt gruppe, må man også tenke på hvilke konsekvenser kjønnsforvirring har for majoriteten.
Norge har over 640.000 individer i alderen 10–19 år. Puberteten er en sårbar tid for de fleste av oss. Det må vurderes om det kan ha noen negativ konsekvenser når så mange ungdommer eksponeres for kjønnsforvirring.
Er det bra at alle skal føle at de må «velge» kjønn, gjerne i solidaritet med de diskriminerte som bakteppe? Om vi aksepterer at det kanskje er skadelig for en liten andel, for eksempel 5 prosent, dreier det seg om over 30.000 ungdommer.
Til sammenligning var 415 barn til utredning og behandling ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme i 2019. Selv dette beskjedne tallet er mye høyere enn for kort tid siden, og sterkt økende, kanskje nettopp som en følge av den politiske dekonstruksjonen av mann og kvinne. Er det åpenbart at dette er en ønsket utvikling?
Det er få livsaspekter som oppleves så biologisk som kjønn. Men nesten alle samfunn driver også en kjønnsbekreftende sosialisering til ens biologiske kjønn, gjennom hår- og kleskoder, i grammatikken til mange språk og så videre. Kodene varierer, men de er alltid der. Hos oss har valg av blått versus rosa tøy til barn vært så standhaftig at vi må anta at folk liker disse signalene.
“Aldri før i historien har det vært viktigere at vi menn står frem som feminister. Kvinners rettigheter som likeverdige er under større press enn noen gang.
Jeg tenker ikke på at stadig flere land undergraver kvinners rett til å bestemme over egen kropp og retten til selvbestemt abort. Jeg tenker på den stadig mer aktive og økende transbevegelsen.
Sunn fornuft forteller oss at verdens realiteter ikke forsvinner om man lukker øynene, langt mindre om man stikker hodet i sanden. Det hjelper heller ikke å endre navn på et fenomen.
Det er ikke slik at biologisk kjønn plutselig blir et stort mangfold om man bytter ut hun og han med hen.
Kvinner produserer fortsatt eggceller og menn sædceller. Kvinner og menn er binære biologiske realiteter. Kvinner spesielt har menneskerettigheter som er basert på slike biologiske realiteter.
Blant disse rettighetene finner man retten til å delta i idrett.
Allerede i 2016, da lov om juridisk kjønn ble vedtatt, advarte professor Gerd von der Lippe om utfordringene ved kjønnsskifte i idretten.
De er alle biologiske menn som nå identifiserer seg som kvinner. Og som «kvinner» dominerer de sine respektive idretter og vinner internasjonale og nasjonale medaljer i kvinneklassen.
Hubbard hadde tidligere den nasjonale juniorrekorden i vektløfting for menn på New Zealand og er en av de største favorittene til OL-gull i Tokyo. Denne gang i dameklassen.
Da Mouncey spilte på det australske herrelandslaget i håndball, het han Callum. Nå heter han Hannah og har spilt på damelandslaget!
Det er stadig flere biologiske menn som nå krever å få delta i kvinneklassen fordi de føler seg som og identifiserer seg som kvinner.
Men nå kommer også protestene, og de blir mer og mer høylytte.
Helt siden idrettens spede begynnelse har den speilet samfunnets generelle verdier.
Frem til nå nylig har idretten hatt som premiss at så lenge du har gjennomgått en testosteronreduserende behandling, så kan biologiske menn konkurrere i kvinneklassen (i noen tilfeller som i Norge er det nok å endre kjønn juridisk). En fin tanke, om man bare tenker på en meget tran(g)synt forståelse av inkludering.
Men det var bare inntil helt nylig. For noen uker siden kom det internasjonale rugbyforbundets store evaluering som handlet om biologiske menns muligheter til å stille i kvinneklassen.
Rugby er den første av de større idrettene som har nærmet seg debatten på en seriøs og vitenskapelig måte. Alle sider ble invitert inn og alle perspektiver hørt. Konklusjonen var enstemmig og klar: Biologiske menn kan ikke delta i kvinnerugby. Det er hverken rettferdig eller trygt.
Dette er nytt og bra med rugbyforbundets regelendring: Der man tidligere åpnet opp for deltagelse for biologiske menn i kvinneklassen under en forestilling, basert på følelser og ikke fakta, om at det kanskje kunne være rettferdige og trygge vilkår, kreves det nå vitenskapelige bevis og dokumentasjon på dette før biologiske menn får delta.
Og pr. dags dato finnes ingen slik dokumentasjon. Menn er fra naturens side større, sterkere, mer utholdende og raskere enn kvinner. Det er det ikke noen som helst vitenskapelig uenighet om.
I puberteten blir testosteron en slags vidunderkur som gjør at guttene skiller seg klart ut på alle fysiologiske parametre.
Døren til kvinneidrett må lukkes for biologiske menn. Det er fordi oppdelingen i kvinner og menn nettopp er det som skaper likhet og rettferdig idrett.
Kvinner har kjempet lenge for å få lik tilgang til idrett som menn. Skal vi nå bli den generasjonen som ofrer kvinneidrett – på inkluderingens alter?
Beveggrunnen og målet her er ikke å stenge ute eller diskriminere transpersoner fra idretten. Men det er helt umulig å balansere kolliderende rettigheter hvis vi ønsker en idrett som er rettferdig, trygg og inkluderende. Samme logikk ligger bak inndelingen mellom funksjonsfriske og funksjonshemmede utøvere.
For å beskrive hvor absurd denne situasjonen er: Jeg kunne endret kjønn i Folkeregisteret, deltatt i NM i friidrett og, uten å skryte for mye, vunnet tre gull!
Men det er jo ingen som vil se en middels god, 46 år gammel mann konkurrere med seriøse kvinnelige utøvere som satser hardt og trener godt for å bli best blant sine like(menn).
“Australia’s psychiatrists have been urged to be very cautious about giving official backing to gender clinic treatments for under-18s after an international scandal over false claims of mental health benefits for transgender surgery.
The Royal Australian and New Zealand College of Psychiatrists should be “extremely careful” before endorsing so-called “gender affirming” hormonal treatment and surgery for minors, according to Philip Morris, president of the National Association of Practising Psychiatrists whose members look after patients in the private and public sector.
The country’s biggest gender clinic at the Royal Children’s Hospital in Melbourne has asked for more public money to start double mastectomies on girls under 17 who identify as male, with director Michelle Telfer claiming in July 2019 that “chest reconstructive surgery” improves mental health.
This month, the prestigious Journal of American Psychiatry had to publish an extraordinary correction to an October 2019 US-Swedish paper hailed as a global breakthrough in a field where even gender affirming clinicians admit the evidence is short-term and low-quality.
The peer-reviewed paper was the first to use official Swedish data, which is unusually comprehensive, to claim that surgery such as mastectomy or genital reconstruction reduced the need for mental health treatment by 8 per cent a year over the ensuing decade.
“No longer can we say that we lack high-quality evidence of the benefits of providing gender-affirming surgeries to transgender individuals who seek them,” said study co-author John Pachankis, who directs the LGBTQ Mental Health Initiative at Yale University.
Newsweek magazine highlighted the research finding and quoted unnamed “scientists who say such (surgical) interventions must be as easy as possible to access”.
On August 1, the American journal published a correction, an editorial and letters from a dozen psychiatrists, clinicians and researchers in four countries identifying multiple flaws in the 2019 paper, with the conclusion that the data showed no improvement in mental health after surgery or hormonal treatment.
The correction said the authors agreed “with many of the points raised” after the letters triggered statistical reviews. They reanalysed the data, and found “no advantage” for mental health after surgery.
The authors’ original study had detected no benefit after hormone drugs but media coverage focused on the surgery success story.
“(The correction) has great international significance,” said Paul McHugh, one of America’s most distinguished practitioners, former chief psychiatrist at Johns Hopkins Hospital in Baltimore and co-author of one of the letters run by the journal.
He said the correction would make gender affirming advocates “a lot more cautious” when making scientific claims because “they’ll know people are watching”.
“Peer review is not going to God, it’s going to the common thought of the day, which in psychiatry is usually good, but every 10-15 years it gets lost in some misadventure,” Professor McHugh told The Australian.
He predicted the excesses of gender affirming treatment — like the 1990s “enthusiasm” over repressed memory and multiple personality — would be reined in by the courts, not by the psychiatric profession.
Swedish neuropsychiatrist Christopher Gillberg, one of the world’s top autism researchers, put his name to one of the letters critical of the 2019 paper, pointing out its positive claims ignored any post-surgery suicides.
Four of the letter-writers serve as clinical and academic advisers to the new watchdog group the Society for Evidence Based Gender Medicine.
The 2019 US-Swedish paper has been hailed by one of Australia’s biggest youth news sites, pedestrian.tv, in an article promoting a change.org petition by a teenage activist, Tennille Fleming, lobbying federal Health Minister Greg Hunt for trans surgery to be fully covered by Medicare. The petition has more than 25,000 signatures.
Media outlets which reported the 2019 study’s result have yet to cover the journal’s correction.
RCH researcher Ken Pang in 2018 documented spikes in new referrals at the gender clinic in the month following three media items by the ABC and The Age newspaper between 2014 and 2016. This coverage showcased the clinic and told positive stories of young people on puberty blocker drugs and cross-sex hormones.
Treatment guidelines from Dr Telfer’s RCH clinic, promoted as “Australian standards”, make a case for trans mastectomies for girls as young as 16 with “gender dysphoria” (distress at feeling “born in the wrong body”).
In September, the RANZCP quietly dropped its endorsement of these guidelines from its LGBTIQ+ mental health policy statement, following concerns reported by The Australian.
The college set up a group to review the evidence for the RCH guidelines and gender dysphoria treatment.
Asked if its unnamed experts would take into account the US journal’s correction, a spokeswoman for the college said they would look at the relevant “literature and evidence-based practice”.
A previously unreported submission shows the RANZCP, the Royal Australasian College of Physicians and a state-funded trans activist group the Gender Centre collaborated in 2016 to ask the NSW government for $8m over four years to set up an RCH-style gender affirming network of clinics with The Children’s Hospital at Westmead in Sydney as the centre. The proposal cited “close consultation” with Dr Telfer.
Under-18 trans medical treatment in NSW is rising but remains on a small scale compared with Victoria, Queensland and Western Australia.
On Tuesday, responding to questions about the 2016 proposal, NSW Health Minister Brad Hazzard revealed for the first time that late last year he had asked his department for a review of treatment for youth gender dysphoria.
This review was “well underway and will inform the improvements to the provision of health services for trans, gender diverse and non-binary children and young people,” a spokeswoman for NSW Health said.
“Det virker som de opererer med to definisjoner av kjønn samtidig – ett biologisk og ett sosialt. Sosialt kjønn er et begrep fra kjønnsforskningen, som ser på kjønn som en sosial konstruksjon. I kjønnsteorien blir «biologisk» og «sosialt» kjønn ofte blandet sammen. Det usagte premisset er at opplevd kjønn trumfer biologiske kriterier og observerbare kjønnsforskjeller.
Det er mye som står på spill her. Det er verdigheten og helsen til transpersoner og alles rett til å benevne virkeligheten slik man kan observere at den er – uten beskyldninger om «transfobi» eller andre sanksjoner.
For den mest radikale kjønnsideologien går lengre enn det selvsagte poenget at kulturelle og personlige ideer om kjønn påvirkes av mer enn gener og kjønnsceller. Den krever ikke bare at man anerkjenner opplevelsen av å være «født i feil kropp», at kroppsendrende behandling noen ganger kan gi bedre liv, eller at man imøtekommende sier «han» om en tenåringsjente. Den krever at vi legger virkelighetsforståelsen til side, og fullt og helt tror at jenta er en gutt.”
“Vårt samfunn er i en bevegelse mot noe mange ikke har skjenket nok oppmerksomhet – men som vi kan se på andre land. Katrine Jebsen Moore skriver i Minerva om hendelser i Canada fra 2016, der en identitetspolitisk lovendring ville bestemme hva man må si til folk, noe som gjør at ytringsfriheten ikke er fri lenger.
Professor Jordan B. Peterson ble kjent over natten for å poengtere hva som sto på spill mens han sto imot radikale lovendringer, massiv hets og kollegiale underskriftskampanjer. Lignende lovendringer står nå for døren i Norge. Noen er allerede innført. Som nevnt dreier min egen bekymring seg først og fremst om våre barn.
Etter en oppsiktsvekkende dokumentar av SVT2 «Uppdrag Granskning» har regjeringen i Sverige beordret en utredning om kunnskapsmangler innen kjønnsdysfori og behandlingsalternativ. Resultatet viser kunnskapsmangler i de fleste områdene – og barna har dermed beviselig blitt forsøkskaniner basert på ideologisk teori.
Jeg gjør ikke forskjell på folk og det spiller ingen rolle for meg hvilken legning noen har. Voksne folk må gjerne identifisere seg som hva de vil og korrigere sitt kjønn. Men våre barn fortjener at noen tør å si stopp, la oss bli klokere før vi gjør noe galt. Vi kan ikke la politisk korrekthet og ideologisk teori være årsaken til at vi setter i gang vår tids største medisinske skandale. Våre barn og ungdom må vi gjøre alt vi kan for å ivareta best mulig, og det er dette prinsippet vi må bygge politikk på: Primum Non Nocere – «først av alt, ikke å skade».
Derfor er jeg villig til å stå i en storm av leserbrev, kommentarfeltangrep, artikler fra media og se på at naturvitenskap blir latterliggjort av minister og aktivister. Fordi barna kommer før de voksnes behov. Og bevisbyrden og forklaringsproblemet er det faktisk ikke jeg som har. Det er det de som hevder barn blir født i feil kropp som er ansvarlig for. I mellomtiden må vi våge å diskutere ideologiske teorier som leder til at barna våre blir skadet for livet.”
“Vi støtter intensjonen om å gi et bedre helsetilbud til personer med kjønnsinkongruens, men frykter resultatet kan bli det motsatte.
Kunnskapsgrunnlaget for behandlingen er svakt. Krav til forsvarlighet for kjønnsbekreftende behandling er ikke ivaretatt slik som for annen medisinsk behandling. Flere av anbefalingene strider mot bestemmelser i helselovgivningen og mot Helsedirektoratets generelle anbefalinger for hvordan behandling skal utføres.”
Retningslinjen sikrer ikke forsvarlig utredning og gir uklare signaler om hvem som skal ha behandlingsansvar. Det er også uklart hvordan beslutninger skal tas for barn og unge under 18 år.
Behandling med svakt kunnskapsgrunnlag.
Den nye retningslinjen gir inntrykk av at kjønnsbekreftende behandling med hormoner og kirurgi er godt utprøvd. Dette er ikke riktig. Slike behandlingsmetoder, som har irreversible og betydelige konsekvenser, har et svakt kunnskapsgrunnlag.
Den eneste studien med langvarig, systematisk oppfølging inkluderte 55 ungdommer i Nederland. Gjennomsnittsalderen ved siste oppfølging av deltagerne var 20 år. På det tidspunktet var resultatene gode, men studien ga ikke kunnskap om langsiktig tilfredshet med operasjonene eller senvirkninger av hormonbehandlingen.
Når kunnskapsgrunnlaget er svakt, må behandlingen regnes som utprøvende. Da stilles det skjerpede krav til forsvarlighet. Slik behandling skal som hovedregel tilbys i en klinisk studie, fordi dette best ivaretar kravene til faglig forsvarlighet, informasjon, samtykke, oppfølging og vitenskapelig dokumentasjon.”
“Opererer man kjønnsorganet til en tenåring, må man være sikker på at det er en riktig ting å gjøre – trygg på at dagens tenåringer som skifter kjønn ikke angrer som voksne.
Uten foreldrenes samtykke
Helseminister Bent Høie har trumfet gjennom at det skal bli enklere å skifte kjønn ved hjelp av hormoner og kirurgi. Også for unge mennesker. Helsedirektoratet har fulgt opp denne politikken med nye retningslinjer.
Men Høie og hans byråkrater har møtt massiv kritikk fra tunge fagmiljøer. Blant dem som har advart, finner vi både Folkehelseinstituttet, Legeforeningen og Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening. Og en av de transkjønnedes egne organisasjoner, Harry Benjaminsen ressurssenter.
De nye retningslinjene innebærer blant annet at barn over 16 år nå kan få hormonbehandling uten foreldres samtykke. Flere fagmiljøer rundt om i landet skal kunne gi slik behandling. Kravet om psykiatrisk utredning forut for å skifte kjønn på denne måten bortfaller også.
Det er alvorlig. Særlig fordi et stort flertall av dem som oppsøker slik behandling, har ulike psykiatriske diagnoser. Mange av ungdommene befinner seg på autisme-spekteret, noen lider av angst, depresjon, driver selvskading eller har hallusinasjoner.”
“Er det rigtigt, at identitetspolitikken truer den frie og uafhængige forskning?
Det korte svar er: Ja, det er rigtigt, og det er, som vi vil vise, foregået i årtier inden for den såkaldte kvinde/-kønsforskning, og nu er det knopskudt inden for woke-miljøer i form af ’queer teori’, ’postkolonial teori’, ’intersektionalitet’, ’kritisk raceteori’ og ’fedmestudier’.
Disse knopskydninger er nu via deres helt åbenlyse brud med al videnskabelighed også ved at rive tæppet væk under moderdisciplinen kvinde-/kønsforskning. Det sker via a priori-begreber som ’institutionel racisme’, ’mikroaggressioner’ og ’hvidhed’, der nu også rammer hvide, vesterlandske kønsforskere.
Pseudoforskning
Det mest udbredte forsvar for den identitetspolitiske ’forskning’ kræver, at den beskyttes af princippet om forskningsfrihed, og derfor skal både politikere og universitetsledere blande sig udenom.
Men problemet med den identitetspolitiske ’forskning’ er, som vi vil vise, at den slet ikke er forskning, men pseudoforskning, der hviler på selvbekræftende aksiomer, hvor konklusionen er givet, allerede inden den ’videnskabelige’ undersøgelse går i gang.
Vores eksempler nedenfor handler om den udbredte forskning i ubevidst kønsbias, som vi har vist er et udtryk for ren pseudoforskning, og som Torsten Skov for universiteternes vedkommende har publiceret om i tidsskriftet Societies.
Vi kan ikke her gennemgå de talrige manipulerende forskningsartikler, men vil nøjes med at nævne et par eksempler på de mest typiske fejlslutninger.
Den første form for fejlslutning kalder vi ’Forudsæt konklusionen’. Den består i, at man i stedet for at argumentere og forklare data i stedet blot serverer en præsentation af de data, der skulle forklares. Det kan eksempelvis gøres ved at fremlægge såkaldt ’skæve tal’, der viser en højere repræsentation af mænd end kvinder på givne topposter, hvilket i sig selv bliver gjort til et bevis på de ubevidste fordomme, der menes at hæmme kvinders karriere.
Den mest udbredte strategi er at svare på et andet spørgsmål, end man oprindeligt har stillet, og så lade, som om man har besvaret sit hovedspørgsmål.”
“Å bruke gamle ord til å referere til noe annet enn deres egentlige betydning, derimot, kan best beskrives som semantisk appropriasjon, eller ordtyveri. Det blir for eksempel aldri riktig å si at «transkvinner er kvinner» når “kvinne” er ordet vi allerede bruker på hunkjønn hos mennesker.
Også ordet “kjønn” er opptatt, hvorav det ikke gir mening å si at vi har et «kjønnsmangfold». Da refererer man til noe annet enn ordet “kjønn” sin faktiske betydning, som altså er strengt binært.
At Oslo Kommune har opprettet «Rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold» er dermed forvirrende, og gjør god folkeopplysning om et viktig tema vanskelig. Det samme gjelder FRI, som formelt heter «Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold».
En riktigere talemåte er å si at vi har et (kjønns)uttrykksmangfold. Mennesker med den ene eller den andre reproduktive funksjonen uttrykker kjønnet sitt på hundrevis av ulike måter. Pride viser det grensesprengende meningsskapende menneskesinnet i all sin prakt.
Hvordan ble det da slik at enhver politiker, aktivist og organisasjon som ønsker å bedre levekårene til ikke-idealkonforme, normbrytende borgere fremstiller det som om det finnes flere enn to kjønn? Måten mennesket reproduserer seg på har jo ikke endret seg.
Som Kathleen Stock, professor i filosofi ved Sussex University går gjennom i sin nye kritikerroste bok Material Girls: Why Reality Matters for Feminism, må akademia ta mye av skylden. I løpet av siste halvdel av 1900-tallet omdannet høytflyvende konstruktivistiske kjønnsforskere kjønn til noe som ikke har med reproduktiv evne å gjøre overhodet.
I stedet beskriver de det mellommenneskelige meningslandskapet i en gitt kulturell kontekst og ser på den kulturelle betydningen av folks reproduktive evne.
Dette kalte de «sosialt kjønn» (på engelsk gender). Den kulturelle betydningen av kjønnet fremstilles dermed som en slags «ny kategori» av menneskets kjønn, ved siden av og konseptuelt likeverdig med det biologiske. Slik flyttet man meningsfulle diskusjoner om kjønnsroller og den sosiale betydningen av faktisk, fysisk kjønn over til et helt nytt taksonomisk landskap hvor det ikke lenger gir mening.
Dette er nemlig samme feilaktige måte som å si at vi har «to ulike former» for høyder: En «biologisk høyde» og en «sosial høyde». Biologisk er du 1.80, men ifølge kjønnsforskere med skyene i nesen «er det biologisk-essensialistisk og reduksjonistisk å definere høyde etter centimeter’n» fordi folk fra ulike kulturer og gjennom tidene har oppfattet «høyt og lavt» (femininitet og maskulinitet) ulikt.
En relativistisk putekrig mellom disse følger: alt er relativt, tokjønnssystemet finnes ikke, kjønn er bare konstruert, kvinne og mann er en følelse og alle folk har en slik kjønnsidentitet.
Resultatet er blitt at en hel generasjon unge i dag tilsynelatende tror at vi kan se på kjønn som en indre følelse «med kroppslige komponenter» i seg og samtidig opprettholde det kroppslig gitte, kategoriske skillet mellom ordene «mann» og «kvinne» i språket.
Dette er det samme skillet som ikke-binære, kjønnsflytere og transkjønnede baserer sin identitet på: uten de strengt separerte ordene «mann» og «kvinne» finnes ingen binaritet å ta avstand fra, ingenting å flyte mellom eller transisjonere til.
Det upresise begrepet «sosialt kjønn» har ført til massiv forvirring og misinformasjon i offentlige kanaler over flere år, og ikke minst medført at tulleuttrykket «tildelt kjønn ved fødsel» har eksplodert.
Kjønnet som da liksom «tildeles» er «det sosiale kjønnet», men språkbruken gir grobunn til å tolke kjønn i det hele – nå feilaktig fremstilt som en «felleskategori» for flere ulike «typer» (biologisk, sosialt, psykologisk, juridisk) – som noe foranderlig, tilfeldig og potensielt feil. Kanskje mine foreldre bare «tildelte» meg feil kjønn da jeg ble født?
Kanskje jeg egentlig er gutt?
Problemet er at jordmor, lege, sykepleier og foreldre tildeler ingenting. De stadfester reproduktiv funksjon hos barnet, en nøytral beskrivelse av et objektivt, biofysisk faktum som i mer enn 99,9 prosent av tilfellene stadfestes helt korrekt (interkjønn er nettopp dem det er vanskelig med).
Denne beskrivelsen av kroppens reproduktive rolle utgjør universelt tilgjengelig (objektiv) og nødvendig kunnskap livet ut. Trenger de nyfødte postnatal medisinsk hjelp må sykehuset allerede da vite hvilket kjønn vi har: jenter og gutter har jo kategorisk ulike kropper. Det er hele poenget.
Andre språklige følgefeil inkluderer uttrykket «kjønnsbekreftende behandling» i helsesektoren, hvor det som bekreftes er det “mentale” kjønnet, altså kjønnsidentitet, som altså er like lite kjønn som det “sosiale” kjønnet.
“Den siste tiden har nabokommunen Åfjord vært pyntet til «fest». I alle regnbuens farger har det vært parade, appeller, regnbueflagg og kampanjer i skoler og barnehager. Til det har jeg først og fremst én ting å si: Hvilket fantastisk flott initiativ. At vi setter fokus på mangfold, og retten til å være seg selv, er veldig positivt. Toleranse er noe av det viktigste vi bygger samfunnet vårt på. Derfor, tommel opp for initiativet, og de gode tankene bak.
Det andre jeg vil si, er derimot langt mer kritisk, men også utvilsomt viktig. Jeg skulle nemlig ønske at kampanjen hadde vært frontet under noe annet enn Pride-logoen og regnbuefargene. Jeg var selv lenge ikke klar over alt Pride står for, før jeg tilfeldigvis hørte og leste om det. Jeg ble ganske sjokkert, og det samme ble flere med meg. Mangfold, ja visst. Toleranse, selvsagt. Men også så mye mer, som folk flest ikke hører om, og dessverre ikke er klar over. Og ja, jeg regner meg selv som både «moderne” og tolerant. Noen av mine beste venner er for øvrig homofile.
Bak Pride står organisasjonen FRI. Den driver målrettet lobbyvirksomhet mot norske myndigheter. I tillegg til toleranse, hva er det egentlig Pride og FRI står for, og jobber for å få innført i samfunnet vårt? Vel, kort sagt at alle grenser mellom kjønn, seksualitet og familie skal viskes vekk. For eksempel jobber Pride-bevegelsen for at alle kan velge sin egen familie, så lenge alle har lyst. Som det å innføre polygami i Norge, altså at man kan være gift med så mange man ønsker. Og at alle sammen skal kunne ha lik juridisk foreldrerett til barn. De jobber også for å innføre flere kjønn, som alle kan velge selv.
Som politiker Truls Olufsen-Mehus har påpekt i en kronikk: «Ifølge Prides agenda kan barn ha tre foreldre, av tre ulike kjønn, der alle tre er gift med hverandre. Og der alle har samme foreldrerett.» Og da er vi ved kjernen av problemet. Mye av FRI sin filosofi er tuftet på fri sex og totalt mangfold, nærmest uten grenser. Hvis man har lyst, skal man ha lov. Men hva med barna, oppi alt dette? Flere av Pride-bevegelsens mål kan i beste fall omtales som samfunnseksperiment, med barna som innsats, og der vi bare aner konsekvensene. Og hvert eneste Pride-tog bidrar til å legitimere nettopp denne kampen. Husk gjerne det, neste gang du fronter regnbuefargene.
Det FRI derimot satser på når det gjelder barna, er såkalt rosa opplæring i barnehager og skoler. Igjen, deler av dette er også bra, ikke minst det som handler om toleranse. Men trenger vi FRI til å lære bort dette, og at vi støtter dem, når man vet hva foreningen jobber for ellers? Og hva gjør egentlig alt fokuset i barnehager og skoler på flere kjønn, flytende familieformer og homofili med barn og unge? Jeg mener virkelig ikke dette bare er negativt, for all del. Men i en ungdomstid der hormonene ofte lever sitt eget liv, tror jeg man skal være forsiktige med å forvirre barn og unge enda mer. Hvordan disse temaene presenteres, og mengden informasjon, er derfor avgjørende. Som sagt, kunnskap er viktig. Men formidlingen er utvilsomt enda viktigere. Her skulle jeg gjerne sett et alternativ til FRI.
Pride-bevegelsen jobber også for at barn kan kreve kjønnskorrigerende behandling, uten foreldrene sin godkjenning. For alle skal kunne velge sitt kjønn. Det er utvilsomt mange barn og unge som i tidlig pubertet preges av løpske hormoner og usikkerhet om kropp. Mange ønsker å finne seg selv. At Pride/FRI jobber for at barna skal kunne gjennomføre kjønnskorrigerende behandling midt i denne prosessen, er mildt sagt betenkelig. Mange av barna og ungommene kan utvilsomt gjøre noe de vil angre sterkt på senere. Og mange angrer sterkt senere. Når det er sagt; det er samtidig ingen tvil om at dette er vanskelige problemstilinger, og det finnes eksempler som styrker begge “sidene” av saken, inkludert mennesker som begår selvmord.
Poenget mitt er bare at vi skal være forsiktige med å gi barn full kontroll over egen kropp, før de er fysisk og mentalt utviklet nok til å vite hvordan denne kroppen er. I puberteten handler usikkerhet om kropp og identitet ofte om psykologi. Da er det viktig at hjelpen starter i riktig ende. At et barn kan kreve å starte kjønnskorrigerende behandling før personen er gammel nok til å kjøre bil eller kjøpe røyk, er mildt sagt betenkelig. Aldersgrensen for sterilisering er til sammenligning 25 år for menn.
For øvrig, det er en forskjell på å utsette puberteten med hormoner, og å starte behandling for å «skifte kjønn», bare så det er sagt. Men hvordan hadde du som forelder reagert, hvis ditt barn hadde gjennomført kjønnskorrigerende behandling, mot din vilje? Mange forkjempere mener det skal kunne kalles omsorgssvikt hvis foreldrene sier nei, og vil ha barnevernet som et ris bak speilet. Igjen, de unge gjøres til samfunnseksperiment på frihetens alter, bokstavelig talt. Og om du tenker at dette ikke er aktuelt for ditt barn, så er det nettopp det for noen andres.
Når FRI har fått sterk kritikk tidligere, har de tidvis myket opp formuleringene og innpakningen av budskapene sine. Vi ser i dag at mange formuleringer har blitt litt «rundere i kantene». Og for all del, FRI jobber også for mye bra, bare så det er sagt. De er del av kampen for toleranse og mangfold. Problemet er bare at FRI har en klar politisk agenda, der flere av målene helt åpenbart er samfunnseksperiment. Og de har potensielt alvorlige konsekvenser. Nettopp Pride er et uttalt verktøy for å nå disse målene. Det er viktig å tenke over, midt i regnbuefesten.” https://www.fosna-folket.no/Debatt/2020/10/31/Derfor-st%C3%B8tter-jeg-ikke-Pride-22909052.ece?fbclid=IwAR16lI8NqOgXG0vNpl17FyG74nJCpWhZUuOYOfUmOEg7wAmRm5TItJWyL1o
“Det er åpenbart like dumt å si at rasisme ikke finnes, som å si at alt er rasisme. Mange mennesker har opplevd og opplever fordommer, marginalisering og undertrykkelse. Det er riktig å kjempe for synlighet og likebehandling. Det er prisverdig å stå opp mot urett.
Det er heller ikke galt å være stolt av hvem man er. Men det å være, eller historisk å ha vært, utsatt for urett gir ingen frikort til i neste omgang å sette ytringsfriheten på pause, eller å tildele enkeltindivider historisk skyld basert på deres kjønn, legning eller hudfarge alene.
Det sier Pål Surén, barnelege og forsker ved FHI, om FRI sin opplæring av skole- og barnehagelærere gjennom Rosa kompetanse.
Til sammen finansieres FRI og Rosa kompetanse med mange millioner kroner fra ulike direktorater – selv om ingen av dem har kvalitetssikret opplæringen. Men det forhindrer ikke Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fra likevel å anbefale skoler og barnehager til å bruke nettopp Rosa kompetanse for opplæring av sine lærere.
I denne reportasjen forteller vi om en trårig jente som begynte å insistere på at hun var gutt – etter at barnehagelærere hadde begynt å fortelle barna at «man kan være hvilket kjønn man vil».
– Et helt nytt syn på kjønn sklir inn i systemet og blir etablert uten at det gjøres motstand, sier Surén, og fortsetter:
– Mange fagfolk har nok en berøringsangst fordi de ikke vil bli oppfattet som reaksjonære eller intolerante.
Og det er problematisk. For forekomsten av kjønnsdysfori har økt betydelig de senere årene, uten at man vet nøyaktig hva årsaken er.
“Selvfølelse, selvbilde og identitet er alle begrep som beskriver vår oppfattelse av vår verdi som person. Selvfølelse handler om å vite hvem man er, og går ut på å kjenne, anerkjenne og regulere egne følelser og behov. Det å kunne forstå seg selv, fremmer forståelsen av andre og øker kvaliteten på relasjonene dine.
Selvbilde dannes ved at man føler seg verdsatt og elsket i fra man er liten. Dette bygges opp over tid. Kvaliteten på det tidlige samspillet mellom barn og foreldre legger grunnlaget for selvfølelsen. Når kvaliteten på samspillet er utilstrekkelig, øker barnets sårbarhet for senere vansker.
I mitt abeide med barn og unge, har jeg kommet til at det å styrke deres selvfølelse er det mest forebyggende man kan gjøre for samfunnet.” Tone Lise Gustavsen, pastor i menigheten Frisk.
Det pastor Gustavsen sier over her er uten tvil korrekt, men vi lever dessverre i et samfunn der kvaliteten i samspillet mellom barn og foreldre, og mellom borger og stat er narsissistisk og overfladisk, slik at det kun er noen få som er forunt et samspill med foreldre som vil barnets beste og som ikke vil skape barna i sitt bilde, et bilde som veldig ofte er dysfunksjonelt. https://olehartattordet.blogg.no/a-forme-sine-barn-i-sitt-bilde.html
Denne samfunnstrukturen har eksistert siden tidenes morgen, der det dysfunksjonelle blir sett på som normalt.
Jeg kommer selv i fra en dysfunksjonell familie der ekstrem fysisk og psykisk vold var en helt “normal” del av hverdagen, der det var bedre at helvete brøt løs enn å gå på eggeskall og vente på det som uungåelig måtte komme. Det skaper IKKE gode vilkår for at man skal bli en moden voksen som har selvinnsikt og forståelse overfor andre, og sjansen for at man selv gir denne arven videre til sine barn er stor.
Mine barn har sluppet den oppveksten jeg gikk gjennom, jeg har ikke ført arven videre. Å få barn, i hvertfall hvis man får dem med et empatisk og godt menneske, kan gjøre at man selv blir mere moden, det kan gjøre en mindre egoistisk og gjøre en i stand til å sette andre sine behov foran sine egne. Det er ingen som tvinger en til å gjenta fortiden, det er faktisk et valg.
Å snakke om det man har opplevd i en dysfunksjonell oppvekst, å si sannheten om det blir ofte sett på som verre enn overgrepene man har blitt utsatt for, særlig hvis man konfronterer egen familie og slekt med mishandlingen man har fått føle på kropp og sinn. I svært mange tilfeller så tar de parti med overgriperen, og overgriperen støtter seg til dem.
Overgriperen har en tendens til å bruke alle mulige unnskyldninger i stedet for å ta ansvar for ugjerningene han/hun har begått. Han/hun skylder til og med på den/de han/hun har forgrepet seg på for å komme i et bedre lys, og de flygende apene støtter villig opp der de i realiteten er med på å håne de som har blitt utsatt for overgrepene.
Og overgriperen vet akkurat hvordan han/hun skal trigge de han/hun har forgrepet seg mot der han/hun bruker ord, stemmeleie, ansiktsutrykk og gester som får den utsatte til enten å bli nedtrykt og deprimerte der de atter en gang blir tråkket på og nedverdiget av overgriperen.
Eller så blir den utsatte rasende, og er det da andre i nærheten, så kan overgriperen få demonstrert overfor den/de hvor irrasjonell den utsatte er, slik at han/hun blir sett på som gal, for overgriperen forteller jo selvfølgelig ikke hva slags overgrep han/hun har begått mot den utsatte, det ville jo ha ødelagt han/hennes feige forsvar.
Og har ikke overgriperen noen vitner når man blir forbannet på han/henne når vedkommende gjør sitte beste for å trigge en, så forteller han/hun til alle dem som vil høre på sin versjon av hendelsesforløpet som jo er alt annet enn objektiv for å få sympati og forståelse.
Vokser man opp i en dysfunksjonell familie så vil man garantert få psykiske mèn av det, men det svært mange ikke vet er at psykiske påkjenninger også gir utslag i fysiske problemer som og kan være livstruende.
“Vold, misbruk og fysisk og psykisk mishandling tidlig i livet gjør mennesker ekstremt sårbare. Det ble dokumentert med epidemiologisk metodologi i en amerikansk studie. Blant 17 000 voksne brukere av en primærmedisinsk poliklinikk som all var i faste arbeidsforhold, hvilket var en forutsetning for inklusjonen, tallfestet forskerne sammenhengene mellom bestemte negative barndomserfaringer og risikofaktorer for de hyppigste årsaker for død blant voksne i dagens USA. Studien er til nå blitt utdypet i over tretti understudier, alle publisert i tunge medisinske skrifter.
<<Negativer barndomserfaringe>> var delt i to grupper, en for psykisk, fysisk og seksuelt misbruk av barnet selv, og en for ulike problemer slik som å vokse opp med en enslig forelder, å leve med en voksen som misbruker alkohol eller narkotika, å leve med en voksen som har en mental lidelse eller har prøvd å ta sitt liv, å se mor bli mishandlet, og å leve med en voksen som har vært dømt eller fengslet. Disse ble så korrelert med følgende ti risikofaktorer for sykdom: røyking, sterk overvekt, fysisk inaktivitet, depressivt stemningsleie, selvmordsforsøk, alkoholisme, etterhvert narkotikabruk, foreldre med rusproblemer, mer enn 50 seksualpartnere gjennom levetiden, og seksuelt overførte sykdommer. Mulige sammenhenger mellom de foran nevnte barndomserfaringene og de ti risikofaktorene ble deretter analysert med henblikk på de sju ledende årsaker for død blant voksne i de vestlige land, nemlig hjerte- og karsykdommer, slag, enhver form for kreft, kroniske luftveissykdommer, diabetes, hepatitt og gulsott, og brudd (som mål på skader).
Forskerne fant sterke sammenhenger mellom negative barndomserfaringer og risiko for tidlig død blant voksne. Disse økte i styrke når det forelå flere typer negative erfaringer. Konklusjonen var at negative erfaringers negative virkning er sterk og akkumulerende. Vincent Felitti, studiens leder, sammenfattet studieresultatene under den betydningsfulle tittelen <<Turning gold into lead>> på følgende måte:
Vi fant at slike negative barndomserfaringer er svært vanlige, selv om de vanligvis er fortiet er fortiet og uoppdaget: at deres dype virkning vedvarer selv etter et halvt århundre etterpå, selv om nå omformet fra psykososiale erfaringer rir organiske sykdommer; og at de er en avgjørende faktor for nasjonens helse og velferd. Våre funn er av stor betydning for den daglige praksis i medisin og psykiatri fordi de tyder på at det som anses som vanlig voksenmedisin er et resultat av hva som ikke ble sett i barndommen. Studien avslører de rådende oppfatninger omkring depresjon og avhengighet som overfladiske, fordi den viser at disse står i et veldig sterkt doserespons-forhold til forutgående leveerfaringer.
Det viktigste spørsmålet studien hadde frembrakt , som den hadde gjort maktpåliggende å besvare, men som studiens design ikke ga adgang til å svare på, stilte forskerne selv: <<Exactly how are adverse childhood experiences linked to heath risk behaviors and to adult diseases ?>> Jeg har tillatt meg å spissformulere spørsmålet på følgende måte: Hvilke tanker og begreper om menneskelige erfaringer og menneskers kropper må humanmedisinen utvikle slik at helsepersonell kan begripe hvordan krenkelser som ikke drepte barnet likevel dreper den voksne som har vært dette barn ?
Er det fruktbart å tenke at en mental tilstand der man har en opplevelse av at liv og helse er i en konstant fare, at en slik tilstand nærer utviklingen av kreft ? Den negative virkningen på immunsystemet av såkalt distress, det vil si emosjonell overlast, er godt dokumentert. Eksperimentell utforskning av sammenhengen er blitt forankret på flere måter. I immunologiske studier er <<natural killer cells>>, på norsk kalt drapsceller, sentrale studie objekter; i hormonstudier har kortisol en betydelig plass. Drapsceller undertrykkes målbart hos forsøkspersoner som utsettes for stress, for eksempel sterk støy, og inntil 72 timer etterpå, men bare hvis forsøkspersonene tror at de ikke kan kontrollere støyen.
Den samme støyen over like lang tid bevirker derimot ikke det samme hvis forsøkspersonene tror at de kan slå av kilden, selv om det ikke er sant. Med andre ord: Personenes egen opplevelse av enten fullmakt eller kontroll – eller avmakt og utleverthet – bestemmer virkningen. Personens subjektive opplevelse av virkeligheten som overveldende og upåvirkelig, svekker vedkommendes drapsceller. Effekten blir forsterket av gjentatt erfaring av maktløshet, og ytterligere ved kronisk avmakt. Slik åpnes veien for patologiske celler i kroppens vev og organer.” https://olehartattordet.blogg.no/1487625978_vrt_primitive_helsevesen.html
Senator Joe Bulworth (Warren Beatty), er deprimert og på randen av nervesammenbrudd. Han er sikker på at hans karriere er slutt, så han engasjerer en leimorder som skal drepe ham og tegner en livsforsikring på ti milloner dollar som skal gå til hans datter etter hans død. Men under en pengeinnsamling som skal støtte valgkampanjen hans, så begynner Bulworth å fortelle sannheten om politikere og hvordan de kun bryr seg om dem som gir dem penger.
Bulworth fortsetter å fortelle sannheten om poltikerne og pengemakta, og han bli umåtelig populær hos “mannen og kvinnen i gata”, samtidig som han støter bort dem som støtter ham finansielt og i den prosessen så får han mektige fiender.
Aldri har jeg sett en film som til de grader forteller sannheten om hvor korrupt det politiske miljøet, storfinansen og media er, og det gjøres med humor og glimt i øyet så man mer enn en gang får latterkrampe. Filmen er så politisk ukorrekt som det går an å bli og den ville hatt en like stor sjanse til å bli produsert i dag som en snøball sjanse til å overleve i helvete. Anbefales på det sterkeste!
Pfizer er distributøren av en av de nye c 19 vaksinene. Rullebladet til Henry Rinnan er bare barnemat i forhold. Og myndighetene ber oss om å stole på at dette firmaet leverer en vaksine som vi overhodet ikke behøver å bekymre oss over:
Den engelske regjeringen har gitt den mest kriminelle legmiddel produsenten Pzifer imunitet mot å bære noe som helst ansvar hvis noen skulle bli skadet av den nye c 19 vaksinene deres, som er den minst utprøvde vaksinen på mennesker noensinne.
Den samme imuniteten får også alle som produserer vaksinen for Pzifer og all helsepersonell som gir vaksinen. Dvs at blir man syk av vaksinen så vil man IKKE få noen erstatning. Det samme gjelder hvis man som forelder lar ens barn ta vaksinen og ens barn blir alvorlig skadet eller dør, da vil man overhodet ikke kunne få noen oppreisning for det, da er det du som forelder som må bære ansvaret for at vaksinen skadet eller drepte ditt barn.
Da Pfizer fikk spørsmål om hvorfor de fikk denne imuniteten, så nektet administrereden direktør Ben Osborn å svare på det:
“The UK government has granted pharmaceutical giant Pfizer a legal indemnity protecting it from being sued, enabling its coronavirus vaccine to be rolled out across the country as early as next week.
The Department of Health and Social Care has confirmed the company has been given an indemnity protecting it from legal action as a result of any problems with the vaccine.
Ministers have also changed the law in recent weeks to give new protections to companies such as Pfizer, giving them immunity from being sued by patients in the event of any complications.
NHS staff providing the vaccine, as well as manufacturers of the drug, are also protected.
The Pfizer/BioNTech vaccine was authorised by the Medicines and Healthcare products Regulatory Agency on Tuesday under regulation 174 of the Human Medicine Regulations 2012 which allows an unlicensed medication to be used in an emergency such as a pandemic.
It also has the effect of granting civil immunity to Pfizer after the government changed the regulations following a short three-week consultation in September.
In a press conference with journalists on Wednesday, Ben Osborn, Pfizer’s UK managing director, refused to explain why the company needed an indemnity.
“Pfizer har nå som kjent vært først ute med covid-19 vaksine.
Pfizer er også et foretak som har fått 40 rettskjennelser mot seg over en årrekke for uredelig adferd i markedet, ved å ha ført helsemyndigheter, helsepersonell og pasienter bak lyset når det gjelder legemidlers påståtte virkninger.
Over de siste 25 årene har selskapet akseptert å betale til sammen i overkant av 6,1 milliarder US dollar i bøter med bakgrunn i 40 fellende saker. I tillegg kommer ytterligere seks saker som ikke er ferdigbehandlet ennå. I hovedsak dreier sakene seg om bevisst feilaktig informasjon om legemidlers egenskaper, ulovlig markedsføring foruten ulovlige hevnaksjoner overfor varslere i egen organisasjon som blant annet har fått sparken.
Blir bøtene for uredelig adferd ganske enkelt fra selskapets side betraktet som en helt vanlig forretningsmessig kostnad?
Når mer eller mindre samtlige voksne nordmenn i disse dager skal ta stilling til hvorvidt man skal la seg vaksinere eller ikke, er det ikke uinteressant for den enkelte å ha nødvendig bakgrunnsinformasjon om graden av uredelighet hos produsenten av vaksinen.
Spørsmålet er med andre ord om helsepersonell som setter vaksinene i disse dager, er godt kjent med denne uredelige delen av Pfizers virksomhet og videreformidler dette på en saklig måte til de som skal vaksineres?
For å oppfylle kravene til et informert samtykke, er det grunn til å anta at også denne delen av Pfizers historie og virksomhet kan være av betydning for den enkelte.
Og man kan jo undre seg over hvorfor Henrik Vogt, lege og postdoktor ved Senter for medisinsk etikk, UiO ikke nevner noe om det kriminelle rullebladet til Pfizer: Er det fordi han er uvitende om det eller er det fordi han vet om det og ikke vil si noe om det? Når Pfizer har begått så grove forbrytelser og er så korrupte som de er og man uttaler seg om en vaksine produsert av dem uten å nevne dette, enten fordi man bevist vil skjule det elller fordi man er uvitende om det, da er man ikke en ekspert, da er man enten sleip som en ål eller så naiv at det er skummelt, og i ingen av tilfellene er man en person noen burde ha tillit til i dette tilfellet. https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/rgWrEa/kaldt-vann-i-vaksineblodet?fbclid=IwAR1kM1evBk82cnz2LRyM5e3bqlSYfc8EiEZInByJdznxZG8eBU8p5C-NYWE
FDA står for «Food and Drug Administration» og er det amerikanske overvåkningsorganet for medisinske produkter. I Norge er Folkeheleinstututtet det som kommer nærmest et tilsvarende organ som det FDA er i USA.
I 2009 så skrev forskere og leger i FDA et brev til daværende president Barack Obama der de ber ham om å rydde opp i korrupsjonen innefor FDA som har pågått i alt for lang tid. Men ble noe gjort? Neppe. Korrupsjonen i FDA er fremdeles vedvarende:
“This article highlights the importance of the FDA’s ongoing pediatric postmarketing safety reviews of regulated products, advice from the PAC, and FDA actions in the best interest of pediatric patients. This mandated process facilitates detection of safety concerns that may not be identified in prelicensure clinical trials. It continues to identify critical safety concerns, including unlabeled adverse events, frequent off-label use, product misuse, and secondary exposures in children.” https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26598453/
Vitenskapen er det beste verktøyet vi har til å finne sannheten med, men hvis de som bruker dette verktøyet ikke har rent mel i posen, så vil dette verktøyet bli deretter, i verste fall så kan det brukes til å fremme usannheter og propaganda. Vitenskapen vil være særlig utsatt for dette når økonomien sitter i førersetet, og når vitenskapsmenn og kvinner vet at de kan miste jobben hvis de ikke viser til resultater som støtter det oppdragsgiveren forventer seg. Og at forskningen mere og mere har blitt et verktøy for politisk og økonomisk vinning og ikke et verktøy for å finne sannheten, det finnes det dokumentasjon på i bøtter og spann: https://olehartattordet.blogg.no/nar-forskning-blir-et-verktoy-for-politisk-og-okonomisk-vinning.html
Hvert eneste år dør folk på sykehjem i november som i april. “Som på april nivå“. Skam dere, politikere og journalister!
Dere har også etter febrilsk leting klart og finne ett alvorlig sykt barn som var døende og putte “ corona “ som dødsårsak. “ Helseminister “ Høie stod fram og sa:” Noe vondere enn og miste ett barn finnes ikke “. Det er sant. Noe verre finnes ikke. Men det at han brukte dette til å fremme sitt corona narrative er til å gråte av.
Den manipulasjonen og de forvridde tallene vi blir servert er helt hinsides.
Bare det at de ekte ekspertene stiller politikerne spørsmål, og spør om tall, og grunnlag for nedstengningen, og ikke får svar ; burde få det til å gå kaldt nedover ryggen på folk flest.
Heldighvis ser flere og fler at vi blir skremt, lurt og løyet til.
Husk: Restriksjoner, stenging av samfunn og “safety regler“ stopper aldri virus. Det de derimot gjør, er at de ødelegger
jobb, utdanning; dreper små og mellomstore bedrifter, øker selvmord og gjør folk livredde.
Alt dette for et virus som ikke har tatt livet av noen andre enn de som ville ha dødd alikevel.
Onsdag kveld avslørte Aftenposten hvordan Norsk Industri i en rekke tekstmeldinger presset helse- og omsorgsdepartementet til å gi karantenefritak for utenlandske arbeidere i Norge.
Det til tross for at fritak fra karantene for utenlandske arbeidere var et tiltak av «særlig stor grad av risiko», ifølge regjeringens egne smitteverneksperter.
– Har kostet arbeidsplasser
– Det avdekker en prosess der en lobbyorganisasjon nærmest dikterer retningslinjene på dette området, og der folkehelsemyndighetene må tvinge seg inn for å gi sine råd og advare mot det som er i ferd med å skje, sier lederen for Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre til TV 2.
Han er urolig for at regjeringen har vært på etterskudd i arbeidet mot importsmitte, og for at arbeidsplasser kan ha gått tapt som følge av at regjeringen lot bedriftene på egenhånd fikk skrive en veileder som gikk imot flere helsefaglige råd.
“Midt i den største helsekrisen vi har opplevd på flere mannsaldre, der verdien av pålitelig kunnskap er åpenbar for alle, har staten nå bestemt seg for at dette har vi ikke råd til lenger.
I et helsebudsjett på over 300 milliarder kroner er ti millioner (!) blitt for dyrt for å videreføre det viktigste enkelttiltaket for faglig oppdatering av norsk helsepersonell.”
Vi har allerede mistet tilgangen til The Lancet. Nå forsvinner BMJ, JAMA (Journal of the American Medical Association) og andre av verdens beste, medisinske tidsskrifter.
“Måtte det bli sånn? At næringslivet blør, jobber forsvinner og flere mennesker i landet vårt lever i en uviss og vanskelig økonomisk situasjon?
(…) Vanlige folk måtte vente i måneder før de fikk utbetalingen fra Nav som de hadde krav på under permittering i vår. Det finnes ennå ingen løsning på plass for bedrifter som trenger hjelp til å komme seg over kneika nå – et helt svangerskap etter at viruset kom til Norge.
Nei, vi fikk ikke full økonomisk kompensasjon til alle. Vi fikk en situasjon som får en forsker på Norges Handelshøyskole (NHH), ikke akkurat kjent som de barrikadestormende radikalernes boltreplass, til å skrive et innlegg i DN, som vel heller ikke først og fremst forbindes med opprør nedenfra, med tittelen «Er koronastøtten rigget for de rike og mektige?». Svaret Ole-Andreas Næss, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning ved NHH, gir i innlegget, er «ja».
Næss viser til at fem selskaper har mottatt til sammen én milliard fra støttepotten. Det er like mye som 27.000 småbedrifter til sammen.
Ingen av de fem gigantene «har betalt nevneverdig skatt til Norge de siste fem årene», skriver Næss. «De 25 selskapene som har fått mest støtte, har fått tre ganger så mye i støtte i løpet av seks måneder som de har betalt i skatt de siste fem årene».
Regjeringen har sagt under krisen at den skal redde bedrifter «som har livets rett», men ikke bedrifter som i normale tider ville gått konkurs.
Det avslører en hårete tro på egen evne til å analysere situasjonen fra regjering som ennå ikke har klart å få på plass en løsning som gir næringslivet en viss forutsigbarhet i bølge to av en umulig situasjon.
Ifølge GBD finnes det ikke lenger medisinske grunner til å stenge ned samfunnet slik som nå, men det finnes mange grunner til ikke å stenge ned. Hvorfor mener GBD dette?
Et av svarene finnes på Worldometers oversikt over active cases (aktive tilfeller). Det er nå (pr. 8. desember) registrert drøyt 19.355.000 active cases i verden. 0,5 prosent av disse beskrives som «serious or critical» (kritiske tilfeller), 99,5 prosent som «mild condition» (mild tilstand). Tyder 99,5 prosent «mild condition» på et virus som rasjonelt sett krever de restriksjonene vi nå ser?
“Oljefondet er en betydelig eier i flere av selskapene som nå ligger lengst fremme med å utvikle vaksiner, som Pfizer og AstraZeneca.
Fondet eier også aksjer for mange milliarder i selskaper som leverer coronatester og annet utstyr til helsesektoren.
Det viser en gjennomgang E24 har gjort av fondets aksjebeholdninger.
Ved nyttår satt Oljefondet på over 150 milliarder kroner i aksjer i noen av de store selskapene som jobber med coronavaksiner, inkludert Pfizer, Astra Zeneca, Sanofi, GlaxoSmithKline, Johnson & Johnson, Merck og Moderna.
Jeg har til dags dato aldri brukt selvbetjeningkasse, og jeg har flere ganger vært på nippet til å rope ut til dem som bruker dem om de egentlig skjønner hva de holder på med. “Hvem er egentlig de nye selvbetjeningskassene for? Er de for oss kunder som kjøper varene? Er de for å gjøre jobben lettere for butikkmedarbeiderne? Eller er de for eierne som sparer penger? Nå mener forskere ved MIT at selvbetjeningskasser bare reduserer arbeidskostnader for eierne, uten å gjøre jobben mer effektiv. Forskjellen er bare at arbeidet blir gjort av deg som kunde, og ikke av egne ansatte.” https://forskning.no/arbeid-roboter/hvem-drar-nytte-av-de-nye-selvbetjenings-kassene/1775974?fbclid=IwAR0XTWUFFBYMHB66vvsVy8WKaTbPfulh6Xd0qXQS7Jjcss_UzTteIxx7S5U
HVORFOR SE SKREKKFILM NÅR DU KAN SE VIDEO FRA DAVOSMØTENE…?
DISSE GRISKE OG GRÅDIGE MENNESKENE SOM NÅ FORER VERDEN MED LØGN OG BEDRAG HAR PLANENE I ORDEN FOR DEG:
Ny verdensorden? Oligarker i World Economic Forum diskuterer hvordan juridiske systemer kan bruke hjernekartlegging mot deg.
Hvis hjernekartlegging blir vanlig, kan det få store implikasjoner for rettssystemet. Selv om en person velger å ikke tilstå, kan hjernen deres tappes å få ut nødvendig informasjon.
På World Economic Forums 2016-møte, foreslår paneldeltakere at forskjellige måter å skanne hjernen og hjernekartlegging kan innlemmes i rettssystemet og brukes av advokater som en del av rettssaker, inkludert mot deg.
En WEF-paneldeltaker sa at det bare er et spørsmål om tid før det vil være bærbar hjernedekodingsteknologi som dekoder språket så fort du kan sende tekst på mobiltelefonen.
Dette eliteoligarkiet står imidlertid bak en teknokratisk plan om å styre samfunnet gjennom teknologi, programmert av forskere og teknikere og automatisert gjennom bruk av kunstig intelligens, snarere enn gjennom demokratisk valgte politikere og regjeringsledere. Den videoen over viser utdrag av World Economic Forums 2016 møte.
Det er for eksempel mulig å dekode signaler i hjernen så detaljert at du kan rekonstruere en film en person har sett, inkludert ikke bare gjenstandene og handlingene i filmen, men også hvordan personen følte seg om filmen – om den gjorde de føler seg lykkelige, triste eller på annen måte.
Ikke nok med det, de kan se hvem som blir psykopater og hvem som ikke blir det, sier disse i WEF. Og de kan plante falske minner.
Danielsen presiserer at det er viktig å gjøre lokalbehandling med permetrin eller benzylbensoat to ganger, med en ukes mellomrom. Dette står ikke i felleskatalogen, men det burde det, ifølge Danielsen.
Folkehelseinstituttet har nylig revidert smitteveilederen for skabb.
− Det har vært visse holdepunkt for at kremen med virkestoffet permetrin kan ha litt dårligere effekt enn før. Derfor har vi endret behandlingsopplegget. Nå vil vi anbefale å forlenge tiden kremen skal være på huden. Og benzylbenzoat er nå likestilt med permitrin som det første man bør prøve, forteller han.
Danielsen mener det er et problem at lokalbehandlingen er så dyr, og at man må betale fullt selv.
“Elevene på skolen smitter ikke hverandre. Og de smitter faktisk ikke lærerne sine heller. Faktisk er barn i skolealder utrolig dårlige til å overføre smitte.» Intervjueren: ′′ Så det finnes rett og slett ingen bevis eller, det finnes ingen bevis for at å stenge en skole selv hindrer virus i å spre seg – hvorfor gjør du det?» Holm: – ′′ Ja, jeg vil faktisk gå lenger enn det, det finnes faktisk bevis for å si at det IKKE nytter. Så bevisbyrden er rimelig klar. Det nytter ikke å legge ned skoler, det er tydeligvis ikke der barn smitter, så hvorfor gjør man det? Vel, jeg synes du bør spørre politikerne. Jeg antar de har lest de samme rapportene jeg har, ellers har de sovet i klassen. Å legge ned skoler vil ikke påvirke smitten.» (…) ′′ Jeg forstår ikke hvorfor vi våger å gamble med unge menneskers psykiske helse.» Vi kontaktet Christian Kanstrup Holm og spurte ham hvilken rapport han viste til i intervjuet. Han svarte raskt, sjøl om det var seint på kvelden, og viste til denne rapporten fra Australia: https://steigan.no/2020/12/elevene-pa-skolene-er-ikke-smittsomme-de-smitter-heller-ikke-laererne-sine/?fbclid=IwAR1Xo6ch7_F_sLWsP8bbbcOC6g9jpk6NJUcXI3nlRJQ52iV_v9Gu1F1MfnM
De har altså hoppet over dyreforsøkene og gått rett på testing av mennesker:
Den sittende regjeringen forteller oss at den har empati for de mest utsatte i samfunnet, men hvor er empatien hen her? Vi har altså en regjering som klart og tydelig sier at de står på voldsutøverne og voldtektforbryternes side, mens de håner voldsofrene. “Regjeringen vil med dette privatisere og individualisere konsekvensene av vold. Det er i seg selv et tilbakeskritt. Svært få har ressurser, helse og krefter til å gå til sivilt søksmål. I saker hvor det er snakk om vold mot kvinner i nære relasjoner, vil kvinner måtte gå til søksmål mot sine familiemedlemmer. Det kan være faren til kvinnens barn eller hennes egen far. Å måtte møte vedkommende i retten, er for mange en umulighet.” https://www.dagbladet.no/meninger/ansvaret-legges-pa-voldsofrene/73123664?fbclid=IwAR3RFa2R5nHEGaOiiROKYqvELb__26l21KLBAqOgKVH1GsQe5I4UvX0WW3E
Snakker vi her om grovt kameraderi og korrupsjon mellom den sittende regjeringa og disse fem selskapene? «Er koronastøtten rigget for de rike og mektige? Fem selskaper har til sammen mottatt én milliard kroner i koronastøtte, like mye som 27.000 småbedrifter til sammen. Og eiendomsselskapene tjener gode penger. Jeg har analysert tall fra støtteordningen og funnet ut at de aller fleste bedrifter har mottatt forholdsvis lite i koronastøtte, men noen veldig få har fått ekstremt mye: Fem selskaper har til sammen mottatt én milliard kroner i støtte. De har fått like mye støtte som 27.000 småbedrifter til sammen. To av disse fem selskapene er børsnotert og kan enkelt hente penger i aksjemarkedet, mens de andre er eid av milliardærer. Disse fem selskapene deler en annen egenskap: Ingen av dem har betalt nevneverdig skatt til Norge de siste fem årene. De 25 selskapene som har fått mest støtte, har fått tre ganger så mye i støtte i løpet av seks måneder som de har betalt i skatt de siste fem årene. Det virker som selskapene som er flinke å skaffe seg veldig mye koronastøtte også er flinke til å unngå å betale skatt.» https://www.dn.no/innlegg/koronakrisen/koronadebatt/kompensasjonsordningen/innlegg-er-koronastotten-rigget-for-de-rike-og-mektige/2-1-925534?f&fbclid=IwAR2b2-xxKXCv2RI5NIbF3qnGr7DcfH6iUEsBaMEyBaLTNkdhVSq1igiZS60
“Solberg og Microsoft-gründeren Bill Gates møttes tirsdag digitalt for å snakke om det internasjonale arbeidet Norge leder for å skaffe penger til utvikling og produksjon, og ikke minst rettferdig fordeling, av vaksiner, tester og medisiner.
Det såkalte ACT-A-samarbeidet har så langt kun fått løfter om 10 milliarder dollar fra ulike land og bidragsytere, mens behovet er anslått til 38 milliarder dollar. Bill & Melissa Gates Foundation og Norge er begge store bidragsytere til samarbeidet.
ACT-A står for Access to COVID-19 Tools Accelerator.
Solberg sier det er urovekkende at det fremdeles mangler så mye penger til arbeidet.
– Det bekymrer meg, fordi det betyr at vi forlenger den økonomiske krisen, sier Solberg til NTB.
Frykter de må vente på Biden:
Solberg sier det trengs bidrag både fra flere filantroper som Bill Gates, fra næringslivet og fra flere land.
Det sier seg jo selv at når man blir presset på denne måten til å ta vaksina som overhodet ikke er godt nok testet ut mot en sykdom som rammer de gamleste av oss og de med underliggende sykdommer, da er det noe som skurrer big time. På meg så virker det mere som om legemiddelindustrien og myndighetene er ute etter å skade oss i stedet for å hjelpe oss. Anbefalt lesing:
“Canadas helseminister sier at det ikke vil bli obligatorisk å ta koronavaksinen når den kommer på markedet, men at de som nekter å ta den kan komme til å oppleve begrensninger.
Helseminister Christine Elliott kom med denne uttalelsen under sin redegjørelse for landets vaksineplaner 7. desember 2020. Statsminister i delstaten Ontario, Doug Ford, sa at han tror det er i strid med grunnloven å tvinge folk til å ta vaksinen, men at han sterkt vil anbefale at man tar den. Men hvor mye er grunnlovsvernet verdt når helseminister Elliott sier at:
«Det kan bli noen begrensninger når det gjelder reise eller andre begrensninger som kan oppstå som et resultat av ikke å ha tatt vaksinasjon, men det vil være opp til personen selv å ta den avgjørelsen på grunnlag av det som er viktigst for dem.»
Uka før hadde Ontarios fremste helseansvarlige, Dr. David Williams, sagt at sjøl om det ikke vil bli obligatorisk å ta vaksinen, så kan de som nektyer å ta den komme til å bli nektet adgang forskjellige steder:
«Vi kan gjøre det obligatorisk å ha tatt vaksinen for å få adgang til skoler, sjukehus og andre steder.»
Og vi snakker her om en vaksine som er kommet på markedet uten at man har fulgt de vanlige vitenskapelige prosedyrene.
Et av verdens fremste medisinske tidsskrifter, BMJ, (British Medical Journal), har kommet med et kraftig kritikk av de farmasøytiske selskapene for de metodene de bruker for å lansere koronavaksinene sine.
I stedet for å legge fram resultatene av testene i fagfellevurderte vitenskapelige artikler, slik den vitenskapelige standarden tilsier, velger vaksineindustrien å legge fram sine resultater i form av pressemeldinger, skriver BMJ.
Vi snakker om vaksiner som åpenbart er så risikable at for eksempel selskapet Pfizer har sørget for at de på forhånd har skaffet seg garantier mot søksmål fra dem som måtte bli skadet av vaksinene.
Dette skriver avisa The Independent, og det bekreftes av det britiske helsedepartementet. Den britiske regjeringa har også fått på plass lovendringer som vil beskytte andre vaksineselskaper mot å bli saksøkt dersom deres vaksiner skulle føre til noen problemer for dem som får sprøytene.
Det er også sørget for å etablere juridisk beskyttelse for dem som setter vaksinene, samt for de selskapene som produserer dem.
Sjefen for Pfizer i Storbritannia, Ben Osborne, nekter å forklare hvorfor selskapet trenger bekyttelse mot søksmål.
– Vi tror at det vil forekomme milde og forbigående bivirkninger ved noen av disse vaksinene, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til Dagbladet. Dette har Guldvog ingen faglige eller vitenskapelige bevis for. Han kan ikke vise til en eneste fagfellevurdert artikkel som har undersøkt virkninger av vaksinene. Guldvog har bare vaksineprofitørenes egne pressemeldinger å forholde seg til. Han sier at han tror at det er slik. Men hvis norsk helevesen skal basere seg på tro, kunne man ikke da ha ansatt en sjaman? Helsemyndighetene regner med at coronavaksiner kan gi milde og forbigående bivirkninger. Direktør i Legemiddelverket, Audun Hågå, tror man får milde bivirkninger, men sier at man kan få en litt tøff dagen derpå. Dette skriver avisa Dagbladet. «Tro» er det helt riktige verbet å bruke i denne sammenhengen, for direktør Hågå har ingen vitenskaplige forutsetninger for å kunne vite noe sikkert om dette. Hvordan kan vi hevde det? Det skyldes helt enkelt at vaksinegigantene ikke har fulgt vitenskapelige standarder når de har utviklet vaksinene. Det er ikke våre ord, det står på redaksjonell plass i et av de mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftene i verden, britiske BMJ. BMJ, (British Medical Journal) tar kraftig til orde mot de metodene den farmasøytiske industrien bruker for å lansere koronavaksinene sine. I stedet for å legge fram resultatene av testene i fagfellevurderte vitenskapelige artikler, slik den vitenskapelige standarden tilsier, velger vaksineindustrien å legge fram sine resultater i form av pressemeldinger, skriver BMJ. https://steigan.no/2020/12/propagandaen-for-risikable-vaksiner-er-i-gang/?fbclid=IwAR3CY47zH6s03QuefiL3lC93RZuO8getlnZnZ7gnB1P7nmB7g6Wh8mCS4V8
“NPE kaster ut penger (erstatning) til sykehjemspasienter som dør med Covid 19. I dag sa de på P4 at pårørende til dem som dør med Covid 19 på sykehjem har rett på erstatning. Pårørende kan søke NPE om dekning av bisettelse og en liten seremoni i 50.000 kronersklassen! De opplyste om at de færreste var klar over det, derfor valgte NPE nå å gå ut med denne informasjonen. Men pårørende til dem som dør av stafylokokker, lungebetennelse og influensa på sykehjem, nei dem har ikke rett på en dritt når deres kjære dør. Forskjellsbehandling og diskriminering i regi av staten. Det er riktig stygt.” https://direkte.vg.no/coronaviruset/news/har-krav-paa-erstatning-etter-coronadoedsfall-paa-sykehjem.Papo5HnyQ?fbclid=IwAR28cRzfkkej5L27JB3JWLovsYoYQI9taeUj5QCoyn85JLAta6xcco5FRrg
Tror. Hvis man ser tilbake på hvor mange som ble livsvarig skadet av svineinfluensavaksina, og man vet at den nye vaksinen er helt ny og aldri testet over lang tid, da er jo det å si at man TROR at den er ufarlig mildt sagt uansvarlig.
Og hvorfor spør ikke journalisten direktøren i Legemiddelverket, Audun Hågå, om han skal ta vaksina? Og hvordan man kan vite om de som promoterer vaksina faktisk har tatt den og ikke en saltvannsoppløsning eller noe annet ufarlig?
Alle de som reklamerer for vaksina, og som får betalt for å reklamere for den må jo ta den og de må også kunne bevise at de har tatt den. Vi vet at mange av disse folka er lystløgnere, så når de sier de vil ta den eller at de har tatt den, så kan vi ikke stole på det med mindre vi får 100% bevis for at de har tatt den.
Kjenner du noen som påstår at de har empati med de gamle og utsatte? Det gjør du helt sikkert, men hvor engasjerte var de som påstår dette i andre sine lidelser før c 19? De fleste brydde seg hverken om de gamle eller utsatte før c 19 kom på banen. Det det derimot handler om, er at de fleste er redde for sine egne liv, og bruker de gamle og de utsatte som argument for ikke og åpenlyst stå fram som feiginger og hyklere.
Til dere som hyler mere og mere opp om å stenge ned samfunnet og som tydelig viser deres forakt for både ytringsfriheten og demokratiet, vær vennelig å svar på disse spørsmålene:
Hvor mange barn må sulte før DU føler deg trygg?
Hvor mange familier må miste alt de eier og har før DU skal føle deg trygg?
Hvor mange arbeidsgivere må miste alt de har jobbet for og bygd opp gjennom et helt liv for at DU skal føle deg trygg?
Hvor mange må miste jobben sin for at DU skal føle deg trygg?
“Veteraner er klar til at forsvare folket mod politi og politikere Brian Vilhelm Bjørnsøn og Høgni Petersen er begge Afghanistan-veteraner og fredsaktivister. Update mødte dem efter Folketingets åbning 6. oktober 2020 til en snak om Danmarks coronarestriktioner, vildledning af danskerne og forsvarets rolle overfor befolkningen.”
“Take the six-foot rule. It’s common sense that the farther apart people are—remember our imaginary hermits in hazmat suits in South Dakota—the less likely they are to pass an infection to each other. The coronavirus seemed especially deadly in many places with high population density, such as New York City. But what’s so special about six feet? As it turns out, not that much.
Experts agree that we can pass the flu virus either by contact (as when snotty hands touch a handrail, which is touched by other hands) or by droplets (spray from a cough) or by aerosol (microscopic mist from coughs, sneezes, or speech). We know that aerosol particles can stay suspended in air for hours, and small droplets for minutes. https://www.journalofinfection.com/article/S0163-4453(10)00347-6/fulltext
Yet for years public health officials have downplayed airborne transmission. A WHO document, for instance, describes how larger droplets are “assumed to be the main mode of transmission for influenza.” That’s a key assumption, since the six-foot separation rule hinges on it.
That applies to the coronavirus as much as to the flu. A study published during the pandemic showed that the new coronavirus, like the earlier SARS-CoV-1, hangs in the air for over an hour in aerosol form.
Even for protection against large droplets, the recommended distance varies. WHO said 1 meter, or about 3 feet, a number the CDC agreed with because of SARS research.
So the six-foot rule is cold comfort. If you walk through a grocery aisle where an infected person was speaking a minute or two earlier, you’ll probably inhale small droplets or aerosol particles from that person. Outdoors, where even a gentle breeze quickly sweeps aerosols away, your odds are much better. That fits with a recent report that coronavirus transmission to multiple people almost always happens indoors.” https://www.medrxiv.org/content/10.1101/2020.04.04.20053058v1
«The freedom toward which democracy strives is not the romantic freedom of adolescent dreams; it is one of mature stature. Democracy insists on sacrifices which are necessary to maintain freedom. It tries to combat the fears that attack men when they are faced with democracy’s apparently unlimited freedom. Such lack of limitations can be misused to satisfy mere instinctual drives.
However, because democracy does not exploit man by myth, primitive magic, mass hypnotism, or other psychological means of seduction, it is less fascinating to the immature individual than is dictatorial control. Democracy, when it is not involved in a dramatic struggle for survival, may appear quite drab and uninspiring.
It simply demands that men shall think and judge for themselves; that each individual shall exercise his full conscious ability in adapting to a changing world; and that genuine public opinion shall mold the laws that govern the community. Essentially, democracy means the right to develop yourself and not to be developed by others. Yet this right like every other, has to be balanced by a duty.
The right to develop yourself is impossible without the duty of giving your energy and attention to the development of others. Democracy is rooted not only in the personal rights of the common man, but even more in the personal interests and responsibilities of the common man. When he loses this interest in politics and government, he helps to pave the road to power politics. Democracy demands mental activity of a rather high level from the common man.
What the general public digests and assimilates in its mind is, in our new era of mass communication, just as important as the dictates of the experts. If the latter formulate and communicate ideas beyond the common grasp, they will talk into a vacuum. Thus they may permit a more simple and even an untrue ideology to slip in. It is not enough that an idea is only formulated and printed; we have to take care that the public can participate in the new concept.
The mystery of freedom is the existence of that great love of freedom! Those who have tasted it will not waver. Man revolts against unfair pressure. While the pressure accumulates he revolts silently, but at some critical moment it bursts into open revolt. For those who have lived through such an outburst, freedom is life itself. We have learned this especially in the days of persecution and occupation, in the underground, in the camps, and under the threat of demagoguery. We can even discover it in the totalitarian countries where nonetheless the terror, the resistance goes on.
Like adolescents who try to hide behind the aprons of parental authority rather than face mature adulthood, the individual members of a democratic state may shrink from the mental activity it imposes. They long to take flight into a condition of thoughtless security. Often they would prefer the government, or some individual personification of the state, to solve their problems for them. It is this desire that makes totalitarians and conformists.
Like an infant the conformist can sleep quietly and transfer all his worries to Father State. When the intellectuals lose their self-control and courage and are possessed only by their fears and emotions, the power of those with prejudice and stupidity gains.
Since within each of us lie the seeds of both democracy and totalitarianism, the struggle between the democratic and the totalitarian attitude is fought repeatedly by each individual during his lifetime. His particular view of himself and of his fellow men will determine his political creed.
Coexisting with man’s wish for liberty and maturity are destructiveness, hate, the desire for power, resistance to independence, and the wish to retreat into irresponsible childhood. Democracy appeals only to the adult side of man; fascism and totalitarianism tempt his infantile desires.
Totalitarianism is based on a mechanized narrow view of mankind. It denies the complexity of the individual, and the struggle between his conscious and unconscious motivations. It denies doubt, ambivalence, and contradiction of feelings. It simplifies man, making him into a machine that can be put to work by governmental oil.
The individual has to decide whether or not he will grow up. The knowledge and insight he has gained have to be translated into action. By this time he knows more about himself; his life has become an open book to him. Although he understands himself better, he finds it difficult to leave the dreamland of childhood, with its fantasies, hero-worship, and happy endings. But, fortified with a deeper understanding of his inner motivation, he steps over into the world of self-chosen responsibility and limited freedom. Because his image of the world is no longer distorted by immature longings, he is now able to function in it as a mature adult.
Systematic education toward freedom is possible. Freedom grows as the control over destructive inner drives become internalized and no longer depend on control from the outside, on control by parents and authorities.
It is the building up of our personality and our conscience—ego and superego—that is important. Nor can this development be brought about in an enforced and compulsive way as tyrants and dictators try to do. We must develop it through free acceptance or rejection of existing moral values until the inner moral person in us is so strong that he is able to go beyond existing values and can stand on his own moral grounds.
The choice in favor of freedom lies between self-chosen limitation—the liberation from chaos—and the pseudo-freedom of unconscious chaos. To many people freedom is an emotional concept of letting themselves go, which really means a dictatorship by dark, instinctual drives. There is also an intellectual concept of freedom, meaning a limiting of bondage and unfreedom.
In order to become free, certain outside conditions must be prevented from hampering this moral development of self-control. We have to become increasingly aware of the internal dangers of democracy: laxity, laziness, and unawareness. People have to be aware of the tendency of technology to automatize their minds.
They have to become aware of the fact that mass media and modern communication are able to imprint all kinds of suggestions on our brains. They have to know that education can turn us either into weak fact-factories or strong personalities. A free democracy has to fight against mediocrity in order not to be smothered by mere numbers of automatic votes.
Democratic freedom requires a highly intelligent appraisal and understanding of the democratic system itself. This very fact makes it difficult for us to advertise or “promote” it. Furthermore, inculcating democracy is just as dangerous as inculcating totalitarianism. It is the essence of democracy that it must be self-chosen, it cannot be imposed.
The paradox of freedom:
Freedom and planning present no essential contrasts. In order to let freedom grow, we have to plan our controls over the forces that limit freedom. Beyond this, we must have the passion and the inner freedom to prosecute those who abuse freedom.
We must have the vitality to attack those who commit mental suicide and psychic murder through abuse of liberties, dragging down other persons in their wake. Suicidal submission is a kind of subversion from within; it is passive surrender to a mechanized world without personalities; it is the denial of personality.
We must have the fervor to stand firmly for freedom of the individual, for mutual tolerance and dignity, and we must learn not to tolerate the destruction of these values. We must not tolerate those who make use of worthy ideas and values only to destroy them as soon as they are in power. We must be intolerant of these abuses as long as the battle for mental life or death goes on.
It cannot be emphasized too strongly that liberty is only possible with a strong set of beliefs and moral standards. This means that man has to adhere to self-restrictive rules—moral rules—in order to keep his freedom. When there is lack of such internal checks, owing to lack of education or to stereotyped education, then external pressure or even tyranny becomes necessary to check unsocial drives. Then freedom becomes the victim of man’s inability to live in freedom and self-control.
Mankind should be guaranteed the right not to hear and not to conform and the right to defense against psychological attack and against intervention in the form of perverted mass propaganda, totalitarian pressure, and mental torture. No compromise or appeasement is possible in dealing with such attitudes. We have to watch carefully lest our own mistakes in attacking personal freedom become grist for the totalitarian’s mill. Even our denunciation may have a paradoxical effect.
Fear and hysteria further totalitarianism. What we need is careful analysis and understanding of such phenomena. Democracy is the regime of the dignity of man and his right to think for himself, the right to have his own opinion— more than that, the right to assert his own opinion and to protect himself against mental invasion and coercion.
Democratic self-government is determined by restraint and self-limitations, by sportsmanship and fairness, by voluntary observance of the rules of society and by cooperation. These qualities come through training.
In a democratic government those who have been elected to responsible positions request controls and limitations against themselves, knowing that no one is without fault. Democracy is not a fight for independence but a mutually regulated interdependence. Democracy means checking man’s tendency to gather unlimited power unto himself. It means checking the faults in each of us. It minimizes the consequences of man’s limitations.
Let me repeat what I said at the very beginning of this book. The modern techniques of brainwashing and menticide—those perversions of psychology—can bring almost any man into submission and surrender.
Many of the victims of thought control, brainwashing, and menticide that we have talked about were strong men whose minds and wills were broken and degraded. But although the totalitarians use their knowledge of the mind for vicious and unscrupulous purposes, our democratic society can and must use its knowledge to help man to grow, to guard his freedom, and to understand himself.»
Utdrag fra: Joost A. M. Meerloo. «The Rape of the Mind: The Psychology of Thought Control, Menticide, and Brainwashing 1956»
