Paramoralism is a technique used by psychopaths and other pathological individuals to direct normal human behavior in a direction of their choice. It can take the form of verbal epithets which carry a special flavor of suggestion implying the target’s “otherness” (e.g. “witch”, “heretic”, “traitor”, “terrorist”, “Communist”, “Capitalist”, “Nazi”, “Fascist”, even “psychopath”). These are used on political opponents and other dissidents whose voice would otherwise bring attention to the pathological nature of the system which must make use of such epithets.
Paramoralism is also a product of false moral logic, which can be engaged in purposefully or as a result of conversive thinking. For example, Right Wing Authoritarians view the law as the final arbiter of behavior, and their leaders as above the law. Such an individual may say, “They broke the law, they deserve the punishment!” even if the law is arbitrary and the punishment is vastly out of proportion to the behavior.
In a pathocratic system, paramoralism creates an arbitrary pseudo-morality where everything that hinders the pathocracy’s aim is labelled immoral and illegal. On the contrary, pathological behavior and benign behavior which does not threaten the pathocrats’ rule is deemed moral and legal. For example, criticizing other forms of government is encouraged while criticism of the pathocracy is treasonous; torture in other countries is a sign of their depravity yet torture in pathocracy is a necessary measure taken against external and internal threats.
The conviction that moral values exist and that some actions violate moral rules is so common and ancient a phenomenon that it seems to have some substratum at man?s instinctive endowment level (although it is certainly not totally adequate for moral truth), and that it does not only represent centuries? worth of experience, culture, religion, and socialization.
Thus, any insinuation closed in moral slogans is always suggestive, even if the ?moral? criteria used are just an ?ad hoc? invention. Any act can thus be proved to be immoral or morally proper by means of such para-moralisms through active suggestion, and people whose minds will succumb to such reasoning can always be found.
In searching for an example of an evil act whose negative value would not elicit doubt in any social situation, ethics scholars frequently mention child abuse. However, psychologists often meet with para-moral affirmations of such behavior in their practice, such as in the above-mentioned family with the prefrontal field damage in the eldest sister. Her younger brothers emphatically insisted that their sister?s sadistic treatment of her son was due to her exceptionally high moral qualifications, and they believed this by auto-suggestion.
Para-moralism somehow cunningly evades the control of our common sense, sometimes leading to an affirmation of behavior whose character is openly pathological. Para-moralistic statements and suggestions so often accompany various kinds of evil that they seem quite irreplaceable.
Unfortunately, it has become a frequent phenomenon for individuals, oppressive groups, or patho-political systems to invent ever-new moral criteria for someone?s convenience. Such suggestions often partially deprive people of their moral reasoning and deform its development in youngsters. Para-moralism factories have been founded worldwide, and a ponerologist finds it hard to believe that they are managed by psychologically normal people.
The conversive features in the genesis of para-moralisms seem to prove they are derived from mostly subconscious rejection (and repression from the field of consciousness) of something completely different, which we call the voice of conscience. A ponerologist can nevertheless indicate many observations supporting the opinion that the various pathological factors participate in the tendency to use para-moralisms.
This was the case in the above-mentioned family. As occurs with a moralizing interpretation, this tendency intensifies in egotists and hysterics, and its causes are similar. Like all conversive phenomena, the tendency to use para-moralisms is psychologically contagious. That explains why we observe it among people raised by individuals in whom it was developed alongside pathological factors.
This may be a good place to reflect that true moral law is born and exists independently of our judgments in this regard, and even of our ability to recognize it. Thus, the attitude required for such understanding is scientific, not creative: we must humbly subordinate our mind to the apprehended reality. That is when we discover the truth about man, both his weaknesses and values, which shows us what is decent and proper with respect to other people and other societies.”
Det er i våpenfabrikkens interesse at den sivile befolkning blir skånet mest mulig og at krigen oppfattes som et oppgjør mellom de væpnede styrker. Det var derfor i sin tid relativt lett å innføre bestemmelser om hvilke krigsmetodersom var ulovlige.
Rustningsindustrien er ikke interessert i mord og ulykke. Den er interessert i profitt. Den ville ikke ta livet av en katt hvis det var overflødig. Alle bestemmelser om lovlige og ulovlige metoder i en krig er ganske enkelt noe tøv og blir aldri noe annet, fordi man alltid vil bruke de lønnsomste midler, og fordi det er idiotisk å snakke om humanitet i forbindelse med krig.
Hvis man sverger til krigens nytte og dens uungåelighet, finnes det ikke ett eneste fornuftig argument mot å bruke de mest effektive midler, derunder den absolutte utryddelse av hele befolkninger med gass, utslettelse av byer og nedskyting av alt levende som krysser soldatens vei. Men denne fornuftige konsekvens blir ikke dradd, og vi kan i stor utstrekning takke våpenfabrikantene for det. De ønsker krigen lang, når den endelig er der, men kundene skal ikke utryddes, og det bør ikke brukes metoder som fremskynder avgjørelsen eller som setter rustningsindustriens kapital i fare. Det var slike betraktninger som allerede tidlig fylte denne bokens forfatter med dyp mistillit til den følelsesbetonte og uklare fredsbevegelse. Uten å ane det går disse menneskene et av rustningsindustriens ærender, nå kansje mer enn noen gang før, fordi rustningsindustrien har fått en farlig fiende innenfor murene, nemlig gassen.
Det er innlysende at eierne av stålverker, fabrikker for kanoner, panserplater, tanks, – kort sagt, jernalderens representanter, ikke kan se med større velvilje på den kjemiske krig. Pressens utmalinger om hva vi kan vente oss i den neste krig, og den evig gjentatte propaganda mot rustningene fordi de er unyttige i en gasskrig, kan ikke være stålfabrikantene særlig velkommen.
Og hvor finner vi roten til en slik propaganda ? Noe bevis for at den stammer fra Tysklands kjemiske industri finnes ikke, men iallefall minner denne besynderlige fredspropagandaen mistenkelig om reklame for gass og bombefly. På den andre siden har allverdens stålindustri all mulig grunn til å preke human krigsførsel. Det er nemlig av en eller annen selsom grunn meget humant å ta folk på bajonetten, meie dem ned med kulesprøyter, flenge og flå dem med granatsplinter, og sette fyr på dem med brennende olje. Men det er umenneskelig over alle grenser sjofelt å avlive dem med gass.
Da man oppfant skytevåpen, ble de betraktet som et brudd på god og ærlig krigsførsel. Nå er gassen uanstendig. Produsentene av dagens mordvåpen vil alltid hevde at morgendagens midler er umenneskelige. Historien om de fredlyste stålverkene henholdsvis i Tyskland og Frankrike er bare et uttrykk for human krigsførsel, et uttrykk for den humanitet som rustningsindustrien alltid må preke i siste instans for å kunne fortsette sin virksomhet.
Den er et videre uttrykk for at en krig ikke føres mellom forskjellige land, men er et utbytningsforetagende satt i scene av en internasjonal klan. Denne klanen lever på narrens nasjonalhat. Selv er den kald. Av hensyn til seg selv ønsker den hverken seier eller nederlag for noen, men fortsatt spenning, fortsatt evne til krig.
“Åndsfriheten befinner seg i den ytterste fare. Og det er den indre åndsfrihet som er i fare. Stalin, Franco, Hitler og Mussolini er primitive ytringer av det som vil bli vår tidsalders mest kvelende og mest drepende kjennetegn. Den moderne KZ (konsentrasjonsleir) er oppstått av et moderne behov.
Hitler drepte omkring seks millioner jøder, Sovjet-Russland har verre, eller rettere sagt mer omfangsrike synder på det som skulle ha vært samvittigheten. Det er ingen grunn til å gå nærmere inn på dette, men årsaken til at disse underlige ugjerninger kommer til å bli stående som de betydeligste historiske kjennsgjerninger fra vår tidsalder, denne årsak bør interessere oss.
Hva er årsaken ? De moderne massemord og KZ er oppstått utifra viljen til å hjelpe medmenneskene. Når vi blir satt i leir, da er det alltid til vårt eget beste, og hvis vi allerede er kommet så langt i vår individuelle uhelbredelighet at det ikke nytter å få oss til å innse sannheten, så setter man oss inn for at vi ikke skal besmitte folket med våre asosiale og uriktige meninger.
Det er efter hvert blitt vår verste forbrytelse, å ha meninger som ikke deles av dem som er i flertall, Hitler, Stalin, Mussolini og Franco, det er hele tiden folks MENINGER de er ute efter. Det er ikke av ond vilje man har laget KZene; det er for å HJELPE oss.
Vi lever i en tid av meningsdiskriminering. Vi er endelig kommet til FORMYNDERMENNESKETS TIDSALDER. Spør man fascisten om hva som er det viktigste i hans system; så vil man få svaret: At den enkelte tilpasser seg helheten i samfunnet. Spør man sosialisten om hva som er det viktigste, så vil man få svaret: At den enkelte tilpasser seg helheten i samfunnet. Det finnes i det hele tatt intet annet svar.
Tilpassningen er veien til lykken. Og de som ikke skjønner dette, dem må man hjelpe til å forstå det. Det er til deres eget beste. Vi er på vei til helt å miste evnen til å tenke oss inn i andres meninger, vi ser på dem som sykdom, som forbrytelser, disse avvikende meninger.
Derimot finner vi det helt naturlig at de politiske partier praktisk talt alltid stemmer enstemmig, uten dissentere, bare efter partiparolen. Hvis en eller annen 1. mai-taler i år hadde nektet å godta ferdig manuskript til sin tale da ville han blitt ansett som udemokratisk og ulojal.
Man må få lov til å bemerke at nettopp det som kan holde et demokrati levende er representantenes rett og vilje til å stemme mot sitt eget parti hvis deres individuelle samvittighet krever det. Vi skal få oppleve at jakten på de annerledes tenkende stadig vil anta mer effektive og raffinerte former. Det vil begynne på fødselsklinikken, fortsette i skolen gjennom lærebøkene og avsluttes gjennom presse og kringkasting.
Jeg TAR meg den frihet. Der ligger hemmeligheten med frihetens vesen. Man TAR seg den. Ingen gir oss frihet; vi må ta den selv. Ingen får mer frihet, virkelig frihet, en han eller hun selv erobrer. Dette gjelder den ytre frihet, men det gjelder i enda meget høyere grad den indre. Det gjelder her selve frihetens IDÈ. Det er den som mangler.
De mennesker som i dag formynder oss av alle krefter, som ser sin høyeste plikt og glede, sin største DYD, sin innsats for menneskene for nettopp i å frata oss friheten, som ser sin høyeste oppgave i å redusere vår frihet til det minste vi kan leve på, som anser seg selv for de fødte ledere og selvskrevne formyndere av menneskeheten, – disse menneskene har selv engang levet nettopp for friheten.
Disse mennesker som daglig må oppleve at menneskenes frihet hindrer dem i deres arbeide, har selv en gang vært begeistrede frihetstalere og frihetselskere. De ville ha seksuell frihet, ansvarsfrihet, moralsk frihet; de ville befri menneskene fra alle de bånd og lenker som bandt dem.
Det var en frihet som var godt ment, og som bare hadde èn svakhet. Begrepet var ene og alene en YTRE frihet; disse verdensfrelsere som formynder oss i dag, ante ikke at friheten har et indre aspekt, og at dette indre aspekt er det viktigste.
Fordi disse befriere ikke kjente til friheten idè, men bare dens ytre skygge, – har deres befrielse ført til tvang og ufrihet. For den indre frihet kan overhodet ikke tenkes uten respekt for den andres frihet; min egen indre frihet er bare mulig, hvis jeg er istand til å tåle naboens frihet.”
“Ved å følge ALLE ordre, uansett årsak eller forsett, fra HVILKEN som helst person eller gruppe, så har ordrefølgerne forsøkt å fjerne sitt personlige ansvar og sin plikt til å engasjere seg i moralsk dømmekraft ved å lytte til samvittigheten og la den få det siste ordet.
Siden ordrefølgere vil utføre ordre de har blitt kommandert til å utføre uten å selv avgjøre om det vil være moralsk å utføre dem eller ikke, så kan de per definisjon IKKE være gode mennesker, uavhengig av deres såkalte “gode” intensjoner. Den evige sannheten er at ALLE ordrefølgere ER, har ALLTID vært dårlige mennesker, og vil fortsette å være dårlige mennesker FRAM TIL DE SLUTTER Å VÆRE ORDREFØLGERE.” https://olehartattordet.blogg.no/1481975488_hvis_ordreflgere_allt.html
“Embedsmenn må man jo tro på, ellers ville de naturligvis ikke ha sittet i sine stoler som samfunnsformyndere. Den som Gud har gitt et embede, har han også gitt … Ja hva har han gitt dem ? Han har gitt dem et nesten vanntett system til selvbeskyttelse, et system av kameraderi og kollegial lojalitet som nesten ikke kan brytes istykker.
En av hemmelighetene ved systemet er bl.a. at ingen helt står til ansvar for det som skjer. De som beskytter systemet i dag, de har selv investert for meget av sitt liv i dette systemet. Å medgi at det er ubrukbart, ødeleggende og et sykdomsskapende system, ville for de altfor impliserte være psykologisk nesten umulig; det ville bety å medgi at man hadde handlet galt, unyttig og skadelig gjennom årtier.” https://olehartattordet.blogg.no/1443533738_staten_og_byrkratiets.html
“I dag har hele verden skrumpet sammen til en overskulig enhet: vi har muligheter for å vite omtrent hva som skjer på kloden, og vi har stadig – på vårt lille område – vår ytringsfrihet: så grotesk det enn kan lyde: vi er medansvarlig for alt.
Med hele den verden som rykker oss så nær, kan det komme til å gå riktig galt i tiden fremover, – men det KAN også gå bra. Det går bra hvis man tenker de riktige tanker, og setter dem i kraft. Forutsetningen for riktige løsninger er en fri forskning, en fri tenkning, en fri kritikk, – og frie informasjoner. Ad denne vei kan de nødvendige reformer finne sted.
Det vil si at ytringsfriheten er den port hele fremtiden må gå gjennom. Holdes ikke denne port åpen, kan man tenke seg en verden i fullstendig mørke som truer oss fra alle kanter, hvis vi ikke forsvarer åndsfriheten.
Visste du at det tok ti tusen år å komme til det velferdssamfunnet vi har i dag, et velferdsamfunn vi har hatt i ca 60 år. Den sittende regjeringen gjør alt i sin makt for å ødelegge det som har tatt 10 000 år å bygge opp, dvs at de vil ha oss tilbake til den tiden da det kun var noen få samvittighetsløse individer som hadde makt, der livet til den vanlige mann og kvinne ikke betød noe som helst.
De vil ha oss tilbake til den tiden da Djenghis Khan og Cæsar regjerte, individer med samme mentalitet som Hitler og Stalin, der matrealismen er alfa og omega, mens mennesket ikke betyr noe ting, med unntak av billig arbeidskraft, eller enda mer realistisk, som ubetalte slaver. Komfort gir oss en skremmende korttidshukommelse og amputerer evnen til å se hva som faktisk skjer rett foran øynene våre.
Dette begynte lenge lenge lenge før regjeringa til Gro og den sittende regjeringen. De mørke kreftene som hadde makta i middelalderen og lenge før det forsvant ikke, de gikk bare i dekning og ventet på det rette øyeblikket slik at de kunne få håndtlangerne sine til å gjøre jobben for seg.
Men for å kunne forstå det så må man kunne historie, ikke den historien man lærer på skolen men den faktiske historien, dvs hvordan de som har hatt makta siden tidenes morgen forstår vår psyke ut til fingerspissene, mens de fleste av oss dessverre ikke forstår deres psyke og mentalitet.
“De står for nesten all strid og ondskap mellom mennesker, og i deres fotspor finnes mange ødelagte liv. Du finner de bl.a. innenfor politikk og offentlig virksomhet.
Antallet psykopater i lederstillinger er dobbelt så høyt som for befolkningen generelt. De tiltrekkes av makt, og de såkalt sosialt tilpassede psykopatene besitter ofte høye stillinger i samfunnet.
De siste årene har media nærmest eksplodert av saker om ledere som har misbrukt systemet for egen private gevinst. De manipulerer seg frem til ledende stillinger med bedrag, løgner og trusler. De skaper intriger og herser med kollegene. De nekter å lytte til andre, og de tråkker på andre for å fremheve seg selv.
Psykopatens kjennetegn er maktsyk, egoisme, manglende skyldfølelse, hensynsløshet, hevnlyst og trang til å nedverdige. De dreper livsgnisten hos sine ofre, med sin sykelige egoisme. De har behov for å pine og ydmyke andre med hån, løgner og intriger.
Psykopaten kjenner ingen lojalitet mot bedrifter, kolleger eller samfunnet, kun mot seg selv. De hater kreative mennesker, og ser på de som farlige konkurrenter. Gode ideer, tiltak og tanker blir møtt med mistro og avvisning. De tar gjerne æren for andres innsats.
På grunn av kameraderi og prestisje beskytter de profesjonelle og forståsegpåerne hverandre. Når de gjør feil lar de gjerne offeret gå til grunne for å skjule feilen. Da er sporet borte, og de selv er berget. De kan drive rene hekseprosesser mot en person for og ikke bli avslørt.
Regler, avtaler og vedtak brytes ettersom det passer. Går det bra, tar de æren alene, går det galt er det felles ansvar, hvis de da ikke finner en syndebukk. I sin egen virkelighetsoppfatning er psykopaten feilfri.
“Forskning med fMRI viser at svekkelser i det empatiske senteret av hjernen er fellesnevneren til en lang rekke personlighetstrek som narsissisme, psykopati, sosiopati, med flere.
Forskere som jobber innen feltet er overrasket over at er en stor andel i høyt stående yrker, har de samme signalveiene og aktivitetsnivåer i hjernesentra. Dette være seg advokater, dommere, politikere, forskere, professorer, leger, psykologer, psykiatere og en lang rekke andre som antas å være normale. Svekkelsen som er i det empatiske senteret, fører til at det gjøres kyniske handlinger. Beslutningstakere tar beslutninger ut fra egne behov og ikke med bakgrunn i omsorg for andre.
Tidligere har statistikk for sosiopati og psykopati blitt basert på tall som kommer fra spørreskjemaer eller bevismateriell knyttet til straffesaker. Dagens teknologi gjør at man kan studere hvordan signalene går i hjernen. Ved bruk at bilder, lyd og andre impulser mens MRI skanning gjøres, ser man hvilken hjernesentra den enkelte benytter for å bearbeide impulsene. En lang rekke områder av hjernen er kartlagt og man kjenner godt til hvor hjernesenteret for empati ligger. Teknikken benyttes ikke i forbindelse med diagnose. Likevel viser testresultatene man får av fMRI, hvor vidt en person har empati og eventuelt graden av empati.
Empati fungerer som et kompass for å handle riktig, da empati relaterer seg til blant annet skyldfølelse og omsorg for andre.
Årsaken til at noen lykkes mens andre havner i fengsel, tilskrives IQ. Jo lavere IQ personene har, jo større er sannsynligheten for at de sitter i fengsel. Dette henger sammen med at personer med lav IQ har en større tendens til å ty til vold, mens intelligente personer finner andre måter å håndtere situasjoner på.
Statistikk viser at det er større andel med psykopater i følgende yrker:
Ledere
Advokater
Mediapersoner (TV og radio)
Salgspersoner
Kirurger
Journalister
Politi
Prester
Kokker
Offentlige tjenestepersoner
Politikere står i en gruppe mellom ledere, offentlige tjenestepersoner og mediapersoner.
At dette er et yrke som passer inn for mange med svekket empati og moderat til høy IQ og innebygde egenskaper for manipulasjon, er selvforklarende. At de nekter for at de gjør feil og heller tilpasser mandater i forbindelse med utredninger eller skjuler informasjon, ser man mange eksempler på.
I dag er det ofte krav til vandelsattest. Denne sier bare noe om personen er tatt for ulovlige forhold.
En vandelsattest gir således ingen avklaring på hvor vidt personen egentlig er skikket til å ha posisjonen.
fMRI vil kunne brukes for å teste om personer er egnet til stillinger hvor empati er viktig for å gjøre riktige vurderingern.
Dersom man sørger for å kreve et vist nivå av aktivitet i det empatiske senteret i hjernen i forbindelse med forskjellige posisjoner i vårt samfunn, vil en rekke av våre samfunnsproblemer løses av seg selv. Videre vil en testing av dagens offentlig ansatte kunne avdekke hvor man bør lete etter feil. En avklaring av empatien hos dagens dommere, vil fort kunne lede til en rekke saker hvor landets innbyggere har blitt undertrykket av den norske stat.” “Viruset som er farligere enn Svartedauen, Ebola og Covid -19”: https://olehartattordet.blogg.no/viruset-som-er-farligere-enn-svartedauen-ebola-og-covid-19.html
Finnes det noen dokumentasjon på at denne Orwellianske overvåkningen og mistenkeliggjøringen mot elevene har hatt noen positiv effekt, ikke bare på Hjalmar Johansen skole der tre jenter ble urettmessig beskyldt for å gå på narkotika, men på alle skoler der slik totalitær overvåkning er i bruk ? Hvem har i så fall stått for denne dokumentasjonen og hvilke metoder har blitt brukt for å komme fram til en slik eventuelt dokumentasjon ?
Hva vet vi om lærernes rus problemer da ? Her har man altså en gruppe mennesker som skal passe på det mest verdifulle vi har, barna våre, og så vet vi ingenting om deres private forhold til rus. Og politiet har en minst like viktig oppgave i samfunnet, derfor burde vel også de bli jevnlig testet slik at vi kan være sikre på at de ikke har rusproblemer ? Vi vil jo bare være sikre på at vi kan stole på dem som jobber med våre barn og de som skal opprettholde lov og orden.
Jeg har fått navngitt tre lærere ved Hjalmar Johansen skolen som bruker kokain i fritiden og to av dem selger også dette stoffet til elevene på skolen der de jobber. Rektoren er også innblandet i dette, da som importør.
Det ikke sant, men det som er sant er at de som jobber ved denne skolen har sådd mistanke om at tre av elevene deres har brukt narkotika uten at de har gjort det. Hvordan ville lærerne følt det hvis de fikk en slik mistanke rettet mot seg ? Når voksne mennesker i ansvarsfulle stillinger sprer rykter og skader dem som de er satt til å beskytte og tjene, da er det noe fryktelig galt med systemet, og når det heller ikke får konsekvenser for overgriperne da oppmuntrer man jo til videre mistenkeliggjøring og legalisering av overgrepene, ja man blåser liv i inkvisisjonens for lengst slukkede flammer. Individer som hele tiden mistenker andre er ofte paranoide, og paranoia er jo et kjennetegn på narkotikamisbruk, og som man ser av artikkelen over her så har man der virkelig hatt med noen paranoide lærere å gjøre. Jo mer jeg tenker på det jo viktigere ser jeg det vil være at lærerne og rektorene tar jevnlige urin prøver, ja i enkelte tilfeller så er det kansje også på sin plass med blodprøver.
Hvor mange av lærerne på skolen er uenige i bruken av disse totalitære metodene og hvor mange av dem tør å si ifra ? Svært få eller ingen. Å gå i mot regler eller system vil få deg stemplet som en vrang person, derfor kvier de fleste seg for å si ifra på den skolen de jobber. Sannheten ofres fordi tryggheten er viktigere for de fleste, uansett hva slags tyranniske forhold de måtte jobbe under.
Det som faktisk er mer skremmende enn ungdommers narkotikamisbruk er lærernes uvitenhet om det nåværende skolesystemets udugelighet, eller vil det være mer korrekt å si lærernes feighet mot å ta ett oppgjør mot et system som er ødeleggende ? Dokumentasjon om skolens transformasjon fra utdannelsesinstitusjon til “fabrikk” er lett tilgjengelig og kansje best beskrevet i Magnus Marsdal sin bok Kunnskapsbløffen. Men holdningen er kansje “det man ikke vet det har man ikke vondt av “, enda det motsatte er det som er korrekt, for det man ikke vet kan faktisk skade en, ja i enkelte tilfeller så kan skadene også være uopprettelige.
Har man satt seg inn i hvordan skolesystemet i dagens Norge virker så vil jo et naturlige spørsmålet bli – er dagens skole system en medvirkende årsak til at ungdommer begynner med rus ? Det ville jo vært et interessant paradoks hvis det skulle vise seg at skolen er medvirkende til ungdommers rusmisbruk, for så å trakassere det ferdig produserte “produktet”. Da er man inne på emnet psykopati satt i system.
Når staten tar i bruk mafiametoder for å jukse med forskningsrapporter slik at de går i deres favør, ved å korrumpere forskere som ikke har noe annet valg enn å godta vilkårene staten setter fordi det er stor konkurranse mellom forskningsinstituttene om oppdrag, en konkurranse staten utnytter, så blir staten den som skitner til vitenskapen, drar den ned i søla og fjerner dens troverdighet. Vitenskapen er det beste verktøyet vi har til å finne sannheten med, men hvis de som bruker dette verktøyet ikke har rent mel i posen, så vil dette verktøyet bli deretter, i verste fall så kan det brukes til å fremme løgner.
“Under løfte om anonymitet forklarte forskeren videre at det er relativt vanlig at offentlige oppdragsgivere ønsker endringer i rapportene. De ønsker at noe kommer bedre frem, og at andre resultater blir mindre synlig, kanskje fjernet. Fra forskeren leverer første utkast, til den endelige rapporten blir publisert, er det ofte en periode preget av dragkamp mellom forsker og oppdragsgiver, ble vi forklart. Ofte dreier disse oppdragene seg om evalueringer nettopp av myndighetenes eget arbeid. Derfor kan oppdragsgiverne ha en sterk interesse av å dempe kritiske vurderinger.
Dette var svært oppsiktsvekkende for oss. For hvis påvirkningen ikke handler om form, men om innhold ? om konklusjoner ? så betyr det i realiteten at oppdragsgiveren jukser med forskningsresultater, og at forskeren gir etter for kravene av hensyn til å sikre seg nye kontrakter senere.
Standardkontrakten for oppdragsforskning er på 10 sider, og er utviklet av Kunnskapsdepartementet. Standardkontrakten for konsulenttjenester er på 16 sider, og er utviklet av direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som tidligere het Statskonsult. Her presiseres det altså at oppdragsgiver har rett til å skrive inn endringer og å redigere i rapporten. I tillegg kan oppdragsgiver når som helst stanse et prosjekt, og kan også la være å publisere en sluttrapport når den foreligger. Kontrakten som statlige oppdragsgivere insisterte på å bruke, er sterkt i strid med flere helt grunnleggende forskningsetiske verdier.
Eksempler på det er at kontrakten altså ikke gir forskerne rett til å publisere resultatet, og den gir heller ikke forskeren eiendomsrett til eget åndsverk. Dette er en type kontrakt som en forsker helst ikke vil ta i med ildtang. Når stort sett alle forskningsinstitutter likevel har akseptert den en eller flere ganger, så måtte det bety at de var blitt presset til det. Det måtte være et resultat av den unike maktposisjonen som statlige aktører har.”
Her har jeg samlet linker som tar for seg kriminalitet og korrupsjon innenfor forskningen og legemiddelindustrien, og slike tilfeller er det svært mange av. Albumet er åpent for alle. Man må bruke PC og helst chrome nettleser for å komme inn på albumet, bruker man nettbrett eller tlf så får man ikke tilgang. https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202280801332448.1073742125.1563436195&type=3
“De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte.
Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. Dermed trues verdiene som ligger til grunn for det moderne vestlige samfunnet:
Sannhetssøken, opplysning og en vitenskapelig tenkemåte. Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. Konsekvensene kan bli store dersom de forvitrer. Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv.” https://www.bokkilden.no/vitenskapelig-forskning/sannhet-til-salgs-dag-o-hessen/produkt.do?produktId=15194760
“Forskere er avhengige av tillit. Når forskningsfunn presenteres, bør vi kunne anta at konklusjonene er basert på en objektiv sannhetssøken. Etter jeg kom inn på Stortinget for to år siden, har jeg stadig blitt overrasket over det lave faglige nivået på forskere og forskning, og den høye graden av politisk aktivisme blant forskere.
“Den raskt eskalerende trusselen om utryddelse har plutselig gjort oss alle like. Men likhet i møte med en katastrofe er ikke spesielt betryggende. Om bord på Titanic, da det handlet om ren og skjær overlevelse var også alle like, både millionærer og fattige immigranter. Alle satt – bokstavelig talt – i samme båt. Nå sitter hele menneskeheten i samme båt. Trusselen er den samme for oss alle. Hvis en av oss drukner, vil vi dra den andre med oss. Det har ikke politikerne og de militære forstått.”
Fra boken Ende a diary of the third world war av Anton Andreas Guha.
“Før den første atombomben tilintetgjorde Hiroshima, var stridsvåpnene basert på varmeenergi og bevegelsesenergi, og de var så virkningsfulle som menneskenes kunnskaper og oppfinnsomhet kunne lage dem. Luftwaffes ødeleggelse av Coventry , britiske og amerikanske bombeflys utslettelse av Dresden – ja, selv den store israelske Josvas berømte rasering Jerikos murer, ble utført med ild og fysiske krefter.
Men da vår kjernefysiske tidsalder grydde i et blennende glimt i New Mexico, var alt dette ugjenkallelig forbi. Ikke bare var de ødeleggende krefter blitt så mektige at man ikke kunne rå med dem – men for første gang i krigshistorien var et nytt element kommet til. Gjennom årtusener hadde vi med stor dyktighet og oppfinnsomhet brukt varmeenergi og bevegelsesenergi til å ødelegge hverandre med – nå hadde krigføringen fått en ny dimensjon.
Alle de krefter som til da var samlet til ødeleggelse i hundrevis av kriger og tusenvis av slag, hadde aldri satt menneskehetens skjebne i fare. Den overlevde sev om nasjoner og sivilasjoner gikk under. Men kjernefysiske – eller rettere sagt nuklære – eksplosjoner er noe mye mer enn ild og sprengninger. De er millioner ganger sterkere enn de kjemiske sprengstoffene som ødela deler av London og nesten utslettet byer som Coventry og Dresden.
Den nye ødeleggende faktoren er den usynlige radioaktive strålingen som gjennomtrenger alt levende og ødelegger selve de molekylene som alt liv består av.
Det er den faktoren som vil gjøre en tredje verdenskrig vesensforskjellige fra alle tidligere kriger. Helt fra Nebukadnesar erobret Babylon og til Hitlers armèer beleiret Leningrad, har lidelsene vært over når krigen var slutt og seierherrene hadde straffet den beseirede.
Men slik er det ikke i en krig med atomvåpen. Det er først når de siste bomber har eksplodert, fientdligheten har opphørt, brannene er slukket og de overlevende er kommet ut av sine huler og beskyttelsesrom, at lidelsene vil begynne for alvor. Millioner kommer til å dø langsomt fordi strålingen har knekket deres imunforsvar og evnen til å bli friske, og fremtidige generasjoner vil aldri bli født.
Om tidligere kriger har vært aldri så grusomme og blodige, så har de ikke dømt vinner og taper til å gå langsomt til grunne og dø – men det gjør en atomkrig. For første gang i historien kan menneskene bli utslettet fra jordens overflate. Ikke av ilden og trykkbølgene fra atomeksplosjonene, men av de latente virkninger som skyldes strålingen.
Diskusjonen om atomvåpen, atomfrie soner og maktbalansen mellom atommaktene avspeiler en slags besettelse, en tendens til å tenke bare på antall stridshoder, størrelsen på de respektive arsenaler av atomvåpen, og nøyaktigheten disse våpnene kan treffe målet med. Dette har overskygget den trusselen som en atomkrig innebærer. Statistiske opplysninger og krigsspill som militære ledere, politikere og amatørstrateger driver med, har skapt forvirring om hva saken virkelig gjelder – nemlig det lord Zuckerman i en bok han nylig har utgitt, kaller Ødeleggelsens fakta.
Det finnes nå mange nok atomvåpen til å drepe alle mennesker på jorden mange ganger. Selv en såkalt begrenset atomkrig vil drepe og såre så mange og ha så store skadevirkninger at det langt overgår ødeleggelsene i alle de kriger som er blitt utkjempet gjennom vår historie.
I en tid da vår framtid avhenger av at vi kan styre monstrene som vitenskapen og teknikken har skapt, og i en verden der vår evne til å overleve avhenger av at vi forstår hvilke redsler atomvåpen og radioaktiv stråling kan forårsake – må advarslene være så realistiske som mulig. Denne fortellingen er ikke basert på på fantasi, og ikke inspirert av innbilte forestillinger. Den avspeiler den grusomme virkelighet som vi moderne mennesker har skapt, og den er basert på vitenskaplige og medisinske fakta slik vi kjenner dem i dag.
Virkeligheten er blitt langt mer dramatisk enn oppdiktede hendelser, og det som her er skildret, kan bli den uunngåelige og endelige konsekvens av vårt århundres vanvidd. Det kan komme til å hende, og i vår ufattelige mangel på fremsyn og forståelse kan vi la det hende akkurat slik som det er fortalt her. “
Fra Innledningen av boka “Ved helvetes porter” av Anthony Corbett som kan leses i sin helhet her
Hvis en atomkrig bryter ut, så vil alle, absolutt alle i Norge dø (se på kartet i simulasjonen), og det er ingen tilfluktsrom eller jod tabletter som vil kunne forhindre det. En flyforbudssone over Ukraina vil være ensbetydende med at en storkrig bryter ut, som igjen vil kunne eksalere til en verdensomspennende atomkrig. https://www.youtube.com/watch?v=dxJHecyYBno
“Our real enemies are not those living in a distant land whose names or policies we don’t understand; The real enemy is a system that wages war when it’s profitable, the CEOs who lay us off our jobs when it’s profitable, the Insurance Companies who deny us Health care when it’s profitable, the Banks who take away our homes when it’s profitable. Our enemies are not several hundred thousands away. They are right here in front of us” – Mike Prysner
“Alle mennesker har noe de setter pris på og er redde for å miste. Deres tilfredshet bygger på at at de ikke finner farene for å miste det ubehagelig store.
Det er din oppgave å vekke deres angst på de punkter hvor den gir det beste grunnlag for din manipulasjon – og du må vekke den til en styrkegrad som er akkurat så stor at aksepten av din manipulasjon gjenoppretter tilfredsheten. Den gjenopprettede tilfredsheten skal forsegle motstanderen i en stabil tilstand etter ditt manipulasjonsinngrep.
Betingelsene for at du kan vekke angst hos motstanderen er de samme som betingelsene for manipulasjon forøvrig: Du må ha en viss troverdighet og kompetanse i motstanderens øyne. Hvis du overvurderer den troverdighet og kompetanse du har, vil du ikke vekke angst hos motstanderen, men gjøre motstanders irritert eller gal i hodet over at du går rundt og maler fanden å veggen.
Motstanderen oppgir ikke uten videre opp sitt mentale forsvar mot de farer hun godt vet omgir henne. Med mindre hun har særlige grunner til annet, vil du også bli offer for dette forsvaret, dvs. hun vil oppfatte deg som en som er ute etter å skade henne, fordi du gjør henne engstelig. Da kan du like godt pakke sammen.
Den angst du maner frem skal være en hun også selv anser for å være virkelig. Og du skal mane den frem så indirekte som mulig. Idealet er at motstanderen blir engstelig over noe i det du sier, men uten å oppfatte at det var din hensikt å skape angst. Det gjøres vanligvis ved å pakke det som vekker angst inn i en hyldest til de verdier motstanderen besitter.”
“Mens millionærene og milliardærene her i Norge syter og klager, biter en utbrent hjelpepleier med 290 000 kroner i årslønn tennene sammen og går på jobb.
Sykenærvær –at folk går på jobb selv om de er syke – er utbredt, viser studier. Aller mest blant ansatte innen pleie, omsorg og undervisning. Disse oppofrende menneskene setter andre foran seg selv. De har elendig lønn, men karer seg på jobb – fordi de føler de må.
Rikfolkets arroganse har sitt motstykke i sliternes ydmykhet
Aller mest ydmyke er kvinnene. Blant hjelpepleiere, assistenter, renholdere, sykepliere, bibliotekarer og lærere finnes de underbetalte kvinnene som hver dag går på jobb og skaper det norske velferdssamfunnet vi visstnok er så stolte av. Disse kvinnene har i 30 år holdt ut vedvarende hets fra rikfolkets Høyre og NHO, som henger ut yrkes gruppene i offentlig sektor som ineffektive pengesluk og “sytere”.
På Aker brygge flyter champagnen som aldri før.
Det er noe rart med dette landet. De som kunne trenge litt ydmykhet, blir bare mer arrogante.
De som burde kreve sin rett, går ydmykt på jobb og holder kjeft. De misfornøyde millionærers og miliardærers hylekor runger over et arbeidsliv der stille, stille èn etter èn, overbelastede, underbetalte, utslitte kvinner resignerer og går over til en mager uførepensjon.
Mens noen kun har tanke for seg selv, mister andre helsen fordi de kun har tanke for andre.”
Fra boken Mannen uten egenskaper og andre problemer i norsk politikk av Magnus E Marsdal, 1. opplag, utgitt av Manifest forlag 2008
Tenk hvis vi hadde hatt et direktedemokrati slik de har i Sveits, da kunne vi unngått at individer som har null reell kompetanse til å ta noen avgjørelser i det store og det hele fikk noe makt og innflytelse. Makt de kun har fått fordi de er durkdrevne til å ljuge og fordi at store deler av befolkningen er naive. Og nei det er ikke bare FRP som er slik, men alle partier bare så det er sagt, men akkurat denne gangen er det FRP som stikker nesa si frem og viser sitt sanne jeg.
På 70-tallet raste Frp over enslige mødre og nordlendinger som kom til å rasere det norske velferdssystemet. (De var like sinte den gangen som nå. For dere har vel lagt merke til hvor sinte de alltid er i Frp? Bortsett da fra nåværende justisminister som skjuler raseriet sitt bak en tom zombie-maske.)
Problemet for Frp den gangen, var at de kom ingen vei, de fikk ikke særlig mange velgere med seg på å bruke egne borgere som hakkekyllinger. Men så fikk de en gavepakke, nemlig innvandring og asylsøkere. Da kunne de begynne å spille på fremmedfrykt og rasisme, som det dessverre er endel av i de nordiske samfunn, Norge inkludert. Det ga dem litt vind i seilene…… Nå virker det til at de får fullt utløp for sitt mangeårige raseri. En slags “hevnen er søt” opplegg.
De har vært med på å rasere inntekter til de svakeste i samfunnet, de på laveste ytelser. Dette går hardt ut over nettopp enslige mødre, og spesielt de som i tillegg er uføre. De har vært med på å bestemme at Finnmark og Troms skal miste sine skattefordeler, noe som er viktig der nord om ikke fraflyttingen skal bli total. (Men da kan de jo igjen skylde på nordlendingers rasering av velferdsgoder, ved f.eks. høy arbeidsledighet. Det kan igjen medføre enda lavere ytelser for de svakeste, som dessverre ikke har noen sterk organisasjon i ryggen, som mange i arbeidslivet har, når urettferdigheter oppstår.
De vil også frata disse organisasjonene rettigheter, som norske arbeidere har jobbet hardt i mange år for å oppnå.) Og vips, nå har de klart å “ta rotta på” enslige mødre, nordlendinger og de forsøker seg på diverse fagforeninger. Nå gjenstår det kun å få deportert flest mulig utlendinger for Frp. Regjeringen, med statsminister og justisminister forsøker nå å skyve skylden for denne massive deportasjonen av barnefamilier nedover i systemet og skylder på politiet. Men det har jo nå kommet frem at justisministeren har hatt full tilgang og oversikt over disse deportasjonene hele tiden.
Og skrekk og gru, leste for et par dager siden at Carl I. Hagen kunne tenke seg å gå inn i rikspolitikken igjen….. VÅKNE NÅ OPP alle gode kvinner og menn her i landet. Prøv å dykke litt dypere i denne materien som kalles Frp. Prøv å se litt lengre enn tabloide overskrifter når det gjelder valgløfter. Dere vil ikke få billigere bensin, dere vil ikke bli kvitt bomstasjoner, dere vil ikke ha et oppegående velferdssystem om dere en dag får behov for det, enten ved sykdom, arbeidsledighet, eller andre årsaker til varige eller kortvarige avbrekk i yrkeslivet, og alle dere som ønsker et Norge kun for etnisk norske, tro dere meg, det vil heller ikke skje.
Alle mennesker som jobber i yrker der man må følge rigide systemer og regler, vil etter en tid bli endel av disse systemene og reglene. De færreste klarer å se at dette er tilfelle, og enda færre vil klare å bryte ut av det. Man kan sammenligne det med sakte og bli kokt ihjel. Vannet man sitter i har til og begynne med en behagelig temperatur, men temperaturen stiger sakte og sikkert slik at man ikke legger merke til at man blir kokt før det er for sent.
Et system kan forandre seg fra noe som er akseptabelt til noe helt banalt hvis nye regler og paragrafer gradvis blir lagt til over lengere tid. Det hele og fulle bildet blir på den måten fragmentert, og de færreste tar seg bryet med å se på den nye helheten som har blir dannet for hvert nytt element som blir lagt til i allerede eksisterende regelverk og systemer.
EU sitt over 80 tusen sider lange lovverk http://redicecreations.com/article.php?id=8453 , som også hele tiden vokser, er et særdeles godt eksempel på dette. Hvor mange folkevalgte har tatt seg bryet med å lese dette monstret av et lovverk ? For det burde vel være elementært og vite hva et slikt lovverk inneholder hvis man har intensjoner om å søke seg inn som medlem i EU ?
Hvis vi så går videre til militæret, der man allerede som rekrutt blir lært opp til å adlyde ordre, til ikke å stille spørsmål eller tenke selvstendig, så er vi ved et av de farligste systemene som finnes på denne kloden, nemlig et system der det å utføre de mest absurde, perverse og motbydligste handlinger i totalt blinde blir sett på som normalt fordi lover og regler på magisk vis forkaster det samvittigheten ville forbydd oss å gjøre.
Samvittigheten vet alltid hva som er galt og rett, men fordi den sover hos de fleste av oss, ja hos enkelte har den også avgått ved døden, så må vi ha veledning. Men når samvittigheten til veilederne også er bevisstløs, ligger i koma eller er død, så må det jo gå galt.
Militæret er totalitærisme satt i system, og de fleste av oss, om vi er militære eller sivile, aksepterer det. Vi blir vill-ledet gjennom vedtatte lover og regler til å tro at når vi dreper for myndighetene så er det helt legitimt, og de vi skal kjempe i mot blir vill-ledet på den samme måten.
Vi blir overbevist om at det å drepe og lemleste andre mennesker som vi har mye mer til felles med enn dem som beordrer oss til å drepe, at det er det eneste rette å gjøre, og de fleste av oss vil gjøre dette uten så mye som å mukke når vi får beskjed av de “rette” instansene om å gjøre det. Og dette er mulig å få til for dem som sitter ved makten fordi de færreste av oss vet hva propaganda og manipulering er for noe og hvordan det påvirker oss https://www.youtube.com/watch?v=_y9FpBAVuIc
De færreste spør seg selv hvis de blir gitt en ordre, hvis de blir befalt til å delta i en krig: Hvordan kan jeg vite at det som blir sagt er sant, hvordan vet jeg at det ikke ligger økonomiske interesser bak dette, hvem tjener på det ? Har de som gir ordre helt opp til øverste ledd (General, president, statsminister, konge) full oversikt over hva han/hun holder på med, og hvordan er det med deres psykiske tilstand ?
Er den eller de som har satt i gang dette, mennesker som har empati, sympati og rettferdighetssans med i sitt følelsesregister, eller er dette noe som mangler hos dem ? Og hvis det er fraværende hos dem, hvordan skal de da kunne klare å ta fornuftige og menneskelige avgjørelser ? Og hvis man ut i fra disse spørsmålene kommer frem til en konklusjon som sier at dette er mennesker med påfallende psykopatiske og narsissistiske trekk og tendenser http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html , hvem er da ansvarlig for å stoppe deres handlinger ? Deg, meg eller vil det på mirakuløst vis ordne seg selv ? http://www.youtube.com/watch?v=akm3nYN8aG8
Hva med politiet, som også er underlagt et system som er tilnærmet lik det militære, der man også følger ordre blindt og gjør det man får beskjed om uten å stille spørsmål ved ordrene man blir gitt ? Hvor mange politimenn/kvinner synes f.eks at det å måtte kaste ut folk fra hus og boliger fordi de ikke kan betale lånet til banken, som er en kjeltringorganisasjon som med velsignelse fra staten skaper penger ut av ingenting, http://www.youtube.com/watch?v=5hfEBupAeo4 noe som i praksis betyr at politiet er torpedoer for en kriminelle organisasjon.
Noe politiet i de fleste tilfeller er uvitende om fordi de selv ikke har satt seg inn i bankenes kriminelle adferd. Hvor mange av disse tjenestemenn og kvinner mener at dette har noe med virkelig politiarbeide å gjøre ? Og hvis samvittigheten hos noen av dem gnager og sier ifra når de kaster folk ut på gata, hvor mange av dem har da mot nok til å si nei, dette vil jeg ikke være med på ?
Få eller ingen, fordi de har blitt en del av systemet, og systemet stjeler samvittigheten vår, det stjeler vår evne til å tenke selvstendig og hindrer oss i å spørre hvorfor gjør jeg dette og hvor mye vet jeg om det jeg har blitt beordret til å gjøre. Det forsteiner våre hjerter og det får oss til å forvente at alle andre enn oss selv skal ta ansvar, enda det ikke finnes noen andre.
Det angår ikke meg, fordi jeg har det bra, det er slik de fleste tenker, men den dagen du trenger hjelp og støtte, den dagen du er i vansker, hvem skal da hjelpe deg, hvem skal si at dette finner vi oss ikke i, nå er det nok, dette må det bli en slutt på ? Den dagen kan så absolutt komme, og da kan du hyle og bære deg så mye du vil, for ingen vil høre deg, for skrikene dine vil forstumme i systemenes umenneskelige retningslinjer som ikke har ører å høre med. https://www.youtube.com/watch?v=U0t5A1GMbTU
