Hvis man kritiserer kriminaliteten, korrupsjonen, inhabiliteten, kameraderiet og de sosiopatiske elementene i et politisk parti, så tror de fleste at man har et mer positivt syn på de partiene man for øyeblikket ikke kritiserer. Men for dem som klarer å se det hele i et større perspektiv og som ikke har satt seg fast i en fragmentert virkelighetsforståelse, de har jo innsett at den politiske sfære er gjennområtten uansett hvilket parti det er snakk om.
Alle partiene har så mange lik i lasten at de er blitt imun sin egen råtne stank som de må dynke på med mer og mer “parfyme” for at den ikke skal sive ut til de mest naive, de som foreløpig ikke har gjennomskuet skuespillet deres, og som er partienes eneste livbøye. For når også disse en gang i fremtiden begynner å kjenne eima av råttenskapen, da vil ikke all verdens profesjonelle løgnere eller “parfyme” kunne redde parasittene som suger livskraften ut av oss hver bidige dag.
“17. Mai….. (Den som ikke kjenner fortiden vil heller ikke forstå fremtiden) Om et par dager skal vi feire vår nasjonaldag, feire at Norge fikk sin egen og første Grunnlov for 201 år siden.
Om et par dager skal vi lytte til politikernes pompøse taler om et “frihetselskende folk”, som kjempet for sin frihet fra Danmark og Sverige. Om et par dager går folket ut i gatene med svulmende hjerter i troen på at vi har det vakreste flagget i verden og at vi har verdens beste land å bo i, for det har vi jo blitt fortalt. Nasjonalismen brister nesten hjertene. Utover det bryr vi oss lite om hva som skjer, annet enn i enkeltsaker som rammer oss selv.
Men vent litt…….. I en rundspørring på gaten av en nyhetskanal i går var det skremmende få som visste hvorfor vi feiret 17. mai. Unge og voksne folk visste ikke mer enn at det var Norges bursdag, nasjonaldagen vår, noen få visste ikke det engang. At dette også er Norges Grunnlovsdag, visste nesten ingen, kun med et par unntak, da fra eldre mennesker. Hva har skjedd med historieundervisningen i norske skoler? Konsentrerer den seg kun om historie fra 1940 og frem til idag?
I 1814 fikk Norge egen grunnlov og gikk fra å være en del av den dansk-norske «helstat» til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige. Før dette hadde Norge vært knyttet sammen med Danmark siden 1380. Etter eneveldets innføring i 1660 hadde i prinsippet all makt over Danmark-Norge ligget hos den dansk-norske kongen i København.
Bakgrunnen for at kongen måtte avstå Norge til Sverige var at Danmark-Norge hadde kommet med på den tapende side under Napoleonskrigene. Avståelsen kom som en følge av betingelsene i Kieltraktaten, en fredsavtale mellom kongen i København og den svenske kronprins, Karl Johan, undertegnet i januar 1814. Ingen hadde spurt nordmennene hva de ønsket.
Kieltraktaten førte til opprør i Norge. Den dansk-norske kongens stattholder i Norge, prins Christian Frederik, innkalte representanter for den norske eliten til stormannsmøte på Eidsvoll den 16. februar 1814. Her ble man enige om å avvise fredsavtalen og innkalle en grunnlovgivende forsamling med bred representasjon. Altså det var ikke et folkeopprør om at Norge skulle bli en selvstendig stat. Det folkeopprøret startet ikke før etter at danskekongen ble kastet ut og Sverige og Norge ble en union. Etter 17. mai 1814.
Karl Johan hadde vært med å nedkjempe Napoleon på Kontinentet. Sommeren 1814 kom han hjem fra Europa med den svenske hæren, og den 26. juli gikk han til angrep på Norge. Krigen ble kort. Den 14. august ble en ny fredsavtale, Mossekonvensjonen, − denne gang mellom Karl Johan og Stortinget − undertegnet. Det var Napoleonskrigene som for alvor snudde om på forholdene og åpnet for et Skandinavia av nasjonalstater.
For Karl Johan var Sverige-Norge en naturlig strategisk enhet. I 1812 hadde han fått en avtale med den russiske tsar og med Storbritannia om at Norge skulle tas fra Danmark og legges under Sverige som en kompensasjon for at Finland var blitt lagt under Russland i 1809.
Oppløsningen av den svensk-norske union skjedde i 1905. Den moderne norske stats fødsel fant altså sted i 1814, som er et langt viktigere år i norgeshistorien enn 1905 da den tynne union med Sverige ble oppløst.
Tilbake til nåtiden. Det er altså kun 201 år siden Norge begynte på sin reise til å bli et moderne selvstendig land, og kun litt over 100 år siden vi også ble kvitt Sverige, for å bli et fullstendig fritt land, med et avbrekk fra 1940 til 1945 da vi var okkupert av Nazi-Tyskland.
Men hva ser vi idag, litt over 100 år senere. Politikere i vår nasjonalforsamling som igjen ivrer på å selge ut landet bit for bit i sitt jag etter kortsiktig profitt. Vi opplever ikke å bli beseiret med kanoner, geværer, kuler og krutt eller bomber, men vi blir beseiret av globale multinasjonale storkonsern med en enorm kapitalforvaltning og finansielle institusjoner.
Vi har politikere som ivrer for å kraftig redusere befolkningens rettigheter. Politikere som favoriserer de aller rikeste på bekostning av de fattigste. Politikere som ikke har råd til å sørge for at de fattige får anstendige levekår, men som reiser til utlandet på shopping etter eiendomskjøp og til og med hele gater i London, Paris, New York, Boston osv…. De bruker milliarder på dette av folkets felles eiendom, pensjonsfondet, også kalt oljefondet.
Men på 17. Mai står de nok på talerstoler over hele landet med sine pompøse taler over verdens beste land å bo i. At vi er heldige som bor i et fritt, folkestyrt demokrati. Og folket jubler i sin ignorans. Henrik Ibsen skrev i et privat brev i 1882: “Norge er et fritt land befolket med ufrie mennesker”. (Vil vi fortsatt ha det slik?)”
Paramoralism is a technique used by psychopaths and other pathological individuals to direct normal human behavior in a direction of their choice. It can take the form of verbal epithets which carry a special flavor of suggestion implying the target’s “otherness” (e.g. “witch”, “heretic”, “traitor”, “terrorist”, “Communist”, “Capitalist”, “Nazi”, “Fascist”, even “psychopath”). These are used on political opponents and other dissidents whose voice would otherwise bring attention to the pathological nature of the system which must make use of such epithets.
Paramoralism is also a product of false moral logic, which can be engaged in purposefully or as a result of conversive thinking. For example, Right Wing Authoritarians view the law as the final arbiter of behavior, and their leaders as above the law. Such an individual may say, “They broke the law, they deserve the punishment!” even if the law is arbitrary and the punishment is vastly out of proportion to the behavior.
In a pathocratic system, paramoralism creates an arbitrary pseudo-morality where everything that hinders the pathocracy’s aim is labelled immoral and illegal. On the contrary, pathological behavior and benign behavior which does not threaten the pathocrats’ rule is deemed moral and legal. For example, criticizing other forms of government is encouraged while criticism of the pathocracy is treasonous; torture in other countries is a sign of their depravity yet torture in pathocracy is a necessary measure taken against external and internal threats.
The conviction that moral values exist and that some actions violate moral rules is so common and ancient a phenomenon that it seems to have some substratum at man?s instinctive endowment level (although it is certainly not totally adequate for moral truth), and that it does not only represent centuries? worth of experience, culture, religion, and socialization.
Thus, any insinuation closed in moral slogans is always suggestive, even if the ?moral? criteria used are just an ?ad hoc? invention. Any act can thus be proved to be immoral or morally proper by means of such para-moralisms through active suggestion, and people whose minds will succumb to such reasoning can always be found.
In searching for an example of an evil act whose negative value would not elicit doubt in any social situation, ethics scholars frequently mention child abuse. However, psychologists often meet with para-moral affirmations of such behavior in their practice, such as in the above-mentioned family with the prefrontal field damage in the eldest sister. Her younger brothers emphatically insisted that their sister?s sadistic treatment of her son was due to her exceptionally high moral qualifications, and they believed this by auto-suggestion.
Para-moralism somehow cunningly evades the control of our common sense, sometimes leading to an affirmation of behavior whose character is openly pathological. Para-moralistic statements and suggestions so often accompany various kinds of evil that they seem quite irreplaceable.
Unfortunately, it has become a frequent phenomenon for individuals, oppressive groups, or patho-political systems to invent ever-new moral criteria for someone?s convenience. Such suggestions often partially deprive people of their moral reasoning and deform its development in youngsters. Para-moralism factories have been founded worldwide, and a ponerologist finds it hard to believe that they are managed by psychologically normal people.
The conversive features in the genesis of para-moralisms seem to prove they are derived from mostly subconscious rejection (and repression from the field of consciousness) of something completely different, which we call the voice of conscience. A ponerologist can nevertheless indicate many observations supporting the opinion that the various pathological factors participate in the tendency to use para-moralisms.
This was the case in the above-mentioned family. As occurs with a moralizing interpretation, this tendency intensifies in egotists and hysterics, and its causes are similar. Like all conversive phenomena, the tendency to use para-moralisms is psychologically contagious. That explains why we observe it among people raised by individuals in whom it was developed alongside pathological factors.
This may be a good place to reflect that true moral law is born and exists independently of our judgments in this regard, and even of our ability to recognize it. Thus, the attitude required for such understanding is scientific, not creative: we must humbly subordinate our mind to the apprehended reality. That is when we discover the truth about man, both his weaknesses and values, which shows us what is decent and proper with respect to other people and other societies.”
Det er i våpenfabrikkens interesse at den sivile befolkning blir skånet mest mulig og at krigen oppfattes som et oppgjør mellom de væpnede styrker. Det var derfor i sin tid relativt lett å innføre bestemmelser om hvilke krigsmetodersom var ulovlige.
Rustningsindustrien er ikke interessert i mord og ulykke. Den er interessert i profitt. Den ville ikke ta livet av en katt hvis det var overflødig. Alle bestemmelser om lovlige og ulovlige metoder i en krig er ganske enkelt noe tøv og blir aldri noe annet, fordi man alltid vil bruke de lønnsomste midler, og fordi det er idiotisk å snakke om humanitet i forbindelse med krig.
Hvis man sverger til krigens nytte og dens uungåelighet, finnes det ikke ett eneste fornuftig argument mot å bruke de mest effektive midler, derunder den absolutte utryddelse av hele befolkninger med gass, utslettelse av byer og nedskyting av alt levende som krysser soldatens vei. Men denne fornuftige konsekvens blir ikke dradd, og vi kan i stor utstrekning takke våpenfabrikantene for det. De ønsker krigen lang, når den endelig er der, men kundene skal ikke utryddes, og det bør ikke brukes metoder som fremskynder avgjørelsen eller som setter rustningsindustriens kapital i fare. Det var slike betraktninger som allerede tidlig fylte denne bokens forfatter med dyp mistillit til den følelsesbetonte og uklare fredsbevegelse. Uten å ane det går disse menneskene et av rustningsindustriens ærender, nå kansje mer enn noen gang før, fordi rustningsindustrien har fått en farlig fiende innenfor murene, nemlig gassen.
Det er innlysende at eierne av stålverker, fabrikker for kanoner, panserplater, tanks, – kort sagt, jernalderens representanter, ikke kan se med større velvilje på den kjemiske krig. Pressens utmalinger om hva vi kan vente oss i den neste krig, og den evig gjentatte propaganda mot rustningene fordi de er unyttige i en gasskrig, kan ikke være stålfabrikantene særlig velkommen.
Og hvor finner vi roten til en slik propaganda ? Noe bevis for at den stammer fra Tysklands kjemiske industri finnes ikke, men iallefall minner denne besynderlige fredspropagandaen mistenkelig om reklame for gass og bombefly. På den andre siden har allverdens stålindustri all mulig grunn til å preke human krigsførsel. Det er nemlig av en eller annen selsom grunn meget humant å ta folk på bajonetten, meie dem ned med kulesprøyter, flenge og flå dem med granatsplinter, og sette fyr på dem med brennende olje. Men det er umenneskelig over alle grenser sjofelt å avlive dem med gass.
Da man oppfant skytevåpen, ble de betraktet som et brudd på god og ærlig krigsførsel. Nå er gassen uanstendig. Produsentene av dagens mordvåpen vil alltid hevde at morgendagens midler er umenneskelige. Historien om de fredlyste stålverkene henholdsvis i Tyskland og Frankrike er bare et uttrykk for human krigsførsel, et uttrykk for den humanitet som rustningsindustrien alltid må preke i siste instans for å kunne fortsette sin virksomhet.
Den er et videre uttrykk for at en krig ikke føres mellom forskjellige land, men er et utbytningsforetagende satt i scene av en internasjonal klan. Denne klanen lever på narrens nasjonalhat. Selv er den kald. Av hensyn til seg selv ønsker den hverken seier eller nederlag for noen, men fortsatt spenning, fortsatt evne til krig.
“Åndsfriheten befinner seg i den ytterste fare. Og det er den indre åndsfrihet som er i fare. Stalin, Franco, Hitler og Mussolini er primitive ytringer av det som vil bli vår tidsalders mest kvelende og mest drepende kjennetegn. Den moderne KZ (konsentrasjonsleir) er oppstått av et moderne behov.
Hitler drepte omkring seks millioner jøder, Sovjet-Russland har verre, eller rettere sagt mer omfangsrike synder på det som skulle ha vært samvittigheten. Det er ingen grunn til å gå nærmere inn på dette, men årsaken til at disse underlige ugjerninger kommer til å bli stående som de betydeligste historiske kjennsgjerninger fra vår tidsalder, denne årsak bør interessere oss.
Hva er årsaken ? De moderne massemord og KZ er oppstått utifra viljen til å hjelpe medmenneskene. Når vi blir satt i leir, da er det alltid til vårt eget beste, og hvis vi allerede er kommet så langt i vår individuelle uhelbredelighet at det ikke nytter å få oss til å innse sannheten, så setter man oss inn for at vi ikke skal besmitte folket med våre asosiale og uriktige meninger.
Det er efter hvert blitt vår verste forbrytelse, å ha meninger som ikke deles av dem som er i flertall, Hitler, Stalin, Mussolini og Franco, det er hele tiden folks MENINGER de er ute efter. Det er ikke av ond vilje man har laget KZene; det er for å HJELPE oss.
Vi lever i en tid av meningsdiskriminering. Vi er endelig kommet til FORMYNDERMENNESKETS TIDSALDER. Spør man fascisten om hva som er det viktigste i hans system; så vil man få svaret: At den enkelte tilpasser seg helheten i samfunnet. Spør man sosialisten om hva som er det viktigste, så vil man få svaret: At den enkelte tilpasser seg helheten i samfunnet. Det finnes i det hele tatt intet annet svar.
Tilpassningen er veien til lykken. Og de som ikke skjønner dette, dem må man hjelpe til å forstå det. Det er til deres eget beste. Vi er på vei til helt å miste evnen til å tenke oss inn i andres meninger, vi ser på dem som sykdom, som forbrytelser, disse avvikende meninger.
Derimot finner vi det helt naturlig at de politiske partier praktisk talt alltid stemmer enstemmig, uten dissentere, bare efter partiparolen. Hvis en eller annen 1. mai-taler i år hadde nektet å godta ferdig manuskript til sin tale da ville han blitt ansett som udemokratisk og ulojal.
Man må få lov til å bemerke at nettopp det som kan holde et demokrati levende er representantenes rett og vilje til å stemme mot sitt eget parti hvis deres individuelle samvittighet krever det. Vi skal få oppleve at jakten på de annerledes tenkende stadig vil anta mer effektive og raffinerte former. Det vil begynne på fødselsklinikken, fortsette i skolen gjennom lærebøkene og avsluttes gjennom presse og kringkasting.
Jeg TAR meg den frihet. Der ligger hemmeligheten med frihetens vesen. Man TAR seg den. Ingen gir oss frihet; vi må ta den selv. Ingen får mer frihet, virkelig frihet, en han eller hun selv erobrer. Dette gjelder den ytre frihet, men det gjelder i enda meget høyere grad den indre. Det gjelder her selve frihetens IDÈ. Det er den som mangler.
De mennesker som i dag formynder oss av alle krefter, som ser sin høyeste plikt og glede, sin største DYD, sin innsats for menneskene for nettopp i å frata oss friheten, som ser sin høyeste oppgave i å redusere vår frihet til det minste vi kan leve på, som anser seg selv for de fødte ledere og selvskrevne formyndere av menneskeheten, – disse menneskene har selv engang levet nettopp for friheten.
Disse mennesker som daglig må oppleve at menneskenes frihet hindrer dem i deres arbeide, har selv en gang vært begeistrede frihetstalere og frihetselskere. De ville ha seksuell frihet, ansvarsfrihet, moralsk frihet; de ville befri menneskene fra alle de bånd og lenker som bandt dem.
Det var en frihet som var godt ment, og som bare hadde èn svakhet. Begrepet var ene og alene en YTRE frihet; disse verdensfrelsere som formynder oss i dag, ante ikke at friheten har et indre aspekt, og at dette indre aspekt er det viktigste.
Fordi disse befriere ikke kjente til friheten idè, men bare dens ytre skygge, – har deres befrielse ført til tvang og ufrihet. For den indre frihet kan overhodet ikke tenkes uten respekt for den andres frihet; min egen indre frihet er bare mulig, hvis jeg er istand til å tåle naboens frihet.”
“Ved å følge ALLE ordre, uansett årsak eller forsett, fra HVILKEN som helst person eller gruppe, så har ordrefølgerne forsøkt å fjerne sitt personlige ansvar og sin plikt til å engasjere seg i moralsk dømmekraft ved å lytte til samvittigheten og la den få det siste ordet.
Siden ordrefølgere vil utføre ordre de har blitt kommandert til å utføre uten å selv avgjøre om det vil være moralsk å utføre dem eller ikke, så kan de per definisjon IKKE være gode mennesker, uavhengig av deres såkalte “gode” intensjoner. Den evige sannheten er at ALLE ordrefølgere ER, har ALLTID vært dårlige mennesker, og vil fortsette å være dårlige mennesker FRAM TIL DE SLUTTER Å VÆRE ORDREFØLGERE.” https://olehartattordet.blogg.no/1481975488_hvis_ordreflgere_allt.html
“Embedsmenn må man jo tro på, ellers ville de naturligvis ikke ha sittet i sine stoler som samfunnsformyndere. Den som Gud har gitt et embede, har han også gitt … Ja hva har han gitt dem ? Han har gitt dem et nesten vanntett system til selvbeskyttelse, et system av kameraderi og kollegial lojalitet som nesten ikke kan brytes istykker.
En av hemmelighetene ved systemet er bl.a. at ingen helt står til ansvar for det som skjer. De som beskytter systemet i dag, de har selv investert for meget av sitt liv i dette systemet. Å medgi at det er ubrukbart, ødeleggende og et sykdomsskapende system, ville for de altfor impliserte være psykologisk nesten umulig; det ville bety å medgi at man hadde handlet galt, unyttig og skadelig gjennom årtier.” https://olehartattordet.blogg.no/1443533738_staten_og_byrkratiets.html
“I dag har hele verden skrumpet sammen til en overskulig enhet: vi har muligheter for å vite omtrent hva som skjer på kloden, og vi har stadig – på vårt lille område – vår ytringsfrihet: så grotesk det enn kan lyde: vi er medansvarlig for alt.
Med hele den verden som rykker oss så nær, kan det komme til å gå riktig galt i tiden fremover, – men det KAN også gå bra. Det går bra hvis man tenker de riktige tanker, og setter dem i kraft. Forutsetningen for riktige løsninger er en fri forskning, en fri tenkning, en fri kritikk, – og frie informasjoner. Ad denne vei kan de nødvendige reformer finne sted.
Det vil si at ytringsfriheten er den port hele fremtiden må gå gjennom. Holdes ikke denne port åpen, kan man tenke seg en verden i fullstendig mørke som truer oss fra alle kanter, hvis vi ikke forsvarer åndsfriheten.
Visste du at det tok ti tusen år å komme til det velferdssamfunnet vi har i dag, et velferdsamfunn vi har hatt i ca 60 år. Den sittende regjeringen gjør alt i sin makt for å ødelegge det som har tatt 10 000 år å bygge opp, dvs at de vil ha oss tilbake til den tiden da det kun var noen få samvittighetsløse individer som hadde makt, der livet til den vanlige mann og kvinne ikke betød noe som helst.
De vil ha oss tilbake til den tiden da Djenghis Khan og Cæsar regjerte, individer med samme mentalitet som Hitler og Stalin, der matrealismen er alfa og omega, mens mennesket ikke betyr noe ting, med unntak av billig arbeidskraft, eller enda mer realistisk, som ubetalte slaver. Komfort gir oss en skremmende korttidshukommelse og amputerer evnen til å se hva som faktisk skjer rett foran øynene våre.
Dette begynte lenge lenge lenge før regjeringa til Gro og den sittende regjeringen. De mørke kreftene som hadde makta i middelalderen og lenge før det forsvant ikke, de gikk bare i dekning og ventet på det rette øyeblikket slik at de kunne få håndtlangerne sine til å gjøre jobben for seg.
Men for å kunne forstå det så må man kunne historie, ikke den historien man lærer på skolen men den faktiske historien, dvs hvordan de som har hatt makta siden tidenes morgen forstår vår psyke ut til fingerspissene, mens de fleste av oss dessverre ikke forstår deres psyke og mentalitet.
“De står for nesten all strid og ondskap mellom mennesker, og i deres fotspor finnes mange ødelagte liv. Du finner de bl.a. innenfor politikk og offentlig virksomhet.
Antallet psykopater i lederstillinger er dobbelt så høyt som for befolkningen generelt. De tiltrekkes av makt, og de såkalt sosialt tilpassede psykopatene besitter ofte høye stillinger i samfunnet.
De siste årene har media nærmest eksplodert av saker om ledere som har misbrukt systemet for egen private gevinst. De manipulerer seg frem til ledende stillinger med bedrag, løgner og trusler. De skaper intriger og herser med kollegene. De nekter å lytte til andre, og de tråkker på andre for å fremheve seg selv.
Psykopatens kjennetegn er maktsyk, egoisme, manglende skyldfølelse, hensynsløshet, hevnlyst og trang til å nedverdige. De dreper livsgnisten hos sine ofre, med sin sykelige egoisme. De har behov for å pine og ydmyke andre med hån, løgner og intriger.
Psykopaten kjenner ingen lojalitet mot bedrifter, kolleger eller samfunnet, kun mot seg selv. De hater kreative mennesker, og ser på de som farlige konkurrenter. Gode ideer, tiltak og tanker blir møtt med mistro og avvisning. De tar gjerne æren for andres innsats.
På grunn av kameraderi og prestisje beskytter de profesjonelle og forståsegpåerne hverandre. Når de gjør feil lar de gjerne offeret gå til grunne for å skjule feilen. Da er sporet borte, og de selv er berget. De kan drive rene hekseprosesser mot en person for og ikke bli avslørt.
Regler, avtaler og vedtak brytes ettersom det passer. Går det bra, tar de æren alene, går det galt er det felles ansvar, hvis de da ikke finner en syndebukk. I sin egen virkelighetsoppfatning er psykopaten feilfri.
“Forskning med fMRI viser at svekkelser i det empatiske senteret av hjernen er fellesnevneren til en lang rekke personlighetstrek som narsissisme, psykopati, sosiopati, med flere.
Forskere som jobber innen feltet er overrasket over at er en stor andel i høyt stående yrker, har de samme signalveiene og aktivitetsnivåer i hjernesentra. Dette være seg advokater, dommere, politikere, forskere, professorer, leger, psykologer, psykiatere og en lang rekke andre som antas å være normale. Svekkelsen som er i det empatiske senteret, fører til at det gjøres kyniske handlinger. Beslutningstakere tar beslutninger ut fra egne behov og ikke med bakgrunn i omsorg for andre.
Tidligere har statistikk for sosiopati og psykopati blitt basert på tall som kommer fra spørreskjemaer eller bevismateriell knyttet til straffesaker. Dagens teknologi gjør at man kan studere hvordan signalene går i hjernen. Ved bruk at bilder, lyd og andre impulser mens MRI skanning gjøres, ser man hvilken hjernesentra den enkelte benytter for å bearbeide impulsene. En lang rekke områder av hjernen er kartlagt og man kjenner godt til hvor hjernesenteret for empati ligger. Teknikken benyttes ikke i forbindelse med diagnose. Likevel viser testresultatene man får av fMRI, hvor vidt en person har empati og eventuelt graden av empati.
Empati fungerer som et kompass for å handle riktig, da empati relaterer seg til blant annet skyldfølelse og omsorg for andre.
Årsaken til at noen lykkes mens andre havner i fengsel, tilskrives IQ. Jo lavere IQ personene har, jo større er sannsynligheten for at de sitter i fengsel. Dette henger sammen med at personer med lav IQ har en større tendens til å ty til vold, mens intelligente personer finner andre måter å håndtere situasjoner på.
Statistikk viser at det er større andel med psykopater i følgende yrker:
Ledere
Advokater
Mediapersoner (TV og radio)
Salgspersoner
Kirurger
Journalister
Politi
Prester
Kokker
Offentlige tjenestepersoner
Politikere står i en gruppe mellom ledere, offentlige tjenestepersoner og mediapersoner.
At dette er et yrke som passer inn for mange med svekket empati og moderat til høy IQ og innebygde egenskaper for manipulasjon, er selvforklarende. At de nekter for at de gjør feil og heller tilpasser mandater i forbindelse med utredninger eller skjuler informasjon, ser man mange eksempler på.
I dag er det ofte krav til vandelsattest. Denne sier bare noe om personen er tatt for ulovlige forhold.
En vandelsattest gir således ingen avklaring på hvor vidt personen egentlig er skikket til å ha posisjonen.
fMRI vil kunne brukes for å teste om personer er egnet til stillinger hvor empati er viktig for å gjøre riktige vurderingern.
Dersom man sørger for å kreve et vist nivå av aktivitet i det empatiske senteret i hjernen i forbindelse med forskjellige posisjoner i vårt samfunn, vil en rekke av våre samfunnsproblemer løses av seg selv. Videre vil en testing av dagens offentlig ansatte kunne avdekke hvor man bør lete etter feil. En avklaring av empatien hos dagens dommere, vil fort kunne lede til en rekke saker hvor landets innbyggere har blitt undertrykket av den norske stat.” “Viruset som er farligere enn Svartedauen, Ebola og Covid -19”: https://olehartattordet.blogg.no/viruset-som-er-farligere-enn-svartedauen-ebola-og-covid-19.html
Dette er artikkelen jeg referer til: http://www.varden.no/nyheter/beskyldt-for-narkobruk-krever-unnskyldning-av-rektor-etter-politiavhor-1.1404256
Finnes det noen dokumentasjon på at denne Orwellianske overvåkningen og mistenkeliggjøringen mot elevene har hatt noen positiv effekt, ikke bare på Hjalmar Johansen skole der tre jenter ble urettmessig beskyldt for å gå på narkotika, men på alle skoler der slik totalitær overvåkning er i bruk ? Hvem har i så fall stått for denne dokumentasjonen og hvilke metoder har blitt brukt for å komme fram til en slik eventuelt dokumentasjon ?
Hva vet vi om lærernes rus problemer da ? Her har man altså en gruppe mennesker som skal passe på det mest verdifulle vi har, barna våre, og så vet vi ingenting om deres private forhold til rus. Og politiet har en minst like viktig oppgave i samfunnet, derfor burde vel også de bli jevnlig testet slik at vi kan være sikre på at de ikke har rusproblemer ? Vi vil jo bare være sikre på at vi kan stole på dem som jobber med våre barn og de som skal opprettholde lov og orden.
Jeg har fått navngitt tre lærere ved Hjalmar Johansen skolen som bruker kokain i fritiden og to av dem selger også dette stoffet til elevene på skolen der de jobber. Rektoren er også innblandet i dette, da som importør.
Det ikke sant, men det som er sant er at de som jobber ved denne skolen har sådd mistanke om at tre av elevene deres har brukt narkotika uten at de har gjort det. Hvordan ville lærerne følt det hvis de fikk en slik mistanke rettet mot seg ? Når voksne mennesker i ansvarsfulle stillinger sprer rykter og skader dem som de er satt til å beskytte og tjene, da er det noe fryktelig galt med systemet, og når det heller ikke får konsekvenser for overgriperne da oppmuntrer man jo til videre mistenkeliggjøring og legalisering av overgrepene, ja man blåser liv i inkvisisjonens for lengst slukkede flammer. Individer som hele tiden mistenker andre er ofte paranoide, og paranoia er jo et kjennetegn på narkotikamisbruk, og som man ser av artikkelen over her så har man der virkelig hatt med noen paranoide lærere å gjøre. Jo mer jeg tenker på det jo viktigere ser jeg det vil være at lærerne og rektorene tar jevnlige urin prøver, ja i enkelte tilfeller så er det kansje også på sin plass med blodprøver.
Hvor mange av lærerne på skolen er uenige i bruken av disse totalitære metodene og hvor mange av dem tør å si ifra ? Svært få eller ingen. Å gå i mot regler eller system vil få deg stemplet som en vrang person, derfor kvier de fleste seg for å si ifra på den skolen de jobber. Sannheten ofres fordi tryggheten er viktigere for de fleste, uansett hva slags tyranniske forhold de måtte jobbe under.
Det som faktisk er mer skremmende enn ungdommers narkotikamisbruk er lærernes uvitenhet om det nåværende skolesystemets udugelighet, eller vil det være mer korrekt å si lærernes feighet mot å ta ett oppgjør mot et system som er ødeleggende ? Dokumentasjon om skolens transformasjon fra utdannelsesinstitusjon til “fabrikk” er lett tilgjengelig og kansje best beskrevet i Magnus Marsdal sin bok Kunnskapsbløffen. Men holdningen er kansje “det man ikke vet det har man ikke vondt av “, enda det motsatte er det som er korrekt, for det man ikke vet kan faktisk skade en, ja i enkelte tilfeller så kan skadene også være uopprettelige.
Har man satt seg inn i hvordan skolesystemet i dagens Norge virker så vil jo et naturlige spørsmålet bli – er dagens skole system en medvirkende årsak til at ungdommer begynner med rus ? Det ville jo vært et interessant paradoks hvis det skulle vise seg at skolen er medvirkende til ungdommers rusmisbruk, for så å trakassere det ferdig produserte “produktet”. Da er man inne på emnet psykopati satt i system.
