Dersom man tar en stang av bløtt jern og henger den opp slik at dens lengderetning faller i den magnetiske meridian samt i skrå stilling, omtrent 70 grader til den horisontale linje, og lar jernstangens laveste punkt peke mot nord, så vil man finne at den nesten øyeblikkelig kommer i besittelse av magnetiske egenskaper.
Dersom man tar en stang av herdet stål istedenfor bløtt jern, vil man finne, at det tar noe lengre tid – kansje noen minutter – innen den også innehar sin fulle magnetiske styrke. Man kan fremskynde magnetiseringen ved å gi den opphengte stålstang noen skarpe slag med en hammer.
Denne slags magnetisering har sin årsak i jordmagnetismen. Da stål eller jernstangen er stilt i retning med jordmagnetismens magnetiske kraftlinjer, vil de magnetiseres av jordmagnetismen på samme måte som de ville blitt magnetisert, om de var opphengt i det magnetiske felt mellom polene på en magnet.
Da jordens magnetiske sydpol er i nærheten av den geografiske nordpol, så finner vi at stålstengenes øverste ende blir magnetisk sydpol og dens nedre magnetisk nordpol. (Det forutsettes, at eksperimentet utføres på den nordlige halvkule. Om eksperimentet utføres på jordens sydlige halvkule, da måtte jernstangens laveste punkt peke mot syd, og den øverste ende ville blitt nord-magnetisk og dens nedre syd-magnetisk.
Likeledes forutsettes det, at eksperimentet foretas så langt nord som Skandinavia eller England, eller på den vestlige halvkule i USA: lengere syd er inklinationen mindre enn omtrent 70 grader. Ved å betrakte et inklinationskart finner man, at isoklinerne ikke løper parallelt med breddegradene men at de er mer eller mindre bugtede. USA har omtrent samme magnetiske inklination som England.)
Eksperiment nr 2
Dette er et særdeles interessant eksperiment som enhver kan utføre uten kostbare hjelpemidler. F. eks. ta en stor vel utglødet jernspiker (en almindelig 6 toms spiker eller lignende kan brukes), undersøk ved hjelp av et lite lommekompass at den ikke allerede er magnetisert. (Dersom den ikke er magnetisert, da har den ingen magnetisk polaritet, og hvilken som helst av dens ender vil da virke tiltrekkende både på kompassnålens sydsøkende og dens nordsøkende ende.).
Sett kompasset på bordet og fjern alt mulig jern som er i nærheten; vær forsiktig at det ikke finnes spiker eller skruer i bordplata, som kan virke forstyrrende på kompasset. Når kompasset er kommet til ro, legges spikeren på bordet i samme retning som kompassnålen viser nord og syd, med sitt hode i nordlig retning.
Derpå løftes spikerens skarpe ende, og hodet hviler imot bordet inntil den danner en vinkel på omtrent 70 grader med bordskiven: den holdes i denne stillingen noen øyeblikk, og man finner at spikerens skarpe øvre ende er magnetisk sydpol.
Ved å nærme kompasset mot denne enden, finner vi at nålens nordsøkende ende tiltrekkes og den sydsøkende frastøtes, samtidig som spikerens hode som hviler på bordet, er magnetisk nordpol som gir seg tilkjenne ved at det tiltrekker seg kompassnålens sydsøkende ende og frastøter den nordsøkende.
Nesten øyeblikkelig som spikeren bringes ut av denne sin bestemte posisjon, har den tapt sine magnetiske egenskaper. Foretas derimot det samme eksperimentet med et stykke herdet stål, vil det beholde sine magnetiske egenskaper.
Fra boken Elektricitet og magnetisme av Peder Lobben, tredje utg, 1914
Jeg regner med at når politikerne møter til debatt så vet de hva debatten går ut og hvilke spørmål de vil få. Det vil jo da si at de har lært seg svarene utenat, mao autonome svar blir gitt uten at intellektet er med. Og det stemmer vel også med våre tidligere iakttagelser av politikerne. Mao følg parti programmet og unngå selvstendig tenking.
Så lenge ikke uforutsigbarheten styrer disse debattene så vil jo debattantene kun lire av seg partipolitiske propagandasvar. For dem som klarer å se forbi politisk korrekthet, så blir jo disse debattene kjedelige, banale, intetsigende og forutsigbare. La oss få debatter der deltagerne på forhånd IKKE vet hva slags spørsmål de får, da vil vi kunne få se på kunnskapsnivået til våre politikere istedet for at de skal brife med pappegøye faktoren sin.
Er ikke disse dommerne også voldtektsforbrytere ? De har ikke voldtatt noen fysisk, ihvertfall ikke som vi vet om, men de har jo voldtatt kvinnens oppfattelse av hennes rettssikkerhet og hennes mulighet til å oppnå rettferdighet. Rettferdighetens tjenere viser seg altså å være det motsatte av det de fleste oppfatter dem som. Hvorfor er ikke disse tre lekdommernes navn også offentliggjort ? Dommere skal jo se på sakens bevis og ikke forholde seg til sine egne fordommer. Og skulle de dømme i lignende saker igjen, vil det ikke da være stor sannsynlighet for at de dømmer i den/de tiltaltes favør?
Et av de mest logiske spørmålene man kan stille seg i kjølevannet av dette må jo bli om de tre dommerne synes det ville vært greit om noen hadde dopet ned dem til de ikke kunne gjøre rede for seg hverken gjennom kroppspråk eller verbalt, for så å ha sex med dem ? Svaret har de vel allerede gitt spør du meg.
« Vi hører ofte at de mange frifinnelsene i voldtektssaker skyldes kjønnssynet til mannlige dommere.
Men i denne saken, var altså to av de tre lekdommerne som stemte for frifinnelse, kvinner. Dette overrasker ikke. I en undersøkelse fra 2011 der jurymedlemmer i voldtektssaker ble intervjuet, var kvinnene var mest fordømmende mot offeret. Noen skilte mellom «tøyter» og «ordentlige jenter» (les: de som ikke blir igjen på nachspielet).
«Spørsmålet mange stiller seg er: Hva i alle dager har rørt seg i hodene på de meddommerne som frifant? Hvilket holdninger har de til kjønn, seksualitet og rus? Det får vi antagelig aldri vite.
De tre dommerne som stemte for frifinnelse var svært sparsommelige med redegjørelsen for sin konklusjon. I forsøket på å forstå har vi kun dommen å henvende oss til. Den har mange lest, uten å finne samsvar mellom bevisene, redegjørelsen og frifinnelsen. Dette kan skyldes at dommerne har vektlagt forhold som ikke fremkommer i dommen. I så fall er det tvilsom praksis.» – http://www.dagbladet.no/kultur/dommen-som-ryster-norge/60360199
«Det gjør nesten fysisk vondt å lese det avgjørende mindretallets vurdering: «Mindretallet finner det ikke tilstrekkelig bevist at [jenta] opptrådte på en slik måte at de tiltalte hadde grunn til å tro at hun var ute av stand til å motsette seg de seksuelle handlingene.»
Det finnes nemlig mobilbilder der hun ifølge mindretallet «opptrer aktivt» i handlingene. Men det hjalp ikke at hun framsto som fullstendig passiv heller: «Det forhold at hun ble båret ut og inn av taxien, er etter mindretallets syn ikke tilstrekkelig for at de tiltalte skulle forstå hvilken tilstand hun var i.»
HVA SKAL MAN SI? Det er vanskelig å forstå hvilken tilstand mindretallet var i, da de kom fram til at en kvinnes tilstand skulle være uforståelig for dem som bar henne som en potetsekk. Kanskje vi likevel må tematisere kjønnsynet til meddommerne ? synet på menn.
«Det er ulike grader av skyld i straffeloven. Flertallet av dommerne mener de tre burde dømmes for forsett, altså at de visste hva de gjorde og ønsket det slik. Mindretallet, som avviser at det var forsettlig, drøfter ikke en gang om det var grovt uaktsomt, altså at de burde ha forstått at jenta ikke ville, og at de tvang seg på henne mot hennes vilje.
Dette er en svakhet ved dommen. Bestemmelsen om grovt uaktsom voldtekt ble i sin tid innført nettopp for å dekke de sakene der offeret har vært så ruset at det er vanskelig å gjøre motstand, men det burde være åpenbart at hun ikke ønsket å ha sex.
Dette burde vært drøftet av de tre lekdommerne, mener både jusprofessor Hans F. Marthinussen og en av Norges tyngste forsvarere, John Christian Elden. Denne mangelen kan ses som en klar saksbehandlingsfeil, og Elden og Marthinussen mener at statsadvokaten ut fra dette kunne anket saken videre til Høyesterett. I så fall kunne vår høyeste domstol gått inn i saken. Et mulig utfall kunne vært at Høyesterett opphevet dommen og sendte den tilbake til lagmannsretten igjen for en ny behandling. Nå er det for sent. Riksadvokaten har godtatt dommen, og den er rettskraftig.» – http://www.vg.no/nyheter/meninger/voldtekt/voldtektssaken-som-opproerer-norge/a/23758565/
“Eg har følgd denne saka sidan byrjinga. Eg skreiv den aller første nyheitsartikkelen den gongen saka vart kjent, og eg følgde forhandlingane i Hallingdal tingrett. Berre få meter frå meg sat tre menn tiltalt for gjengvaldtekt. Overgrep mot ei forsvarslaus tenåringsjente som var neddopa og utan moglegheit til å motsetje seg sex?en som desse mennene tydelegvis var ute etter.
I tingretten som i lagmannsretten erkjente dei å ha hatt seksuell omgang med jenta. Men dei hevda sjølvsagt at det var frivillig frå hennar side. Ho var neddopa av partydopet MDMA, som ho hadde vorte tilbode av ein av mennene. Mengda var så stor at den kunne ha vore farleg for henne. Sjølvsagt visste ho likevel kva ho var med på, viss me skal tru retten. Er det mogleg?
Ein av mennene er ingeniør, forlova og har ei dotter. Kameraten er fagpedagog og har sambuar og ein son. Kva slags tankar har eigentleg slike? Saman med ein ugift grunnarbeidar, også frå Oslo, gjekk dei på dop i Hemsedal i denne helga i 2014. Dei inviterte ei tenåringsjente, som var på ferie i Hemsedal saman med mora og veslesystera, på nachspiel, gav henne dopet for så å ha seksuell omgang med henne etter tur. Det var heilt greitt, ifølgje lagmannsretten. Der er det meddommarane, vanlege kvinner og menn, som i to omgangar har frifunne mennene. Og eg spør: Korleis er det mogleg at dommarane i tingretten og i lagmannsretten ser saka på heilt forskjellig måte?
Mennene er frie i dag. Tilbake sit ei jente som har fått store problem. Ho har ifølgje ekspertane som behandlar henne, fått ein diagnose som har gjort at ho har fått ei varig endring av personlegdommen. Ho har søvnproblem og mykje angst, og er framleis ikkje i stand til å gå på skulen. Diagnosen ho har fått er ei liding som blir forårsaka av alvorlege hendingar. Det er eit ungt liv som er øydelagt, eit liv som i staden kunne ha sprudla av glede og livsgnist. Lagmannsrettens fleirtal er ikkje i tvil om at overgrepa er årsaka til at livet hennar er endra. Rettens mindretal er i tvil om det.” – http://hallingdolen.no/article/20160802/ARTIKKLER/160809992/1001#.V6BJd6a4Ltc.facebook
«Det sies aldri at det er en manns egen feil om han drikker seg full og blir slått ned og ranet. Det vurderes aldri om det er ?tilstrekkelig bevist at han var ute av stand til å forsvare seg?. Med kvinner og voldtekt er det annerledes. Hemsedalsaken viser det.
Offeret i den mye omtalte og omdiskuterte saken, Andrea Voll Voldum, gjorde noe ingen har gjort før henne: hun slo tilbake i full offentlighet. Hele landet kan nå ha fått med seg hvem de tre tiltalte mennene, som altså ble frifunnet for gjengvoldtekt, er. Den verbale knock-outen på de tre spredte seg som ild i tørt gress på Facebook . Det kan vise seg – med tiden – å bli kanskje enda mer belastende for dem enn en dom ville vært.
Før i tiden var ofre som Andrea (hun er et offer, ettersom hun er tilkjent erstatning etter de skadene hun ble påført), henvist til å krype ned i offerrollen med traumene og skammen sin, uten noen mulighet til å ta til motmæle. Sosiale medier har endret på dette. For første gang, i en så alvorlig sak, ser vi offeret opponere mot gjerningsmennene, og mot rettsvesenets fortolkning av hennes troverdighet.
Ja, det kan være dumt for ei ung jente å gå på fest og drikke store mengder alkohol, sammen med menn hun ikke kjenner. Og ja, det er definitivt dumt å ta imot narkotiske stoffer av de samme folkene. Men det betyr ikke at man er fritt vilt. Det betyr ikke at man kan voldtas.
Men nå har offeret tatt hevn. Og det hun har gjort er ikke ulovlig. Jeg ser at det rasles med sablene fra noen av de avslørte, de vurderer politianmeldelse eller søksmål. Uklokt. Det vil bare gi ytterligere flere treff på navnene deres på Google i framtiden.» – http://www.nordnorskdebatt.no/article/nar-offeret-slar-tilbake-0
«La en ting være klart: Jeg bryr meg ikke om at jenta drakk, frivillig. Og jeg bryr meg ikke om at hun tok dop, frivillig. Hun sier hun ble overtalt til å ta en stor dose MDMA, en substans hun ikke hadde erfaring med. Jeg tror henne. Og det hadde ikke spilt noen rolle om det var hun som ba om dopet. Det hadde ikke spilt noen rolle om det var hun som hadde med seg dopet og foreslo at de skulle ta det, sammen. Det som fulgte er like utilgivelig, like kriminelt og like ondt og menneskefiendtlig uansett hva som skjedde i forkant ? på nasjet. Du voldtar ikke en jente sammen med to kompiser, filmer overgrepene og ødelegger henne for livet. Du gjør det bare ikke. Vi har lover mot slikt. Vi lever i en rettstat.
Før jeg går videre vil jeg likevel understreke at både jenta som ble voldtatt av tre menn i Hemsedal, og andre som har vært utsatt for disse tre beistene, forteller samme historie: De doper jenter med forsett om å voldta. De har gjort det før. De kommer sannsynligvis til å gjøre det igjen. Det er andre jenter der ute som ikke har stått fram ennå. Som kanskje ikke tør gjøre det. Det norske rettssystemet har vist disse jentene det de mistenkte hele tiden: Det hjelper ikke å anmelde.
Meddommere er en god tanke. En god plan, dømt til å feile. Meddommere dømmer ikke ut fra kunnskap. Meddommere dømmer ut fra egne fordommer. Kvinner, viser det seg, er raskere til å mene en jente skyldig i egen ulykke når det kommer til festvoldtekter. De mener hun får ta ansvaret selv, som ikke visste å verne dyden sin bedre. Og da ser det ut til at meddommere, og i alle fall meddommerne i saken om voldtekten i Hemsedal, er i utakt med sin egen samtid.
Det nye Norge, det unge Norge, er ikke enige i at gamle dagers moralske grums skal bli med oss videre. Det unge Norge, slik du møter det i sosiale medier, er rasende over dommen i Hemsedalsaken. Sosiale medier koker snart over ? og trangen til selvtekt er sterk. Det er i ferd med å danne seg en lynsjemobb av gammelt merke. Og mobben vil voldteksmennene til livs. Navnene til voldtektsmennene er for lengst gjort offentlige i sosiale medier. Navnene til meddommerne som frikjente voldtekstmennene, sirkulerer fritt. Oppfordringen er entydig: Ta dem! Det er en livsfarlig situasjon!
Selvtekt er ikke veien. Men jeg kjenner den selv, trangen til å vite hvem de er, til å sende dem meldinger, til å dele navnene deres, til å ta en tur bortom huset deres og fortelle dem hvilke nidinger de er. Jeg kjenner på et avmektig, nesten avsindig raseri. Jeg gjør ikke det jeg har lyst til å gjøre, men jeg forstår de som gjør det. De gjør det fordi systemet har sviktet. Ikke bare jenta som ble utsatt for et grusomt overgrep i Hemsedal, men oss alle sammen. Systemet har ikke gjort det vi ga systemet makt og mandat til å gjøre: de har ikke beskyttet oss, dømt de skyldige, tatt dem ut av samfunnet, vist at det er makt bak loven. Systemet lot dem gå. Og det er utilgivelig.» https://www.facebook.com/notes/berit-bertling/voldtatt-sa-du/1232826513436995
Og man kan jo også begynne å lure når man ser hva slags holdninger enkelte politimenn har: «Hannes sjef i politiet ville skjenke henne og «ta henne i toeren» Hanne Finanger fikk kjenne på kroppen hva det innebærer å melde fra om seksuell trakassering i politiet. ? Kvinner i politiet må tørre å si fra, selv om det betyr at vi blir kalt pripne.» – https://www.nrk.no/norge/hannes-sjef-i-politiet-ville-skjenke-henne-og-_ta-henne-i-toeren_-1.12374659
Det blir påstått at vi lever i et demokrati, men hvordan forholder det seg i realiteten ?
Hvor mye individualitet er tillatt innen de forskjellige politiske partiene ?
Liten eller ingen, og de som skulle våge å sette seg opp i mot et etablert program, vil raskt og effektivt enten bli irettesatt eller ekskludert fra “det gode selskap”.
Vedtak satt frem av ledelsen godtas viljeløst av fyllmassen lenger ned i maktpyramiden, motstand blir effektivt kvalt i fødselen.
På utsiden kan det nok se ut som om partiene har demokratiske interesser, men er det ikke flere ting som indikerer at de jobber mot et fritt og uavhengig samfunn ?
Er de interesserte i å skape og opprettholde et samfunn der mennesker som kan tenke selv og som tar selvstendige avgjørelser kan få utfolde og utvikle seg ?
Går ikke politikk ut på å skape massemennesker som trenger partidiktaturet og som skaper en avhengighet av maktens meninger og avgjørelser fordi massen selv ikke er i stand til å ta egne avgjørelser ?
Det samme som narsissistene liker med deg, er også det samme som får dem til å avsky deg etterhvert som tiden går. I begynnelsen så synes de det er kjempespennende å bli kjent med deg, men når de tror de vet nok om deg, så vil du kjede dem og de vil bli lei deg.
Du kjenner jo ikke dem godt nok heller, så du synes jo også det er spennende med dem. De holder deg fast med falske løfter. De har funnet ut såpass mye om deg at de vet hva slags løfter de skal gi for å holde deg fast. De innfrir en liten del av disse løftene, slik at det skal virke som om de gir noe av seg selv, men det er bare en illusjon for å få et bedre grep på deg.
Når de begynner å vise sitt sanne jeg, og du begynner å stille spørsmål ved deres oppførsel, det er da de begynner å mislike deg, fordi da har du gitt dem en narsissistisk skade. De hater deg for at du stiller spørsmål ved deres infame løgner, som de mener at du skal tro helt og fullt på uten å stille spørsmål ved, ja de er faktisk så korka inne i sine forvridde sinn at de er av den oppfatningen at deres bedrag og løgner er en gave til deg og som du burde motta med ydmyk takknemlighet. De blir rett og slett forbannet på deg fordi du klarer å se hva slags lystløgnere de er og fordi du viser dem at du er et intelligent menneske. Narsissister hater det, og det gjør dem skikkelig forbannet, for det vil jo si at den de anser som kjæledeggen/slaven sin kommer til å gli ut av det slimete grepet de trodde de hadde på han/henne.
Sadisten/narsissisten må jo da begynne å kikke seg om etter ett nytt offer som han/hun kan mishandle og suge tom for livskraft, og det krever mye jobb, veldig mye jobb også, noe som igjen vil si at den innsatsen sadisten/narsissisten hadde lagt i den personen som klarte å se gjennom han/henne, den var bortkastet.
Men den coverte narsissisten hopper ikke inn i et nytt forhold med en gang, da han/hun jo foretrekker å holde på et offer lengst mulig og plage dem mer og mer for å knekke de på plass, og fordi han/hun er redd for at folk skal forstå at det er noe galt hvis de hopper for raskt inn i et nytt forhold. Men samtidig er de alltid på jakt etter energi forsyning, enten ved å være utro eller smiske for andre som kan gi dem litt “dop” gjennom dagen. Oppmerksomhetshoring kalles det på godt norsk.
En proff narsissist ville fint klart å sugd offeret sitt tomt, en amatør nars sliter på det området big time, og dette kan muligens være grunnen til at de går fra å være gode manipulatører til middelmådige manipulasjons amatører https://www.youtube.com/watch?v=o1ctmpKqPYI.
Jeg vet at narsissisten jeg var i et forhold med dreit seg ut to ganger på rad. Først med han hun var sammen med før meg, som hun, uten at det burde overraske noen, baksnakket til den store gullmedaljen. Og jeg trodde jo på henne helt til jeg selv oppdaget hva slags lystløgner hun var, men da tok jeg også kontakt med eksen så vi kunne utveksle erfaringer og opplysninger. De samtalene satt ikke akkurat narsissisten i et godt lys for å si det sånn. Jeg tok også kontakt med ei narssisten påsto at var ei veldig god venninne, som hu også snakket dritt om, der det også viste seg hun hadde løyet big time.
Å kontakte mennesker som narsissisten har baksnakket, er noe man burde gjøre når man føler at det begynner å skurre ved det narsissisten sier og/eller gjør. Ofte så sier disse parasittene en ting mens de gjør noe helt annet, og da burde varsellampene begynne å lyse. Å ta kontakt med personer som blindt tror på narsissisten, såkalte flygende aper, det må man ikke gjøre.
Skriv gjerne opp navnene på de narsissistene viser sin forakt for og noter hva narsissiten har sagt om dem. Du synes kansje det høres paranoid ut, det er det ikke. Narsissisten/sadisten samler alt av opplysninger om deg, som han/hun vil bruke mot deg når han/hun setter igang med mishandlingen og baksnakkingen av deg.
Men det er en stor forskjell på deg og narsissisten. Narsissisten vil bruke alle slags løgner blandet med sannhet for å sverte deg, du derimot vil kun bruke de faktaopplysningene som du har skaffet deg ved å gjøre slik jeg nevner over her, og de opplysningene vil overgå løgnene til narsissisten, da narsissister er de mest nedrigste vesener som kan finne på de jævligste ting både mot bekjente, arbeidskollegaer, venner og familie, uten å få det minste snev av samvittighetskvaler.
Og mange av de historiene som narsissistens tidligere ofre sitter på, kan du med litt hell innhente. Og løgnene narsissisten sprer om deg er ofte så sinnsvake at folk med gode sosiale antenner vil forstå at det de lirer av seg det henger ikke på greip. Og tar du kontakt med de narsissisten har snakket dritt om så vil du oppdage at det jeg sier her, det stemmer.
Tror du for eksempel en narsissist ville lagt ut det jeg skriver her på veggen sin på fb ? ALDRI, for mange av de han/hun har mishandlet/groomet, ja kansje også endog noen flygende aper vil våkne å se at, søren, det er jo henne eller han, som blir beskrevet her. Og flere av dem narsissisten har mishandlet og/eller baksnakket, de er også på narsissistens venneliste, fordi han/hun fremdeles har makt over dem, og da sier det seg selv at vedkommende ikke vil vifte med manualen på hvordan han/hun operer, så “fan klubben” vil fatte mistanke om hva de også har vært/er utsatt for.
Den store fordelen disse mishandlerne har, ihvertfall foreløpig, er at de som har vært utsatt for dem ikke snakker sammen. Men nå skal det bli slutt med det, for når du begynner å fatte en mistanke som peker i den retningen at du er sammen med en nars, så begynn og memorer eller ta notater av dem de snakker dritt om, ta så kontakt med dem, også når du er i forholdet med den du tror er narsissist, slik at du enten kan få bekreftet eller avkreftet dine mistanker.
Jeg har en plakat på veggen her av filmen Aliens, der det står «This time it`s war». Synes den passer veldig godt å avslutte med her.
Se hvordan en utadvendt (overt) narsissist tror han er kongen av haugen, men fordi situasjonen endrer seg får alle se det feige lille krypet han og alle slike parasitter er.
En innadvendt (covert) narsissist vil oppføre seg på samme måte, men bare foran den han/hun mishandler.
Det er Craig Sheffer som spiller den utadvendte narsissisten, en rolle han skulle hatt Oscar for. Klippet er fra filmen Some kind of wonderful. 3 minutters spilletid.
Det finnes ingen objektiv mal på hvordan samfunnet skal formes, mao det finnes ingen fasit på hva som er den riktige samfunnsmodellen fordi vi er individuelle og har subjektive meninger om hva den perfekte modellen er. Det å erkjenne dette er viktig, for da er det også enklere å forstå hvorfor konflikter og uenigheter oppstår.
Politikerne tror at de vet hvordan samfunnet skal formes. De av dem som er enig om en konkret samfunnsmodell samles i en gruppe som da omdannes til et parti. Andre som igjen er enige om en annen konkret samfunnsmodell danner et annet parti. I disse partiene så har de programmer som alle er enige i. Dvs at individene i disse partiene har samme tankegang og en felles agenda.
Hvis man ser på debatter (hvis man kan kalle dem det) mellom de forskjellige partiene, så vil man se at de har hengt seg opp i sin oppfattelse av virkeligheten, det eksisterer null vilje til å ta inn over seg bedre løsninger og ideer som evt kan komme fra motstanderen. Det handler med andre ord kun om å ha rett, og overhodet ikke om å forbedre seg eller endre perspektiv, selv om disse endringene kunne føre til noe positivt overfor velgerne (folket).
Det partiene til nød kan gå med på er forhandlinger. Disse forhandlingene går ut på å gi noe, men ikke uten at man får noe igjen for det, nei gud forby. Og denne byttingen handler om bytte av makt og kontroll, makt og kontroll som gagner partiene ikke velgerne.
Når man forstår at politikk handler om kontroll og makt og at partimedlemmene er fastlåst i paradigmer og dogmer som gruppementaliteten i partiet de tilhører har indoktrinert dem med, så vil man også komme til en skremmende konklusjon, nemlig at det vil være særdeles vanskelig og få noen av disse politikerne til å innse at det finnes en virkelighet som ikke stemmer overens med deres virkelighet men som allikevel er reell.
Det vil da si at mennesker som har en slik fastlåst tankegang som politikerne har, de vil være særdeles lette å påvirke og manipulere fordi de kun godtar det som passer inn i deres virkelighetsbilde. De tror blindt på ensidige eksperter og deres uttalelser og individer som utgir seg for å være eksperter, uten en gang å være klar over at disse “ekspertene” kan ha en egen agenda som med viten og vilje bruker våre “kjære” folkevalgte som brikker i et spill.
Fordi mange av disse såkalte ekspertene er gode til å manipulere og har kjennskap til hvordan den menneskelige psyke fungerer, så klarer de også å skape frykt som spiller på at det som ikke er politisk korrekt det er forkastelig og indikerer at de som ikke er politisk korrekte er lite seriøse eller ekstremister.
Mao, hvis man jobber i en høyere stilling innen stat eller kommune (det offentlige), så vil man tenke seg om mer enn en gang før man tar stilling til noe som synes å virke virke logisk, men allikevel ikke politisk korrekt. Redselen for å bli latterliggjort, fryst ut eller at man i verste fall måtte slutte i en godt betalt jobb vil da bli større enn det vil være å si ifra at det er noe som skurrer og at her er det noe som det må gjøres noe med.
Det er noen enkelt personer som er sterke nok til å stå fram og si ifra, men det er ikke mange av dem dessverre. Når man vet dette, så skjønner man også hvorfor de som faktisk er engasjerte og som vil at sannheten skal komme ut blir trakassert, ofte på det groveste. Disse som sjikanerer og mobber er livredde for sannheten, og det er jo ikke noe rart i med tanke på at de har bygd opp sin status og makt på løgner, og at sannheten er verktøyet som kan knuse den statusen og makten de har tilegnet seg gjennom manipulasjon og uærlighet.
Løgnens håndtlangere er avhengig av mennesker med skylapper, både mennesker i maktposisjoner, men også at mannen og kvinnen i gata stiller seg likegyldig til hva det er som virkelig foregår bak kulissene, for de vet at hvis vi går i dybden istedet for å tro på påstander, da vil deres tid være ute.
Et stoff som finnes naturlig i menneskets sekreter, tar knekken på bakterien som skaper store problemer for pasienter med cystisk fibrose. Nå håper forskerne stoffet kan tas i bruk i behandling av denne sykdommen.Står det å lese i en artikkel fra forskning.no i fra 2002.
Artikkelforfatteren skriver videre: “Laktoferrin finnes i tårer, slim og morsmelk. Ny forskning viser at stoffet hindrer bakterien Pseudomonas aeruginosa i å lage såkalte biofilmer. I disse biofilmene ligger bakteriene godt beskyttet mot antibiotika.” – http://forskning.no/sykdommer-mikrobiologi/2008/02/toffe-bakterier-svake-tarer.
Ny forskning ? Hvis man går tilbake til vitenskapmagasiner fra 20 og 30 tallet, så kan det jo se ut til at man hadde kommet lengre i forskningen rundt tårer som et antibakterielt stoff til medisinsk bruk den gang enn en i dag. Kan noe forklare meg hvordan det er mulig ?
Tears a powerful germicide – Popular Science october 1928 page 57:
“Teardrops may mean sorrow, but chemically they are blessing.
Tears are composed of a chemical, called “lysozyme”, which is probably
the most powerful germ killer known. Fredrick Ridley of the Royal Society of Medicine in London, experimenting with human tears, has found that one teaspoonfull of the pure chemical contained in them has antiseptic powers equal to more than a hundred gallons of salty water against certain eye bacteria.
Tears poison to germs – Popular Mechanics aug 1931 page 208:
Tears have a very practical purpose. An english biologist has dicovered that tear fluid, even greatly deluted, is an exceedingly powerfull destroyer of bacteria.
San Antonio Evening News from San Antonio, Texas. June 30, 1922 – Page 23:
Cry If You Life, for to do so releases from the lacrimal glands “Lysozyme,” which an eminent british physician has just discovered is nature ‘s most powerful germicide.
Florence Reed in an emotional outburst – Such a scene has saved countless lives because the tears releasing a quantity of “Lysozyme” have killed germs that might otherwise have entered the system. Sir Almoth’Wright, british Scientist, whose perseverence resulted in the discovery of “Lysozyme.”
The potency of a tear drop, so long guaranteed by poets alone, has now become a scientific truth. As a result of experiments conducted in the laboratory of Sir Almoth Wright in Bt. Mary’s Hospital, London, there has been discovered the existence in human tears of a re- toarkable substance. This substance he has called lysozyme and one tiny drop of it will destroy millions of bacteria. Sir Almoth suspected its existence for a long time.
After six months of experiments he was able to show its existence conclusively and to demonstrate its power to exterminate bacteria. Thus far this substance has not been isolated. When this is accomplished, scientists believe that the most powerful germ-destroying agency known to man will then be available for use.
The germicidal properties of tear drops were first publicly demonstrated by Dr. Alexander of Sir Almoth’s staff at a recent conver- of the Royal Society,- London. In the presence-of several newspaper men he took a tiny drop of tear in a pipette and gave it as a lethal dose to a good many million bacteria which clouded the liquid in a test tube. Almost immediately the tear dissolved every germ in the tube. ‘He further explained ‘ that this secretion — Jy- Bozyme– was present, in nearly all the tissues of the body and in most of the secretions and extractions.
It was at work all the time, he said, destroying many kinds of bacteria. ‘But in” the ae- cretions of the lacrimal or fear glands, a very high distillation of this potent juice took place, which made the teardrop a reservoir of great power.
Dr-; Fleming has not yet announced what are the constituents ? lysozyme, or.even, if it is’ capable of being analyzed. Other scientists have ventured the opinion that the substance may be a very strong salt concentration and in that way derives its sower.
According to the accepted definition, a tear. Is “a drop of the saline liquid secreted by the lacrimal. gland, for moistening the surface of the eye and washing away, foreign bodies. Ordinarily the tears are conveyed away by the lacrimal canals to the laerimal sac, whence they pass into the inferior meatus (in the nose) and mingle with the mucous secretion, but under the influence of strong emotion or by spasmodic contraction of the muscles of the eye, as in coughing or immoderate laughter, they overflow the cheeks.”
But tears not only wash away foreign bodies, they dissolve them, if such bodies are not too large. Almost everybody has had the experience of getting some tiny particle in his eye and having it dissolve there. And from this common experience, Dr. Fleming built up an hypothesis which has resulted in the present discovery. Sneeze and Kill Germs Commenting on the London scientists announcement a New York editorial writer said: “Nature has many ways of protecting the body. There is salt ‘in tears and salt is one of the greatest protectors. Salt, acid and violent shaking are deadly to germs. When you sneeze you kill gerins, just as you would be killed if an elephant stepped on you.”
To this writer, the London scientists claims as to the tear drop seem entirely credible. Ha doesn’t see anything unreasonable in Dr..Fleming’s hope that ultimately human tears can be utilized to immense advantage in medicine and chemistry. But before that time comes the problem of getting a world’s supply of tears organized, will have to be solved.
It is unlikely that an artificial method of pro – The Gish Girls – Lillian, the movies most copious weeper, has produced enough tears to destroy billions of germs. Jane Cowl, the stage’s greatest weeper, may, have a new value placed on her tears. Ducing tears will lie discovered.
From Dr. Fleming’s statement it is gathered that the peculiar processes of the lacrimal gland is necessary to the creating of lysozyme. The only plentiful sources of supply, therefore, are human beings. So now the maiden’s tear, long celebrated by Xmvspaper feature Servli lovers and makers of verses, has a commercial value.
The possibilities suggested by this revaluation of tears are many and widespread. Will young women who are particularly adept to the exercise, start weeping for a living, just as hundreds of people now sell their blood to hospitals at the rate of $40 a pint? Will some unscrupulous person kidnap Jane Cowl or Florences-Seed or the Gfsh girls, force them to cry continuously and then bottle up the tears for sale?
Will mothers stand around waiting for their babies to start wailing in order to catch the golden drops as they cry ? The suggestions are fanciful, to be sure, but are well within the limits of the possible. The chances are that a “class of professional weepers will spring up from whom medical men and chemists will be able to obtain all the tears from are needed.
But even professional weepers can’t make them flow of will all the time. For the occasions when the Primal glands’ become stubborn, it would seem appropriate for the weeper to bring into use an onion or perhaps a bit of W gas such as was used during the war.
Nature’s Protective Germicide This gas induces such a copious Sow thai ono wounded by the downpour. No ill after effects are experienced from the use of the gas, so it could be used freely. One commentator, however, has suggested that if nature has placed lysozyme in human tears, they were placed there for the protection of each human being. In other words, if any one (cried too copiously for outside consumption, it would take away chemicals needed for the cleansing of his own body.In that case science might have to turn else where.
Dr. Fleming declares that while lysozyme appeared nowhere else in such abundance as in human beings, there are traces of the substance in tissues of the lower animals and certain vegetables such as the-turnip. But if,vegetables could be utilized profitably, the fatal possibilities in excessive tear losses might bring about some fearful consequences. The tragedy of the maiden who cried herself to death might then figure, prominently in the newspaper, or at least in the melodramatic fare of that day.
The scenario would go something like this: The unscrupulous bounder offers his hind In marriage to the banker’s beautiful daughter, but she rejects him scornfully. The unscrupulous bounder here upon determines that he will have her at all-costs and that even if he cannot win her, he will at least break her spirit. A comedy of tears he hires a gang of ruffians. They crnptur* the B. B. D. and take her to a lonely, hut in the woods where the unscrupulous bounder awaits her.
They tie her up to a post in the centre of the cabin, then bounder taunts her, hoping that she will burst into tears. But the maiden being proud, only tosses her head. The unscrupulous bounder then produces an onion. She weeps, but not enough. He then goes outside, closes the doors, hermetically seal all cracks, and fill the cabin with lacrimogene, or tear gas. The beautiful maiden is slowly weeping herself to death, when peerless Paul dishes up in his low sjupg plane and rescues her. He sponges up the tears, bells them and with the money thus acquired retire with his bride to a life of ease and luxury.
Other possibilities of the new discovery are not so farcical. If tear drops do become valuable, righteous laws will have to be made in order to prevent exploitation of innocent persons. Meanwhile Dr. Fleming is continuing experiments in an effort to isolate lysozyme.
Sir Almoth Wright, in whose laboratory that the experiments have been conducted in, is one of the most prominent scientists in England. Ha was awarded the Fothergillian gold medal by The Medical Society of London, the Hungarian pri by the International Medical Congress, the’L*. conte prize of the Academie des Science and many others.
He is also the author of many works, chief among which-are “Principlea of Microscopy” and “Studies in Immunization. Sir Almoth is generally thought to be the person that George Bernard Shaw had in mind when he wrote “The Doctor’s Dilemma.” He has been referred to facetiously in England as Sir Almost KgikU Â. – https://www.newspapers.com/newspage/39272888/
Min tro sammen med alle andre som deler min tro er den eneste rette. Slik er tankegangen til alle som er overbevist om at deres livssyn er den sanne. Men dette er jo et paradoks, for hvordan kan min tro og overbevisning være den eneste rette hvis det finnes tusen andre tros retninger som mener det samme om sin tro ?
Jeg snakker ikke her bare om religion, men også om politikk og blind tro på vitenskap. De fleste av disse troende mener at deres tro er den beste for menneskeheten, ja den er så fin og god at det ikke er noe problem med å gå over lik for å bevise det.
Sjikanering, baksnakking og svartmaling av andre sin tro kan man varme opp med, og funker ikke det så kan man ty til sterkere krutt som å plyndre, voldta, bombe og lemleste helt til den andre parten har blitt overtalt til å erkjenne at den troen de hadde den var ikke helt i tråd med overtalerens, og siden overtaleren har overtalt med en overbevisende “medmenneskelighet” som han/hennes tro jo selvfølgelig er, så har jo overtaleren på et genialt vis og uten tvang vist oss hva som er riktig å tro på.
Når man forstår at alt handler om splitt og hersk så må man nesten le av dårskapen til oss mennesker, selv om man egentlig burde grine. I tusenvis av år har vi gjentatt dette absurde der vi følger og adlyder systemer som har blitt konstruert så vi ikke skal kunne se skogen for bare trær.
Alle systemer der noen blir ansett som mer verdt enn andre systemer fordi de har en annen tro, hudfarge eller nasjonalitet er systemer som er dømt til å mislykkes, det er rett og slett bare å lese historiebøkene så vil man forstå det.
Å gjenta de samme feilene om og om igjen samtidig som man forventer seg at det skal resultere i noe nytt vitner om sinnsykedom. (Hold tunga rett i munnen her nå) De som ikke er sinnsyke blir av de sinnsyke stemplet som sinnsyke, og det er en logikk i det, for hvis de som ikke er sinnsyke klarer å kurere de som sover og som de sinnsyke ikke har fått det til å rable for foreløpig, så vil de sovende når de våkner se hvem de virkelig sinnsyke er, og det har selvfølgelig de sinnsyke ingen interesse av. De sinnsyke vil jo helst gjøre det sinnsyke enda mer sinnsykt, slik at de i sitt eget selvkonstruerte sinnsykehus kan boltre seg akkurat som de vil uten at noen setter grenser eller stopper dem .
Psykopati er en spalting mellom “HJERNE og HJERTE”, som gir seg utslag i egoisme, selvsentrering, følelseskulde, manglende skyldfølelse, maktsyke, manglende evne til å forstå andre, hensynsløshet for å nå sine mål, og i noen tilfelle voldelig atferd. Medisinsk er det en defekt i hjernebarken, som hindrer utvikling av et normalt følelsesliv. Defekten kan påvises ved test, og diagnostiseres av psykiatere og kliniske psykologer http://olehartattordet.blogg.no/1459118823_psykopater_er_den_str.html. Men ikke alle av dem vil anerkjenne at psykopatien eksisterer, kanskje fordi en del psykopater har latt seg friste av makt i disse yrker?
Min, Ole-John Saga sin kommentar: (Psykopati er arvelig, men kan også være “smittsomt”, gjennom oppdragelse eller ved at man gjennom lengre tid har vært i et psykopatisk miljø og adoptert den psykopatiske mentaliteten som befinner seg der. Slik “smittsom” psykopati kalles sekundær psykopati, og individene som “produseres” i slike sekundære psykopatiske miljøer, blir kalt for sosiopater, som du kan lese mer om her http://www.psykopaten.info/2015/07/forskjellen-pa-en-sosiopat-og-en-psykopat/)
De som best forstår hva psykopati er, er mennesker som har vært utsatt for den. En psykopat er en gledesdreper, han vil ha i både pose og sekk, han skrur av og på roller, han er misfornøyd med alle andre, han er lunefull og ustabil, han elsker å skape forvirring, han lyver så han tror det selv, og har halvløgner med en kjerne av sannhet i, han misunner andre, vil alltid være best i alt, har en enorm selvhevdelsestrang, han er slu og beregnende, legger alltid skylden på andre, har et høyt aktivitetsnivå, frarøver offeret søvnen for å psyke de ut, tyr til fysisk vold, han har et kraftig og ubehersket temperament, har en usedvanlig sjarm, alt skal tilsynelatende være perfekt utad.
De eier ikke samvittighet, men kan late som de ber om unnskyldning, de er for feige til å ta opp ømtålelige emner, sjalu på alt og alle, de vil prøve å isolere offeret, de har et unormalt behov for å beherske omgivelsene, unormalt opptatt av andres feil, de øker stadig kravet til offeret, de har en generell mistillit til andre mennesker, tillegger andre uedle motiver pga at han tror andre er som han, sår splid og uvennskap, har et dårlig forhold til familie, har ikke “gamle” venner, baktaler andre for å hevde seg selv.
Så hvordan skal vi unngå å havne i et slikt fangenskap som det å være sammen med en psykopat er?
Det er minst 4 kjennetegn du kan se etter.
1: Han lyver, men må aldri avsløres. Konfronteres han med en løgn, må den bortforklares. Bak fasaden er en psykopat den mest perfekte løgner, som ingen kan gjennomskue. Den som føler personlig ubehag på noen måte ved å fortelle en løgn, er ikke psykopat.
Dette er selve grunnlaget i den psykopatiske karakteren. Det fundamentet som alt hviler på, det grunnlaget som alle reaksjonsmønstre springer ut av. Nettopp derfor er også dette svært godt skjult, og vanskelig å se. En datamaskin føler ikke ubehag, uansett hva den presenterer på skjermen. Likedan med psykopaten, for han er det å lyve like naturlig og nødvendig som å puste!
Han kan ikke risikere å miste kontrollen, men han kan ikke la være å lyve. Løgnen er hans redskap for å skape og bevare kontroll med omgivelsene. For en psykopat er virkeligheten ubrukelig slik den er! En virkelighet som andre innretter seg etter, og som også han må innrette seg etter, gir ham ingen kontroll. Derfor må han selv overta styringen med hvordan virkeligheten oppfattes!
For å mestre dette har psykopaten utviklet et slags dobbelt bokholderi i sinnet. Sannheten oppbevares i et eget rom, som bare er en utvalgt del av bevisstheten har adgang til! Denne delen av bevisstheten sørger for at sannheten oppbevares trygt, slik at tingene ikke kommer ut av kontroll i hans eget sinn.
Psykopatens karakter er utviklet til å kontrollere og styre. Tilværelsen hans går ut på å kontrollere og styre alt og alle, og å selv være overlegen i enhver situasjon. I det ligger det blant annet at han vanligvis ikke kan innrømme egne feil, men, og dette er viktig, det er slett ikke umulig for han hvis han kan snu en situasjon til egen fordel. Han vil t.o.m. kunne innrømme å ha sagt usant, men da vel å merke ut fra de aller beste motiver, selvsagt!
Men å få en psykopat til å åpne opp det andre arkiv-rommet der løgnene er, er så og si umulig.
Dette dobbelt bokholderiet for sannhet og løgn gjør at psykopaten er i stand til å si og gjøre hva det skal være, uten å snuble overfor omverdenen. Han risikerer da å bli avslørt og det tillater han ikke!
2: Han må enten dominere, eller gå.
Bak fasaden er en psykopat den mest perfekte egoist. Men fordi det er en så spesiell og utadrettet for egoisme, er den ikke alltid så lett å oppfatte uten videre!
Psykopaten er ute av stand til å leve i fred ved siden av andre. Hans grunnleggende holdning til omverdenen er aggressiv og påtrengende! Andre mennesker vurderes bare etter i hvilken grad de kan styres og brukes av ham. En slik holdning gir nødvendige karakteristiske utslag.
Å samtale eller diskutere med en psykopat, er som å lese avisen under en foss. Enten overtar han samtalen og styrer den dit han vil, eller han finner et påskudd til å avslutte den. Det er ingen mellomting, så sant han ikke snakker med noen han bestemt ønsker å påvirke.
I alle situasjoner som han ikke liker, opptrer psykopaten alltid litt overlegent, litt surmulende, som et bortskjemt barn. Også dette er nokså karakteristisk, og uheldigvis for ham er det synlig for alle og enhver, nettopp fordi han er nødt til å vise hvem som bestemmer.
3: Han spiller på følelser.
En psykopat er tilsynelatende et følelsesmenneske. Ved siden av løgn, er følelser hans viktigste verktøy. For psykopaten er følelser vel å merke et verktøy og ikke noe annet.
I nær sagt enhver sammenheng prøver psykopaten alltid på en eller annen måte å appellere til eller påvirke motpartens eller omgivelsenes følelser.
Det finnes ingen ting i verden en psykopat hater og frykter mer enn nøktern saklighet. Det er et felt han ikke behersker, ja, ikke bare det, men som i virkeligheten er et mentalt tabu område for ham, og som han derfor alltid føler seg tvunget til å holde seg vekk fra.
4: Han må ha venner, og han må ha fiender
En psykopat er konge i sitt Rike, et rike som alltid er i krig.
En psykopat har ingen likemenn. Enkelt sagt deler han hele verden inn i fire grupper. De under, som han trår på, de over, som han kryper for, de upåvirkelige som er ikke Eksisterende Personer, og til slutt: Fienden.
I den første gruppa finnes både ofrene og de utvalgte venner, som han behandler suverent som han vil! Noe de utvalgte venner som oftest godtar nokså ukritisk. En psykopat har nemlig gjerne en sjarmerende tiltrekningskraft.
Fiendegruppen, består som regel bare av en person, som psykopaten forteller er ondsinnet og fiendtlig, og som han derfor er nødt til å forsvare seg mot. Både ofre, venner og andre påvirkelige får til stadighet høre om hans forsvarskamp mot denne usympatiske personen.
I virkeligheten holder psykopaten seg milevis unna ondskapsfulle personer. Når han sloss frivillig, slåss han bare mot snille folk, for å si det sånn. Det er egentlig et kompliment å bli utvalgt til “fiende” av en psykopat.
Hvis denne “fienden” er et offer som psykopaten har sett seg ut for å knekke og ødelegge, da snakker han støtt og stadig om denne brysomme personen. Hvis derimot psykopaten selv kommer under press fra noen, og som han ikke føler seg sikker på å vinne over, f.eks en han skylder penger, da prøver han tvert i mot så langt det er mulig å unngå å snakke om personen og saken i det hele tatt.
Dette er svært karakteristisk; Når psykopaten angriper noen, da snakker han om motstanderen ved hver given anledning. Må han derimot forsvare seg, da vil han knapt nok høre om han. Da plasseres motstanderen automatisk i gruppa “Ikke-Eksisterende Personer”, og hvordan kan noen snakke til noen som ikke eksisterer?
Uten en slik Fiende må psykopaten nøye seg med å baktale andre generelt. Det blir litt tamt i lengden. Forsvinner Fienden, må han derfor snart finne seg en ny!
Psykopati er ikke annet enn utvikling og rendyrking av samvittighetsløshet. Det spesielle med psykopater er at samvittigheten blir nøytralisert fullstendig, og erstattet med helt andre mekanismer.
Ikke minst i forbindelse med en stilling eller et yrke, der samvittigheten kan byttes ut med kynisk forretningsmoral. For det kan være ganske lett og ganske fristende!
Psykopatene lurer bak pene fasader De er sjarmerende og pågående. De strutter av selvtillit og opptrer med STOR verdighet. Men alt er bare på overflaten, for psykopatene har et avstumpet følelsesliv. De lever på løgner og bedrag, og andre mennesker fungerer bare som verktøy for dem. — Aldri som venner. Det er også meget viktig å ha klart for seg at psykopater ikke er sinnsyke. De lider derimot av noe som psykiaterne kaller personlighetsforstyrrelser — det vil si at personligheten ikke er hel.
Den medisinske definisjon av psykopater er:
Mennesker med avvikende atferdsmønster basert på at psykopati er arvelig betinget, men miljø avhengig for utvikling.
Internasjonale kjennetegn og definisjoner for psykopater. (Wels 1988). A . Ekstrem egosentrisitet. (det sentrale kjennetegn) Konkurrerende, aggressive og fiendtlige. B. Overveldende behov for å styre andre. C. Behov for å ydmyke andre og sette dem i forlegenhet, særlig i andres nærvær. D . Bare ren nytteinteresse av andre. Ikke anvendelige mennesker ignoreres.
E. Storhetsfølelse som viser seg ved: Total mangel på kjærlighet til andre. Et absolutt behov for å dominere i alle forhold. F. Fanatisk behov for å “gi igjen”. Planlegger nøye og gjennomfører hevnaksjoner mot “fiender”. G . Behov for hele tiden å ha kontroll over sine omgivelser. Dominere og tvinge igjennom sin mening og sin vilje. Koste hva det koste vil. H. Lyver systematisk og bryter regler og normer.
Psykopati utvikles i de første 20 leveår, og kan ikke helbredes. Psykopater forstår ikke selv at de er unormale, fordi en del menneskelige karaktertrekk ikke er utviklet hos dem. Psykopati har intet med intelligens å gjøre, den finnes i alle lag av folket, og er jevnt fordelt mellom menn og kvinner. Antakelig er ca. 4 % av befolkningen psykopater. Det kan tenkes at denne prosentdel er større eller mindre i forskjellige strøk av landet, på grunn av at psykopati er arvelig.
Psykopater er en mennesketype for seg, som vi gjerne kunne ha vært foruten. Det er de som står for nesten all strid og ondskap mellom mennesker, og i deres fotspor er det mange ødelagte liv. “De usynlige mordere” kalles de. De dreper livsgnisten hos sine ofre, og “myrder” dem langsomt innefra.
Psykopatenes sykelige egoisme må ikke forveksles med normal egoisme, som er menneskets middel til å ta vare på seg selv. De er egosentriske, selvopptatte og selvsentrerte i en grad, som er ufattelig for vanlige mennesker. Alt vurderes bare ut fra nytteverdien for dem selv. I deres verden er de selv sentrum.
De gjør intet, som ikke er til nytte for dem selv. Gjør de noe for andre, er det bare for å dra fordel av det siden. De er flinke til å forstille seg, og først etter nærmere bekjentskap skjønner man dette, men da er det ofte for sent. De er mistenksomme og avventende overfor fremmede, for å se om de kan bli nyttige. Hvis ikke er de likegyldige. De har behov for å pine og ydmyke andre med hån, løgn og intriger.
Psykopater har ikke evnen til å føle kjærlighet, ikke til egne barn engang, eller å ha positive følelser for noen. Men de viser ofte hengivenhet, som imidlertid er styrt av deres egne behov for andres godhet. I en psykopats nærhet blir alle styrt av psykopatens avvikende følelsesliv. Sinne og glede bestemmes av deres reaksjoner, og alle må godta deres dominans og vekslende sinnstemninger. Psykopater godtar bare mennesker som finner seg i dette, og aksepterer deres innbilte rett til å ha rett i alt.
Denne “rettighet” medfører et de ikke føler ansvar for hva de gjør. Gjør de noe galt får omgivelsene skyld for å ha provosert det frem. De som ikke godtar alt dette, vil psykopaten ikke ha noe med å gjøre. Psykopater føler seg sviktet hvis man ikke tilpasser seg deres “rettigheter”.
I egne øyne gjør de alltid det riktige, og kritisk holdning mot dem utløser hevnaksjoner, dels av ren ondskap, dels for å isolere og utmanøvrere “fienden”, og dels for å skremme andre fra å sette seg opp imot dem, konkurrere med dem eller frigjøre seg fra dem.
Fysisk vold er en brukt hevn, og de kan drive den mest djevelske psykiske terror for å knekke motstanderen. Hevn og terror kan fortsette etter at offeret har frigjort seg, og kontakten er brutt.
Psykopater danner seg sin egen virkelighet basert på at det som er best for dem er rett og sant. De tror på den, og handler og snakker ut fra den. Normale mennesker skjønner ikke dette. De tror at psykopaten snakker sant som de selv, og forholder seg til det, og det blir da psykopatens motpart som henges ut som løgner. Psykopater tror alle er like store egoister og løgnere som de selv, og skjønner ikke at andre mennesker snakker sant, og mener det de sier.
De er som regel sykelig misunnelige og sjalu. Disse egenskaper sammen med deres hevnlyst, maktsyke, trang til å dominere og nedverdige andre, følelseskulde, og vold i noen tilfelle, gjør et samliv med en psykopat umulig i det lange løp. Man blir knust og nærmest utslettet som et selvstendig menneske.
I verste fall kan psykopaten drive sitt offer til selvmord, eller til mord på psykopaten. Det er bare å bryte samlivet straks man ser sannheten, for psykopaten endrer seg ikke. Ikke mer enn en måned eller to i alle fall.
Ved samlivsbrudd bør psykopater av begge kjønn ikke få omsorg for barn.
Det er fare for vold og incest, og de vil underlegge seg barna, dominere, underkue og hjernevaske dem, så de får psykiske plager, og hemmes i sin utvikling, samt at de kan utvikle psykopati, eller psykopatiske trekk. En familiepsykopat kan utenfor hjemmet vare sjarmerende, snill og grei mot alle, og bli kalt for en god familiefar eller mor, men hjemme er de tyranner. Psykopater søker makt i politikk, organisasjoner og offentlig virksomhet, hvor de manipulerer seg frem i ledende verv.
På veien frem gjør de seg først populære, og skaffer seg en liten flokk trofaste hjelpere, som de er greie mot og prioriterer så lenge de har bruk for dem. Deretter startes undergravingen av alle konkurrenter ved hjelp av løgn, bakvaskelse og intriger, til de når sitt mål. Så kommer utrenskninger og “reformer” for å stoppe all opposisjon, bl.a. ved hjelp av “splitt og hersk” metoden.
De hater kreative mennesker, som de ser på som farlige konkurrenter. Gode ideer, velmente tiltak og positive tanker blir møtt med mistro og avvist. Det må ligge noe lureri bak, tror psykopatene, men når de ikke finner noe, fremmer de gjerne det samme som sitt eget verk. De tar gjerne æren for andres innsats.
De klarer å innbille seg selv og andre, at det virkelig er deres fortjeneste, og de får tillit, som de vet å utnytte. Regler, normer, avtaler og vedtak brytes som det passer best, i formelt korrekte former. Går det bra tar de æren alene, går det galt er det felles ansvar, hvis de da ikke finneren syndebukk.
Det er bare egen makt og posisjon som teller. Når psykopaten har nådd sitt mål, skjer det uunngåelige, at de ødelegger det de har erobret. Forskjell i evner, behov, kapasitet og interesser avgjør hvor langt de kommer.
De flinkeste kan nå toppene i samfunnet. Noen har nok med å herske i familien, andre har høyere mål, men de er ganske like i sitt vesen og sine metoder på alle plan, og selv de enkle og primitive har en enorm sluhet, og en utrolig evne til å bli trodd. Det eneste middel man har mot dem, er avsløre dem og kvitte seg med dem ved å stemme dem ut. Men dessverre tar det ofte så lang tid for sannheten går opp for flertallet, at alt er ødelagt eller sterkt redusert i mellomtiden.
I privat næringsliv og organisasjoner kan man og kvitte seg med dem. Får de makt i det offentlige, slipper man ikke av med dem. Mange offentlige instanser fungerer dårlig på grunn av det. Det er ikke lett kjempe mot en psykopat i familien. Om et psykopatoffer søker hjelp hos sosialomsorg, barnevern, politi eller helsevesen, så har psykopaten vært der først med sin versjon av saken, og da møter men veggen, for folk tror det de hører først.
De fleste som arbeider slike steder er bra folk, men det er også en del psykopater, som har søkt seg dit, for å få makt overandre i stillinger som jurister, psykologer, barneverns -arbeidere, sosionomer, sakkyndige, dommere o.l. Selv om de ikke er klar over sin psykopati, og ikke er seg bevist noe fellesskap, så tenker de dog i de samme baner, og psykopaten utenfor skranken blir godtatt. Og da kan men få de utroligste avgjørelser til fordel for psykopaten.
De kan samarbeide godt, negativt mot noe, men ikke positivt for noe. Anstendighet finnes ikke. Rettsvesenet er ikke til å stole på. De kan under påvirkning av psykopati drive rene hekseprosessen mot feil part, og dømme på det groveste mot normal rettsoppfatning.
Om man bestemmer seg for å søke hjelp i det offentlige mot en psykopat, må man trø varsomt og vare uhyre forsiktig med hva men sier. Treffer man på en psykopat eller to i systemet, kan saken bli snudd totalt på hodet, og man er prisgitt dem. På grunn av kameraderi og prestisje beskytter de profesjonelle menneskevenner og forståsegpåere hverandre. Når de gjør feil, lar de gjerne offeret gå til grunne for å skjule feilen. Da er sporet borte, og de selv er berget. Få hjelp av en advokat, som skjønner hva psykopati er.
A. Øverland sa:
men jeg skal si deg
livet er forandring
den som lever
er på vandring…
Vil du vite mer om psykopati og narsissisme så kan du lese om det her:
