Posttraumatisk vekst refererer til positive personlige endringer og modning som oppstår i etterkant av traumatiske hendelser eller alvorlige livskriser. Det handler om å finne ny mening og styrke, snarere enn å bare vende tilbake til hverdagen.
Når man er dypt deprimert i ordets rette forstand, så ville man gjort hva som helst for å slippe å være i den tilstanden, men når man har kommet seg gjennom det, så ville man ikke vært foruten den opplevelsen for alt i verden fordi det du lærte gjennom den, det ble til slutt noe positivt som du aldri ville ha lært hvis du ikke hadde erfart det. Man kan faktisk kalle det for en slags alkymisme som kan endre ens personlighet og gjøre en til et bedre menneske.
Det er selvfølgelig ikke alle som opplever traumer og livskriser slik, men de som gjør det har da vært gjennom posttraumatisk vekst.
Jeg anbefaler på det sterkeste denne 25 minutter lange videoen som formidler temaet meget godt.
I Norge er det ikke lovlig å tilsette fluor (fluorid) i drikkevannet. Den offentlige kampen mot fluorisering var på sitt mest intense på 1960-tallet, og endte med at norske helsemyndigheter i 1975 konkluderte med at fluoridering av vannet var et uetisk inngrep i den personlige friheten.
Kampen mot fluoriseringen av drikkevannet i Norge er en meget interessant historie som dessverre har gått i glemmeboken. Det er en historie om en enslig kvinnes kamp mot autoritetene, der David til slutt går av med seieren mot Goliat, og som viser at ett enkelt menneske kan få til store endringer:
“I 1956 startet fluoraktivistene en voldsom kampanje for å få Norges drikkevannsforsyninger fluoridisert i et eneste stormløp. De var seierssikre. Bare sporadisk motstand kunne merkes. Portene syntes vidåpne. Faren for at ett av de farligste masseovergrep i medisinens historie skulle skylle over landet var på sitt mest kritiske.
Teksten fortsetter under bildet
Men i sitt overmot kom de mektige fluorister til å overse en liten, spebygd kvinne som sto alene og ville sperre veien for dem. Sjelden har de som regnet seg for store i samfunnet blitt revet mer effektivt ut av sin drømmeverden.
Uten Blanka Bjørgans kjempe innsats ville fluoriseringen av drikkevannet forlengst vært innført i Norge. Dette er hennes storverk. Hun dro frem i lyset de skadevirkninger og faremomenter som autoritetene prøvde å skjule for folket, og i hennes fotspor vokste motstanden overalt.”
