Da har jeg lagd min første youtube video, der jeg spør om faktisk.no er objektive. Jeg leser ut ifra boka “Intoleransens inntog, når sosiale medier truer friheten” av filosof Einar Øverenget, som har noen særdeles interessante fakta opplysninger om faktisk.no sin påståtte objektivitet, som de færreste av oss har fått med seg. Videoen finner du her.
Filmer som tidligere var rein science fiction blir historier som kan utspille seg i nåtid.
I filmen Eagle Eye fra 2008 tar supercomputeren ARIIA plutselig egne beslutninger som ikke lar seg overstyre av mennesker. Den kunstige intelligensen kontrollerer alt av infrastruktur og overvåking for å nå sine mål.
Jeg vil si at i løpet av de 18 årene det har gått siden filmen ble laget, så har den gått fra å være scifi til å bli en dokumentar.
“Når det gjelder kunstig intelligens, så er vi mennesker som små barn som leker med en bombe. Vi vet ikke når bomben vil eksplodere, men hvis vi holder den inntil øret, kan vi høre en svak tikkende lyd.
Det mest fornuftige for et barn med en udetonert bombe mellom hendene vil være å legge den fra seg forsiktig, gå raskt ut av rommet der bomben er og tilkalle en voksen. Men i dette tilfellet snakker vi ikke om bare et barn men mange, hver med tilgang til en uavhengig utløsermekanisme.
Sjansene for at de alle er så fornuftige å legger fra seg den livsfarlige innretningen er så og si ikke eksisterende. Noen av de små idiotene vil garantert trykke på utløserknappen for å se hva som skjer.”
Nick Bostrom
Andre relaterte filmer jeg kan anbefale:
Boka kan leses i sin helhet her
Jeg husker godt da Hadelandsaken var i nyhetsbilde i 1982. Da var jeg tolv år gammel og slukte alt rått som ble formidlet om den via NRK. Men etter nå å ha lest boken “Hadelandsaken, en anklage om justismord”, utgitt av Pax forlag i 1984, skrevet av lege og psykiater Reidar Larsen, så skjønner jeg at det som mediene og politiet den gang presenterte, det var langt fra sannheten. Her snakker vi om en sak på linje med Baneheia saken. Dette er norsk true crime på sitt beste, og boka anbefales på det sterkeste.
Utdrag fra baksiden av boka:
“Natt til 22.februar 1982 ble to arbeidsløse ungdommer funnet i hver sin blodpøl på en øde skogsvei på Hadeland – henrettet skrev pressen etterpå. To andre ungdommer, Johnny Olsen og John Charles Hoff, tilsto drapene og satte politiet på sporet etter kameraten Espen Lund som ble arrestert samme natt i en hytte full av stjålne våpen.
Hadelandsaken er en av de store kriminalsakene i norsk etterkrigstid. Var det politisk motivert drap eller var det drap for å skjule et våpen tyveri? Så en her kimen til en farlig nynazistisk organisasjon eller var dette en gutteklubb med ville fantasier? Var Lund en fører som hadde Olsen og Hoff under sin kommando eller var det tre likestilte kamerater?
I denne boken går sosiallege og psykiater Reidar Larsen grundig gjennom denne saken og kommer ut med en sviende kritikk av politietterforskningen og måten rettssaken ble gjennomført på. Spesiell kritikk rettes mot rollen de psykiatriske sakkyndige kom til å spille. Larsen konkluderer med at Lund, som fikk 18 års fengsel for å ha planlagt drapene, er uskyldig dømt. Denne boka er en anklage om justismord og en appell om at saken blir tatt opp igjen tross Høyesteretts avvisning til nå.
Per Bangsrud, journalist i Klassekampen, som fulgte hele rettssaken har skrevet etterord til boka.”
Boken kan leses i sin helhet på nb.no
I denne videoen harJannicke Almenning med seg Truls Olufsen-Mehus i samtale om statens sjokkerende råd til barn.
“På ung.no fikk unge konkrete råd om hvordan de kunne lage sexhjelpemidler hjemme, kjøpe dem uten at foreldrene fikk vite det og skjule dem.
Etter kritikk ble siden tatt ned midlertidig. Men spørsmålene står igjen. Hvor går grensen for hva staten skal lære barn om seksualitet? Når blir informasjon for konkret, og hvilket ansvar har offentlige aktører for alder, modenhet, sikkerhet og foreldrenes rolle?”
Hadde noen holdt på slik som det beskrives i denne videoen for et par tiår siden, så ville man blitt sett på som en avviker og potensiell overgriper og man ville overhodet ikke ikke fått lov til å jobbe med barn, men nå er det blitt normalisert. Dette er jo regelrett grooming i statens regi.
Det er på høy tid og kalle en spade for en spade og slutte å gå rundt grøten. Dette er ikke rådgivning, det er seksualisering av barn der grooming er hovedingrediensen. Dette er absolutt ikke måten man går fram på hvis man er interessert i å veilede og hjelpe barn, det er derimot noe man gjør hvis man vil gjøre dem usikre og lette å manipulere. Og er man ikke enig med de som promoterer dette så blir man stemplet som unormal og høyreekstrem. Det blir altså snudd på hodet der oppriktig bekymring blir sett på som skadelig og farlig. Det kan virke som om narsissister og psykopater prøver å forme virkeligheten i sitt bilde.
Mine barn er heldigvis voksne. Hadde de gått på skolen idag så ville jeg vært livredd for at de ble utsatt for overgrep fra lærere og andre elever. Når porno og onanering blir normalisert og promotert, så sier det seg selv at både unger og lærere vil kunne få en hel del usunne og farlige ideer som de kan sette ut i livet, og pedofile vil også bli dratt mot læreryrket. Det er på høy tid at noe blir gjort med denne galskapen, og for at det skal skje så må man tørre å si ifra.
Anbefalt og relatert lesing:
Blir våre barn påtvunget en pervers kultur?
HVORFOR VIL IKKE POLITIKERNE HA ET OFFENTLIG REGISTER OVER PEDOFILE?
Det har blitt vanskeligere å tenke selvstendig, derfor er det viktig å få hjelp slik at vi ikke trekker feilaktige konklusjoner. Bare det å tro at du vet hva som er sant uten å snakke med noen om det er et stort rødt flagg som indikerer at du er høyreekstrem. Og det er vel ikke noe du vil risikere? Ta derfor å se på denne videoen her, slik at du kan finne ut om du er høyreekstrem eller ikke.
