Vil du støtte informasjonsarbeidet mitt, så vipps gjerne til 98011546
“Norge har en avtalefestet rett til å reservere seg mot nytt regelverk i EØS, også kalt vetoretten (artikkel 102). Denne muligheten har ikke medlemslandene i EU. Det er ingen krav om begrunnelse for å bruke vetoretten. EU kan ikke iverksette straffetiltak mot Norge, men kan sette den delen av EØS-regelverket som er berørt ut av kraft (suspensjon).
I EØS fattes vedtak med enstemmighet. Norge, Island og Liechtenstein samordner sine standpunkt i EFTAs faste komité, som ikke kan godkjenne en ny lov uten at alle tre landene er enig. Derfor har Norge vetorett mot alle nye EØS-lover.
Vetoretten kan brukes både av regjeringen og Stortinget. Regjeringen kan instruere de norske representantene i EFTAs faste komité og EØS-komiteen om å avvise en ny EU-lov. Hvis nye EØS-regler krever lovendring i Norge, må Stortinget vedta dem for at de skal bli norsk lov og gjelde overfor personer og bedrifter her til lands. Da kan stortingsflertallet bruke vetoretten ved å stemme ned forslaget.”
“At reservasjonsretten i EØS-avtalen ikke er benyttet, kan tyde på at Norges interesser er identiske med interessene i de andre tretti deltakende landene i avtalen. Eller at regjeringen ikke har turt å bruke retten i frykt for reaksjonene.
Avtalen er i sin form basert på demokratiske prinsipper. Hver av representantene i EØS-komiteen kan, etter instruks fra sin regjering, ta forbehold, altså ta i bruk reservasjonsretten. Og regjeringen er selvsagt ansvarlig overfor landets folkevalgte organ. Men spørsmålet er om dette er reelt, siden muligheten for at det iverksettes sanksjoner er til stede. Bindingen i avtalens artikkel 1, 3 og 7 er så forpliktende at regjeringen i realiteten ikke har noe valg. Den må godta den nye rettsakten og treffe alle nødvendige tiltak, ellers……”
Anbefalt og relatert lesing:
https://olehartattordet.blogg.no/illusjonen-om-bitcoin.html
https://olehartattordet.blogg.no/infralyd-mennesker-kan-do-av-vindkraft-stoy.html