Så når tar de da turen til Libya som de bombet tilbake til steinalderen for å knele foran den traumatiserte befolkningen der for så å be om unnskyldning?
“Hannah Arendt sa altså at forestillinga om at alle hvite er skyldige i hvites undertrykking i fortida er en feilaktig oppfatning, og hun kalte den altså «omvendt rasisme». Det samme var Frantz Fanon inne på da han avviste den tankegangen.:
“Den svarte huden min er ikke et depot for spesifikke verdier. / … / Jeg som en farget mann har ikke rett til å håpe at det i den hvite mannen vil være en krystallisering av skyld overfor fortiden til min rase. Jeg som en farget mann har ikke rett til å søke måter å tråkke ned stoltheten til min tidligere mester på. Jeg har verken rett eller plikt til å kreve erstatning for mine undertrykte forfedre.
Det finnes ikke noe svart kall; det er ingen hvit byrde. /…/ Skal jeg be hvite menn i dag svare for slavehandlerne på det syttende århundre? Skal jeg prøve på alle tilgjengelige måter å få et skyldskompleks til å spire i sjelen deres? / … / Jeg er ikke en slave av slaveriet som dehumaniserte mine forfedre.”
Fanon avviste altså at det skulle finnes noen form for «hvit arvesynd». Det er helt opplagt noe religiøst over woke-tankegangen. Det likner tidligere tiders djevelutdrivelser, og vi får det demonstrert når hele partiledelsen i Det demokratiske partiet i USA kneler – formodentlig for å bekjenne sin skyld for den «systemiske rasismen».”
“Statuer veltes og det reises krav om å fjerne alle spor etter folk som på en eller annen måte har hatt noe å gjøre med slavehandelen i gamle dager. Dette regnes som en viktig kamp. Men hvis man er opptatt av kampen mot slaveri, og det bør man være, hvorfor protesterer man ikke mot dem som hjelper fram slaveriet i dag?
Norges og Natos bomber ryddet vei for slavehandelen i Libya
Da NATO med Norge og den rødgrønne regjeringa i spissen i 2011 bombet Libya sønder og sammen ødela de Afrikas mest velfungerende land. Tallet på ofre har man aldri forsøkt å finne ut av, for det er ikke slik at Black Lives Matter hvis det er Nato som tar dem.
“Politisk korrekte krever at statuen av Ludvig Holberg foran Nationaltheatret skal fjernes fordi han angivelig investerte i slavehandel. De samme menneskene har neppe tenkt så mye over at viktige komponenter i de smarttelefonene de bruker daglig er gravd ut av barneslaver i Kongo. Og de har neppe lest så mye om slavehandelens historie at det gjør noe. Så la oss snakke om slavehandel.
Hvite, svarte og brune tok slaver.
Slaveriet er en del av menneskehetens historie. Det har eksistert på alle kontinenter og alle oldtidskulturene var bygd på slaveri. Når hvite middelklassemennesker nå blir dressert til å knele for å vise sin skam over de hvites skyld, så skulle arabere eller egyptere eller kinesere med samme grunn ha knelt for sine forfedres misgjerninger.”
“Det er oppsiktsvekkende og skremmende at de samme partiene vil forby ytringene de ønsker å bekjempe.
Mona Berger fra SV og hennes allierte foreslår dette vedtaket: «Bystyret ber kommunedirektøren gå i dialog med politiet med den hensikt å kunne forby grupper, partier og organisasjoner å benytte kommunal grunn til markeringer med et rasistisk budskap.» I neste setning følger en henvisning til «rasismeparagrafen».
Med andre ord: De politiske myndighetene skal forhåndssensurere ytringer de anser som «rasistiske». De skal sette politiets voldsmakt inn for å undertrykke slike ytringer så de ikke kan forekomme på «kommunal grunn».
Hvorfor er dette ingen god ide? La meg nevne det første som faller meg inn.
1 Forslaget innskrenker ytringsfriheten og forsamlingsfriheten, to forutsetninger for demokrati som venstresida og arbeiderbevegelsen har kjempet for i snart 200 år.
Hvis man ikke har evnen til å tenke balansert, så blir man dogmatisk, og da vil man helst kvele de stemmene som utfordrer ens dogmatisme, man er med andre ord ikke interessert i å bruke fornuft, logikk og dokumentasjon for å vise at man har sannheten på sin side, men bruker sensur som et våpen slik at kun de meningene som man selv oppfatter som riktige får lov til å sirkulere.
På den måten vil det aldri bli noe fremskritt, men stagnasjon, og det vil samvittighetsløse individer alltid benytte seg av for å komme i maktposisjoner, der det til slutt kun vil bli deres meninger og “sannheter” som vil være gjeldene.
Og alle som er for sensur er enten individer som forstår dette eller så er de naive hjelpere til oppbyggingen av neste diktatur.
“The answer to bad speech is not censorship, the answer to bad speech is more speech. We have to exercise and spread the idea that critical thinking matters, now more than ever, given the fact that lies seem to be getting more popular.”
Edward Snowden
Mer relatert lesing:
“Dobbeltenkning i romanen 1984:
For det første er en av de viktigste måtene som regjeringen opprettholder kontroll over befolkningen, konseptet med dobbeltenkning. Dobbeltenkning er kraften til å holde to motstridende meninger samtidig. De er to motstridende oppfatninger på samme tid av samme person.
I Oceania er befolkningen utdannet i dobbeltenkning så de vet hvordan man aksepterer motsetninger og forstår deres praktiske eksistens. I det kontrollerte samfunnet i romanen 1984 er ikke tegnene på en totalitær regjering skjult. Totalitarisme blir det undervist om, og folket både godtar og avviser det samtidig. Dette gjenspeiles i regjeringens tre slagord:
«Krig er fred. Frihet er trelldom. Uvitenhet er styrke.»
Det endelige målet med dobbeltenkning er å få befolkningen til å tenke på denne måten automatisk. Regjeringen vil at folket venner seg til å holde to motstridende tanker i hodet uten å innse at de er motstridende. Skjer dette i virkeligheten?
Mange studier har vist at hjernen vår støtter motstridende ideer. Ideen dreier seg om Festingers teori om kognitiv dissonans. Teorien hans sier at det er mulig for oss å ha dissonante ideer. Festinger sier imidlertid at det er mekanismer i hjernene våre for å ignorere eller løse den dissonansen. Dobbeltenkning vil være en måte å rasjonalisere dissonanser på og være i stand til å eksistere med dem.
I virkeligheten bruker vi dobbeltenkning mer enn vi forestiller oss. Regjeringene utnytter dette og bruker dobbeltenkning til en viss grad. Et klart eksempel er fiendskapet vårt mot terrorangrep. Imidlertid utfører samtidig mange land handlinger av samme art og selger til og med våpen til disse terroristgruppene. Vi må være ekstremt forsiktige. Rasjonaliseringen av motsetninger er en automatisk prosess, og vi kan utføre den prosessen uten å innse det.
Et annet viktig aspekt av regjeringens kontroll i 1984 er kontrollen med tanken. For å oppnå tankekontroll forsøker regjeringen å endre språk slik at tanken blir praktisk i stedet for nyttig som kan brukes til argumentasjon. Faren er at folk tenker for mye, det vil ødelegge dobbeltanken, og dette vil føre til regjeringens ødeleggelse. Hvis vi følger Sapir-Whorf-hypotesen, foreslår Orwell at ved å bytte språk kan vi forandre det menneskelige sinnet.
For å oppnå tankekontroll reduserer Oceania-regjeringen språket til dets enkleste form, og gjør det til et helt pragmatisk språk. På denne måten mister synonymer og antonymer sin betydning. Det er ikke lenger interessant å formidle nyanser av ord som fører til avgjørelser og tolkninger. Antonymer genererer frykt, og konflikt baner vei til rasjonalitet. Et eksempel på dette kan være å fjerne ordet “krig” fra ordlisten og bare snakke om det når det gjelder mer fred eller mindre fred.
Leksen vi kan lære av dette nye språket er at språk kan være farlig i livene våre. Språket er i stand til å forandre oppfatningen og tenkningen vår. En politisk diskurs kan således virke svært forskjellig avhenging av ordene som brukes til å beskrive den. Når en politiker prøver å sette ord som “demokrati,” “konstitusjonell” og “fred” mot ord som “angrep” eller “krig,” forsøker de å få sympati fra borgerne sine. Av denne grunnen er det viktig å utforske begrunnelsen bak hvorfor folk bruker et bestemt språk.
Til slutt, i romanen 1984, ser “Store Bror” alltid på og kontrollerer alt. “Store Bror” ser på innbyggerne overalt, til og med i deres egne hjem. Selv innen familier blir barn utdannet til å vokte foreldrene sine og fordømme dem hvis de begår en forbrytelse. Et viktig aspekt ved kontroll er manipulering av informasjon.
For Oceania kan regjeringen omskrive fortiden for å opprettholde regjeringens stabilitet. I romanen er Sannhetsministeriet dedikert til å forandre alle skrifter, aviser og bøker til fordel for “Store Bror”. Hvis “Store Bror” sa at sjokoladerasjoner skulle gå opp og det er faktisk mindre nå enn før, ville “Store Bror” endre data for å få det til å se ut som om sjokoladerasjonene faktisk økte.
Vi er ikke immune mot manipulering og kontroll av informasjon. Massemedia, inkludert fjernsyn, radio og aviser, har vanligvis partier og regjeringer som endrer informasjon for å påvirke meningene våre. Derfor krever all informasjon vi mottar at vi tenker kritisk om det vi leser.
Til slutt, i romanen 1984 utgjør Orwell et veldig interessant dystopisk samfunn med store paralleller til det nåværende samfunnet vårt. Det er viktig å reflektere over disse parallellene og se de potensielle feilene i samfunnet vårt. Hvis vi ønsker å unngå å utvikle oss mot en orwellsk verden, er det viktig å opprettholde en kritisk holdning mot mekanismene som påvirker og overtaler oss.” https://utforsksinnet.no/romanen-1984-av-george-orwell/
Dette er en utrolig viktig video å se. Her snakker vi virkelig om ett budskap som virkelig promoterer demokratiet og ytringsfriheten på en svært fornuftig og rasjonell måte. Dagens snowflake generasjon står på fascistenes og diktaturets side, de er bare så hinsides historieløse og virklighetsfjerne at det dessverre blir umulig for dem å forstå det.
“Det er åpenbart like dumt å si at rasisme ikke finnes, som å si at alt er rasisme. Mange mennesker har opplevd og opplever fordommer, marginalisering og undertrykkelse. Det er riktig å kjempe for synlighet og likebehandling. Det er prisverdig å stå opp mot urett. Det er heller ikke galt å være stolt av hvem man er.
Men det å være, eller historisk å ha vært, utsatt for urett gir ingen frikort til i neste omgang å sette ytringsfriheten på pause, eller å tildele enkeltindivider historisk skyld basert på deres kjønn, legning eller hudfarge alene.
Det politiske sentrum må samle seg til felles kamp mot de illiberale utslagene av den identitetspolitiske vekkelsen som nå brer seg i Vesten. Det som står på spill, er den demokratiske samtalens overlevelse i et fremdeles åpent samfunn.”
“– Det er en ny, merkelig form for fascisme, mennesker som mener de vet hva du kan si og ikke si, det er underlig (…) Denne trendy myten at folk som ønsker ytringsfrihet kun er ute etter å si grusomme ting hele tiden. Dette er rett og slett ikke sant, ytringsfriheten beskytter alle, sier Gervais i et intervju på talkRadio.
Han kaller alle som forsøker å avskaffe ytringsfriheten ved å snakke om «hatefulle ytringer» for fascister, som skjuler seg bak falsk godhet og sier: Vi er de gode, vi kjemper for sosial rettferdighet, vi ønsker det beste og det vi sier gjelder.
– De forstår ikke hvor korrupt og galt det er (…) Hvis du er litt venstrevridd er du Trotsky, ikke sant? Hvis du er litt konservativ er du Hitler, og hvis du er i sentrum og forsøker å se begge sider av argumentene så er du en feiging.
Ingen land burde ha lover mot ytringer bare fordi noen, et eller annet sted kan bli krenket, for noen, et eller annet sted, vil føle seg krenket av absolutt alt, mener Gervais.
– Bare fordi du er fornærmet, betyr det ikke at du har rett.
Utsagnet «Jeg er fornærmet» har i dagens kultur erstattet behovet for å forme et argument, sier han videre. Det vil dessuten være umulig å straffeforfølge hatefulle ytringer på en rettferdig måte, siden det ikke finnes noen enighet om hva hatefulle ytringer er.
Det farlige som skjer nå er at den ene siden får definisjonsmakt og bestemmer reglene. Disse menneskene som vil redefinere og avskaffe ytringsfriheten er de virkelige fascistene, sier Gervais.
“BBC-eide strømmetjenester fjerner episoden fra TV-komiserien «Hotell i særklasse» med det ikoniske sitatet til Basil Fawlty: «Don’t mention the war!”.
Episoden blir den siste i rekken av flere TV- og filmproduksjoner som fjernes fra strømmetjenester i kjølvannet av demonstrasjonene og protestene etter George Floyds død, melder The Guardian. https://www.dagbladet.no/kultur/fjernes-i-storbritannia/72560662
Med andre ord så skal de visuelle historiene som viser at rasisme har funnet sted nå fjernes, for når slike bevis taes bort og ikke lenger finnes så kan man jo ikke komme med motargumenter overfor dem som skal fortelle oss hva rasisme er, da kan de med makta gi sin definisjon av det uten at man kan motsi dem.
Og når kommer kravet om at alt leslig stoff om dette skal fjernes?
Det positive ved dette er jo at det vil skape mange arbeidsplasser, for da kan man jo opprette et sensurapparat der man ansetter folk som kan reise hjem til folk for å se hva slags filmer og bøker de måtte ha i hyllene sine slik at de kan fjerne og destruere det myndighetene mener vi ikke burde ha i vårt private eie.
Dette er altså det TV2 promoterer, for hadde de ikke gjort det så hadde de tatt opp det jeg tar opp her, nemlig at dette er metoder regimer som overhodet ikke har noe med demokrati å gjøre bruker. Og når en riksdekkende kanal er så historieløs som TV2 er og promoterer de samme metodene som Hitler, Stalin og Mao brukte hemningsløst, da burde man bli redd, livende redd.
Svært mange politikere og personer innenfor akademia og media promoterer nå diktaturet, enten fordi de er ekstremt naive eller fordi det er nettopp det de vil ha innført. Jeg kan på det sterkseste anbefale at du ser på filmene under her som vil gi deg en skremmende vissualisering av hva vi har i vente hvis ikke vi får bukt med den livsfarlige mentaliteten vi nå ser bre seg. Se dem før også de blir forbudt.
“I en underskriftskampanje oppfordrer nå den norsk-protestanske aktivisten Bingo Bollerud-Ballongi til å legge press på myndighetene for å få satt en stopper for virkeligheten. Virkeligheten har ødelagt for mange nok nå, sier en indignert Bingo Ballongi til Luftposten.
Det er på tide at virkeligheten blir plassert der den hører hjemme – på historiens gravplass! sier Ballongi sint og oppfordrer alle til å vise avstand til virkeligheten. Hvis vi ikke vil den ta fullstendig overhånd, advarer Ballongi.”
Teksten fortsetter under bildet
“Stangeavisa-redaktør Lars Kristian Seierstad legger seg langflat og beklager tabben.
– Her er det bare å si unnskyld. Vi har nok ikke fulgt godt nok med i timen, og tenkte ikke over at begrepet «indianer» kunne oppfattes som krenkende da vi brukte det i saken. Dette burde vi ha fanget opp og formulert annerledes, sier Lars Kristian Seierstad.
Nytt navn til skogen.
Også styrer i Holmlund barnehage, Venke Nystuen, beklager bruken av begrepet «indianer» og at de kaller lekeområdet i skogen for «Indianerskogen».
“Hannah Arendt sa altså at forestillinga om at alle hvite er skyldige i hvites undertrykking i fortida er en feilaktig oppfatning, og hun kalte den altså «omvendt rasisme». Det samme var Frantz Fanon inne på da han avviste den tankegangen:
“Den svarte huden min er ikke et depot for spesifikke verdier. / … / Jeg som en farget mann har ikke rett til å håpe at det i den hvite mannen vil være en krystallisering av skyld overfor fortiden til min rase. Jeg som en farget mann har ikke rett til å søke måter å tråkke ned stoltheten til min tidligere mester på. Jeg har verken rett eller plikt til å kreve erstatning for mine undertrykte forfedre.
Det finnes ikke noe svart kall; det er ingen hvit byrde. /…/ Skal jeg be hvite menn i dag svare for slavehandlerne på det syttende århundre? Skal jeg prøve på alle tilgjengelige måter å få et skyldskompleks til å spire i sjelen deres? / … / Jeg er ikke en slave av slaveriet som dehumaniserte mine forfedre.”
Fanon avviste altså at det skulle finnes noen form for «hvit arvesynd». Det er helt opplagt noe religiøst over woke-tankegangen. Det likner tidligere tiders djevelutdrivelser, og vi får det demonstrert når hele partiledelsen i Det demokratiske partiet i USA kneler – formodentlig for å bekjenne sin skyld for den «systemiske rasismen».”
Dette er en utrolig viktig video å se. Her snakker vi virkelig om ett budskap som virkelig promoterer demokratiet og ytringsfriheten på en svært fornuftig og rasjonell måte. Dagens snowflake generasjon står på fascistenes og diktaturets side, de er bare så hinsides historieløse og virklighetsfjerne at det dessverre blir umulig for dem å forstå det.
“The truth why everyone is suddenly getting offended” https://www.youtube.com/watch?v=0kGBQSXX_GU
“I romanen 1984 beskriver George Orwell hva utryddelsen av fortida gjør med et samfunn:
«Alle arkiver var blitt fjernet eller forfalsket, hver bok ble omskrevet, hvert bilde malt på nytt, hver statue og bygning ble omdøpt, og alle datoer ble endret. Prosessen fortsetter dag for dag og minutt for minutt. Historien har stoppet opp. Ingenting eksisterer utenom en endeløs nåtid hvor partiet alltid har rett».
Og det er også det som er hensikten. Utryddelsen av minnene fra tidligere tider som plasserer enorm makt i hendene på de menneskene som sitter igjen med definisjonsmakt. Eller som Oliver Stone sier i en kommentar:
«1984 is here. We are there. The only thing they have not yet done is to erase history … there are still people who remember things,» he said. «One week it is terrorism [that dominates the headlines], the next week Putin and the next Korea.» It was, Stone said, «just like Hate Week in 1984, where the name of the country and the face of the leader changes halfway through a rally. They are doing it now and getting away with it.»
Og når man først begynner slik utrenskning av historien, hvor slutter man? Man river ned Robert E. Lee, javel, men hvorfor ikke Thomas Jefferson? Han var jo også «white supremacist» og slaveeier. Og hvorfor ikke George Washington og resten av «the founding fathers»?
Og i Norge? Først må vi jo ta nazisten Knut Hamsun. Men hvorfor ikke også Fridtjof Nansen mens vi er i gang? Han var hvit mann, høyreorientert og lot Vidkun Quisling jobbe for seg. Og Henrik Ibsen, hvit mann som han jo var.” https://steigan.no/2020/06/taliban-i-usa/
“Politisk korrekte krever at statuen av Ludvig Holberg foran Nationaltheatret skal fjernes fordi han angivelig investerte i slavehandel. De samme menneskene har neppe tenkt så mye over at viktige komponenter i de smarttelefonene de bruker daglig er gravd ut av barneslaver i Kongo. Og de har neppe lest så mye om slavehandelens historie at det gjør noe. Så la oss snakke om slavehandel.
Hvite, svarte og brune tok slaver.
Slaveriet er en del av menneskehetens historie. Det har eksistert på alle kontinenter og alle oldtidskulturene var bygd på slaveri. Når hvite middelklassemennesker nå blir dressert til å knele for å vise sin skam over de hvites skyld, så skulle arabere eller egyptere eller kinesere med samme grunn ha knelt for sine forfedres misgjerninger.”
Når man kun lar seg styre av følelser så blir man lett manipulert, fornuften tar med andre ord ferie. Hvorfor tar ikke alle mediekanalene dette her opp, hvorfor tar ikke faktisk.no dette opp? Hvor er historikerne?
“Dersom vi føler oss krenket av et hvert utsagn vi selv ikke deler, finnes det knapt grenser for hvor truende historien kan oppleves. Nazistene forsøkte å rense historien for alle jødiske komponister, kunstnere, forfattere og intellektuelle.
Under kulturrevolusjonen i Kina ble Beethoven ansett for å være en dekadent, borgerlig og kapitalistisk komponist, og på 1970-tallet husker jeg hvordan enkelte AKP-ml´ere mente at det å lytte Mozart kunne skape reaksjonære holdninger.
I vår egen tid er det bare å gå til renhetsvanviddet i islamismen for å se det samme: Et hvert bilde eller ytring som viser at det går an å være i verden på en annen måte enn den de mener er den rette, må forbys og tilintetgjøres.
Er det ikke nesten fascinerende å se opptak av IS-krigere som går løs på en totusenfemhundre år gammel sivilisasjon med slagbor og slegge? De kriger en krig de allerede har tapt. For det de demonstrerer på denne måten er ikke styrke, men redsel. Redsel for historien.
Men er det én ting nettopp historien kunne ha lært både dem og alle de som i dag føler seg krenket av våre forfedres ytringer, enten de nå kaller seg antirasister, feminister, konservative, radikale, republikanere, demokrater eller bare folk flest, så er det dette, at enhver kultur som drømmer om å rense ut fortiden og starte på år null, selv er dømt til å gå til grunne.”
“British anti-racism protestors called for the destruction of Egypt’s Giza Pyramids on Sunday, after tearing down a statue of a slave trader in the city of Bristol and throwing it in the Avon river, CNN reported Monday.
The pyramids have been among the most frequently discussed topics in the UK over the past several hours, inspired by controversy over who built them.
Protesters tore down the statue of British slave trader Edward Colston on the second day of protests condemning racism in the UK, part of a response to the killing of George Floyd, an African American man, by a white policeman in the city of Minneapolis, USA.
Colston was responsible for the enslavement and transfer of more than 80,000 people from Africa to the New World in the 17th Century, while working with the Royal African Company, according to CNN.
“Hudfargen er et blendverk og helt uviktig. Som med en datamaskin er et det ikke utseendet som er viktig, men programvaren. Hvilke er de programmene som styrer personen?
Akkurat det er et vanskelig og komplisert spørsmål uten klare svar. Men noe vet vi ganske godt, noe som er selvinnlysende. I motsetning til datamaskinen kan ikke andre mennesker forståes uavhengig av bakgrunn, altså kultur, språk osv, altså av deres sosial programmer.
Det er disse det er viktig og som bestemmer hvem de er og hva de gjør, naturligvis i bestemte sosiale miljøer. Som mennesker er vi fra fødsel programmert inn i våre miljøer på ulikt vis. Det er en total og gjennomgripende prosess som bestemmer hvem vi er.
Det er en av grunnene til at sosiale endringer tar tid for disse grunnleggende programmene som er ordløse (de har funnet sted før vi har fått språk og blitt oss selv bevisste) er fundamentale for den enkelte og kan vanskelig endres uten store personlige forstyrrelser.
Det er ikke slik at mennesker utvikler seg. Det er motsatt. Vi innvikler oss i vår sosiale tilværelse på stort og smått: personlige relasjoner, familien, nabolag, storsamfunn osv. Vi kan ikke vikle oss ut av dette for det er vår personlige og sosial hud. Som med trærne får vi årringer av innvikling, lag på lag gjennom livet.
En kan ikke frata store grupper deres historiske og sosiale tilknytning for å bekjempe fordommer og negative holdninger hos noen av menneskene i disse gruppene.
Hvilke hudfarge Jesus og Jomfru Maria hadde er uvesentlig, men en hudfarge måtte de uansett ha hatt. Disse kunstverkene er historiske gjenstander som knytter oss til vår fortid og dermed til hvordan vi oppfatter oss selv. Å angripe dem på denne måten er helt misforstått politisk.
Når de samme metodene som Hitler, Stalin og Mao brukte for å innføre og opprettholdet diktaturet blir sett på som et effektiv verktøy i kampen mot rasisme, når det i realiteten vil gjøre rasisme enda værre hvis denne mentaliteten får rotfeste, så er vi virkelig ute å kjører på ville veier. Hvor er historikerne hen, hvorfor roper ikke de opp om dette????
“Også i Belgia, i havnebyen Antwerpen, ble en statue av kong Leopold II fjernet bare dager etter at antirasistiske demonstranter helte maling på den.
Von Achen sier vi må tenke oss godt om før vi gjør om på minner om fortiden.
– Hvis du redigerer historien for å gjøre alt om til nåtidens situasjon, kan du ikke lære av historien for den finnes jo ikke, avslutter han.” https://www.tv2.no/a/11490584/
De såkalte rasisme motstanderne promoterer altså den samme mentaliteten som bøkene/filmene 1984 og Fahrenheit 451 promoterer. Enten så er de ekstremt naive eller så er de femtekolonister som vil innføre diktaturet. Dette filmklippet på under to minutter gir et perfekt eksempel på hvordan de naive har latt seg forføre av en slik mentalitet https://www.youtube.com/watch?v=bqW1yyCiiSg&fbclid=IwAR23fKWdjENT7TEzXsekmmzRqaK7gzJXhANQq0_YX3_Bej79iO948-RmZq4
Og det mest skremmende med dette er at i vi i dag har så mye informasjon tilgjengelig at det å skulle begå feilen og gjenta historien atter en gang, det burde så og si være umulig, men det er fullt mulig fordi folk flest tar til seg propaganda som har blitt kamuflert som fakta.
“Det er oppsiktsvekkende og skremmende at de samme partiene vil forby ytringene de ønsker å bekjempe.
Mona Berger fra SV og hennes allierte foreslår dette vedtaket: «Bystyret ber kommunedirektøren gå i dialog med politiet med den hensikt å kunne forby grupper, partier og organisasjoner å benytte kommunal grunn til markeringer med et rasistisk budskap.» I neste setning følger en henvisning til «rasismeparagrafen».
Med andre ord: De politiske myndighetene skal forhåndssensurere ytringer de anser som «rasistiske». De skal sette politiets voldsmakt inn for å undertrykke slike ytringer så de ikke kan forekomme på «kommunal grunn».
Hvorfor er dette ingen god ide? La meg nevne det første som faller meg inn.
1. Forslaget innskrenker ytringsfriheten og forsamlingsfriheten, to forutsetninger for demokrati som venstresida og arbeiderbevegelsen har kjempet for i snart 200 år.
Hvis man ikke har evnen til å tenke balansert, så blir man dogmatisk, og da vil man helst kvele de stemmene som utfordrer ens dogmatisme, man er med andre ord ikke interessert i å bruke fornuft, logikk og dokumentasjon for å vise at man har sannheten på sin side, men bruker sensur som et våpen slik at kun de meningene som man selv oppfatter som riktige får lov til å sirkulere.
På den måten vil det aldri bli noe fremskritt, men stagnasjon, og det vil samvittighetsløse individer alltid benytte seg av for å komme i maktposisjoner, der det til slutt kun vil bli deres meninger og “sannheter” som vil være gjeldene.
Og alle som er for sensur er enten individer som forstår dette eller så er de naive hjelpere til oppbyggingen av neste diktatur.
“The answer to bad speech is not censorship, the answer to bad speech is more speech. We have to exercise and spread the idea that critical thinking matters, now more than ever, given the fact that lies seem to be getting more popular.”
Edward Snowden
Stempl noen med etiketter som helt til høyre, transfobe, homofobe eller – mest effektivt av alt – rasistiske, og hvis etiketten fester seg, blir den personen effektivt ekskommunisert. Det har ikke noe å si om stemplingen er feil, tatt ut av kontekst eller om det brukes stråmanns argumenter. Det viktige er å få smøret til å feste seg. Uskyld er ikke noe forsvar. Slik var det også under inkvisisjonen i middelalderen, som ble holdt for domstoler i det lokale presteskapet, der ingen turte å forsvare de som var tiltalt for hekseri, for gjorde man det, så ble man selv ansett for å stå på den onde sin side.
“Det er åpenbart like dumt å si at rasisme ikke finnes, som å si at alt er rasisme. Mange mennesker har opplevd og opplever fordommer, marginalisering og undertrykkelse. Det er riktig å kjempe for synlighet og likebehandling. Det er prisverdig å stå opp mot urett. Det er heller ikke galt å være stolt av hvem man er.
Men det å være, eller historisk å ha vært, utsatt for urett gir ingen frikort til i neste omgang å sette ytringsfriheten på pause, eller å tildele enkeltindivider historisk skyld basert på deres kjønn, legning eller hudfarge alene.
Det politiske sentrum må samle seg til felles kamp mot de illiberale utslagene av den identitetspolitiske vekkelsen som nå brer seg i Vesten. Det som står på spill, er den demokratiske samtalens overlevelse i et fremdeles åpent samfunn.”
For det første er en av de viktigste måtene som regjeringen opprettholder kontroll over befolkningen, konseptet med dobbeltenkning. Dobbeltenkning er kraften til å holde to motstridende meninger samtidig. De er to motstridende oppfatninger på samme tid av samme person.
I Oceania er befolkningen utdannet i dobbeltenkning så de vet hvordan man aksepterer motsetninger og forstår deres praktiske eksistens. I det kontrollerte samfunnet i romanen 1984 er ikke tegnene på en totalitær regjering skjult. Totalitarisme blir det undervist om, og folket både godtar og avviser det samtidig. Dette gjenspeiles i regjeringens tre slagord:
«Krig er fred. Frihet er trelldom. Uvitenhet er styrke.»
Det endelige målet med dobbeltenkning er å få befolkningen til å tenke på denne måten automatisk. Regjeringen vil at folket venner seg til å holde to motstridende tanker i hodet uten å innse at de er motstridende. Skjer dette i virkeligheten?
Mange studier har vist at hjernen vår støtter motstridende ideer. Ideen dreier seg om Festingers teori om kognitiv dissonans. Teorien hans sier at det er mulig for oss å ha dissonante ideer. Festinger sier imidlertid at det er mekanismer i hjernene våre for å ignorere eller løse den dissonansen. Dobbeltenkning vil være en måte å rasjonalisere dissonanser på og være i stand til å eksistere med dem.
I virkeligheten bruker vi dobbeltenkning mer enn vi forestiller oss. Regjeringene utnytter dette og bruker dobbeltenkning til en viss grad. Et klart eksempel er fiendskapet vårt mot terrorangrep. Imidlertid utfører samtidig mange land handlinger av samme art og selger til og med våpen til disse terroristgruppene. Vi må være ekstremt forsiktige. Rasjonaliseringen av motsetninger er en automatisk prosess, og vi kan utføre den prosessen uten å innse det.
Et annet viktig aspekt av regjeringens kontroll i 1984 er kontrollen med tanken. For å oppnå tankekontroll forsøker regjeringen å endre språk slik at tanken blir praktisk i stedet for nyttig som kan brukes til argumentasjon. Faren er at folk tenker for mye, det vil ødelegge dobbeltanken, og dette vil føre til regjeringens ødeleggelse. Hvis vi følger Sapir-Whorf-hypotesen, foreslår Orwell at ved å bytte språk kan vi forandre det menneskelige sinnet.
For å oppnå tankekontroll reduserer Oceania-regjeringen språket til dets enkleste form, og gjør det til et helt pragmatisk språk. På denne måten mister synonymer og antonymer sin betydning. Det er ikke lenger interessant å formidle nyanser av ord som fører til avgjørelser og tolkninger. Antonymer genererer frykt, og konflikt baner vei til rasjonalitet. Et eksempel på dette kan være å fjerne ordet “krig” fra ordlisten og bare snakke om det når det gjelder mer fred eller mindre fred.
Leksen vi kan lære av dette nye språket er at språk kan være farlig i livene våre. Språket er i stand til å forandre oppfatningen og tenkningen vår. En politisk diskurs kan således virke svært forskjellig avhenging av ordene som brukes til å beskrive den. Når en politiker prøver å sette ord som “demokrati,” “konstitusjonell” og “fred” mot ord som “angrep” eller “krig,” forsøker de å få sympati fra borgerne sine. Av denne grunnen er det viktig å utforske begrunnelsen bak hvorfor folk bruker et bestemt språk.
Til slutt, i romanen 1984, ser “Store Bror” alltid på og kontrollerer alt. “Store Bror” ser på innbyggerne overalt, til og med i deres egne hjem. Selv innen familier blir barn utdannet til å vokte foreldrene sine og fordømme dem hvis de begår en forbrytelse. Et viktig aspekt ved kontroll er manipulering av informasjon.
For Oceania kan regjeringen omskrive fortiden for å opprettholde regjeringens stabilitet. I romanen er Sannhetsministeriet dedikert til å forandre alle skrifter, aviser og bøker til fordel for “Store Bror”. Hvis “Store Bror” sa at sjokoladerasjoner skulle gå opp og det er faktisk mindre nå enn før, ville “Store Bror” endre data for å få det til å se ut som om sjokoladerasjonene faktisk økte.
Vi er ikke immune mot manipulering og kontroll av informasjon. Massemedia, inkludert fjernsyn, radio og aviser, har vanligvis partier og regjeringer som endrer informasjon for å påvirke meningene våre. Derfor krever all informasjon vi mottar at vi tenker kritisk om det vi leser.
Til slutt, i romanen 1984 utgjør Orwell et veldig interessant dystopisk samfunn med store paralleller til det nåværende samfunnet vårt. Det er viktig å reflektere over disse parallellene og se de potensielle feilene i samfunnet vårt. Hvis vi ønsker å unngå å utvikle oss mot en orwellsk verden, er det viktig å opprettholde en kritisk holdning mot mekanismene som påvirker og overtaler oss.” https://utforsksinnet.no/romanen-1984-av-george-orwell/
“Statuer veltes og det reises krav om å fjerne alle spor etter folk som på en eller annen måte har hatt noe å gjøre med slavehandelen i gamle dager. Dette regnes som en viktig kamp. Men hvis man er opptatt av kampen mot slaveri, og det bør man være, hvorfor protesterer man ikke mot dem som hjelper fram slaveriet i dag?
Norges og Natos bomber ryddet vei for slavehandelen i Libya
Da NATO med Norge og den rødgrønne regjeringa i spissen i 2011 bombet Libya sønder og sammen ødela de Afrikas mest velfungerende land. Tallet på ofre har man aldri forsøkt å finne ut av, for det er ikke slik at Black Lives Matter hvis det er Nato som tar dem.
“– Det er en ny, merkelig form for fascisme, mennesker som mener de vet hva du kan si og ikke si, det er underlig (…) Denne trendy myten at folk som ønsker ytringsfrihet kun er ute etter å si grusomme ting hele tiden. Dette er rett og slett ikke sant, ytringsfriheten beskytter alle, sier Gervais i et intervju på talkRadio.
Han kaller alle som forsøker å avskaffe ytringsfriheten ved å snakke om «hatefulle ytringer» for fascister, som skjuler seg bak falsk godhet og sier: Vi er de gode, vi kjemper for sosial rettferdighet, vi ønsker det beste og det vi sier gjelder.
– De forstår ikke hvor korrupt og galt det er (…) Hvis du er litt venstrevridd er du Trotsky, ikke sant? Hvis du er litt konservativ er du Hitler, og hvis du er i sentrum og forsøker å se begge sider av argumentene så er du en feiging.
Ingen land burde ha lover mot ytringer bare fordi noen, et eller annet sted kan bli krenket, for noen, et eller annet sted, vil føle seg krenket av absolutt alt, mener Gervais.
– Bare fordi du er fornærmet, betyr det ikke at du har rett.
Utsagnet «Jeg er fornærmet» har i dagens kultur erstattet behovet for å forme et argument, sier han videre. Det vil dessuten være umulig å straffeforfølge hatefulle ytringer på en rettferdig måte, siden det ikke finnes noen enighet om hva hatefulle ytringer er.
Det farlige som skjer nå er at den ene siden får definisjonsmakt og bestemmer reglene. Disse menneskene som vil redefinere og avskaffe ytringsfriheten er de virkelige fascistene, sier Gervais.
“Det sitter ekstremt langt inne for det norske folk å reise seg opp for sin egen befolkning og nasjon. Vi trives best som gode samaritaner i naboens hage, mens ugresset i vår egen hage snart tar pusten fra oss.” Anita Sweeney
“Pressen gikk fra å shame folk som samlet seg i grupper i parker og på stranden, samt kjøpmenn og forretningseiere som nektet å holde stengt pga Covid – til å heie på folk som samlet seg i grupper og raserte de samme forretningene.“
“I forrige uke fordømte du demonstranter, du var for nedstengingen av samfunnet. Hvem bryr seg om rettigheter og frihet? Menneskenes sikkerhet er viktigere, sa du!
Demonstranter vil spre viruset, sa du! De skulle vært innelåst, sa du! Demonstrantene ville føre til en “andre bølge”, sa media!
Denne uken støtter du helhjertet masseprotester fordi det er det media sier du skal føle deg rasende over.
“ALLE mennesker skal ha rett til å protestere”, sier du! Deres sak er berettiget, og de bør få lov til å gjøre det som er nødvendig for å stoppe urettferdigheten!
Men du har helt glemt koronaviruset, fordi media har avledet oppmerksomheten mot en ny sosial tråd.
Du er ikke lenger bekymret over sosial distansering, i stedet er fokuset ditt nå på sosial urettferdighet. Neste uke vil det sannsynligvis være noe helt annet.
Kan du se motsetningene her ?????????????
Sannsynligvis ikke, fordi grunnlaget for dine synspunkter i hovedsak snur seg etter hvor vinden blåser – skiftende frem og tilbake på motstridende måter, helt avhengig av hva du har blitt programmert til å tenke og tro på fra uke til uke.
Menneskene som ropte “vær hjemme, redd liv” tryglet regelerett om at friheten våre skulle fjernes og fordømte bittert alle som protesterte mot det, de er nå de SAMME menneskene som gir full støtte til opptøyene/protestene – de har tilsynelatende glemt sin tidligere motsatte holdning uken før.
Det er forbløffende å se den kognitive dissonansen vi nå er vitne til, som så klart viser at flertallet av befolkningen er autoritære tilhengere og som mangler evnen til å tenke kritisk. Et folk som er avhengig av at andre tenker for dem og som hemningsløst lar seg manipulere av følelser mens de forkaster fornuften.
Tenk tilbake på Nazi-Tyskland eller det kommunistiske Russland: Ideologene ville ikke vært i stand til å gjennomføre de forferdelige tiltakene som ble satt ut i livet uten at flertallet av befolkningen aksepterte og bifalt det.
Blind autoritarisme er farligere enn NOEN ideologi.”
-Gunnvald Kleveland
Heldigvis så er det flere som forstår at rasismekortet som dras nå pga at en politimann drepte den fargede George Floyd, at det er et forsøk på splitte folk. Selvfølgelig er det grusomt det som har skjedd, men skal det ødelegge alt som vi har bygd opp gjennom århundrer?
Hvorfor er ikke folk rasende på mobben som har startet opptøyene som jo vil spre covid-19, et virus som alle har vært totalt hysteriske overfor, det blir nå bare neglisjert av media og alle som har hivd seg på dette hysteriet.
Det kan se ut som om evnen til å tenke rasjonelt har forsvunnet hos folk flest, at de har blitt roboter som utfører det mainstream media og de som jobber bak kulissene for å splitte oss og som har alt å tjene på at vi settes opp mot hverandre, mens vi har alt å tape på det. Vi kan alle velge om vi vil bruke hjernen eller om vi vil la den bli misbrukt.
“Etter at hele samfunnet har vært nedstengt og vi er blitt advart mot store forsamlinger er det plutselig ikke særlig farlig lenger. Bare saken vi samles mot i store grupper er viktig nok kan forsamlingsforbudet brytes:
En mørkhudet mann i USA blir drept av politiet. Dette skjer hele tiden og er ingen nyhet. Langt flere hvite mennesker drepes av politiet i USA uten at noen vil demonstrere mot det.
Dette er ikke antirasisme, men anti-mørkhudet rasisme. Det er ikke bare mørkhudete sine liv som teller. Alle liv teller. Det var hovedargumentet for Korona-nedstengningen. Selv liv som var i ferd med å avsluttes, og som ikke kunne reddes, telte. Det viser tallene:
De som døde av Covid-19 hadde en gjennomsnittsalder tilsvarende befolkningens levealder. De fleste ville ha dødd i løpet av kort tid i alle fall. Covid-19 var strået som knekket kamelens rygg.
Nedstengningen, som vi ble fortalt var helt nødvendig for å unngå en sosial katastrofe, har forsterket en økonomisk krise i emning og løftet den til uante høyder. Den har forårsaket at viktige helsetjenester er satt på vent, andre helsetjenester er stengt, f.eks. fysioterapi og tannlegetjenester.
Ulike viktige forsamlingshus måtte stenge. Sårbare og utsatte barn har blitt neglisjert. Folk fikk ikke besøke sine pårørende på grunn av smittefaren. 1. mai, 17. mai og alle kultur- og idrettsarrangementer ble avlyst for å redde oss fra pesten. Hundretusenvis er kastet ut i permisjoner og arbeidsledighet.
“Norge trenger et krenkastingsråd. Kampanjer som halshugger kulturhistorien og setter fyr på arkivene gjennom iscenesatt privat krenkelseshysteri, er nå den nye normalen. Dette er ikke revolusjon, dette er revolusjonen som spiser sine barn.
Er du mørk i huden og lettkrenket, så er det din tid nå. Nå kan du bruke din offermakt til å sparke nedover på alle, uansett historisk rom eller tid uretten måtte ha skjedd under. Du trenger ikke lenger å bruke krefter på å stå opp mot den ekte hatefulle rasismen som rammer barn.
Det ligger ekstremt langt inne for nordmenn å bry seg om andre generelt, bortsett fra når det er massesuggesjon og andre kan se dem. Naboer, søsken, venner, politi og det offentlige, kan se og vite om mishandling uten at de løfter en finger for å hjelpe.
Det er et særnorsk fenomen å snu ryggen til ubehageligheter, med mindre mange engasjerer seg eller TV-kameraene er fokusert på dem. Nordmenn generelt er ikke så opptatt av å hjelpe med hjertet, men du verden hvor opptatt de er av å fremstå som snille og barmhjertige.
Vi mangler mye på empati og omsorg for våre egne og de som ikke albuer seg fram og skriker høyest. Rett og slett skremmende å se hvordan de mest bøllete og egoistiske vinner fram.
Vi har adoptert narsissisme i store deler av samfunnet, da blir livet på denne måten. Overfladisk, selvopptatt, egoistisk, kaldt og lite menneskelig.
“Dette betyr at enhver demonstrasjon for et godt formål fra nå av kan regne med å få tillatelse til å bryte reglene. Var det for vanskelig å gripe inn mot en demonstrasjon mot politivold? Ser det bedre ut å snakke om ytringsfrihet enn smittefare?
I så tilfelle har politiet forsømt seg. Skal de ikke påse at smittevernreglene overholdes? I andre land får folk enorme bøter for å bryte disse reglene. De som demonstrerte, utsetter oss alle for fare. Her var det omtrent ingen som holdt avstand. Folk gikk og sto tett i tett, både i toget og ved Stortinget, og brukte stemmen rikelig. En perfekt superspredersituasjon.
“Videre kan man fra statistikken til FBI og amerikansk politi lese at per 10.000 arresterte svarte amerikanere blir tre drept av politiet. For samme antall hvite arrestert blir fire drept av politiet.
Det kan virke som fakta ikke er så viktig så lenge slagordene klinger godt. Ei heller er det så viktig å reflektere over hvordan slike feilaktige påstander river samfunn fra hverandre og skaper større splittelse enn det som er nødvendig.
Resultatet av å spre slikt er like urettferdig og brutalt som det tragiske drapet på Floyd.
Resultatet av slike falske påstander er kravene som fremsettes mot uskyldige mennesker som ikke har deltatt i å undertrykke svarte eller andre. De stilles til ansvar kun fordi de er hvite. De tvinges i kne og tvinges til å be om unnskyldning for sin hudfarge. De er jo hvite, de har en fordel av dette. De må tvinges til å unnskylde dette. Tvinges til å beklage noe de ikke har kontroll over.”
Og her forklarer Candace Owens som er afroamerikaner hvorfor hun IKKE støtter opptøyene og medias opphøyelse av George Floyd til martyr, nettopp fordi han ikke er det, han var en kriminell som hadde et langt rulleblad. Det betyr selvfølgelig ikke at han fortjente bli drept som hun sier, men å gjøre ham til en helgen og omtrent starte borgerkrig pga dette er helt uakseptabelt. https://www.facebook.com/realCandaceOwens/videos/273957870461345/?v=273957870461345
Muhammad Alis eneste biologiske sønn sier at faren ville være mot Black Lives Matter og kalt bevegelsen rasististisk og demonstrantene for djevler.
Den legendariske bokseren og aktivisten sto opp mot rasisme i hele sitt liv, men Muhammad Ali Jr sier at faren hans ville følt avsky over hvordan protestene har vendt seg til vold og plyndring etter George Floyds død.
“Hannah Arendt sa altså at forestillinga om at alle hvite er skyldige i hvites undertrykking i fortida er en feilaktig oppfatning, og hun kalte den altså «omvendt rasisme». Det samme var Frantz Fanon inne på da han avviste den tankegangen:
“Den svarte huden min er ikke et depot for spesifikke verdier. / … / Jeg som en farget mann har ikke rett til å håpe at det i den hvite mannen vil være en krystallisering av skyld overfor fortiden til min rase. Jeg som en farget mann har ikke rett til å søke måter å tråkke ned stoltheten til min tidligere mester på. Jeg har verken rett eller plikt til å kreve erstatning for mine undertrykte forfedre.
Det finnes ikke noe svart kall; det er ingen hvit byrde. /…/ Skal jeg be hvite menn i dag svare for slavehandlerne på det syttende århundre? Skal jeg prøve på alle tilgjengelige måter å få et skyldskompleks til å spire i sjelen deres? / … / Jeg er ikke en slave av slaveriet som dehumaniserte mine forfedre.”
Fanon avviste altså at det skulle finnes noen form for «hvit arvesynd». Det er helt opplagt noe religiøst over woke-tankegangen. Det likner tidligere tiders djevelutdrivelser, og vi får det demonstrert når hele partiledelsen i Det demokratiske partiet i USA kneler – formodentlig for å bekjenne sin skyld for den «systemiske rasismen».”
Vi lever i en tid der pøbelen kan få fritt utløp for hva det måtte være så lenge de er politisk korrekte, der de støttes av politikere og mainstream media. At pøbelen bruker de samme metodene mot urettferdigheten som overgriperne de liksom skal bekjempe brukte og bruker det er helt legitimt, enda det da ikke handler om å nedkjempe urettferdigheten, men å snu den 180 grader rundt slik at overgrepene fra pøbelen legaliseres og rettferdiggjøres.
Hvis vi virkelig vil ha et samfunn som aksepterer og behandler alle mennesker som likeverdige, ja, da må vi kanskje slutte med å fokusere så sterkt på alt som gjør noen av oss «annerledes», enten det gjelder seksuell legning, etnisitet/hudfarge, antall kromosomer i cellene, eller hva vet jeg?
Parallellen til det amerikanske rasedelte samfunnet som nok en gang er blitt så brennaktuelt, er ganske klar. På den ene siden kreves det en lik behandling av alle borgere, uavhengig av rase eller hudfarge.
På den andre siden hører vi stadig sterke afroamerikanske røster romantisere rundt egne, avgrensede områder som «black communities».
På samme måte gjennomføres det nå feiringer og markeringer for såkalte «LGBTQIA+ communities», altså, egne samfunn som tilsynelatende inkluderer alle andre enn «oss vanlige», men som internt omfattes av et mangfold av legninger og tilstander, som ikke nødvendigvis representerer en enhet.
Selv tilhører jeg den uspennende «normen». Jeg er en streit mann som har levd store deler av mitt liv med samme streite kvinne. Sammen har vi opp gjennom årene trillet barnevogner med våre tre barn, hvis seksuelle legning i denne sammenheng er totalt irrelevant.
Satt opp mot listene over alle «de andre», kan det nesten se ut som vi er en liten minoritet. Ikke desto mindre er også jeg stolt. Så, hvis vi virkelig vil ha et samfunn som aksepterer og behandler alle mennesker som likeverdige, ja, da synes jeg at vi alle skal samles på gater og torg nå i juni (eller på nettet, blir det visst), vise hvem vi er, og la festen og feiringen markere at vi alle kan finne en grunn til å være stolte av hvem vi er, og av de livene vi lever.
På vegne av de forskjellige «straight communities» i inn- og utland, vil jeg heve fakkelen og kreve vår rett til en plass i det store fellesskapet, og til en egen stripe på det etter hvert så fargerike flagget.
La oss ikke holde fast ved annerledesheten, la oss sammen markere og feire dette fargerike fellesskapet. Krev din selvfølgelige plass og vær stolt, menneske!”
Dette er en utrolig viktig video å se. Her snakker vi virkelig om ett budskap som virkelig promoterer demokratiet og ytringsfriheten på en svært fornuftig og rasjonell måte. Dagens snowflake generasjon står på fascistenes og diktaturets side, de er bare så hinsides historieløse og virklighetsfjerne at det dessverre blir umulig for dem å forstå det.
“The truth why everyone is suddenly getting offended” https://www.youtube.com/watch?v=0kGBQSXX_GU
Denne 7 minutter lange videoen MÅ DU SE! Var plutselig ikke corona viruset så farlig lenger? Hvorfor griper ikke politiet inn? Når det gjelder corona viruset så er det altså nulltoleranse for lovbrudd overfor lovlydige borgere, og politiet griper inn, men ikke overfor pøbler. Hvorfor er ikke folk rasende på mobben som jo i hvertfall nå utsetter den amerikanske befolkningen for covid-19 smitte?
“USAs «dirty secret» er ikkje rasisme, men klasse.
Den store mengda med valdeleg kriminalitet knytt til den svarte befolkninga gjer at kvite amerikanarar ikkje kjøper forteljinga om at dette drapet handlar om rasisme. Det finst rasisme i amerikanske politikorps, men dette er ikkje gjennomgåande. Ein hardhendt kriminalpolitikk har dei siste tiåra fått ned mengda med drap og anna valdeleg kriminalitet, og du vil neppe vinna val i USA på eit program for mindre politi og mindre straff.
Sjølv om politiet i USA ikkje er gjennomgåande rasistisk, er det veldig ofte valdeleg, og vil ofte bruka maktdemonstrasjonar der politi i Noreg vil roa ned situasjonen og snakka med folk. Fengselssystemet i USA er ille – mellom anna er valdtekt i stor grad institusjonalisert i amerikanske fengsel. Kring 200 000 menn blir valdtekne i amerikanske fengsel kvart år. Langt fleire kvite menn blir valdtekne av svarte enn motsett.
Skal USA koma seg ut av dette elendet, må begge sidane i kulturkrigen diskutera andre ting enn dei favorittemaene dei plar gripa til i tider som dette. USAs «dirty secret» er ikkje rasisme, men klasse.”
“Alle disse uttalelsene er naturligvis fulle av hykleri og krokodilletårer. Men ikke bare. Mange har sagt at antirasistisk kamp og kamp mot kapitalismen er en og samme sak. Slik var det opplagt en gang i tida. Men dagens finanskapital har ikke bruk for rasismen. De foretrekker å utbytte og plyndre oss alle, uavhengig av rase, kjønn, legning og etnisitet. Derimot har de veldig god bruk for en misforstått «antirasisme», det vil si ei forestilling om at hovedmotsetninga i dagens samfunn går mellom rasister og antirasister.
Deres mareritt er at folk skal samle seg på tvers av alle disse «identitene» til en felles klassekamp mot dem, de 0,001% som kontrollerer det meste i verden. De er jo så få, så hvis det overveldende flertallet klarte å samle seg i en klassekamp mot dem, så ville deres tid være over. For dem er det så mye, mye bedre at folk slåss mot hverandre. La svarte ungdommer slåss mot hvite ungdommer, la studentene fordømme «rasistiske» hvite fattigfolk. Og la de «progressive» NGOene bli fylt opp av sponsormidler fra milliardærenes kasser med penger som for de sistnevnte utgjør bare knapper og glansbilder i forhold til hva de sjøl har plyndret fra folket. Da kan regimet til rovdyrkapitalistene fortsette uforstyrret.” https://steigan.no/2020/06/finanskapitalen-mot-rasismen/?fbclid=IwAR1lmHKdqNhil9kyXKc7-NT7E6TWT7YiwjLflDMYIjGRazXYo1P3rSc0v1M
“Politisk korrekte krever at statuen av Ludvig Holberg foran Nationaltheatret skal fjernes fordi han angivelig investerte i slavehandel. De samme menneskene har neppe tenkt så mye over at viktige komponenter i de smarttelefonene de bruker daglig er gravd ut av barneslaver i Kongo. Og de har neppe lest så mye om slavehandelens historie at det gjør noe. Så la oss snakke om slavehandel.
Hvite, svarte og brune tok slaver.
Slaveriet er en del av menneskehetens historie. Det har eksistert på alle kontinenter og alle oldtidskulturene var bygd på slaveri. Når hvite middelklassemennesker nå blir dressert til å knele for å vise sin skam over de hvites skyld, så skulle arabere eller egyptere eller kinesere med samme grunn ha knelt for sine forfedres misgjerninger.”
“Our real enemy is not the ones living in a distant land whose names or policies we don’t understand; The real enemy is a system that wages war when it’s profitable, the CEOs who lay us off our jobs when it’s profitable, the Insurance Companies who deny us Health care when it’s profitable, the Banks who take away our homes when it’s profitable. Our enemies are not several hundred thousands away. They are right here in front of us.”
“Hudfargen er et blendverk og helt uviktig. Som med en datamaskin er et det ikke utseendet som er viktig, men programvaren. Hvilke er de programmene som styrer personen?
Akkurat det er et vanskelig og komplisert spørsmål uten klare svar. Men noe vet vi ganske godt, noe som er selvinnlysende. I motsetning til datamaskinen kan ikke andre mennesker forståes uavhengig av bakgrunn, altså kultur, språk osv, altså av deres sosial programmer.
Det er disse det er viktig og som bestemmer hvem de er og hva de gjør, naturligvis i bestemte sosiale miljøer. Som mennesker er vi fra fødsel programmert inn i våre miljøer på ulikt vis. Det er en total og gjennomgripende prosess som bestemmer hvem vi er.
Det er en av grunnene til at sosiale endringer tar tid for disse grunnleggende programmene som er ordløse (de har funnet sted før vi har fått språk og blitt oss selv bevisste) er fundamentale for den enkelte og kan vanskelig endres uten store personlige forstyrrelser.
Det er ikke slik at mennesker utvikler seg. Det er motsatt. Vi innvikler oss i vår sosiale tilværelse på stort og smått: personlige relasjoner, familien, nabolag, storsamfunn osv. Vi kan ikke vikle oss ut av dette for det er vår personlige og sosial hud. Som med trærne får vi årringer av innvikling, lag på lag gjennom livet.
En kan ikke frata store grupper deres historiske og sosiale tilknytning for å bekjempe fordommer og negative holdninger hos noen av menneskene i disse gruppene.
Hvilke hudfarge Jesus og Jomfru Maria hadde er uvesentlig, men en hudfarge måtte de uansett ha hatt. Disse kunstverkene er historiske gjenstander som knytter oss til vår fortid og dermed til hvordan vi oppfatter oss selv. Å angripe dem på denne måten er helt misforstått politisk.
Når folk flest ikke ser at det artikkelen under her forteller er blant de samme metodene som Hitler, Stalin og Mao brukte for å innføre diktaturet, da forteller det klart og tydelig hvor historieløse folk flest er. Heldigvis så skjønner noen det, blant annet Kaj Skagen:
“BERGEN (NRK): Ei kvit kvinne trør på ein liggande, mørkhuda mann. Etter politivald-drapet i USA vil MDG at det 258 år gamle måleriet blir fjerna frå bystyresalen.”
“Slik kom den kinesiske kulturrevolusjonen til Bergen. I Kina på 1960-tallet begynte det med mobiliseringen mot “de fire gamle”: Gamle skikker, gammel kultur, gamle vaner og gamle idéer. Bevegelsen utgav seg for å være en fornyelse, men var i bunn og grunn en ren maktkamp. Slik er det her også.
Denne moralismen er forkledningen til maktbrynden. Slike kulturrevolusjoner tåler ikke eksistensen av annet innhold og uttrykk enn det som stemmer med bevissthetsformen til et lite, radikalt lederskap. Alt annet skal utslettes, statuer, malerier, bøker – til slutt skal også de menneskene som tenker annerledes utryddes.
I Kina førte det til enorme kulturelle ødeleggelser. Bokbålene brant uten stans i ukevis. Intellektuelle som tenkte annerledes ble forfulgt, drept, sendt i leir. Når folk begynner å gå i flokk og streber etter å vise hvor rettenkende de er, bør alle varsellamper tennes.”
“Det er oppsiktsvekkende og skremmende at de samme partiene vil forby ytringene de ønsker å bekjempe.
Mona Berger fra SV og hennes allierte foreslår dette vedtaket: «Bystyret ber kommunedirektøren gå i dialog med politiet med den hensikt å kunne forby grupper, partier og organisasjoner å benytte kommunal grunn til markeringer med et rasistisk budskap.» I neste setning følger en henvisning til «rasismeparagrafen».
Med andre ord: De politiske myndighetene skal forhåndssensurere ytringer de anser som «rasistiske». De skal sette politiets voldsmakt inn for å undertrykke slike ytringer så de ikke kan forekomme på «kommunal grunn».
Hvorfor er dette ingen god ide? La meg nevne det første som faller meg inn.
1. Forslaget innskrenker ytringsfriheten og forsamlingsfriheten, to forutsetninger for demokrati som venstresida og arbeiderbevegelsen har kjempet for i snart 200 år.
“Den norske straffeloven har en merkelig paragraf som forbyr diskriminerende og hånende ytringer mot noen få, utvalgte grupper. Det underlige er at loven ikke forbyr diskriminering, hån og ringeakt generelt – men bare mot noen få utvalgte grupper.
Hvis hensikten er å beskytte folk mot å bli hånet og foraktet, så er det underlig at det forbudet ikke er generelt, men begrenset til noen utvalgte grupper.
Problemet er at dette snevrer inn ytringsfriheten fordi vi vil være tilbøyelig til å synes synd på enhver svak gruppe som holdes opp, uten å ta høyde for at også folk som er ressurssterke på et plan, kan være sårbare og lett krenkbare i en annen sammenheng.
Det er en illusjon å tro at norsk lovverk kan beskytte alle menneske mot enhver følelse av å bli såret eller utsatt for forakt.
Ser vi på ordlyden er den også lite spesifikk. Det er ulovlig å håne noen for hudfarge eller nasjonale opprinnelse. Men siden alle har en hudfarge og etnisk opprinnelse, må det bety at det er like forbudt å håne noen for å være hvit fra Tana, som svart fra Ghana.
Teksten nevner også religion og livssyn. Nok en opplisting som følgelig gjelder alle. Så kommer et særlig vern mot hån for homofile, og der er det altså trolig på vei et utvidet forbud mot hele registeret av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet (bortsett fra å være heterofil).
Det er også verdt å huske at retten til å krenke ikke er noen plikt til å krenke, og at respekt for andres følelser er en grunnleggende og bra ting mennesker imellom. Men det er normal folkeskikk. Vi trenger ikke Stortinget til å lære oss folkeskikk. Dersom det skal være forbudt å håne og uttrykke forakt, så må det gjelde alle – ikke noen utvalgte grupper.
Dersom det er fritt frem for å drive blasfemi og latterliggjøring av kristen lære og kristne prester, så må det samme gjelde islam og jødedommen. Og motsatt: Hvis religion er for hellig til å bli latterliggjort, så må det gjelde alle livssyn.
Hvis man ikke har evnen til å tenke balansert, så blir man dogmatisk, og da vil man helst kvele de stemmene som utfordrer ens dogmatisme, man er med andre ord ikke interessert i å bruke fornuft, logikk og dokumentasjon for å vise at man har sannheten på sin side, men bruker sensur som et våpen slik at kun de meningene som man selv oppfatter som riktige får lov til å sirkulere.
På den måten vil det aldri bli noe fremskritt, men stagnasjon, og det vil samvittighetsløse individer alltid benytte seg av for å komme i maktposisjoner, der det til slutt kun vil bli deres meninger og “sannheter” som vil være gjeldene.
Og alle som er for sensur er enten individer som forstår dette eller så er de naive hjelpere til oppbyggingen av neste diktatur.
“The answer to bad speech is not censorship, the answer to bad speech is more speech. We have to exercise and spread the idea that critical thinking matters, now more than ever, given the fact that lies seem to be getting more popular.”
Edward Snowden
Teksten fortsetter under bildet
Og denne videoen på 59 minutter er også en viktig del av puslespillet for å kunne forstå hele bildet:
“Saken har fått bergenser og stortingsrepresentant Peter Frølich til å tenne på alle plugger.
– Dette begynner å ligne et orwelliansk mareritt. Et samfunn hvor man har angst for å si feil. Et samfunn uten humor, styrt av autoritær korrekthet på mobbens premisser. Et samfunn hvor et lite feiltrinn kan sette jobb og sosialt liv i fare, sier han til Nettavisen.
Les mer: Sjokkert etter universitet legger seg langflat for «tysker-spøk»: – Hører ikke hjemme noe sted
Frølich tar nå opp saken med regjeringen, og mener at det tydeliggjøres hva loven skal og skal ikke brukes til.
– Jeg har bedt departementet oppklare om loven virkelig er så stivbeint. I ytterste konsekvens må den justeres, sier Frølich.
Han oppfordrer universitetet til å gå gjennom hvordan de har håndtert saken.
– Uansett om loven er sånn eller ikke, bør universitetet gå kraftig i seg selv. Jeg tror nesten jeg må stave dette for å være tydelig nok: Ikke beklag! Dette er ikke noe å beklage!
Diskusjonen kommer i kjølvannet av store demonstrasjoner mot rasisme, og en ny debatt hvor det er foreslått å fjerne statuer av folk som antirasister mener hadde dårlige holdninger. Stortingsrepresentanten mener dette minner om et «krenkelseshysteri».
– Om krenkelseshysteriet vinner frem, kveleer vi noe av det Vesten er bygget på: En fri ytringskultur. Dette er særlig viktig innenfor akademia, hvor takhøyden bør være skyhøy.
Han oppfordrer samtidig studenter til å tenke seg om, og lære dem opp til å tåle reell motstand uten at det betyr hverken diskriminering eller krenkelse.
– Vi må lære studenter å tåle motstand. I USA må forelesere nå gi tilbakemeldinger til studenter med kontordøren åpen for å beskytte seg mot trakasseringsanklager. Social justice-bevegelsen på universitetene i USA er rett og slett vanvittig.
“Det er åpenbart like dumt å si at rasisme ikke finnes, som å si at alt er rasisme. Mange mennesker har opplevd og opplever fordommer, marginalisering og undertrykkelse. Det er riktig å kjempe for synlighet og likebehandling. Det er prisverdig å stå opp mot urett. Det er heller ikke galt å være stolt av hvem man er.
Men det å være, eller historisk å ha vært, utsatt for urett gir ingen frikort til i neste omgang å sette ytringsfriheten på pause, eller å tildele enkeltindivider historisk skyld basert på deres kjønn, legning eller hudfarge alene.
Det politiske sentrum må samle seg til felles kamp mot de illiberale utslagene av den identitetspolitiske vekkelsen som nå brer seg i Vesten. Det som står på spill, er den demokratiske samtalens overlevelse i et fremdeles åpent samfunn.”
For det første er en av de viktigste måtene som regjeringen opprettholder kontroll over befolkningen, konseptet med dobbeltenkning. Dobbeltenkning er kraften til å holde to motstridende meninger samtidig. De er to motstridende oppfatninger på samme tid av samme person.
I Oceania er befolkningen utdannet i dobbeltenkning så de vet hvordan man aksepterer motsetninger og forstår deres praktiske eksistens. I det kontrollerte samfunnet i romanen 1984 er ikke tegnene på en totalitær regjering skjult. Totalitarisme blir det undervist om, og folket både godtar og avviser det samtidig. Dette gjenspeiles i regjeringens tre slagord:
«Krig er fred. Frihet er trelldom. Uvitenhet er styrke.»
Det endelige målet med dobbeltenkning er å få befolkningen til å tenke på denne måten automatisk. Regjeringen vil at folket venner seg til å holde to motstridende tanker i hodet uten å innse at de er motstridende. Skjer dette i virkeligheten?
Mange studier har vist at hjernen vår støtter motstridende ideer. Ideen dreier seg om Festingers teori om kognitiv dissonans. Teorien hans sier at det er mulig for oss å ha dissonante ideer. Festinger sier imidlertid at det er mekanismer i hjernene våre for å ignorere eller løse den dissonansen. Dobbeltenkning vil være en måte å rasjonalisere dissonanser på og være i stand til å eksistere med dem.
I virkeligheten bruker vi dobbeltenkning mer enn vi forestiller oss. Regjeringene utnytter dette og bruker dobbeltenkning til en viss grad. Et klart eksempel er fiendskapet vårt mot terrorangrep. Imidlertid utfører samtidig mange land handlinger av samme art og selger til og med våpen til disse terroristgruppene. Vi må være ekstremt forsiktige. Rasjonaliseringen av motsetninger er en automatisk prosess, og vi kan utføre den prosessen uten å innse det.
Et annet viktig aspekt av regjeringens kontroll i 1984 er kontrollen med tanken. For å oppnå tankekontroll forsøker regjeringen å endre språk slik at tanken blir praktisk i stedet for nyttig som kan brukes til argumentasjon. Faren er at folk tenker for mye, det vil ødelegge dobbeltanken, og dette vil føre til regjeringens ødeleggelse. Hvis vi følger Sapir-Whorf-hypotesen, foreslår Orwell at ved å bytte språk kan vi forandre det menneskelige sinnet.
For å oppnå tankekontroll reduserer Oceania-regjeringen språket til dets enkleste form, og gjør det til et helt pragmatisk språk. På denne måten mister synonymer og antonymer sin betydning. Det er ikke lenger interessant å formidle nyanser av ord som fører til avgjørelser og tolkninger. Antonymer genererer frykt, og konflikt baner vei til rasjonalitet. Et eksempel på dette kan være å fjerne ordet “krig” fra ordlisten og bare snakke om det når det gjelder mer fred eller mindre fred.
Leksen vi kan lære av dette nye språket er at språk kan være farlig i livene våre. Språket er i stand til å forandre oppfatningen og tenkningen vår. En politisk diskurs kan således virke svært forskjellig avhenging av ordene som brukes til å beskrive den. Når en politiker prøver å sette ord som “demokrati,” “konstitusjonell” og “fred” mot ord som “angrep” eller “krig,” forsøker de å få sympati fra borgerne sine. Av denne grunnen er det viktig å utforske begrunnelsen bak hvorfor folk bruker et bestemt språk.
Til slutt, i romanen 1984, ser “Store Bror” alltid på og kontrollerer alt. “Store Bror” ser på innbyggerne overalt, til og med i deres egne hjem. Selv innen familier blir barn utdannet til å vokte foreldrene sine og fordømme dem hvis de begår en forbrytelse. Et viktig aspekt ved kontroll er manipulering av informasjon.
For Oceania kan regjeringen omskrive fortiden for å opprettholde regjeringens stabilitet. I romanen er Sannhetsministeriet dedikert til å forandre alle skrifter, aviser og bøker til fordel for “Store Bror”. Hvis “Store Bror” sa at sjokoladerasjoner skulle gå opp og det er faktisk mindre nå enn før, ville “Store Bror” endre data for å få det til å se ut som om sjokoladerasjonene faktisk økte.
Vi er ikke immune mot manipulering og kontroll av informasjon. Massemedia, inkludert fjernsyn, radio og aviser, har vanligvis partier og regjeringer som endrer informasjon for å påvirke meningene våre. Derfor krever all informasjon vi mottar at vi tenker kritisk om det vi leser.
Til slutt, i romanen 1984 utgjør Orwell et veldig interessant dystopisk samfunn med store paralleller til det nåværende samfunnet vårt. Det er viktig å reflektere over disse parallellene og se de potensielle feilene i samfunnet vårt. Hvis vi ønsker å unngå å utvikle oss mot en orwellsk verden, er det viktig å opprettholde en kritisk holdning mot mekanismene som påvirker og overtaler oss.” https://utforsksinnet.no/romanen-1984-av-george-orwell/
“– Det er en ny, merkelig form for fascisme, mennesker som mener de vet hva du kan si og ikke si, det er underlig (…) Denne trendy myten at folk som ønsker ytringsfrihet kun er ute etter å si grusomme ting hele tiden. Dette er rett og slett ikke sant, ytringsfriheten beskytter alle, sier Gervais i et intervju på talkRadio.
Han kaller alle som forsøker å avskaffe ytringsfriheten ved å snakke om «hatefulle ytringer» for fascister, som skjuler seg bak falsk godhet og sier: Vi er de gode, vi kjemper for sosial rettferdighet, vi ønsker det beste og det vi sier gjelder.
– De forstår ikke hvor korrupt og galt det er (…) Hvis du er litt venstrevridd er du Trotsky, ikke sant? Hvis du er litt konservativ er du Hitler, og hvis du er i sentrum og forsøker å se begge sider av argumentene så er du en feiging.
Ingen land burde ha lover mot ytringer bare fordi noen, et eller annet sted kan bli krenket, for noen, et eller annet sted, vil føle seg krenket av absolutt alt, mener Gervais.
– Bare fordi du er fornærmet, betyr det ikke at du har rett.
Utsagnet «Jeg er fornærmet» har i dagens kultur erstattet behovet for å forme et argument, sier han videre. Det vil dessuten være umulig å straffeforfølge hatefulle ytringer på en rettferdig måte, siden det ikke finnes noen enighet om hva hatefulle ytringer er.
Det farlige som skjer nå er at den ene siden får definisjonsmakt og bestemmer reglene. Disse menneskene som vil redefinere og avskaffe ytringsfriheten er de virkelige fascistene, sier Gervais.
