Denne unike filmen formidler hvordan en sekundærpsykopat forvandles til en ikkepsykopat. Det er svært sjeldent man får se noe slikt i en film, så dette er en sjanse man ikke burde la gå fra seg.
Vil man se hele filmen så kan man google: The Tracker 2002 free movie online
Det ytre vernet av et slik system er satt sammen av av personer som er født normale, men som gjennom langvarig psykopatisk eksponering gjennom oppvekst eller sosial påvirkning har valgt å møte kravene til primærpsykopatene for å oppnå sine egne egoistiske mål, disse har navnet sekundærpsykopater. Ifølge Lobaczewski utgjør denne gruppen ca 12% av en gitt befolkning under normale forhold.
Så ca 18% av enhver befolkning er aktiv i etablering og tilretteleggelse av et psykopatisk samfunnssystem. 6 % består av folk med personlighetsforstyrrelser som primær psykopati og narsissisme, og 12% gruppen som danner det nye borgerskap. http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html
Av alle filmer som tar for seg psykopati, så tror jeg det her må være den beste å vise til folk som ikke har opplevd disse, så de gjennom den kan få innsikt i hva slags livsfarlige individer dette er. Den viser alle fasene man går gjennom med slike overgripere. Spilletiden er på en time, men det er nok tid til å få fortalt historien på en særdeles god måte. Skuespillerne som medvirker gjør en strålende innsats. Realisme på høyt nivå. Filmen er basert på en sann historie. Du finner den på NRK med norsk tekst. Anbefales på det sterkeste!
Å lese gamle bøker kan mange ganger føre til at man snubler over uante litterære skatter og dyp innsikt i det menneskelige sinn. Her er et særdeles godt eksempel på en slik skatt.
Fra boken Psykologi i organisasjon og ledelse av Geir Kaufmann og Astrid Kaufmann – 1998:
“Når man snakker om ledelse og ledere brukes det ofte uttrykk som karisma og karismatiker. Karisma betyr begavelse. Det vi da tenker på, er som oftest en form for ledelse som ligger et godt stykke over det solide og trauste, og som utmerker seg ved sin sterke påvirkningsevne og sine inspirerende kvaliteter.
Hva er det karismatiske ledere gjør, hvilke virkemidler bruker de, hvilke omstendigheter springer karismatiske ledelse ut av, og – sist, men ikke minst – hvordan kan vi skille mellom konstruktiv og destruktiv karismatisk ledelse ?
Det er naturlig å tenke på personlige egneskaper hos lederen her. Det vi legger størst vekt på er relasjonen mellom lederen og de som ledes, og det er dette samspillet i forhold til gitte situasjonsbetingelser som er mest vesentlig. La oss nå forsøke å peke på noen av de viktigste egenskapene ved karismatisk ledelse. Forskningen på feltet tyder på at følgende faktorer er viktige og av nokså generell art:
1. Et ytelsesnivå blant alle impliserte parter som er utenom det vanlige.
2. Lederen blir vist en høy grad av tillit, hengivenhet og lojalitet av de som ledes.
3. Stor entusiasme og begeistring for lederen og hans eller hennes ideer.
4. Både lederen og de som ledes er villige til store personlige forsakelser for saken og for å nå et felles mål. Det skapes et meget sterkt engasjement for organisasjonen, som gjør at de det gjelder, er villige til å vie seg til en sak som er større enn dem selv.
Det som kansje er mest fremtredende hos en leder av den karismatiske typen, er at han/hun formulerer en visjon. Det er en forestilling – ofte utpenslet i fargerike bilder og oppsummert i slagord – om en fremtidig måletilstand som kan oppnå alt sammen. Den kansje mest berømte formuleringen av en slik visjon er Martin Luther Kings berømte <<I have a dream>> – tale.
Men en visjon uten handlingsstrategier kan lett bli til en luftig Per Gynt fantasi. Derfor må slike visjoner følges opp med konkrete planer og handlingsstrategier for å nå frem til målet. Lederen må altså i tillegg til det engasjerende bildet av den fremtidige lykketilstanden også gi de som ledes et konkret kart over terrenget og vise hvordan man skal komme herfra til dit.
Andre egenskaper som også er fremtredende hos konstruktive karismatiske ledere, er at de ofte har en høy grad av selvtillit, de har omsorg for tilhengernes eller medarbeidernes behov, de er ofte veldig flinke til å kommunisere på slagkraftige måter, har høy sosial intelligens og forstår raskt andre menneskers reaksjoner. De er gjerne meget dyktige til å manipulere inntrykk til egen fordel. Grunnformelen i oppskriften sies gjerne å være følgende: <<Dersom du som leder kan få en attraktiv drøm til å fortone seg som morgendagens realitet, så har du gode muligheter til å få folk med deg!>>.
Hva er vanligvis effektene av denne formen for ledelse ? Det er en form for ledelse som meget sterkt sikter seg inn mot å skape en høy grad av motivasjon og engasjement for en bestemt sak hos tilhengerne.
Effekten av karismatisk ledelse:
Forskningen bekrefter det inntrykket vi har av at karismatisk transformasjonsledelse ofte kan skape veldig sterke effekter. I flere studier finner vi at karismatisk ledelse øker både jobbtilfredshet og jobbprestasjoner i betydelig grad. Det som er spesielt viktig, er at den begeistringen folk opplever i forhold til lederen, smitter over til selve arbeidet og gir økt motivasjon, tilfredshet og og ytelse som resultat. Studier av amerikanske presidenter viser at de presidentene som ble vurdert som karismatikere, også ble regnet for å være mer effektive i sin presidentgjerning.
Nå er det gjerne noen som allerede har satt foten ned og sagt topp litt her. Denne beskrivelsen av karismatiske transformasjonslederen er jo meget skjev. Vi kjenner mange eksempler på at karismatisk ledelse har fått katastrofale følger. Både Hitler og Stalin var uten tvil karismatiske ledere. De klarte å skape et voldsomt engasjement for sin sak ved nettopp å bruke slike virkemidler som er beskrevet over her. Er dette noe vi bare må leve med, eller kan vi faktisk skille den konstruktive karismatikeren fra den destruktive ? Som vi skal se, er det noen svært viktige forskjeller her som kan hjelpe oss til å gjøre et slikt skille, og som kansje også kan hjelpe oss til å unngå å bli med på den ofte vanvittige ferden til den destruktive karismatikeren.
Konstruktive og destruktive karismatikere:
De amerikanske ledelsesforskerne J.M. Howell og B.J. Avalio har gjort et svært viktig arbeid når det gjelder å identifisere forskjeller mellom konstruktiv og destruktiv ledelse. (Howell, J.M. & Avolio, B.J. (1992) The ethics of charismatic leadership. Submission or liberation? Academy of Management Executive, 6, 43-54). Basert på omfattende studier, som både inneholdt kartlegginger via spørreskjema, intervjuer med ledere og systematiske analyser av lederbeskrivelser i pressen, klarte Howell og Avalio å skille mellom to typer av karismatiske ledere; etiske og uetiske karismatikere.
Etiske karismatikere har følgende karakteristika:
1. De forsøker å fremme kollektive interesser hos medarbeiderne ved å trekke deres behov, interesser og verdier eksplisitt inn i sine visjoner.
2. De legger vekt på å utvikle medarbeidernes kreativitet og evne til kritisk tenking.
3. De legger forholdene til rette for medarbeideres positive selvutvikling.
4. De er åpne for både positiv og negativ kritikk, ofte ser vi at slike ledere presser veldig aktivt på for nettopp å få frem kritiske synspunkter.
5. De anerkjenner andres bidrag.
6. De deler informasjon med medarbeidere.
7. De har sterke moralske verdier som innebærer at de legge vekt på kollektive interesser for gruppen, organisasjonen og samfunnet.
8. De oppmuntrer medarbeidere til å lede seg selv.
Uetiske karismatikere har følgende karakteristika: 1. De er primært interessert i å markedsføre og forfølge sine egne visjoner, som er basert på personlig behov.
2. De kontrollerer og manipulerer sine tilhengere til å fremme sine egne interesser.
3. De gjør det som er best for dem selv istedenfor det som er best for organisasjonen.
4. De har autoritær lederstil.
5. De er ufølsomme overfor medarbeideres behov.
6. De kritiserer og sensurerer andres meninger.
7. De er enveiskommuniserende.
8. De krever ubetinget respekt for egne beslutninger, som ofte formidles i form av ordrer, og underminerer medarbeidernes evne til å arbeide selvstendig.
9. De tillater ikke medarbeidere å lede seg selv, og krever ofte blind lojalitet.
Som vi ser, er det her tale om meget forskjellige og til dels diametralt motsatte egenskaper, verdier og målorienteringer. Det som kan være en fare, er imidlertid at likheten i virkemidler som visjoner, det å skape sterkt engasjement, overtale, kommunisere godt og ofte i malende bilder, vise sterk risiko-orientering osv., kan gjøre at vi ikke oppdager forskjellene før det er for sent. Det er derfor viktig å holde frem de konkrete kriteriene vi har satt opp her, og legge enhver form for karismatisk ledelse kritisk under lupen.
Ofte ser vi at destruktive karismatikere krever sterk lojalitet av sine medarbeidere for sakens skyld. De som er villig til å tjene en slik leder med blind lojalitet og underkastelse, gjør ofte dette av opportunistiske grunner for å vinne egne fordeler i form av opprykk og andre attraktive goder.
Ikke sjelden er dette koplet med at man egentlig mangler evner til å ta seg frem på ærlig vis. Psykologisk forskning viser at slike individer ofte er meget autoritære og gjerne har klare psykopatiske trekk, som kommer sterkt frem når de selv i andre generasjoner overtar ledelsen av organisasjonen.
Da kan de i verste fall representere en form for ledelse som er basert på en kombinasjon av autoritær og manipulerende styring, fantasiløshet og blind ego-orientering, der både gruppens, organisasjonens og samfunnets interesser og behov blir kastet på båten om det er nødvendig for at lederen selv skal nå sine personlige mål. Det fremste behovet kan her ofte bestå i en grenseløs nytelse av egen makt og kontroll over andre mennesker.
Det ligger i selve definisjonen av begrepet psykopat at slike personer ønsker makt. Vi må derfor forvente oss at det er en overrepresentasjon av denne typen personer blant dem som søker ledelse i forskjellige posisjoner. De som hevder at vi bare må godta maktpersoner som ledere fordi de er så <<effektive>>, har ikke lest ledelsespsykologien sin, og de har kansje også atskillig å lære når det gjelder helt elementær menneskekunnskap!”
I sin bok Madness overrated så gir forfatteren den kontrollerende instansen som har makt over oss navnet The Mad Man, som jeg har oversatt til psykopatene, da hele boken er en beskrivelse av psykopatenes konstruerte verden og hvordan de kontrollerer den. Boken kan kjøpes her, og det er en bok jeg kan anbefale på det sterkeste https://www.adlibris.com/no/bok/madness-overrated-9781542502108
“Psykopatene kan ikke godta at livet utfolder seg naturlig. De liker ikke at det er rolig og fredelig, og de vil gjerne være de som bestemmer livsrytmen vår. Frø skal gro raskere, frukt og grønnsaker skal modne i en større hastighet enn naturlig er, og dyr skal hele tiden formere seg og vokse å bli store så fort som mulig slik at man kan profittere på dem. Moderasjon er et ikke eksiterende konsept i psykopatenes sinn, for de mener at alt skal konsumeres i store kvanta og raskt. For dem så er den naturlige livssyklusen bortkastet tid og ødeleggende.
Psykopatenes syn er at alle livsformer burde omgjøres til varer på den mest effektive mulige måten for å generere mest mulig profitt. Effektivitet, inntekt og profitt er konsepter som de har introdusert for å måle og uttrykke selv verd. De fremstiller seg som helter og frelsere ved å love “bedre”, “billigere” og “mer” av alt ting, som gir dem mulighet til å utnytte mennesker, dyr, planter og alle jordens resurser.
Psykopatene forventer seg at vi skal leve enkle liv, at vi ikke skal tenke eller finne på noe nytt. Alt det vi trenger å gjøre er å jobbe hardt og konsumere til den store gullmedaljen. Jobber vi for psykopatene så vil det gjøre dem i stand til å betale for sine andre virksomheter. Den samlede menneskeheten er hovedspillerene i dette profitt spillet og er de mest kritiske komponentene i psykopatenes effektivitets syklus, som krever maksimal uttelling ved å holde alle i et overlevelses modus som gjør de avhengige av psykopatenes jobber, varer og nye produkter som introduseres.
Nye generasjoner blir introdusert til denne galskapen så tidlig som mulig. Regulering, begrensning og undertrykkelse gjennom frykt er viktig; og forsinke barns utvikling gjennom å bruke forvirring og distraksjoner er viktig. Leker som ikke har noen som helst tilknytning til det virkelige liv, tegnefilmer med urovekkende rollefigurer og skremmende historier, mat som er full med fargefulle kjemikalier er suksess rike eksempler hvordan man på kreative måter kan forgifte små barn både fysisk og mentalt.
Ved å tilpasse barna galskapen og oppmuntre dem til aggressiv konkurranse bygger man et effektivt og nødvendig fundament for den rette framtidige mentaliteten, psykopatenes mentalitet. Utdanningsinstitusjonene kastrerer nysgjerrigheten og kreativiteten til unge sinn ved hjelp av regler og restriksjoner. Barna blir holdt travelt opptatt og engstelige hele tiden, slik at de ikke skal klare å finne meningen med sine unike liv, i stedet forfølger de målene og drømmene de er opplært til å følge.
Frykt er den mest kritisk komponenten i psykopatenes spill. De har forstått at hvis de oversvømmer oss med intens frykt, så kan de lett kamuflere de virkelige truslene som truer vår eksistens. Så de motiverer oss til å omfavne alt mulig som vi kan frykte fra vi er små og lett påvirkelige. Frykt for Gud, frykt for myndighetene, frykt for andre mennesker, frykt for døden, frykt for livet. Frykt for å gjøre det dårlig, for å ha lite og for å være liten. Psykopatene sørger for at det ikke er et eneste øyeblikk i livet ditt som du glemmer å være redd.
Psykopatenes største frykt er oss og at vi vil våkne fra deres drøm som er vårt mareritt, det er derfor det er nødvendig for psykopatene å ha oss under streng kontroll. Den beste måten å gjøre det på er å projisere all frykt over på oss, slik at vi må hanskes med den så psykopatene kan få jobbe med sin djevelskap i fred, slik at vi ikke evner å se hvilken makt vi har, de er få, vi er mange.
Familie dynamikken og utdanningssystemet som psykopatene har konstruert til oss forsikrer dem at flertallet blir traumatisert allerede i barndommen på et eller annet hvis og at vi ikke kan leve uten aksept fra autoritets figurer og andre mennesker. Dette reflekterer psykopatens egen mentalitet, vår underlegenhet og sterke ønske om å føle oss overlegene overfor hverandre gir psykopatene store muligheter til å overbevise oss til å abonnere på profittspillet som om det skulle være den beste måten å leve våre liv på. De fleste av oss synes spillet er helt greit og roser det og dets lovnader; Et fint hus, en kul bil, store fordeler, en fast inntekt, og “ro i sinnet”. Ro i sinnet i denne forbindelsen, er å ha det forutsigbarhet så lenge vi jobber hardt og følger reglene.
Men spillet er krevende; det krever at jobben er midtpunktet i livet vårt, det viktigste ved vår eksistens. Vi føler oss stolte når snakker om hvor mye vi har å gjøre, hvor mye firmaet vi jobber i tjente i fjor, og hvor raskt det ekspanderer. Vi føler oss så viktige og godtatte i slike samtaler, vi forelsker oss mer i jobben vår; vi får lyst til å bli enda travlere og enda mer viktigere enn noen gang; vi vil imøtekomme, uansett hva som kreves av oss, : lengre arbeidsdager, helge oppdrag, siste minutts engasjementer, stressende møter, og en intens konkurranse. Vi gjør tidspresset håndterlig når vi begynner å hoppe over måltider og helgeplaner med våre familier, unngår å bruke tiden til å hvile oss, slutter å lese, ikke er ute i naturen eller slutter å ha samvær med venner.
De fleste dager når man kommer hjem overtrøtt og utslitt, så vil man bare slenge seg ned i sofaen å glo på tv før man går å legger seg. våre sinn er så okkupert med detaljer og bekymringer rundt jobb prosjektene våre at vi kun er i stand til å se på TV programmer som omtrent ikke krever hjerneaktivitet, men som på en måte er underholdende, og som virker på samme måte på hjernen som stort inntak av fastfood har på kroppen. Og den daglige samtalen med familien vår handler om TV programmene vi har sett på og tingene vi har sett der og har lyst til å kjøpe.
Foretningsgenerering er hovedmålet til psykopatene og målestokken for suksess innenfor alle yrker. Engasjementet og stoltheten i den jobben man gjør har blitt byttet ut med profitt drivet, tall er alt. Jo mere du selger jo bedre utøver av jobben er du. En advokat som tar betalt for mest mulig timer er mer suksessfull enn en advokat som kommer opp med en brilliant ide som løser saken. En lege som har mange pasienter blir sett på som mye mer vellykket enn en lege som bruker mye tid på pasientene sine, er omsorgsfull og undersøker dem nøye for å finne årsakene til pasientenes lidelser og problemer. Å få inn mest mulig penger er ofte viktigere for leger enn å hjelpe pasientene sine.”
Opp i gjennom historien så har psykopater, sosiopater, narsissister og individer med andre personlighetsforstyrrelser hatt makta i samfunnet.
Psykopater og sosiopater fremviser ofte en overfladisk sjarm som mange faller for, de har høye tanker om seg selv, de er profesjonelle lystløgnere, de er svikefulle og manipulative, de har ingen samvittighet, de viser ingen anger og de mangler evnen til å sette seg inn i hvordan andre har det og de legger alltid skylden på andre.
I en konkurrerende verden så vil det alltid være de uten moral, de som ikke bryr seg om sannheten og sine medmennesker som vil ha alle fordelene, for de spiller ikke etter de fastsatte reglene men lager sine egne, samtidig som de later som om de følger de reglene som alle andre følger. På denne måten vil slike alltid komme seg raskere til topps enn alle andre fordi de benytter seg av snarveier som anstendige mennesker aldri ville begitt seg inn på.
I samfunn som er styrt av psykopater, der ambisiøse individer og spyttslikkere som ikke er kliniske psykopater, men som uvitende har psykopater som forbilde og ser opp til dem, der vil det skapes flere sekundær psykopater (mennesker som har vært i et psykopatisk system over lengre tid vil ofte adoptere den psykopatiske mentaliteten som er tilsteværende i et slikt system, på den måten blir de sekundærpsykopater). Vi er da i en situasjon der psykopater smitter ikkepsykopater omtrent på samme måte som man blir smittet av en forkjølelse, bare at det tar lengre tid før “sykdommen” bryter ut.
Når media, militære ledere, etteretningsorganisasjoner, konsernsjefer, banksjefer, politikere, deriblant statsministere og presidenter er løgnere og daglig fører oss hensynløst bak lyset fordi de forakter sannheten og ikke bryr seg det minste om oss som har gitt dem den makten de har, og vi lar dem holde på, så har de konstruert et psykopatisk samfunn der deres mentalitet er normen.
Verden er et helvete for de fleste mennesker på denne planeten, og de av oss som foreløpig lever i et trygt hjørnet av dette helvete forstår ikke at den tryggheten den har vi bare på lånt tid. Verden er styrt av psykopater, og det har den vært i lang lang tid, vi ser symptomene av ondskapen, men svært få klarer å forstå hva primærårsaken til den er.
Verden har ikke blitt bygd opp av personer som bryr seg om menneskeheten, for det er ikke mulig når man mangler samvittighet. Verden har blitt konstruert og styres av mektige sjelløse individer, og får ikke vi, du og jeg, som har en våken samvittighet fjernet dem fra makten, så vil det trygge hjørnet der vi holder til smelte sammen med resten av dette helvete som denne planeten har blitt til.
Og synes du dette høres ut som ville fantasier, da mangler du kunnskap om psykopati og må lese deg opp på emnet, noe du kan gjøre inngående i begge i linkene under her:
“Grooming betegner den prosessen hvor en voksen oppretter kontakt med et barn i den hensikt å møte barnet og begå et seksuelt overgrep. Et typetilfelle er der en voksen tar kontakt med et barn i et åpent forum, for deretter prøve å få kontaken til å skje direkte mellom dem i et lukket nettverk, f.eks på facebook eller skype. Den voksne vil ofte få barnets telefonnummer slik at de også kan ha kontakt via sms. Ved å lære barnet å kjenne, får den voksne barnets tillit og legger slik til rette for et fysisk møte.
Før partene møtes, vil den voksne ofte dreie samtalen over til emner av seksuell karakter. Stipendiat Elisabeth Staksrud har gjennom sin forskning sett at de som utsettes for seksuelle overgrep etter å ha møtt personer på internett, som regel har en anelse om at de møter en voksen som er ute etter noe seksuelt. Forskningen viste også at overgriperne velger ut ofre som er svært sårbare, og i følge studien er overgriperen barnas eneste nære «venn». https://www.overgrep.no/hva-er-grooming/
Trust 2010 – Clive Owen: Fra den Oscar-nominerte forfatteren av “In the Bedroom” En forstadsfamilie opplever marerittet da den 14 år gamle Annie (Liana Liberato) treffer sin første kjæreste på nettet. Etter å ha kommunisert i månedsvis via online chat og telefon, oppdager Annie at hennes venn ikke er den han utgir seg for. Men hun går med på å møte ham. Annies foreldre (Owen og Keener) blir knust når de finner ut om forholdet, og faren sverger å ta overgriperen.
Grunnen til at man blir emosjonell når temaet pedofili bringes opp er nettopp det at det ligger innebygd i vår psyke at det å voldta eller narre barn til å ha sex med seg det er galt, så galt som noe kan bli, det strider mot all sunn fornuft.
Jeg kan forstå at det å være pedofil kan være vondt når samfunnet ser på det som noe motbydelig, men hva er viktigst, å beskytte barna våre eller utvide rettighetene til de pedofile ? For meg er svaret innlysende, barna er første prioritet.
Man må selvfølgelig også ha klare beviser for at noen har begått overgrep før man kan beskylde dem for å ha begått overgrep. Å bli beskyldt for å være overgriper uten at man er det vil jeg tro at er like grusomt som å være offer for overgrep.
Pedofile kan ikke kureres, når de først har begynt å forgripe seg så slutter de ikke, de får mersmak for det de har begynt med. Ikke alle pedofile begår overgrep, men når man går fra å være en pedofil som ikke har begått overgrep til en som gjør det, så leter vedkommende etter lette ofre, ofre som er enkle å manipulere og som fysisk er svakere enn overgriperen. En overgriper er ikke interessert i mentalt sterke personer, overgriperen er på jakt etter noen han kan kontrollere.
Overgriperen kan være hvem som helst, han kan være din beste venn, en arbeidskollega eller ektemann, utseende og oppførsel vil ikke avsløre ham.
Blir overgriperen tatt, så vil han forsøke å legge skylden på offeret, si at det var offeret som fristet han, beskrive overgrepene han har begått som mindre betydningsfulle enn det de i realiteten er, skylde på problemer i hverdagslivet og at de var de utløsende faktorene til at overgrepene begynte. Overgriperen kan også si at dette var noe de begge ville, at offeret samtykket, og har overgriperne selv vært utsatt for overgrep da de var barn så bruker de ofte det som argument og unnskyldning for at de selv har begått overgrep. De prøver å minimalisere sine handlinger og skyver så mye som mulig av ansvaret over på den de har forgrepet seg på.
Pedofili blir av enkelte ansett som en legning, men det er en psykiatrisk diagnose på et seksuelt avvik. Forskjellen mellom å være heterofil, homofil og pedofil er som natt og dag og egentlig innlysende. Når det gjelder heterofili og homofili, så er den viktigste faktoren frivillighet mellom dem som skal ha sex med hverandre, det er ikke tilfelle når det gjelder pedofili, med mindre man tar i betraktning hva den pedofile anser som frivillighet, og som jeg har beskrevet over her så oppfatter de jo virkeligheten på en helt annen måte en hva en ikkepedofil gjør.
En voksen som vil ha sex med et barn, må enten få det til ved manipulering eller ved hjelp av fysisk makt. Det er de eneste to metodene et voksent menneske kan tilegne seg sex med et barn på, og det er ikke barnet som er ansvarlig for å si stopp eller nei, det hele og fulle ansvaret ligger hos den voksne, og kan ikke den voksne se det, så har den voksne et stort problem og er derfor et farlig individ som samfunnet ikke er tjent med å ha løs blant andre mennesker.
Pedofile ser ut til å ha en manglende empati for sine ofre, noe som også er fremtredende hos psykopater og narsissister:
“Paedophiles seem to have narcissistic and antisocial (psychopathic) traits. They lack empathy for their victims and express no remorse for their actions. They are in denial and, being pathological confabulators, they rationalize their transgressions, claiming that the children were merely being educated for their own good and, anyhow, derived great pleasure from it.
The paedophile?s ego-syntony (in ego psychology, used to describe behaviour that does not conflict with somebody’s basic attitudes and beliefs and, therefore, is not anxiety-provoking) rests on his alloplastic (intended to bring about a change in a patient’s mental condition through changing his or her external circumstances) defences. He generally tends to blame others (or the world or the “system”) for his misfortunes, failures, and deficiencies. Paedophiles frequently accuse their victims of acting promiscuously, of “coming on to them”, of actively tempting, provoking, and luring (or even trapping) them.
The paedophile – similar to the autistic patient – misinterprets the child’s body language and inter-personal cues. His social communication skills are impaired and he fails to adjust information gained to the surrounding circumstances (for instance, to the child’s age and maturity).
The paedophile makes frequent (though unconscious) use of projection and projective identification in his relationships with children. He makes his victims treat him the way he views himself – or attributes to them traits and behaviours that are truly his.
The paedophile is aware of society’s view of his actions as vile, corrupt, forbidden, evil, and decadent (especially if the paedophiliac act involves incest). He derives pleasure from the sleazy nature of his pursuits because it tends to sustain his view of himself as “bad”, “a failure”, “deserving of punishment”, and “guilty”.
In extreme (mercifully uncommon) cases, the paedophile projects these torturous feelings and self-perceptions onto his victims. The children defiled and abused by his sexual attentions thus become “rotten”, “bad objects”, guilty and punishable. This leads to sexual sadism, lust rape, and snuff murders.
The paedophile treats “his” chosen child as an object, an extension of himself, devoid of a separate existence and denuded of distinct needs. He finds the child’s submissiveness and gullibility gratifying. He frowns on any sign of personal autonomy and regards it as a threat. By intimidating, cajoling, charming, and making false promises, the abuser isolates his prey from his family, school, peers, and from the rest of society and, thus, makes the child’s dependence on him total.
To the paedophile, the child is a “transitional object” – a training ground on which to exercise his adult relationship skills. The paedophile erroneously feels that the child will never betray and abandon him, therefore guaranteeing “object constancy”.
The paedophile ? stealthily but unfailingly ? exploits the vulnerabilities in the psychological makeup of his victim. The child may have low self-esteem, a fluctuating sense of self-worth, primitive defence mechanisms, phobias, mental health problems, a disability, a history of failure, bad relations with parents, siblings, teachers, or peers, or a tendency to blame herself, or to feel inadequate (autoplastic neurosis). The child may come from an abusive family or environment ? which conditioned her or him to expect abuse as inevitable and “normal”.
The paedophile is the guru at the centre of a cult. Like other gurus, he demands complete obedience from his “partner”. He feels entitled to adulation and special treatment by his child-mate. He punishes the wayward and the straying lambs. He enforces discipline.
The child finds himself in a twilight zone. The paedophile imposes on him a shared psychosis, replete with persecutory delusions, “enemies”, mythical narratives, and apocalyptic scenarios if he is flouted. The child is rendered the joint guardian of a horrible secret.
The paedophile?s control is based on ambiguity, unpredictability, fuzziness, and ambient abuse. His ever-shifting whims exclusively define right versus wrong, desirable and unwanted, what is to be pursued and what to be avoided. He alone determines rights and obligations and alters them at will.
The typical paedophile is a micro-manager. He exerts control over the minutest details and behaviours. He punishes severely and abuses withholders of information and those who fail to conform to his wishes and goals.
The paedophile does not respect the boundaries and privacy of the (often reluctant and terrified) child. He ignores his or her wishes and treats children as objects or instruments of gratification. He seeks to control both situations and people compulsively.
Narcissistic paedophiles claim to be infallible, superior, talented, skilful, omnipotent, and omniscient. They often lie and confabulate to support these unfounded claims and to justify their actions. Most paedophiles suffer from cognitive deficits and reinterpret reality to fit their fantasies.
The paedophile regards sex with children as an ego-booster.
Subteen children are, by definition, “inferior”. They are physically weaker, dependent on others for the fulfilment of many of their needs, cognitively and emotionally immature, and easily manipulated. Their fund of knowledge is limited and their skills restricted. His relationships with children buttress the paedophile?s twin grandiose delusions of omnipotence and omniscience. Compared to his victims, the paedophiles is always the stronger, the wiser, the most skilful and well-informed.
Inevitably, the paedophile considers his child-victims to be his best friends and companions. Paedophiles are lonely, erotomanic (Excessive sexual desire), people.
The paedophile believes that he is in love with (or simply loves) the child. Sex is merely one way to communicate his affection and caring. But there are other venues.
To show his keen interest, the common paedophile keeps calling the child, dropping by, writing e-mails, giving gifts, providing services, doing unsolicited errands “on the child’s behalf”, getting into relationships with the preteen’s parents, friends, teachers, and peers, and, in general, making himself available (stalking) at all times. The paedophile feels free to make legal, financial, and emotional decisions for the child.
The paedophile intrudes on the victim’s privacy, disrespects the child’s express wishes and personal boundaries and ignores his or her emotions, needs, and preferences. To the paedophile, “love” means enmeshment and clinging coupled with an overpowering separation anxiety (fear of being abandoned).
Moreover, no amount of denials, chastising, threats, and even outright hostile actions convince the erotomaniac that the child is not in love with him. He knows better and will make the world see the light as well. The child and his guardians are simply unaware of what is good for the child. The paedophile determinedly sees it as his or her task to bring life and happiness into the child’s dreary and unhappy existence.
Thus, regardless of overwhelming evidence to the contrary, the paedophile is convinced that his feelings are reciprocated – in other words, that the child is equally infatuated with him or her. He interprets everything the child does (or refrains from doing) as coded messages confessing to and conveying the child’s interest in and eternal devotion to the paedophile and to the “relationship”. http://thepsychopath.freeforums.org/the-roots-of-paedophilia-t22900.html
I filmen Solitary man fra 2009, klarer Michael Douglas på en særdeles god måte å vise oss hvordan den vanligste typen av utadvendte narsissister er, hva slags mentalitet de har, hvordan de handler når de får det som de vil og når de ikke får det som de vil, og ikke minst hvordan de ødelegger for seg selv og legger skylden på alle andre for sine egne tabber.
Filmens handling: “Ben hadde kvinner, suksess og millioner av dollar, men midtlivskrisen kostet ham alt. Alle i hans omgivelse vil hjelpe ham på bena igjen, men Ben har en bedre idé, å ødelegge deres liv, med alle mulige midler …”
Her er åtte realistiske filmer som viser hvordan narsissister og psykopater idealiserer og forkaster.
To die for 1995:
“Småby-skjønnheten Suzanne Stone er nær prototypen på dum blondine, men har en djevelsk stahet og sluhet. Hennes ambisjoner strekker seg langt utover ekteskapet med kjedelige Larry. Målet er å komme på tv, bli berømt og få eget show. Hun skyr ingen midler for å nå sitt mål, og er villig til å ofre hva som helst og hvem som helst. Etter å ha snakket seg til en jobb som værdame på en lokal tv-stasjon, bestemmer hun seg for å lage en dokumentarfilm. Hun kommer i kontakt med tre ungdommer som viser seg å være nyttige når ting synes å utvikle seg i gal retning, og ektemannen Larry står i veien for hennes store drømmer.”
“Bridget Gregory er høy, vakker og meget intelligent. Hun utnytter sin hjerne og kropp til det ytterste for å nå sine mål. Hun skuler seg under falsk identitet i en liten by, nord i delstaten New York. Hun har nemlig stukket fra sin mann med hele formuen han hadde bygget opp gjennom narkosmugling. Men Bridget er ikke skapt for det stille småbylivet.Hun lengter tilbake til New York City. Sammen med en lokal forsikringsagent legger hun planer om forsikringssvindel, bedrag og utpressing. Bridget utnytter forsikringsmannen gjennom sex og tomme løfter. Han kjenner nemlig ikke til alle planene…”
Body heat (Het puls) 1981:“Amerikansk thriller om en advokat og hans elskerinne, som planlegger å ta livet av kvinnens rike ektemann. Ned Racine er en lurvete småby-advokat i Florida. Under en brennende hetebølge blir han sjekket opp av den osende sensuelle blondinen Matty Walker. En lidenskapelig kjærlighetsaffære oppstår, men de finner snart ut at det eneste som står i veien for dem er Mattys søkkrike ektemann, eiendomsmegleren Edmund. Ned og Matty legger planer for å drepe ham, men vil de klare å gjennomføre det?”
Deception 2008:
“Are you free tonight”? Det er et enkelt spørsmål, men svaret vil endre Jonathan McQuarrys liv for alltid. Møtet med den karismatiske Wyatt Bose og den dekadente sexklubben The List fører Jonathan inn i en kompleks mordgåte og et spill om millioner av dollar? Megastjernen Hugh Jackman (Wolverine fra X-Men) har produsert en sofistikert og sexy thriller og spiller selv hovedrollen mot Ewan McGregor (Star Wars) og supertalentet Michelle Williams (Brokeback Mountain).”
Great expectations (Store forventninger) 1998:
“Den 8-årige kreative – men fattige – Finn Bell bor hos søsteren og “onkelen” sin i florida hvor de lever av å selge de vakre akvarellene som Finn maler. Barndommens tilllit får sitt første knekk da en rømt fange tvinger Finn til å hjelpe seg. Ikke før han har kommet seg over forskrekkelsen blir han buden på visitt til den rike fru Dinsmoore. Der forelsker Finn seg i 11 årige Estella. Men da Estella en dag reiser ut i verden uten engang å si adjø, ramler verden sammen rundt ham. Alle de store planene blir skrinlagt, men flere år senere mottar han overraskende en stor sum penger fra en anonym velgjører. Finn drar til New York og oppnår endelig den kunstnerkarrieren han en gang drømte om. Men en dag møter han atter sitt livs kjærlighet.”
Man in the iron mask (Mannen med jernmasken) 1998:
“Det er flere år siden musketerene Aramis, Athos, Porthos og d’Artagnan kjempet side om side, som de modigste og beste i kongens garde og med en lidenskap og trofasthet som er legendarisk.
Athos (John Malkovich) lever nå et enkelt liv sammen med sin sønn Raoul (Peter Sarsgaard). Porthos (Gérard Depardieu) har beholdt sin livsglede, men savner fortidens kamper. Aramis (Jeremy Irons) fulgte sin tro og ble prest. Det er bare d’Artagnan som fortsatt tjener kongen. Han er kaptein for musketerene.
Året er 1660 og Frankrike sulter. Louis XIII er død og etterfulgt av sin arrogante og onde sønn Louis XIV (Leonardo DiCaprio). D’Artagnans lojalitet ovenfor Kong Louis XIV blir testet, da kongen legger sine øyne på vakre Christine (Judith Godrèche). Hun er forlovet med Raoul, sønnen til d’Artagnans gode venn Athos. Raoul er med i Kongens Garde og Louis sender ham avgårde i krig slik at han får Christine for seg selv.
Det blir opprør i Frankrike og de tidligere musketerene slår seg sammen igjen for å redde nasjonen. Av alle oppdrag de har hatt i sin tid som musketerer er dette det aller farligste: de vil frigjøre en fange i jernmaske og avsløre hans identitet. Kun gjennom denne handlingen kan de oppfylle sitt ønske – å atter en gang tjene en ærefull og rettferdig konge. De gjør det for seg selv, for hverandre og for kongedømmet. En for alle, alle for en.
Da Bastillen ble stormet i 1789 ble det oppdaget en mystisk fange: Nr. 64389000: Mannen med jernmasken. Fangens identitet har i alle år vært et mysterium og det er i årenes løp fremsatt mange teorier om hvem mannen med jernmasken var. Denne filmen er basert på Alexander Dumas’ roman fra 1850 “The Man in the Iron Mask” som er del av en triologi om de tre musketerer. Han lanserte en teori om at fangen var Kong Louis’ tvillingbror, som ble bortført for å unngå en arvekrangel. Denne teorien er antatt å være lite sannsynlig. Sannheten, derimot, får vi nok aldri. Det eneste man vet om denne fangen er at han ble satt i fengsel i 1669 og døde i 1703.”
Pretty persuasion 2005:
“Den manipulerende high school-studenten Kimberly Joyce leder an når hun og venninnene Brittany Wells og Randa Azzouni anmelder Percy Anderson, deres lærer i engelsk og drama på en eksklusiv skole i Beverly Hills, for seksuelle overgrep. Den lokale reporteren Emily Klein, som egentlig har i oppdrag å skrive en ubetydelig artikkel om skolen, håper at skandalen vil føre til berømmelse og bli hennes inngangsbillett til en karriere innen tvnyheter. Kimberlys småborgerlige far Hank er mest bekymret over hva slags konsekvenser datterens beskyldninger vil få for firmaet hans.”
Wicked as they come (Hunedderkoppen) 1956:
“Filmen handler om en fabrikkpike som hele livet lider etter en tragisk hendelse, da hun i begynnelsen av tenårene ble mishandlet av en gjeng rampegutter. Frykten for fysisk kontakt med menn og trangen til å hevne seg på alle menn ligger til grunn for hennes hensynsløse beslutning om å utnytte menn for å oppnå den luksus og trygghet hun ønsker seg.
Helt fra hun bløffer sitt første offer , en eldre leder for en skjønnhetskonkurranse som han “fikser” til hennes fordel, baner hun seg fram mot målet med sitt med kaldblodig ukuelighet. Hun ødelegger livet til en fremgangsrik fotograf, bringer sjefen for et reklamebyrå til randen av skilsmisse og vanære, og forårsaker uaktsomt døden til den rike forretningsmannen hun gifter seg med. Bare en mann (spilt av Phil Carey) beveger hennes følelser og står ved hennes side da tragedien til slutt innhenter henne.”
“Under manipulasjons-fasen, konstruerer psykopaten en «psykopatisk fiction.» De smører på sjarmen for å hekte sine ofre følelsesmessig og få deres tillit. De presenterer seg som godhjertede individer. Selvsagt, og for å klare det tyr psykopater til vanvittige løgner, siden de i virkeligheten er det stikk motsatte.
I romantiske forhold spesielt, fremstiller de seg selv ikke bare som kompatibel med deg, men også som en sjelefrende. Som et tilsynelatende kompliment til deg, presentere de også seg selv som ditt speilbilde. De hevder å dele dine interesser og følelser. Denne psykologiske bindingen fester seg på og utnytter din indre personlighet, gir et løfte om større dybde og muligens intimitet, og tilbyr et forhold som er spesielt og unik og evigvarende.
Fordi psykopater er gode manipulatorer og overbevisende løgnere, har vi sett at mange av deres ofre ikke enser faresignaler. Under de tidlige fasene av et romantisk forhold, vil folk generelt ha en tendens til å bli altfor blendet av eufori og forelskelse til å fokusere på og legge merke til røde flagg. I denne innledende fasen, viser psykopater seg frem med sin beste atferd. Generelt sett går de lei altfor lett til å være i stand til å opprettholde masken av tilregnelighet konsekvent veldig lenge.
Bryllupsreise-fasen av forholdet varer vanligvis inntil psykopaten intuitivt føler at han/hun har deg på kroken eller inntil han/hun er blitt lei av forholdet og flytter til andre mål. Han/hun viser sitt sanne jeg, når han/hun ikke har noen grunn til å late som lenger. Når psykopater har tømt et offer for all verdi, det vil si når offeret ikke lenger er nyttig, forlater de offeret og går videre til noen andre.
Dette reiser spørsmålet om hvorfor en psykopat idealiserer sine ofre i begynnelsen. Hvorfor investerer psykopater så mye krefter, tid og energi på å gi en illusjon av intimitet og mening i et forhold, gitt at de egentlig aldri knytter seg ordentlig til andre mennesker i første omgang? Et opplagt svar vil være at de gjør det for moro skyld og utfordringen. De nyter både å jakte og drepe, forførelse og svik.
Det ekstra krydderet er å skape illusjonen av at de er noe de ikke er. De liker også å observere hvordan de lurer andre til å tro denne illusjonen de har skapt. Dessuten, når en psykopat uttrykker beundring, smiger eller viser entusiasme for noen, er det alltid fordi han ønsker noe fra denne personen. Deres tap av interesse vises som en degradering. Fra å være sentrum i psykopatens liv, blir man plutselig bare et hinder for deres neste jaktstart. Siden psykopater er intuitivt dyktige på «dosering», gir de deg akkurat nok validering og oppmerksomhet til å holde deg på kroken, slik at du ikke umiddelbart merker degraderingen. Det er som om psykopaten intuitivt vet når han skal være sjarmerende igjen (for ikke å miste deg) og når du skal presse dine grenser, lenger og dypere.
Din degradering skjer gradvis, jevnt og trutt. En dag legger du endelig merke til det, og lurer på hvordan du har tillatt deg selv å synke så dypt. Av og til kaster han/hun deg et bein og tar deg med ut, planlegger en romantisk kveld, sier snille og kjærlige ting for å avlede deg til å avfeie din sunne intuisjon på at du blir mishandlet.
Hvis psykopaten tillater seg å behandle deg verre og verre er det ikke bare fordi du er mye mindre spennende i hans/hennes øyne. Det er også fordi han/hun har programmert deg til å tenke mindre godt om deg selv, og akseptere hans/hennes tvilsomme oppførsel. Fordi du ønsker å holde på fantasien om det ideelle forholdet han/hun dyrket, går du inn i fornektelse. Du aksepterer hans/hennes usannsynlige unnskyldninger.
Psykopater projiserer ofte sine egne feil på andre. Hvis de forteller deg at de ble forført, var det mest sannsynlig det motsatte. Hvis de forteller deg at deres tidligere kjærester mishandlet dem, var utro mot dem, gikk lei av dem, forlot dem, hør godt etter for det er nok det de selv gjorde mot disse kvinnene. Deres løgner tjener en dobbel funksjon. De bidrar til å etablere troverdighet hos deg, så vel som å gi dem den ekstra spenningen ved å lure deg enda en gang.
Så hvorfor ble du kastet, lurer du kanskje på? Du ble degradert og kastet fordi du aldri ble virkelig verdsatt for den du er. Som vi har sett er relasjoner med psykopater midlertidige avtaler, eller rettere sagt svindel. Analogt, for dem representere andre mennesker objekter for avledning og kontroll. Den mest flatterende og trivelig fasen av deres kontroll, den eneste som føles euforisk og magisk, er forførelsen- / idealiserings fasen.
Det er når de bøtter på sjarmen og gjør alt de kan for å overbevise deg om at du er den eneste for dem, og at de er perfekt for deg. Det er veldig lett å forveksle denne fasen for ekte kjærlighet eller lidenskap. Men det som uunngåelig følger i intime forhold med en psykopat er verken behagelig eller flatterende.
Når de blir lei av deg fordi spenningen med den første erobringen har forsvunnet, opprettholder de kontrollen over deg gjennom bedrag, isolasjon, misbruk, gaslightingog ved å undergrave din selvtillit.
Det viser seg at han/hun har helt glemt de kvaliteter han/hun en gang så i deg. Hvis og når han/hun snakker om deg til andre, er det som om han skammer seg over deg. Det er ikke bare fordi han mistet interessen for deg. Det er også det instinktive og strategiske trekket til et rovdyr.
Hvis og når han/hun gjør noe fint, er det alltid for å oppnå noe: et middel som helliger hans mål eller for å styrke hans/hennes falske gode ansikt utad. Dr. Jekyll er i virkeligheten alltid Mr. Hyde på innsiden. Og selv om du kan være i stand til kjærlighet, er du ikke forelsket i den virkelige ham/henne, men bedrageren, løgneren, manipulatoren, spilleren, den hule, hjerteløse mannen/kvinnen han/hun er, men som den sjarmerende illusjon han/hun skapte og som du først trodde, som blir stadig mer usannsynlig å tro over tid.
Fra begynnelse til slutt, er det eneste dette falske forholdet kan tilby deg, en giftig kombinasjon av falsk kjærlighet og reell mishandling. Han/hun lager den psykopatiske bindingen gjennom bedrag og manipulasjon. Du opprettholder den gjennom selvoppofrelse og fornektelse.
Etter idealiseringsfasen er over, er det ingen måte å behage en psykopat. Du taper, han vinner. Men husk at hans/hennes kritikk er enda mindre sann enn hans/hennes opprinnelige overdrevet smiger. Når alt er sagt og gjort, er den eneste sannhet igjen, at hele forholdet var et rent bedrag.
Prosessen med den psykopatiske bindingen er programmatisk. Den er utrolig elegant og enkel gitt kompleksiteten av menneskelig atferd. Idealisere, degradere og kaste. Hvert trinn er fornuftig når du tar tak i den psykologiske profilen til en psykopat, et (u) menneske som lever for gleden av å kontrollere og skade andre.
For deg, er denne prosessen ulidelig personlig. Det kan ha kostet deg din tid, ditt hjerte, dine venner, din familie, din selvfølelse eller din økonomi. Du kan ha satset alt du hadde og gitt alt du kunne for dette forholdet. Det kan ha blitt hele livet ditt. For psykopaten, er imidlertid hele prosessen ikke helt personlig. Han/hun kunne ha gjort det samme med omtrent alle som tillot ham inn i deres intime liv. Han/hun vil gjøre det igjen og igjen med alle han/hun forfører.
Det handler ikke om deg. Det handler ikke om den andre kvinnen/mannen eller kvinnene/mennene som ble satt opp mot deg for å konkurrere om ham/henne og validere hans/hennes ego, for å gi ham/henne nytelse, for å møte hans/hennes ustadige behov. Han/hun var ikke sammen med dem fordi de er bedre enn deg. Han/hun var sammen med dem av samme grunn som han/hun var sammen med deg.
For å bruke dem, kanskje for ulike formål enn han/hun brukte deg, men med den samme ødeleggende effekten. Han/hun vil alltid behandle andre på en lignende måte som han behandlet deg. Idealisere, degradere og kaste. Skyll og gjenta. Denne prosessen, dette forholdet var, er og vil alltid bare handle om psykopaten, så lenge du bor hos eller er sammen med ham/henne.” https://psychopathyawareness.wordpress.com/2010/12/22/the-psychopaths-relationship-cycle-idealize-devalue-and-discard/
I veldig mange skrekkfilmer så vil morderen(e)/voldsmannen/kvinnen på et eller annet vis slippe unna slik at man får en eller flere oppfølgere så filmselskapene kan tjene enda flere kroner på å koke suppe på en spiker. Men det finnes noen skrekkfilmer der morderen(e) ikke slipper unna og får som fortjent. I skrekkfilmer så kan man også finne realistiske og overbevisende tolkninger av psykopater, her finner du fire slike filmer.
Wolf Creek 2005: I Wolf Creek er det ikke noe lykkelig slutt. Jeg trodde det ene offeret ville klare å komme seg unna den psykopatiske massmorderen, det gjør hun dessverre ikke. Filmen bygger seg opp så man tror at hun vil klare det, men det går allikevel rett til helvete. Morderen er sjarmerende og man tror han er hyggelig å behjelpelig, helt til han ikke lenger behøver å bære masken sin, legger den fra seg og viser sitt sanne jeg. Filmen er neglebitende spennende og skuespilleren er overbevisende i rollene sine. Det er også lagd en oppfølger av den som jeg ikke har sett.
Handling: “Tre venner i 20-årene drar på tur for å utforske den Australske ødemarken. Etter flere dagers kjøring er de endelig framme i Wolf Creek Nasjonalpark hvor de slår leir. Stedet er fantastisk og de har flere opplevelsesrike utflukter. Når dagen for avreise kommer, vil ikke bilen starte. Ut av intet kommer en vennlig lokal fyr som tilbyr hjelp. Det trioen ikke vet er at de står ansikt til ansikt med en av historiens farligste menn, og dette er bare begynnelsen på det som skal bli deres livs verste mareritt
Filmen er fritt basert på virkelige hendelser som knytter seg til Wolf Creek-morderen, Ivan Robert Milat, som i en årrekke gjorde den australske ødemarken til et usikkert utfluktsmål for eventyrlystne, intetanende ryggsekkturister. Milat ble identifisert og pågrepet i 1992, og ble idømt fengsel på livstid for overlagt drap på syv personer. Det var to britiske turister, som i siste time hadde unnsluppet Milats tortur, som anga ham.”
People under the stairs 1991
People under the stairs balanser på kniveggen der den lett kunne ha falt ned å blitt en typisk C-film, men med Craven i registolen og gode og overbevisende skuespillere, så blir dette en spennende og engasjerende film som du ikke vil gå glipp av. Det mest interessante elementet for meg i filmen er å se hvordan de to psykopatene, McGill og Robie, overhodet ikke bryr seg om andre sine lidelser, men nyter å plage sine ofre, akkurat som psykopaten i Wolf Creek gjør. I denne filmen er det en lykkelig slutt og sadistene får som fortjent.
Handling: People under the stairs: “Wes Craven (Regissøren av A Nightmare on Elmstreet) inviterer deg inn i det mest skremmende huset i gaten i denne utrolige skrekkfilmen. Fanget i et mystisk hus som er eid av et underlig par (Everett McGill og Wendie Robie), blir en liten gutt (Brandom Adams) dratt med i et uhyggelig mareritt. Han får raskt oppleve den samme karakteren hos husets sinnsyke eiere. Gutten møter sadistiske sikkerhetssystemer når han forsøker å befri en underlig og misbrukt ung jente (A. J. Langer) og oppdager til slutt hemmeligheten om skapningene som lever dypt inne i huset.”
The Loved Ones 2009
Handling: “Etter en bilulykke overlever Brent ulykken mens faren dør. I tiden etter sliter Brent med psyken og tilværelsen. Et lite lyspunkt i livet er kjæresten hans Holly, men en annen skolejente med navn Lola er svært sjalu på Brent og hans kjæreste. En dag blir han plutselig kakket i bakhodet og når han våkner er han bundet fast til en stol hjemme hos Lola! Den svært så eiesyke og sjalue Lola, også kalt ?Princess? av sin nærmest like galne far, har tatt Brent til fange og starter sin egen form for hevntortur på ham. Her er kroppstortur med kniv, hammer og spiker, drillborr og det som verre er. Lola og faren hennes er nemlig ikke riktig nagla, og det skal vise seg at de også har torturert og skamfært en haug med andre gutter, alt for å finne den rette drømmeprinsen til Lola the Princess! Handlingen er uforutsigbar og man er aldri sikker på hvor det bærer hen, noe som er med på å øke spenningen betraktelig.”
Har man ikke kunnskap om hvordan psykopater oppfører seg, så kan filmens to psykopater virke overdrevne og banale, men har man kunnskap om hvordan slike individer tenker og føler, eller mer korrekt ikke føler, så vil man forstå at deres sadistiske utfoldelser overfor andre ikke bare er mulig men også sannsynlig. Deres totale mangel på empati når de utfører tortur mot sine ofre, ja det at de til tider også morer seg når de mishandler, det er for dem normalt.
The Loved Ones er ekstremt voldelig, så tåler du ikke blod og vold, så anbefaler jeg deg å holde deg langt unna denne filmen.
Skuespillerne gjør en fenomenal god jobb, slik at det er umulig å ikke bli revet med, og regissøren har også utført et godt handtverk. Jeg var flere ganger på vei til å slå av filmen fordi jeg trodde det ville bli en bedriten slutt, men slutten er bra, og jeg skal ikke røpe hva som skjer, det må du selv finne ut av. Det som også er litt morsomt er at hvis man hadde blandet sammen Wolf Creek og People under the stairs, så ville The Loved Ones blitt resultatet. Du kan jo ta en titt på de to filmene først og se om du er enig med meg.
Get out 2017
Handling: “Det hele starter med at Chris (Daniel Kaluuya) blir med sin hvite kjæreste Rose (Allison Williams) til familiens landlige gods. At ikke alt er helt som det skal i familien, aner man kjapt. Godsets afroamerikanske tjenerskap vandrer rundt som bisarre zombier. Familiens venner er en gjeng snålinger som kun vil snakke med Chris om hans rases fortreffeligheter.
Men er det bare fordi Chris føler at han ikke hører hjemme her, eller er det fordi det er noe mystisk som foregår under den perfekte overflaten? Er Chris bare paranoid?
Regissøren leker med stereotypier ? både om hvite overklassemennesker i Trump-klassen og afroamerikanere ? og ikke minst om dine forventninger til hva som skal skje. Peel fremstiller begge sidene i rasismedebatten med ironisk snert som får deg som publikum til å tenke i tillegg til å bli skremt.et out er overraskende, og i likhet med den stakkars hovedpersonen har du ingen aning om hva som egentlig foregår under den perfekte overflaten. Hvem kan Chris egentlig stole på?” https://www.aftenposten.no/kultur/i/zonz9/Get-Out-Hypnotiserende-gross
Som anmelderen av filmen sier så er det elementer av filmene The Stepford Wives (1975) og Gjett hvem som kommer til middag (1967). Tar man også med filmen The Skeleton Key (2005) og mikser de tre filmene sammen, så kunne Get out ha blitt sluttresultatet. Igjen så har vi med en film der fabelaktig regi og superdyktige skuespillere har vært involvert, noe som gjør at vi får et slutt produkt som kan anbefales på det sterkeste. Og det er ikke bare en psykopat vi har og gjøre med i denne filmen, men flere, som alle fremstilles overbevisende, og jeg skal ikke avsløre hvem som er hva, det må du finne ut selv.
Quarries 2016
For å komme seg vekk fra sin voldelige kjæreste, blir Kat med på en villmarks ekspedisjon sammen med en gruppe andre kvinner, som alle strever med sine ting i livet. Det som var ment å bli en mulighet for personlig innsikt og oppdagelser blir raskt en kamp for å overleve, en kamp som tvinger dem alle til å finne fram styrken i seg selv som de ikke var klar over at de hadde. Når de skamløst blir jaget av en gjeng med psykopatiske mordere, så blir de sterke raskt skilt fra de svake.
I de fleste skrekkfilmer så blir de som er utpekt som ofre raskt eliminert, og skulle de klare å uskadeliggjøre en av angriperne og han/hun går i bakken, så forsikrer ikke den som har klart å slå tilbake seg om at angriperen er virkelig uskadeliggjort (død), men lar vedkommende ligge slik at angriperen noen minutter seinere eller helt mot slutten av filmen kommer tilbake å dreper flere, eller så får man en åpen slutt slik at man kan spille inn en eller flere oppfølgere. I Quarries er det ikke slik, der slår ofrene hardt og brutalt tilbake og når overgriperen går i bakken, så fortsetter de å slå, sparke, stikke eller skyte til de er sikre på at vedkommende er død. Hadde alle ofre slått tilbake som denne gjengen med damer, ja da ville nok overgriperen(e) tenkt seg om både en og to ganger før han/hun hadde forsøkt seg.
Man kan lære om psykopati og narsissisme gjennom teori da det finnes enorme mengder med litteratur og artikler om emnet, men har man ikke vært utsatt for dem i det virkelige liv og erfart dem, så vil teorien komme til kort. Men det finnes en måte der man kan studere de og deres adferd uten at man har nærkontakt med dem, nemlig via film.
Det er laget mange gode filmer der narsissister og psykopater blir fremstilt troverdig. I noen av dem så er skuespillerne så overbevisende at man skulle tro at de var karakteren de spilte, og det er filmer av en slik art som kan gi oss et godt bilde av hvordan psykopater og narsissister oppfører seg i virkeligheten, og som kan gjøre oss i stand til å avsløre dem før de får gjort alt for stor skade.
Slike filmer kan også hjelpe oss med å forstå dem som har vært utsatt for slike overgripere når man ikke har vært utsatt for dem selv. Mange mennesker som har vært utsatt for mishandling av narsissister og psykopater blir ofte ikke forstått eller trodd på av andre, da slike mishandlere har vist/viser sine fine og blankpolerte sider til den/de som ikke hører til ham/hennes innerste krets, og når man kun ser en persons gode sider så er det vanskelig å tro at et slikt menneske også kan ha en mørk side.
Ofte så kan den som har vært utsatt for psykopaten og narsissistens overgrep bli ansett som irritabel, sint eller frustrert, fordi mishandlingen har gjort den utsatte følelsesmessig ustabil, og når man ikke blir forstått og ei heller trodd på, så vil frustrasjonen øke og bidra til at det er den mishandlede som blir ansett som den det er noe galt med, noe som psykopaten/narsissisten gjerne utnytter til sin fordel slik at han/hun kan sverte og plage sitt offer enda mer. I mitt tilfelle, da jeg var utsatt for en slik mishandler, så var jeg svært heldig fordi jeg hadde to personer som visste hva det var jeg gikk gjennom da de også hadde gått gjennom det samme selv.
Å ha noen som forstår hva man går igjennom er til uvurderlig hjelp. Jeg vil gå så langt som å si at man burde holde seg unna de som ikke skjønner hva man har blitt utsatt for når man har blitt terrorisert av psykopater og narsissister, for med sin uvitenhet så kan slike mennesker støtte opp om mishandlingen pga deres manglende forståelse. Men man kan altså lære seg å forstå problematikken gjennom filmmediet og tilegne seg nettopp den forståelsen som man mangler og på den måten utvikle empati overfor dem som har vært utsatt for psykopatene og narsissistenes mishandling.
Du vil under her finne en liste av filmer der skuespillerne gjør særdeles overbevisende tolkninger av individer som er narsissister og psykopater. Jeg har forsøkt etter beste evne å plukke ut filmer der handlingen kunne ha funnet sted i virkeligheten. De fleste av filmene kan man streame, dvs man skriver inn filmtittelen og årstallet den er laget og free streaming, f. eks “Shattered glass 2003 free movie online” i søkemotoren.
Shattered Glass 2003 – “Stephen Glass er en ny lysende stjerne på journalisthimmelen. Redaktøren i de største amerikanske avisene spiser av hånden hans, men det er bare et problem; alt Glass skriver er løgn.”
The Dark Truth Behind Diary of a Wimpy Kid
En pingles dagvok – Diary of a wimpy kid 2010: “En hysterisk morsom bestselgerbok får liv i denne suverene familiekomedien! Greg Heffley har en strålende framtid foran seg, men må først overleve den nifseste og mest ydmykende opplevelsen man kan komme ut for: ungdomsskolen. Og det blir ikke lett når han er omgitt av idioter med hårete fregner, truserøskende bøller og en muggen ostebit som fungerer som en atomdrevet jentelus!”
Pretty persuasion 2005 – “Den manipulerende high school-studenten Kimberly Joyce leder an når hun og venninnene Brittany Wells og Randa Azzouni anmelder Percy Anderson, deres lærer i engelsk og drama på en eksklusiv skole i Beverly Hills, for seksuelle overgrep. Den lokale reporteren Emily Klein, som egentlig har i oppdrag å skrive en ubetydelig artikkel om skolen, håper at skandalen vil føre til berømmelse og bli hennes inngangsbillett til en karriere innen tvnyheter. Kimberlys småborgerlige far Hank er mest bekymret over hva slags konsekvenser datterens beskyldninger vil få for firmaet hans.”
Unforgettable 2017 – “Tessa Connover (Katherine Heigl) takler knapt slutten på ekteskapet sitt når eksmannen blir lykkelig forlovet. Men Tessas sjalusi tar snart en sykelig vending.”
The Informant 2009 – “Mark Whitacre blir ufrivilling en nøkkelinformant når FBI etterforsker prissamarbeid i landbruksindustrien. I jakten på å samle bevis for myndighetene går han litt for langt og skillet mellom løgn og virkelighet blir stadig mer uklart og det viser seg at Whitacre kanskje ikke var rett mann for jobben.”
Riphagen 2016 -Nederlandsk film – “Denne biografien omhandle nederlenderen Andries Riphagen, som drev med pengeutpressing mot jøder under andre verdenskrig og var ansvarlig for hundrevis av dødsfall.” – Kan sees på Netflix.
Young adult 2012 – “Dramakomedie med Charlize Theron om trøbbelet som oppstår når man vender hjem til barnsdomsbyen og tror at alt skal fungere nøyaktig som før. Den Oscar-vinnende skuespilleren Charlize Theron spiller Mavis Gary, en forfatterinne av tenåringslitteratur som vender tilbake til den lille hjembyen sin, for å gjenoppleve sine glansdager og vinne tilbake den nå lykkelige gifte ungdomskjæresten (Patrick Wilson). Men å vende hjem viser seg å være vanskeligere enn hun hadde trodd. På jakt etter fordums lykke, danner hun et merkverdig vennskap med en tidligere klassekamerat (Patton Oswald), som heller ikke har kommet seg helt over ungdomstiden.” Kan sees på Netflix
Needful things 1993 – Grøsser etter Stephen Kings kriminalroman om en djevelsk antikvitetshandler som hisser opp småbyens innbyggere til å gå løs på hverandre.
Enough 2002 – “Jennifer Lopez spiller rollen som serveringsjenta Slim som møter den perfekte mann i Mitch, en tilsynelatende kjærlig og omsorgsfull mann som i tillegg er en fremgangsrik og holden forretningsmann. Sammen innleder de et forhold som snart fører til et idyllisk ekteskap. Men etter at datteren Grace blir født, oppdager Slim snart at Mitch har en annen, mørkere side. Det er som om han er to helt forskjellige personer. Den ene er kjærlig, tillitsfull og fredsommelig, den andre truende, herskesyk, bedragersk og voldsom. Mitchs stadige sidesprang og truende oppførsel skaper etter hvert en så stor kløft mellom dem at Slim blir livredd både for sitt eget og den lille datterens liv. Samtidig får hun klar beskjed om at skilsmisse kun blir aktuelt over hans lik… eller hennes.”
Misery 1990 – “Misery’ er navnet på en heltinne fra det 19. århundre. En heltinne som opptrer i bøkene til forfatteren Paul Sheldon (James Caan). Sheldon har blitt umåtelig populær og berømt gjennom sine bøker om ‘Misery’. En dag sitter forfatteren i bilen sin og kjører gjennom et vinterlig Colorado-landskap. Veien er glatt og uhellet ute. Sheldon krasjer og blir liggende hjelpeløs i vraket. Annie Wilks dukker opp – hun har tidligere jobbet som sykepleier – og hjelper Sheldon ut av vraket. Hun tar ham med hjem og forfatteren blir liggende hjelpeløs i hennes seng. Wilks er en av Sheldons faste lesere og beundrere. Hun blir besatt av tanken på at hun har forfatteren i sin makt – med muligheter til å påvirke hans arbeid – hans bøker. Og hun vil gjerne bruke denne makten…”
To die for 1995 – “Småby-skjønnheten Suzanne Stone er nær prototypen på dum blondine, men har en djevelsk stahet og sluhet. Hennes ambisjoner strekker seg langt utover ekteskapet med kjedelige Larry. Målet er å komme på tv, bli berømt og få eget show. Hun skyr ingen midler for å nå sitt mål, og er villig til å ofre hva som helst og hvem som helst. Etter å ha snakket seg til en jobb som værdame på en lokal tv-stasjon, bestemmer hun seg for å lage en dokumentarfilm. Hun kommer i kontakt med tre ungdommer som viser seg å være nyttige når ting synes å utvikle seg i gal retning, og ektemannen Larry står i veien for hennes store drømmer.”
Savage Messiah 2002 – “Den sjarmerende og djevelske sektlederen Roch Thierault er overhodet i en liten og underlig sekt – som også inkluderer hans 8 koner og 26 barn. I den gjennomsiktige småbyen de holder til, bestemmer en kvinnelig sosialarbeider seg for å avlegge sekten et hjemmebesøk. På overflaten virker alt idyllisk og rolig, men hennes intuisjon sier noe helt annet. Hun føler nemlig en viss desperasjon og tristhet hos konene til sektlederen. Til tross for at kollegaene hennes mildt sagt er likegyldige til hennes reaksjoner, begynner hun å gå sekten nærmere i sømmene. Hun oppdager en historie om et dødt barn, underlige ritualer, samt sjokkerende fysiske og psykiske overgrep. Med fare for sitt eget liv og jobben, velger hun å kjempe for å frigjøre sektmedlemmene fra Roch`s sitt tyranni. Men hun møter sterk motgang. Den største er Roch`s utrolige evne til å manipulere både mennesker og offentlige systemer, noe som også inkluderer doms oppnevnte undersøkelser.”
We need to talk about Kevin 2012 – “Sterkt drama med Tilda Swinton, Ezra Miller og John C. Reilly om moren som opplever at hennes sønn Kevin er den ansvarlige for henrettelsen av flere medelever på sin egen skole. Eva (Swinton) må legge ambisjoner og karriereplaner på hylla når Kevin kommer til verden. Forholdet mellom mor og sønn er vanskelig fra første dag. Når Kevin er 15 år gammel begår han en grusom handling, og Eva må kjempe mot sine egne følelser av sorg og ansvar. Har hun noensinne elsket ham? Og i hvilken grad kan hun beskyldes for det Kevin har gjort?”
The Bad Seed 1956 – “Mervyn LeRoy laget tilbake i 1956 dette ganske så fascinerende psykologiske dramaet hvor altså noe så sjeldent og spesielt som en barnemorder står sentralt i tematikk og handling. Lille Patty McCormack spiller Rhoda Penmark, jenta som er et tilsynelatende veloppdradd sjarmtroll av ei jente, men som altså skal vise seg å være kaldheten selv!”
Fierce people 2005 – “15 år gamle Finn (Anton Yelchin) bor hos sin mor (Diane Lane) i New York og drømmer om å tilbringe sommeren sammen med sin antropolog-far i den sydamerikanske jungelen, hvor han studerer den krigerske Yahomano-stammen. Men Moren sitt kokainmisbruk står i veien for denne eksotiske reisen, og i stedet innkvarteres de to på rikingen Ogden C. Osborne (DONALD SUTHERLAND) sitt eksotiske gods? Her opplever Finn overklassen og deres overdrevne livsstil på nært hold, og på samme måte som hans far studerer indianerne studerer Finn nå de rike. Imens forsøker moren iherdig å holde seg borte fra alkohol og kokain. Finn får et godt øye til Ogdens barnebarn Maya, men det går snart opp for han at enhver stamme har sine egne regler – spesielt når det kommer til hvem de slipper inn i varmen- eller ikke.”
A face in the crowd 1957 – “Elia Kazans film om Lonesome Rodney, en TV-stjerne som lanseres av Marcia Jeffries og får en farlig makt, men Marcia viser publikum hans sanne jeg og reiser fra ham.”
Sleeping with the enemy 1991 – “Martin er den perfekte ektemann – på overflaten. Under er han sykelig pedant, katastrofalt sjalu og en farlig psykopat. For Sara blir ekteskapet et fengsel, der et blikk på en annen mann på en fest, eller en spasertur på stranden utenfor deres luksuriøse villa kan føre til avstraffelser og terror. Sara vil ut av fengselet. Under en seiltur benytter hun en kritisk situasjon til å gli stille og ubemerket ut i vannet. Ektemannen tror at hun ikke kan svømme og alle anser Sara som druknet. I virkeligheten har hun rømt – med nytt navn, nytt utseende, ny identitet. En tilfeldig telefon og funnet av hennes giftering i klosettet gjør at hennes mann skjønner at hun er i live – og han vil ha henne – død eller levende…”
Mommie dearest 1981 – “Amerikansk film fra 1981 basert på Christina Crawfords bok om hvordan det var å vokse opp som adoptert datter av filmstjernen Joan Crawford. Joan adopterer to barn til tross for at hun er psykisk uegnet som mor.”
The Gift 2015 – “Livene til et ungt par blir satt på en intens prøve når en gammel skolekamerat av mannen begynner å levere mystiske gaver på døren deres, og en grusom hemmelighet blir avslørt etter å ha vært skjult i mer enn 20 år.” Kan sees på Netflix.
Notes on a scandal 2006 – “To kvinner fanget i et nett av behov og bedrag er senter for handlingen i Notes On A Scandal. De mange overraskende vendingene i fortellingen noteres møysommelig i dagboken til Barbara Covett (Judi Dench), en dominerende og ensom lærerinne som regjerer klasserommet i en forfallen statsdrevet London-skole med jernhånd.
Med unntak av katten Portia lever Barbara alene, uten venner eller fortrolige – men hennes verden endrer seg når hun møter skolens nye kunstlærerinne Sheba Hart (Cate Blanchett). Sheba synes å være den tvillingsjelen og lojale vennen Barbara alltid har lett etter, men når hun oppdager at Sheba har et forhold til en av hennes unge elever (Andrew Simpson) tar det gryende vennskapet deres en illevarslende vending. Når Barbara truer med å røpe Shebas hemmelighet både overfor hennes ektemann (Bill Nighy) og resten av verden, kommer Barbaras egne hemmeligheter og mørke besettelser til overflaten og blottlegger sviket som befinner seg i kjernen av begge kvinnenes liv.”
Sins of the mother 1991 – “A charismatic Real Estate agent, Kevin Coe, is publicly proud of his mother, a prominent socialite, but privately he must put up with her constant belittlement’s and taunts. And while his latest girlfriend starts discovering the depths of his anguish, no-one connects him with a long series of violent rapes that have been troubling the area.” Kan sees I sin helhet på Youtube.
A Cry for Help: The Tracey Thurman Story TV Movie 1989 is both a terrific and incredibly sad 80s made-for-TV drama. Nancy McKeon and Dale Midkiff both turn in terrific performances. Dale Midkiff gives a chilling performance as the abusive spouse and McKeon portrays the fear yet determination of Tracey Thurman flawlessly. For those that wonder what happened to Tracy Thurman, they definitely remember the powerful film. Watch A Cry for Help: The Tracey Thurman Story and take in a strong and powerful domestic drama. A Cry for Help The Tracey Thurman Story DVD is a TV movie filled with heart wrenching fear and drama.
