Jeg har beviser for at vi bor i Twillight zone, og bevisene er så åpenlyse at alle kan se dem. Vi lever i en verden der man kan utføre de mest motbydelige handlinger bare man har en tittel som flertallet antar er synonymt med personen som innehar tittelen, er velkledd og god nok til å beskrive disse avskylige handlingene på en måte som ikke samsvarer med virkeligheten. Og jo dyktigere disse velkledde er til å legge skylden på alle andre enn seg selv jo mer tror folk på dem.
Og skulle det komme noen som fortelller sannheten om keiserens nye klær, så blir de ansett som paranoide, ja de kan til og med bli stemplet som potensielle terrorister av de virkelige terroristene, mens massene lar seg rive med og roper korsfest korsfest.
Skulle Jesus komme tilbake i vår tid, så vil han ha enda dårligere odds enn det han hadde i sin egen tid.
Klimagasser, forurensning, krig, økonomisk krise, overgrep med mer, er ikke noe annet enn symptomer, som vil opphøre å eksistere hvis man tar det onde ved roten, nemlig årsaken som skaper symptomene. Og vil du sette deg inn i hva årsaken er, så ta en titt på de tyve første minuttene i denne videoen her:
Og du vil i løpet av to timer ha tilegnet deg mer og viktigere kunnskap om fortiden og nåtiden enn dine medmennesker rundt deg, og hvis ikke det er god utnyttelse av tiden så vet ikke jeg hva som er det.
Bare USA har brukt atomvåpen til å drepe og lemleste hundretusener av sivile mennesker.
“Controversial in nature, this book demonstrates that the United States did not need to use the atomic bomb against Japan. Alperovitz criticizes one of the most hotly debated precursory events to the Cold War, an event that was largely responsible for the evolution of post-World War II American politics and culture.” https://www.adlibris.com/no/e-bok/decision-to-use-the-atomic-bomb-9780307773128
USA brente vietnamesiske menn, kvinner og barn til døde med napalm, men har ikke betalt et cent i krigserstatning.
Da Madeleine Albright (under Bill Clinton) ble spurt hva hun tenkte om en halv million irakiske barns som var gravlagt på grunn av USA-styrte sanksjoner, svarte hun iskaldt: ” We think the price was worth it“.
Invasjonen av Irak gjør hele Bush-administrasjonen til krigsforbrytere, noe som forklarer hvorfor USA nekter å anerkjenne FNs internasjonale straffedomstol. Hadde dagens regime i Washington bombet, invadert og torturert (a la Abu Grahib) http://www.globalresearch.ca/president-bush-should-be-impeached-for-war-crimes/8976?print=1 for tusen år siden, hadde Bush jr, gått under navnet Georg den grusomme.
Gåte: Hvorfor hører vi aldri en vestlig statsleder si det som Vestens befolkninger tenker, at USA er en livsfarlig bølle ? Det er jo ikke måte på hva man kan si om for eksempel Hamas. Et interessant svar fikk jeg for ett år siden. Jeg satt i uformelt møte med en tidligere leder for SV (diskresjon forbyr meg å nevne navn). Jeg spurte om en ny regjering kunne utfordre USA litt mer enn puddelen Jan Petersen. Den kommende utviklingsminister svarte: “Vi kan aldri si noe uvennelig om USA. Vi kan gjøre ting annerledes, som å ha soldatene i Sudan, så de er opptatt når USA ber om å få dem til Afghanistan. Men hvis et lite land ypper seg offentlig vil Washington umiddelbart ramme oss økonomisk og politisk for å statuere et eksempel, det vet vi alle“.
Årsaken til at ingen statsleder sier høyt at USA er en livsfarlig bølle, er visst ganske enkelt at USA er en livsfarlig bølle. En bølle, med mange håndtlangere. Hver gang en gal professor, en av galtungene, ramser opp sin evinnelige regle, lyder svaret: <<Å gid så anti-amerikansk!>> Med mager fulle av boller og brus fra Høires hus vet ikke nabolagets beste hoder om de skal le eller fnise. Vi snakker tross alt om bydelens mest respekterte mann med det beste bassenget. Og så Vietnam da, fnis fnis.
Men er det anti-russisk å kritisere overgrep mot Tsjetsjenia ? Var det anti-tysk å kritisere okkupasjonen av Norge ? Befolkningene ser et skille, der andre ser ideologisk slagg. Holdningene de spurte uttrykker om amerikanere flest er nemlig langt mer positiv enn synet på den gode far med de unevnelige hemmelighetene. Som ikke er hemmelige. Bare unevnelige.
“Ingen av topp-politikere som utløste den kriminelle Irak-krigen, verken USAs president George W. Bush, visepresident Dick Cheney, forsvarsminister Donald Rumsfeld eller den britiske statsministeren Tony Blair, er så langt blitt stilt til ansvar for sine krigsforbrytelser ved domstolen i Haag. Verken de eller andre ansvarlige i Nato.
Når ikke engang en slik graverende krigsforbrytelse med over 1 million drepte og massive brudd på Genevekonvensjonene utløser straffeforfølgelse av de hovedansvarlige, er signalet helt entydig. Topp-politikere i Nato kan begå uhyrligheter og slippe fra det uten straff. Det såkalte “verdenssamfunnet” er derfor i høy grad et primitivt samfunn, der makten rår og internasjonale lover ikke gjelder for de mektigste.
Dette er verdt å huske neste gang norske politikere og journalister med stor innlevelse viser til det såkalte “verdenssamfunnet” som en slags legitim moralsk overdommer i internasjonale forhold.
I vestlig journalistsjargong er “verdenssamfunnet” nemlig sjeldent noe annet enn oppfatningen til topp-politikerne i Nato-land, og i land som allerede ligger skinnflate for USAs og Natos ønsker. Med andre ord oppfatningen til topp-politikere som ser gjennom fingrene med krigsforbrytelsene som ens egne kolleger og landsmenn har begått! Trenger egentlig slike politikere og journalister å bli tatt på alvor?” – http://janrivers.blogspot.no/2018/05/krake-sker-make-et-essay.html
Krigshissernes løgner: I denne teksten skriver John Pilger om en «faustisk pakt» mellom krigshissende eliter som nedtoner farene ved en vestlig, moderne fascisme ? godt hjulpet av propaganda forkledd som nyheter. http://www.nytid.no/krigshissernes-logner/
“This is an acclaimed exploration of humanitarianism’s emergence as a multibillion-dollar industry that has played a leading role in defining international crises, and shaping the foreign policy of Western governments and the United Nations. Drawing on his own experience as an aid worker in over a dozen conflict and post-conflict zones, Conor Foley shows how the growing influence of international law has been used to override the sovereignty of the poorest countries in the world.” https://www.adlibris.com/no/bok/the-thin-blue-line-9781844676286
Rådende hverdagsbevisthet anser at <<politikk>> er det som politikere driver med. Dette står i motsetning til <<økonomi>>, som næringslivet driver med. Men hva er egentlig politikk ? Begrepet kommer av det greske ordet polis, som betegner felllesskapet av borgere innenfor staten (den gang: bystaten).
I Statsvitenskapelig leksikon defineres politikk som den virksomhet innen et samfunn <<som innebærer at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt og anvendt>>. Politisk strid er dermed striden om hvilke mål som skal settes, hva som skal investeres og produseres og fordeles, og hvem som skal prioriteres. Politikk er striden som styrer polis.
Hva besluttes bak lukkede dører hos Aker, Schibsted og Hydro ? Hva bedriver de mektige styremedlemmer med om ikke nettopp å sette mål, ordner prioriteringer, fordele verdier og velge virkemidler ? Er det ikke politiske beslutninger hver dag treffes, når storselskapene legger sine strategier ? Jo.
Kapitaleierne fatter politiske beslutninger. Men denne delen av politikken er av en eller annen grunn privatisert. Den kalles <<økonomi>>. Store sektorer av samfunnet er demokratifri sone, tross alle 17. mai taler. Hva de høyreaggressive driver med, slik som Siv Jensen, er å utvide denne sonen mest mulig og forsvare dens grenser mot demokratiet med nebb og klør. Todelingen av polis i en del for demokrati og en annen for diktat fører til politisk schizofreni.
Fra boken Mannen uten egenskaper av Magnus Marsdal 2008
“For å tåkelegge virkeligheten, skaper regjeringen ikke bare nye ord, men nye språk, der virkeligheten redefineres av PR-folk, konsulenter og lobbyister. Ord som «frihet», «fleksibilitet», «felles løft», «valgfrihet», og så videre, ligger som fikenblad over regjeringens ideologisk motiverte markedsliberalisme. Regjeringen minner om en illusjonist, også kalt tryllekunstner. Den forsøker å lede blikkene våre, for at triksene den benytter ikke skal bli avslørt.
Det er lett å forutse hva Heidi Nordby Lunde (H) og NHO-direktørene kommer til å si i sine synkroniserte svar på det jeg skriver her. De vil hevde at jeg er en sosialist. Men det har jeg aldri vært. Jeg er bare en av mange som ikke liker tanken på å bli lurt, ved at investorer overtar nasjonale verdier, og ordner seg slik skattepengene mine går til dem. Det føles snikete, ja tjuvaktig. Politikken, satt i system, er neppe legitim i den norske majoriteten.
Hele utviklingen bunner i at NHO-Høyre har omfavnet utopiske ideer rundt markedet, og med religiøs iver forsøker å innføre disse på alle samfunnsområder.
Jeg er konservativ i forhold til dem.
La oss følge regjeringens logikk til enden. Private gjør alltid den beste jobben. Hvorfor drive halvveis, slik som nå? Hvorfor ikke legge politikken ut på anbud, slik at ulike kapitalinteresser fikk mer innflytelse? Da ville man fått en mer åpen og rettferdig kamp mellom ulike aktører. Vi som fellesskap kunne for eksempel fått sjansen til å konkurrere med konsernene, for vi har egentlig langt større ressurser enn dem. Slik det er nå, beskyttes ikke våre felles interesser.”
“TISA Hotell ? et hjem for «oss», et helvete for deg” av Svein Kåre Takle gir et godt men forstyrrende bilde av fremtiden med TISA. Bruk tid på den! Den er velskrevet og vel verdt å lese.
“Du sitter rundt bordet med dine venner, du har forsynt deg med begge hendene av hors-d?oeuvre, forrett, hovedrett, dessert og snacks. Ettersom det ikke var så rent lite mat tilgjengelig for deg og dine venner har du ikke akkurat vært sjenert når du har forsynt deg, og nå er du mett. Stappmett.
Men hva gjør du når du er stappmett? Ser du på maten? Tenker du på den?(…)Maten ligger der, den er et faktum, men du tar ikke inn inntrykk fra den, for du er ferdig. Du er stappmett.
Men hva hvis du fikk vite at dette var siste måltid? Hva da? Hva hvis kelnerne kom inn og ryddet rent bord med den skjebnesvangre beskjeden om at fra nå av er det slutt på all servering? Ville du da tenkt på all den maten som står foran deg? Ville du reagert? Ja det ville du, men da er det jo for sent.
Kelneren og hans medarbeidere ventet med å gi den beskjeden til etter de hadde ryddet bordet. Du kan protestere, trygle, gråte, hisse deg opp eller legge deg ned på gulvet å skrike, men ingenting nytter nå lenger. Det er nemlig allerede bestemt at du fra nå av ikke får mer å spise.
Jeg snakker om TISA avtalen, og det faktum at Norge per i dag er farlig nært å skrive under på den, og alt dette skjer mens du sitter med albuene på bordet og nipper til vinen mens du snakker med de andre gjestene om løst og fast. Kelneren som nettopp kom inn og hentet all maten rett foran nesen på deg er nettopp TISA, det er hans navn.
Han raner deg ikke, han begår ingen lovbrudd av noe slag. Nei, tvert imot, han gjør nøyaktig det han har rett til å gjøre mot deg, for hans kolleger i Really Good Friends of Services (RGFoS), altså de politikerne du stoler på når du stemmer, har nemlig sagt at han bare kan forsyne seg.
En milliard av jordens mellom syv og ni milliarder mennesker lever på eller under fattigdomsgrensen – av Verdensbanken stipulert til 1,25 amerikanske dollar eller mindre pr. dag. Samtidig sitter hundretusenvis av skarpe hjerner i utallige finansinstitusjoner på samme klode og kjøper billig i ett marked og selger litt dyrere i et annet, uten at de produserer noe som helst av verdi for menneskeheten.
Utrolig nok er bare fire-fem prosent av alle transaksjoner i finansmarkedet betaling for reelle varer og tjenester, mens 95- 96 prosent gjelder oppdiktede verdier, viser en oversikt i det tyske magasinet Der Spiegel fra 22.08.11. Den nobelprisvinnende økonomen Manfred Max-Neef hevdet i 2012 at finansindustrien har en omsetning som er 50 ganger større enn realøkonomiens. Det vil si at 98 prosent er fiktiver og bare to prosent er reelle varer og tjenester. Finansindustrien produserer med andre ord kun tall.
Mange av finansindustriens spekulasjonene fører til prisstigning i de utvalgte markedene slik at alle ekstremfattige her får for lite penger til mat. De dør ikke fordi det er matmangel. De dør av mangel på penger fordi disse gjennom inflasjon har tapt sin verdi. Disse lite påaktede drapene pågår hver eneste dag.
Det er ikke det minste merkelig at alle klodens storbanker, og de fleste små, tviholder på finansindustriens fordeler. Spørsmålet er vel snarere om vi forbrukere må tviholde på slike banker?
EU forhandler med USA om frihandelsavtalen TTIP og med Hellas om gjeldsbyrden. Begge dramaene har tilspisset seg denne uka. Og i begge dramaene handler det om folkestyre versus konsernmakt og nyliberalisme. Velgerne i Hellas sa nei til kuttpolitikken. Det blir ikke respektert av EU. Statsminister Alexis Tsipras presses av EU til å godta innsparinger folket har sagt nei til.
Innsparingene virker ikke, engang. Josepf Stiglitz, nobelprisvinner i økonomi, sier kuttpolitikken virker mot sin hensikt. Den har ført til at gjelden har vokst. Europa kommer ikke tilbake med mindre eurosonen reformeres og innstramningene oppheves, ifølge Stiglitz.
Likevel fortsetter EU-toppene med Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble & co i spissen å flikke på fortellingen om de nye, umodne greske politikerne som må orientere seg i virkeligheten. Fortellingen er velegnet til å dekke over det mange mener er hovedhensikten: Å tvinge gjenom nyliberalistisk privatisering på tvers av grekernes ønsker. Det er ikke snakk om å hjelpe Hellas.
Forhandlingene om frihandelsavtalen TTIP er den andre fronten for nedbygging av demokrati. Det som siver ut fra de hemmelige forhandlingene, har greid å mobilisere europeere til tiårets største borgerbevegelse på tvers av landegrenser.
EU har åpnet for å registrere borgerinitiativ for å bli mer demokratisk. Da TTIP-kritiske organisasjoner i 22 EU-land prøvde å bli registrert, fikk de tommelen ned. De satte likevel igang og har så langt samlet over to millioner navn. Det er dobbelt så mange som det kreves for et EU-godkjent initiativ. EU kan ikke lenger ignorere motstanden.
Denne uka skulle EU-parlamentet stemme over rammeverket for TTIP-forhandlingene. Parlamentspresident Martin Schulz sørget for at avstemningen ble forskjøvet. Det blir tolket som et forsøk på å kneble debatten om hvorvidt de omstridte tvistedomstolene skal inn i avtalen.
Slike tvistedomstoler (ISDS) er ved siden av mat og landbruk det punktet som har ført til sterkest folkelig motstand mot TTIP. Det er næringslivslobbyen som presser på både for å liberalisere handelen med landbruksprodukter og for å få inn stat-investor-avtaler.
Private tvistedomstoler står utenfor det ordinære rettsvesenet. Ingen vil ha shariadomstoler som parallelljustis. Men konserner skal få muligheten til å trekke stater inn for private domstoler og kreve erstatning dersom nye lover påvirker inntjeningen. Det finnes alt en rekke slike avtaler og erstatningssaker.
PROTEST
«Det er med andre ord en grunn til at europeerne protesterer.»
Et standardeksempel er tobakksgiganten Philip Morris som har saksøkt Australia og Uruguay fordi landene har vedtatt at det skal være advarsler om helsefare på sigarettpakningene. Bra for folkehelsa, men uheldig for profitten.
Joseph Stiglitz mener denne mekanismen i nye handelsavtaler er en trussel mot demokrati og rettsvesen. Det handler ikke om å beskytte investorer, skriver han: «Intensjonen er å hemme reguleringer innen helse, miljø, sikkerhet og finans.»
Altså påvirke lovgivningen. Det er naivt å tro at politikere ikke vil bry seg om trusselen om store erstatningskrav når de vedtar nye lover. I TTIP legges det dessuten opp til en reguleringsmekanisme hvor konserner på begge sider av Atlanteren skal få si sin mening før et lovutkast kommer til de folkevalgte.
Det er med andre ord en grunn til at europeerne protesterer. De burde få støtte av Norge. I stedet har den blåblå norske regjeringen selv laget en modell for stat-investor-avtaler. Dermed blir det lettere å tilpasse Norge til en TTIP-avtale. Men vanskeligere å vedta strengere lover når det gjelder miljø, helse og forbrukerrettigheter. Forslaget er sendt på høring i den politiske sommerdvalen, og skal visstnok ikke behandles av de folkevalgte på Stortinget.
Frihandelsavtalene som utformes nå, er i konsernenes og ikke i folkets interesse. For å sitere Stiglitz enda en gang: «Avtalene tvinger gjennom grunnleggende endringer i lands juridiske, rettslige og regulerender rammeverk, uten at det går gjennom demokratiske institusjoner.»
Alternativet er ikke stengte grenser, men handel som kommer folket til gode. Rikere konserner og økte privatformuer betyr ikke bedre liv for folk flest. Verden trenger rettferdig handel i stedet for dagens beinharde konkurranseøkonomi. Systemet med spis eller bli spist, vinn eller forsvinn, betyr rasering av arbeidsplasser, større sosiale forskjeller og utpining av naturressurser.
Det er et system som stanger i taket. Den europeiske borgerbevegelsen mot frihandelsavtalene og den nye politiske bevisstheten i Hellas og Spania viser at det finnes agendaer for forsvar av demokratiet. Så vil det vise seg om det vokser fram en norsk folkelig protest mot frihandelsavtalene TTIP og TISA med samme styrke som den europeiske protestbevegelsen. Det er tross alt Norge som har tradisjon for kamp mot de fire friheter.
Solberg-regjeringen erklærte at den skulle kaste seg aktivt inn for å påvirke EU i alle spørsmål av stor viktighet for Norge.
Men Brende og regjeringen vil overlate til EU å avgjøre TTIP-striden uten noe innspill fra norsk side.
Innad i EU er det svære diskusjoner om investorenes rettigheter til å saksøke stater i TTIP. En slik tvisteløsningsrett for investorer mot stater, ISDS, har svært omstridte virkninger.
Mens Norge holder kjeft, har EU avholdt en offentlig høring på internett om TTIP og ikke minst om investorbeskyttelsen ISDS. Der kom det inn hele 149.399 innspill.
– Jeg mener det er helt uholdbart at Brende og regjeringen ikke har spilt inn en holdning, sier Senterpartiets utenrikspolitiske talskvinne Liv Signe Navarsete til ABC Nyheter.”
I dag opplever vi mye støy i verden. Kriger, terrorhandlinger, flyktninger og asylsøkere har den sist tiden opptatt media fullstendig.
Alt dette tåkelegger andre saker som burde vært førstesidestoff og til debatt i alle media. Finansverdenen og eierne av store multinasjonale selskaper er i ferd med å tilrane seg en makt, som kan medføre herredømme når det gjelder økonomiske rettigheter på bekostning av befolkninger i landene som blir berørt.
Trade in Services Agreement, (TISA) og Transatlantic Trade and Investment Partnership, (TTIP). To avtaler som handler om deregulering av tjenester og handel uten demokrati.
TISA er avtalen om tjenestehandel som EU, USA, Norge og et tyvetalls andre WTO-land forhandler om. Landene utgjør rundt 70 prosent av verdens tjenestehandel. Avtalen vil presse frem konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester, hindre reguleringer av finanssektoren og undergrave personvernlovgivningen på nett.
To sentrale prinsipper i forhandlingene om både TISA og TTIP innebærer deregulering av offentlige tjenester. Frys-klausulen betyr at myndigheter ikke skal innføre nye restriksjoner på områdene den gjelder. Liberalisering som er gjennomført skal ikke omgjøres. Skralle-klausulen betyr at fremtidige beslutninger om tjenesteytelser skal føre til økt konkurranse, ikke det motsatte. Liberaliseringen skal bare kunne skrus en vei.
Begge disse prinsippene skal sørge for «ikke-diskriminerende markedsadgang», som betyr at utenlandske selskap skal ha rett til å etablere seg og selge en tjeneste på lik linje med nasjonale selskap.
TTIP er avtalen EU og USA nå forhandler om. TTIP er et av de verste eksemplene på hvordan handelsavtaler blir forhandlet frem gjennom udemokratiske prosesser. Forhandlingene foregår i hemmelighet, og folkevalgte og sivilsamfunn holdes utenfor. Endel lekkasjer har kommet fra politikere som mener denne informasjonen anses som nødvendig. En lekkasje viser at TTIP åpner for ett eget lobbyråd for store selskaper og før forhandlingene startet ble større selskaper informert og invitert til å delta. De fleste og største lekkasjene har vi fått fra Wikileaks.
Avtalen er en trussel mot demokratiet, forbrukerbeskyttelse, arbeidsforhold, miljøvern og matsikkerhet som nå er under press. USA har blant annet reist krav om å tillate matvarer med GMO, hormonbehandlet storfekjøtt, mer antibiotika og klorvasket kyllingkjøtt på begge sider av Atlanteren.
Norge blir berørt gjennom EØS-avtalen. Med TTIP vil nye EØS-regler kunne bli utviklet både i Washington og Brussel, og det blir enda vanskeligere å forhandle frem norske unntak. TTIP-avtalen vil forsterke det demokratiske underskuddet i EØS.
“Det er viktig å nevne tidlig at industriell hamp ikke må forveksles med marihuana som inneholder det psykoaktive stoffet THC. Hamp inneholder under 0.7% THC og kan ikke klassifiseres som rusmiddel. Til tross for dette er planten fremdeles ikke lov å dyrke i Norge.
Hvorfor er denne planten ulovlig
Fordi det er feilaktig forvirret med marihuana, og mange politikere mener at ved legalisering av hamp vil de legalisere marihuana, noe som ikke er sant. Canada, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Spania, sammen med over tjue andre land, dyrker og behandler industriell hamp uten å påvirke håndhevelsen av marihuana lover. (Mer vanlige misforståelser om hamp og faktuelle tilbakekallelser.)
Faktisk er industriell hamp og marihuana forskjellige raser av Cannabis sativa; hamp har ingen verdi som rekreasjonsbruk. Egentlig vil røyking av store mengder hamp blomster produsere en betydelig hodepine, men ingen rus.
For å dykke videre i detaljene, i de fleste vestlige land, er industriell hamp skilt fra marihuana på grunnlag av THC, noe som gjør det mulig å dyrke industriell hamp til fiber og frø. Forskrifter i EU og Canada (31 land som for tiden dyrker industriell hamp), begrenser THC-nivåene i hamp blomster til henholdsvis 0,2 prosent og 0,3 prosent, og forhindrer forsøk på å kamuflere marihuana i hampfelt. Til sammenligning er THC-nivåene i marihuana-blomster generelt mellom 3 prosent og 15 prosent.
En hamp-vekkelse begynner å få fart hvor holdningene begynner å skifte i USA. I løpet av de siste tiårene har det vært en gjenoppblomstring av interesse for hamp av en variert, men stadig politisk innflytelsesrik og enhetlig gruppe bedrifter, bønder, ernæringseksperter, aktivister og grønne forbrukere.
Når vi overgår til en fremtid som omfatter mer bærekraftig landbrukspraksis, kan industriell hamp bidra til å lede veien. Med fokusert og vedvarende forskning og utvikling kan hamp gi dramatiske positive økologiske og økonomiske fordeler. For eksempel er fornybar, raskt voksende hamp en erstatning for mange uholdbare produkter som ikke-organisk bomull (som for tiden bruker mer enn 25 prosent av verdens insektmidler og mer enn 10 prosent av verdens plantevernmidler) og mange plastprodukter.” http://hampaksjonen.no/industriell-evolusjon-baerekraftige-losninger/
Noen har nok allerede rukket å tenke «Kjetteri!», men jeg kan forsikre dere om at det er noe i det jeg påstår i overskriften min og jeg skal herved fortelle hvorfor. Hvor skal jeg begynne ? Hvordan kan vi f. eks. erstatte svært skadelige plastprodukter med biologisk nedbrytbare produkter fra hamp planten ? Eller bomull som står for 1/3 av all sprøytemidler brukt i verden og legger en av verdens største innsjøer Aralsjøen igjen som en øde giftørken som vil forgifte folk og sørge for vanskapte barn, kreft og underlige sykdommer i mange tiår fremover.
Hamp trenger ikke sprøytemidler. I tillegg til at hamp kan erstatte bomull på de fleste områder, varer det 3 ganger lengre og vil på den måten ikke bare spare oss for det enorme bruken av vann og miljøgifter, men den vil også senke behovet for transport med skip og lastebiler. Husk at vi i disse tider hvor overbefolkning er blitt en bekymring vet at det er kritisk å bevare ferskvannet på kloden så godt vi kan, da grunnvannsnivået er på vei ned mange steder og folketallet øker. Mange frykter at mangelen på vann blir en av de store folkevandringsfaktorene i en ikke altfor fjern fremtid: http://www.treehugger.com/clean-technology/how-many-gallons-of-water-does-it-take-to-make.htmlBlue Gold World Water Wars Official Full Length Film https://www.youtube.com/watch?v=qZfvwV8Laj0
Hamp kan som sagt dyrkes hvor som helst i verden og man kan produsere råmaterialene lokalt og ettersom det ikke er en særlig energikrevende prosess kan det også ferdigstilles lokalt. Bilfabrikken kan ha sin råvareåker utenfor fabrikken eller man kan handle av lokale bønder osv. Dette i motsetning til å ødelegge naturområder i Brasil hvor vi reiser med store skip og henter oss en diger haug med jord, som vi da frakter over havet og inn i f.eks. Sognefjorden til Høyanger og kjører en hel bråte strøm på og gir lasset en real elektrolyse og vips så har man aluminium. Denne transporteres så videre til hele verden i skip og lastebiler. Og må gjennom flere svært energikrevende prosesser før det er ferdig produkt. Vinn vinn. Ikke bare får man ned behovet for transport, man får færre skip på havet og færre lastebiler på vegen og dermed mindre sjanse for forurenset skjærgård og forgiftning, og mindre ulykker. Jeg er sikker på at vi vil kunne redusere antall flyreiser med dette også http://www.dinside.no/907623/utslipp-som-alle-verdens-biler
Jeg håper alle ser det jeg sier nå, også i forhold til reduksjon i unødige klimagassutslipp. Ikke bare innen transport, men også at man sparer enorme antall watt ved å ikke behøve den energikrevende prosessen metaller krever på vegen til ferdig produkt. Nå er ikke klimagassene det som bekymrer meg mest i forurensningsbildet, vi har en annen svært alvorlig sak her: Plast. Det flyter nokså store kontinent med plastsuppe rundt i Stillehavet, Atlanteren og det Indiske hav.
Plast brytes altså ikke ned biologisk, men av lys, og blir etter hvert på størrelse med algene slik at alle algeetere er fulle av dette og dermed fisk og sjøfugl og oss som spiser fisk. Dette går ut over vår forplantningsevne og er en seriøs trussel vi må finne alternativ og løsninger til https://www.youtube.com/watch?v=cb_bmp0E8tc&feature=youtu.be
Disse hamp byggematerialene fungerer også som et svært godt isolasjonsmateriale, samtidig som det er like solid som betong og foreløpig priset til det samme. Her sparer man altså kostnader til ekstra isolasjon/strømforbruk. Hamp det grønne alternativet http://www.bygg.no/article/47010
Så,vi har kvittet oss med store deler av energibehovet, transportbehovet og fjernet enorme mengder forurensing. Noe mer på den fronten? Drivstoff. Hamp vokser som sagt over hele kloden og det er en takknemlig plante å dyrke. Vi kan videre benytte denne planten til drivstoff. Lavere transportbehov og karbon-nøytralt drivstoff for store deler av bilparken (inkl lastebil, buss osv) Jeg har nesten mistet oversikten over havet av fordeler dette vil ha.
Kom gjerne med innspill eller konstruktiv kritikk. Tar jeg feil, vil jeg gjerne vite det også.
Er forøvrig klimakrisen så alvorlig som gutteklubben grei vil ha det til, burde de umiddelbart se på dette alternativet.
“Alt fra mat, medisiner, klær, byggematerialer, drivstoff, biler til plast, ja faktisk nesten alt vi mennesker trenger her på jorda. Hele 25 000 ulike produkter sies det. En plante med et vekstpotensial på 3–6 meter på en vekstsesong, og som ikke trenger plantevernmidler.
Den kan vokse i nesten all slags klima og er svært nøysom. Og den passer veldig godt i vekstskifte, både som ugrasbekjemper og jordforbedrer med sitt kraftige rotsystem.
Det høres kanskje ut som en fantasi eller ønskedrøm, men det finnes faktisk en slik vekst og den er antagelig den mest bærekraftige planten som finnes på jorda. Den er blitt brukt av mennesket i minst 8000 år, kanskje så mye som 10 000, inntil oljen erstattet den stadig mer og et dyrkingsforbud kom i 50-60-årene, i svært mange land.
Denne planten gir sterkere fibre enn noen annen vekst, og det på kun 70–90 dager, mens et tre må vokse i minst 20 år, for at man kan bruke det til noe. Den produserer 4 ganger mer fibre enn det trær kan. Fibrene kan brukes til tekstiler, som har langt bedre egenskaper enn for eksempel bomull. Stoffet er mykere, puster bedre og er opptil 10 ganger mer slitesterkt, og er et meget godt alternativ til både bomull som krever mye vann og plantevernmidler, og ikke minst oljebaserte klær som er et veldig stort problem for naturen, klimaet og miljøet.
Hele verden drukner i plast i alle slags former. Sjøfugler bygger reir av plast og forer ungene sine med det. Livet i havet bærer sterkt preg av plast, og vi finner det også i jord, vann og menneskekropper. Er det ikke da på tide å gjøre noe som monner? Kutte ut produkter laget av olje, som dreper livet på jorda, og erstatte det med mer bærekraftige og miljøvennlige alternativer, når de finnes?
Skogen blir løftet frem som svaret på mye, men den har ikke potensial til å både erstatte oljen, gi oss mat og dyrefor, og binde karbon i tillegg til dagens bruksområder. Skog er en del av klimaløsningen, men det trengs så mye mer, og det er her jeg mener kinderegget av en plante kommer inn.
Jeg har aldri prøvd verken hasj eller marihuana, så dette har ingenting med legalisering av narkotiske stoffer å gjøre. Det er et ønske om at alle muligheter for å berge kloden vår tas i bruk.
Norge er det siste industrilandet i verden som fortsatt har et forbud mot dyrking av industrihamp. Mens det i for eksempel USA begynner å bli big business, og har reddet levebrødet til mange bønder etter Trumps handelskriger. Likevel har norske myndigheter bestemt seg for et fortsatt forbud, eller det vil vel egentlig si at saken har vært parkert i snart 10 år.
Begrunnelsen er at det ikke vil være økonomisk lønnsomt, akkurat som om de bryr seg så hardt om det ellers i landbruket. Og hvordan kan de vite det, når ingen får lov til å prøve?
Det er ikke engang lov til å drive forsøk med planten, selv om forskere og andre gjerne vil se nærmere på hvilket potensial den har, i forskjellig klima rundt omkring i landet. En av damene i landbruksrådgivningen her, er overbevist om den er en plante verdt å satse på og det er jeg også. Den har så utrolig mange positive sider ved seg, at det er vanskelig å skjønne hvorfor den ikke skal kunne benyttes.
Tenk om vi fikk bort alle nylontau fra havet, som kveler dyr og fugler, og heller erstatter de med hampetau, som ble brukt i flere tusen år og nesten helt fram til vår tidsalder. Tenk om vi fikk bort oljebaserte klær og alt annet laget av olje, som er blitt vår tids forbannelse.
Motargumenter finnes det en del av, og et av dem er at hamp krever dyrkajord, men tenk hvilke fordeler den gir. I ugraskampen vil den være et kjærkomment innslag som kan begrense sprøytemiddelbruken.
Har vi råd til å opprettholde forbudet, når vi ser hvordan kloden vår sliter? Kan vi la være å benytte oss av en så anvendelig plante som industrihamp?
Hamp er en av naturens mest effektive produsenter av olje, fiber og protein. Hampeoljen inneholder naturens mest perfekte kombinasjon av essensielle fettsyrer, og hampefrø er naturens mest komplette proteinkilde.
I papirproduksjon trengs ingen klorbleking og kjemikaliebruken er en brøkdel av det den er for vanlig papir. Hamp kan bli til trekull og metanol (biobrensel) og dermed erstatte både kull og diesel.
Andre viktige linker om hamp planten og dens bruksområder:
“Hemp is extremely effective in removing the toxic element cadmium from soils. This is convenient because cadmium contamination is everywhere. It is seen in fossil fuels, old-school pesticides and many other byproducts of human civilization.
Since hemp grows quickly, has deep roots, and doesn’t appear to be stunted by pollution, hemp is one of the best plants to use in phytoremediation.
Another amazing thing about using hemp for this process is that, once it has removed toxic chemicals from the soil, it can still be put to use. Hemp can be converted into oil for lubrication or other industrial purposes, it can be used as insulation, and it can even be used as paper or construction material. The most heavy metals appear to accumulate in the leaves of hemp, so it is best to use the stalks or seeds.
While it might not be a good idea to eat or wear hemp products culled from areas where nuclear waste once glowed, this hemp is still safe to use in other applications.
Å peke på tyntflytende signaleffekter for å stanse en miljøvennlig hampindustri blir aldri noe annet enn spekulasjoner. Det som skal til for at folk skal vite det ikke er mulig å ruse seg på industriell hamp er ikke forbud mot dyrking, men kun enkel folkeopplysning. http://www.minervanett.no/kunnskapen-gikk-dit-hampen-grodde/
“With legalization spreading and more and more cannabis products finding their way into your home, the line between hemp and marijuana is getting more confusing.
You’d think it would get easier, as more information becomes available, but it’s not. People are still trying to figure out the differences between hemp vs. marijuana. Some products are labeled cannabis, others marijuana, and others hemp.
Is there any difference between hemp and marijuana? If so, how can you tell the difference between one species and the other?
“Kjærlighet er den mektige følelsen vi har for enhver som tilfredstiller våre ønsker og behov. Andre mennesker elsker deg når, og bare når, du tilfredstiller dem. Kjærlighet er en selvsentrert følelse. Nå sikter jeg bare til kjærlighet på det enkelte menneskes nivå, slik vi møter det i forelskelse, ekteskap, familie og vennskap. Jeg sikter ikke til begrepet om kjærlighet til menneskeheten eller til det slaget som driver oss til å bli vår brors vokter.
Når du sender en Røde Kors – pakke til en sultende familie i en fremmed nasjon, vet du ikke hvem som får den og du bryr deg heller ikke spesielt om det, og du venter ikke å få en gave i gjengjeld. Det er utelukkende en generøs handling og den er god. Intim kjærlighet venter på den annen side alltid en gjenytelse. Vi har alle dype ønsker og behov, og hvis ikke disse ønskene blir tilfredsstilt i rimelig grad, vil vår kjærlighet dø hen. Så enkelt er det. Forestillingen om at du ikke bør stille noen betingelser til kjærligheten er edel, men den virker ikke i praksis. Den stemmer ikke med virkeligheten.Hvis du ikke vil at din innsats skal bli verdsatt, er du enten a) helgen eller b) nevrotiker. De fleste mennesker er ikke helgener. Hvis du er nevrotisk, er det fordi du lar deg selv bli behandlet dårlig, du finner deg i å bli misbrukt. Du viser liten omtanke for deg selv og oppdrar din partner til å være så egoistisk at han eller hun blir umulig å leve sammen med.
Vi elsker ikke andre mennesker direkte, vi elsker det de gjør for oss. Vi elsker deres handlinger, ikke dem selv.
La oss anta at det kreves 1000 kalorier for å holde din helse på et minimumsnivå. Du bruker 1000 kalorier om dagen, og du erstatter dem med 1000 kalorier hver dag. Sett nå at du brukte 1000 kalorier om dagen, men bare var i stand til å erstatte dem med 900 nye hver dag. På 35 dager ville du gå 3500 kalorier i underskudd, og det tilsvarer et vekttap på en halv kilo. Med en slik fremdrift ville du bli et benrangel i løpet av noen få år og til slutt ville du være på sultedødens rand.
Akkurat som det bl.a. kreves kalorier for å holde seg i fysisk i form, kreves det også følelsesmessig næring for å holde seg psykisk sunn og tilfreds. Disse følelsesmessige næringsmidlene kaller vi oppmerksomheter, f. eks. en berøring av armen, et klapp på kinnet, en hånd på skulderen, et kompliment, en tjeneste eller en gave.
La oss si at det kreves ti oppmerksomheter om dagen for å gjøre deg Ganske Rimelig Tilfreds følelsesmessig. Men sett at du til stadighet bare får ni. Det ene som du kansje trenger mest, er oppmerksomhet fra din partner. Du ønsker å føle deg betydningsfull, og når du blir ignorert føler du deg psykisk sulten. Hvis denne situasjonen fortsetter i uker og måneder i strekk, vil det komme en dag da du er så følelsesmessig utsultet at du ikke engang kan si til deg selv at du er Ganske Rimelig Tilfreds. Det er et farlig stadium i hvert forhold. Hvis du forblir under nivået for Ganske Rimelig Tifredshet alt for lenge, vil det nesten uten unntagelse inntreffe tre ting. For det første blir du nedtrykt og ulykkelig fordi du føler deg vedvarende frustrert. For det andre vil din kjærlighet til partneren begynne å svinne bort. Og for det tredje vil du bli mindre glad i forholdet.
Uten tid vil kjærligheten visne akkurat som blomster som ikke får vann. Dette burde ikke komme som noen overraskelse for alle oss som husker hvordan vi følte det da vi var forelsket. Elskende tar vel vare på den tid de har sammen. De går hånd i hånd, promenerer behagelig og snakker om private saker. De går på kino sammen, beslaglegger telefonen for lang tid ad gangen og misliker ofte at andre trenger inn i deres private samvær. Det synes som det er dette elskende trenger. Tid til å bli kjent med å utforske hverandre. Uten tid til dette kan man bare bli bekjente, men aldri fortrolig elskende. Den tiden to personer tilbringer sammen er som lim. Det er den historie de har felles som motstår og beseirer elskerinner, trekanthistorier og skilsmisser. Det er ikke rart at mangelen på samvær er en vanlig årsak til ekteskapelig misnøye. Pass deg for at det kan trenge seg inn elementer som holder dere fra hverandre. Hvis dere ikke ser nok til hverandre, vil dere heller ikke tenke nok på hverandre. “Ute av øye, ute av sinn” synes å være en mer nøyaktig iakttagelse enn “Fravær styrker kjærligheten”. “
Tror du at du bør elske betingelsesløst når du elsker noen ? Det var kansje slik du følte det da du gav ditt løfte foran alteret. Det er klart underforstått at det ikke finnes noen om og men eller kansje når det dreier seg om kjærlighet. Enten elsker du helt og fullt, eller så elsker du ikke i det hele tatt. Å antyde at kjærligheten har sine betingelser, blir betraktet som ukristelig av dem som tror at ekteskap innstiftes i himmelen og at det er storken som kommer med barna.
Slik jeg ser det, har kjærligheten vanligvis sine betingelser. hvis noen oppfyller dine dypeste ønsker og behov i rimelig grad, vil du føle en sterk trang til å forelske deg. Det vil kreve den aller sterkeste selvbeherskelse og ikke gjøre det.
Og hva er nytt ved dette ? I virkeligheten ingenting. Det er derfor folk snakker om “blind kjærlighet”. Det motsatte vil heller ikke komme som noen overraskelse: hvis du unlater å tilfredsstille din partners ønsker og behov, vil kjærligheten avta.
Nå vet du det – det er et faktum at kjærligheten har sine betingelser. De fleste mennesker tror det hele tiden , men vil ikke innrømme det for seg selv. I praksis innebærer dette synet at “hvis du tilfredstiller meg, vil jeg elske deg – gjør du ikke det, så vil jeg ikke”. Det betyr at kjærligheten er meget selvsentrert og nesten fullstendig avhengig av hva du får av din elskede.
Hvis kjærligheten dør så er det to grunner til det. a) Dine ønsker og behov har forandret seg, men partneren din kan ikke oppfylle de nye forventningene, eller b) de har ikke forandret seg, men er ikke blitt rimelig tilfredsstilt på lang tid.
For å forhindre en slik utvikling, må du bestemme deg for å glemme dine frustrasjoner, eller protestere så kraftig at den den frustrerende oppførselen opphører. Når du på denne måten setter betingelser for din kjærlighet, vil du styre din elskedes oppførsel i en retning du liker, og som gjør din partner til mer av en person du kan elske. Derfor skal du ikke be om unnskyldning for at du vil ha partneren din til å forandre seg. Hvorfor skulle du ikke ønske en forandring ?
Hvis du ikke får noen virkelig tilfredsstillelse av forholdet, er det best at det skjer en forandring. Når du blir møtt med med anklager som denne: “Hvorfor elsker du meg ikke som jeg er ? Hvis du elsket meg, ville du ikke ønske at jeg forandret meg,” så ta ikke hensyn til det. Du kan ikke elske din partner uten at det skjer forandringer, fordi du oppfatter kjærligheten som en forretningsforbindelse der kontrakten innebærer visse forpliktelser. Og når det gjelder den andre anklagen: “Hvis du elsket meg…”, så holder ikke den heller. Du kan alltid møte denne innvendingen med en annen: “Hvis du virkelig elsket meg, ville du ikke motsette deg at jeg ville ha noen få forandringer fra din side.”
Hvis det er placebo effekten som er det gjeldende her, da vil jo det si at den har en fantastisk effekt, som jo er mye mer effektiv enn all verdens medisiner og behandling. Hvorfor forskes det da ikke intensivt på placebo som vel også er uten bieffekter ?
Eller er det slik at Gjerstad har noen evner som vitenskapen (eller mer korrekt, de som har vitenskapen som sin religion) ennå ikke har forstått, og i sin fortvilelse av å ikke strekke til med en forklaring på hva det er Gjerstad gjør som får folk han behandler til å bli friske, stempler Gjerstad som kvakksalver og det som verre er pga av deres egen utilstrekkelighet til å forstå at det som ikke kan forklares i dag, men kansje en gang i fremtiden, foreløpig må betegnes som uforklarlig.
“Full viten, dit når vi ikke. Det vil alltid være nye utfordringer, spørsmål, uløste gåter. Vår samlede viten er enorm. Så enorm at den bare overgås av èn ting. Nemlig vår uvitenhet.”
Jeg regner med det er flere enn meg som har lagt merke til at når mainstream media bruker eksperter, så bruker de som regel kun en av dem for å forsterke en allerede ferdiglagd konklusjon.
I debatt programmer så kan det være flere av dem, men her er det som i de programmene man kun bruker en ekspert, liten tid til rådighet slik at saken(e) kun blir behandlet overfladisk.
Allikevel vil flertallet av publikumet som ser eller hører på en slik debatt eller enetale som fremføres av en ekspert bli overbevist av ham eller henne fordi publikum har lite eller ingen kunnskap om det den såkalte eksperten snakker om, og godtar dermed de påstandene som blir fremstilt av en man ser på som en autoritet innenfor det temaet som bli tatt opp.
For å kunne avgjøre om noen snakker sant, det være seg eksperter eller andre autoriteter, så fordrer det at man har god kunnskap om det det snakkes om, allikevel så kan det være usikkerhetsmomenter som gjør at man ikke kan komme til bunns i en sak/tema.
Hvis man har flere eksperter som ikke er enige med hverandre og de får god tid til å argumentere mot hverandre istedet for et par minutter som de ofte gjør på radio og i TV, da vil man se at en sak ikke er så sort/hvit som den som regel blir fremstilt, men at den har et spekter av andre nyanser også.
Media vil ha oss til å tro at den sannheten de fremstiller er den eneste riktige, og man ser også i de fleste tilfeller at programlederen i debattprogrammer er forutinntatt. Det som ikke faller i programlederens smak, blir enten ignorert eller latterliggjort.
Hensikten med dette er å beskytte etablerte sannheter for enhver pris, og i den prosessen ofrer man alle andre alternativer som kan true det allerede etablerte. Og når dette gjøres så vil løgner i mange tilfeller promoteres i stedet for sannheten.
“Why do experts fail? Political pundits and business writers are paid to give opinions, not to be right. And as Freedman points out, despite life’s complexity, we prefer the simple advice proffered by informal experts, particularly when it reinforces our preexisting ideas or affirms our hopes (sleep your way to a six-pack!). The startling lesson of “Wrong,” however, is how often medical researchers engage in similar crowd-pleasing charlatanism.
“If,” Freedman writes, “a scientist wants to orexpects to end up with certain results, he will likely achieve them, often through some form of fudging, whether conscious or not.” He supports this assertion with a torrent of research — experts on experts — hoping to disenthrall readers from the seduction of scientific expertise. He notes this irony and devotes an appendix to explaining why his sources should prove more reliable: “Experts who study other experts’ failings are better equipped . . . to avoid those troubles.” On balance, Freedman is convincing, even if his explanation sometimes exhibits a bit of “cuz it’s true.”
“Wrong” makes a powerful case for the prevalence of scientific ineptitude. For example, data are often disregarded if they contradict the results that were predicted in research proposals written to secure funding. Moreover, most studies honored with publication benefit from journals’ preference for provocative, positive findings. This may, at first, seem reasonable, until Freedman points out that when multiple studies address the same question, the ones with positive results are much more likely to see print, even if the majority present negative findings. In this sense, prestigious scientific journals are no better than tabloids: They seek out attention-grabbing headlines, and researchers are eager to oblige.” http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2010/07/30/AR2010073002667_2.html
“Er det bare meg, eller er det flere som river seg i håret over hvordan TV- og radiodebattene har utviklet seg? Jeg tror vi er flere. En gjenganger i samtaler med kolleger og venner handler nemlig om en felles frustrasjon over hvordan ledende radio- og tv-debatter i stadig mindre grad bidrar til å få fram kunnskap og løfte de viktigste spørsmålene. Det handler om alt fra hvilke saker som løftes, hvordan de diskuteres og ikke minst sammensetningen av debattdeltakere i programmene.
Debattformatet tjener sin hensikt dersom formålet er å få fram forskjellige saklige synspunkter i en sak. Gjennom å belyse temaet fra ulike sider blir det enklere for publikum å gjøre opp sin egen mening.
For at formatet skal virke opplysende for publikum er det viktig at noen grunnregler følges. For eksempel at det er fokus på sak, ikke person. At man forholder seg mer til fakta enn til følelser, og setter ned foten når noen utfordrer fakta. Debattleder skal være nøytral og utvise respekt, det samme gjelder debattantene seg imellom.
De stiller spørsmål som skal bidra til å tydeliggjøre argumentasjonen slik at seerne og lytterne får best mulig informasjon, som i sin tur gjør dem i bedre stand til å ta informerte valg. Slik kan debattene også være med på å styrke demokratiet.
De siste årene har jeg imidlertid merket en dreining i dette, som for min del har gjort at disse debattarenaene oppleves som stadig mindre lærerike og interessante. Det handler om flere ting, men starter ofte med redaksjonenes valg av saker.
Jeg mener nemlig at debattredaktører stadig oftere velger temaer med følelsesmessig sprengkraft og dermed bidrar til å forsterke det som framstår som oppkonstruerte debatter på bekostning av viktigere saker med større konsekvenser for folk og samfunnsutviklingen. Saker ser ut til å bli valgt på grunnlag av hva som får mye klikk i sosiale medier – kanskje i den tro at det vil generere flere lyttere.
I tillegg er fokuset ofte på person snarere enn sak, spesielt i saker som vedrører enkeltskjebner. Personlig erfaring sidestilles med sannhet, slik blir vi sittende å ta moralsk side i konflikten, uten å nødvendigvis forstå sakskomplekset. Dette gjelder blant annet ofte i saker som er betente fra før, eksempelvis vedrørende innvandring, klima og sikkerhetspolitikk.
Formen på diskusjonen er imidlertid også en utfordring, etter min mening. Gjentatte avbrytelser og hakkete form går på bekostning av god meningsbryting. Som om vi har blitt mer opptatt av kontroverser og motsetninger enn saklige argumenter. Kanskje vel så er tendensen til å sammenstille fakta med mening.
I en tid hvor forskning og fakta i større grad undergraves og delegitimeres, er dette blitt en reell utfordring og et problem for demokratiet der det er essensielt at politiske beslutninger nettopp bygger på godt kunnskapstilfang.
Mediene besitter mye av den agendasettende makten i samfunnet. De er således sentrale aktører i det norske demokratiet. Et velfungerende demokrati forutsetter en oppegående befolkning. NRK er i en særstilling her og kan fungere som et flaggskip for både mer opplyst dialog og debatt.
“All propaganda undergraver viktigheten av logikk. Dette er den grunnleggende egenskapen som skiller propaganda fra andre former for kommunikasjon. Avgjørelser bør tas gjennom nøye vurderinger. De bør tas etter å ha hørt alle argumenter og fakta fra alle sider i en debatt, der man veier opp det positive mot det negative. Propaganda oppfordrer oss til å omgå alle disse hensynene.
Evnen til å skille mellom budskap som kun sikter seg inn på det emosjonelle og reell argumentasjon og fakta gjør oss i stand til å ta informerte valg. Det er menneskelig å ha følelser, men å la dem ta kontrollen slik at de overstyrer fornuften kan være farlig, særlig når de manipuleres av utenforstående som ikke har våre beste interesser i tankene.
Konklusjonene vi trekker gjennom fornuften behøver ikke alltid å bli sanne eller riktige, alikevel har det å engasjere seg i logisk tenking en rekke fordeler. For det første blir vi i stand til å forklare andre hvordan vi kom til en gitt konklusjon. De kan synes at vårt resonnement er overbevisende, eller de kan se feil i logikken vår og avsløre disse feilene for oss. Dette gir en annen fordel: muligheten til å endre konklusjonene våre i lys av nye bevis. Når fornuften guider oss, er våre konklusjoner ikke statiske, da kan perspektivene våre vokse og utvikle seg.
Når vi tar ansvar for hva vi tror på og hvordan vi oppfører oss, trenger vi aldri å si at vi ble lurt, manipulert eller fanget i en bølge av lidenskap. Vi kan forklare feilene vi har gjort og forsvare handlingene våre hvis de er basert på logikk og ikke bare på følelser. Ved å praktisere uavhengig tenking, oppførerer vi oss som ansvarlige individer i en verden dominert av propaganda.” https://olehartattordet.blogg.no/en-meget-god-beskrivelse-av-propaganda.html
“Finally, I figured out the game. I figured it out by noticing that all these guys popped up there like jack-in-the-boxes, rising up from underground tunnels dug centuries earlier by an army of evil moles.
They knew I would come eventually me or someone like me and they had made plans. The entire mountain and rabbit hole had been trapped and mined, and I began to look around for David Bowie in the Labyrinth.
Like Bowie, these pretend sorcerers gave themselves away to a keen eye, since they got more desperate the nearer you got to the truth. The longer I stayed on the right path, the less likely I was to be fooled by the next trap, and they knew that.
If you are a football coach setting up a defense on the field, you don’t put all your tacklers in the middle of the field, or all on one side. You spread them out. You want to block all possible paths to the goal.
You have to defend against the run and the pass, the short ball and the long ball. It is the same with government. If you want to govern people, you have to keep them on the path you have chosen for them. That is how the governors understand government.
You may think government is about keeping people employed and building highways and educating children, but it isn’t. It is about governing them. Moving them around at will. Think of a governess. She keeps the kids out of trouble and molds them into the sort of adults her employer or her society requires.
Same thing with the governors. They keep you from troubling them and mold you into someone who can make them richer.
That is what our society requires, and very little else. With that goal in mind, the last thing the governors want is enlightened people or self-actualized people. Those people might make money for themselves, think for themselves, and govern themselves.
People like that make very poor clients. People like that are just trouble. So the governors have to head them off.
Since people take many different paths, the governors have to place their blockers and tacklers everywhere. They have to have blockers for smart people and dumb people, lazy people and ambitious people, caring people and uncaring people, progressive people and conservative people, men and women, young and old.
And they have to have blockers and tacklers up and down the field, on the fifty-yard line as well as on the five-yard line. If you get past one line of tacklers, they have to have another line ready for you.
To switch the visualization, no matter how high up the mountain you climb, they have to have some guru on a goat-ledge positioned there to shunt you off on the wrong path.
No matter how deep down the rabbit hole you have climbed, they have to have some bearded caterpillar waiting for you to give you bad advice in solemn tones, recommending you eat the wrong cake or try the wrong door.
I admit it took me a while to figure this out. Over the past decade I have lost more and more of my old heroes. I got around them and moved on up the mountain.
But then I came to another set of heroes perched up there, and instead of learning from my past mistakes and looking at these heroes with suspicion, I instead protected them from questions like that. I didn’t want to lose them, so I didn’t look closely at them. I nodded politely in the old ways and knelt down for the next lesson.
But eventually they said something that didn’t fit the script, and the curtain was torn. I then felt like Jim Carrey in The Truman Show, when his car radio accidentally picks up the director’s channel. I was forced to pick up my bamboo mat and kettle of fish and move further up the mountain.
No matter how high I got, I was always met by a new expert, pointing sideways along a path and smiling knowingly.” – http://mileswmathis.com/guru.pdf
I skolen så lærte vi at jula handlet om å feire Jesus fødsel. Videre så lærte vi at Jesus var snill, god rettferdig og alltid hjalp de som var i nød dagen lang året rundt. Han ble til og med spikra opp på at kors for å bøte på våre synder, og den eneste gangen han ble skikkelig sur og sinna og også tydde til vold var da han jaget pengevekslerne ut fra templet. Det vil i dag omtrent si det samme som om han skulle ha pisket bankfolk ut av bankene deres og aksjespekulantene ut av Oslo børs eller Wall Street. Med andre ord Jesus likte ikke parasitter som ikke gjorde noe annet enn å hole til seg mest mulig på andres bekostning.
Og det er jo her paradokset med jula kommer inn. Hvis vi skal følge Jesus eksempel, så må vi kutte ut den julefeiringa vi nå holder på med. Hvis Jesus ser på oss nå, tror du at han da blir stolt ? Tror du han setter pris på at den ene dagen da vi liksom skal hedre han, at vi da løper matrelismens, produsentene , bankene og aksjeeirenes ærend ? Joda vi passer på at de vanskeligstilte denne ene dagen i løpet av året også får feire jul, for jul med dårlig samvittighet det vil vi helst ikke ha. Resten av året så skrur vi av samvittigheten.
Og Jesus blir ansett som grunnlegger av kristendommen, det var ihvertfall det vi lærte da jeg gikk på skolen, men hva hvis det ikke var slik, hva hvis Jesus personlig så på organisert religion som noe vederstyggelig, ja som et maktmiddel til å undertrykke oss med ? Hva hvis Jesus faktisk var en virkelig skeptiker, ikke slik som disse liksom skeptikerne av i dag som forteller oss hva som er rett og galt ut ifra deres perspektiver og holdninger, slik som fariseerne gjorde det på Jesus sin tid, men en som ville at vi selv skulle gå i dybden for å finne fram til sannheten ? For han sa jo at sannheten ville sette oss fri.
Kan det tenkes at det Jesus egentlig forkynte var en holisitisk tankegang der det å få til et godt samarbeide mellom høyre og venstre hjernehalvdel, et samarbeide mellom hjerte og hjerne, intellekt og samvittighet, at det var det han ville lære oss ? Se de første 20 minuttene i denne videoen for å få en meget god forståelse av et slikt samarbeide mellom de to hjernehalvdelene. (Bloggen fortsetter under videoen).
Skulle dette være tilfelle så vil det jo si at Jesus var en anarkist. Og ekte anarkisme kan kun eksistere når man har et slikt godt samarbeide mellom intellekt og samvittighet. Anarkisme blir veldig ofte, ja i de fleste tilfeller ansett som noe kaotisk, som en lovløs og farlig tilstand, men det er feil. Anarkisme er den vanskeligste styreformen som finnes fordi den fordrer at vi blir slik vi har blitt fortalt at Jesus var https://www.facebook.com/notes/ole-john-saga/anarchism-not-what-you-think-it-is-/499620696762437
Når man er i direkte kontakt med ens samvittighet og den har en god kommunikasjon med intellektet, da vil man automatisk forstå hva som er rett og galt, hva som er ondt og godt. Da vil menneskelige lover bli overflødig, og man vil hele tiden være i stand til og også gjøre det som er riktig. Og hvis historien om mannen Jesus er sann, så forsto han det ut til fingerspissene. Han levde som han forkynte. Det var ingen motsigelser mellom hans ord og handlinger.
Flertallet av menneskeheten i dag går den helt motsatte vei av den Jesus viste oss. De fleste mennesker av i dag er uvitende satanister, som tråkker på så og si alt det Jesus forkynte, og da har jeg ikke utelatt de såkalte kristne, da det blant dem finnes veldig mange dobbeltmoralister som baserer seg på blind eller overfladisk tro som de antar at vil bringe dem frelse på dommens dag. Men det eneste som vil bringe noen frelse er sann kunnskap, alt annet vil føre oss inn på ville veier. (Se videoen under her hvis du tror jeg tuller når jeg sier at flertallet av oss er uvitende satanister) God jul.
Er det ikke merkelig at selv om historien gjentar seg gang på gang, ja omtrent som i en endless loop, så ser det ut til at vi ikke legger merke til det. De samme splitt og hersk teknikkene blir av våre “kjære” ledere, det være seg politikere, adelige eller media, brukt om igjen og om igjen. Propaganda og manipulering blir av flertallet sett på som sannhet. Det er alltid en spesiell type mennesker som inntar makten. De kan ofte virke mer menneskelige enn det ordinære individer er fordi de er dyktigere til å etterligne vårt kroppsspråk og følelses liv, og de blir heller ikke nervøse og utsondrer kroppsvæske (svette) eller får en økt puls i situasjoner der du eller jeg normalt ville fått det. Dvs at slike mennesker kan lyve så det renner av dem og samtidig bli trodd på uten at vi kan se det på dem og de får overhodet ikke noen dårlig samvittighet pga det.
De er med andre ord veldig gode og overbevisende skuespillere, men bak deres maske skjuler det seg noe helt annet enn det de viser utad. Dette er mennesker som kan begå drap, men da helst indirekte ved at de får andre til å skitne til hendene sine for seg (dette gjelder de av dem som er intelligente og høyere oppe i samfunnets maktpyramide), f.eks. en statsminister som beordrer flyvåpenet til å bombe et land, der ikke bare fienden vil få kjenne ødeleggelsen fra de fallende og detonerte bombene, men også sivilbefolkningen. Slike individer sover ikke dårlig om natten fordi han/hun har drept og lemlestet kvinner og barn, nei vedkommende føler bare en berusende makt der empatien med ofrene for hans ugjerninger er totalt fraværende.
Og denne: “Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres” – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html, og få en særdeles god innføring i hva psykopati er for noe. Det vil ta deg maksimalt 80 minutter å se videoen og lese de to artikklene jeg her viser til, og man vil forstå at alt annet kun er symptomer som stammer fra dette og at man må ta det onde ved roten for at pasienten (menneskeheten) skal kunne bli frisk fra den kreftsvultsen psykopati er. Og vil man gå dypere i dybden når det gjelder dette emnet, så kan man gjøre det her https://www.facebook.com/photo.php?fbid=4176944832923&set=a.3042390309769.155835.1563436195&type=3&hc_location=ufi (Stort arkiv om psykopati. Bruk Chrome nettleser for å åpne arkivet)
