Torture the Grand Conspiracy

 

Gjennom tortur kan man få hvem som helst til å innrømme hva som helst. Opplysninger gjennom tortur er mildt sagt upålitelige.

 

“How is it that almost two centuries after the abolition of torture, that was once seen as a relic of medieval barbarism, has become a clandestine institution in many, possibly a majority, of the world states ?

 

In practical terms, the circumstances under which torture can yield the information necessary to forestall an act of violence are extremely limited. How can the authorities know that the man or woman in their custody has the information they want ? If they do get the information, will they be able to act on it before it is out of date ?

 

In a well organized guerrilla campaign, arms and explosives are constantly moved from one place to another. “Bomb factories” can be rapidly disassembled and dispersed as soon as it is known that a member of the team has been captured. Moreover, the hardened guerrilla or terrorist who continuously flirts with death and even welcomes it is perhaps the least likely of men to speak under torture.

 

Like the Cappadocian bandits, members of underground  organizations may learn the techniques of resistance. In practice, then, torture will be most efficacious against the “softer” targets – the “fellow-travellers” or sympathizers rather than the militant operators. It is these softer targets who provide the link between the small conspiracies of the militants and the Grand Conspiracy which is uppermost in the mind of the authorities.

 

The small conspiracies are implicit in the tactical operations of the guerrillas. The Grand Conspiracy is a fantasy in the minds of the authorities, born of a paranoid  response to the dissidence around them. The small conspiracies are only one manifestation of a much more general malaise or unrest permeating society, whether this resolves round the struggle for political independence, civil rights, better living conditions or demands for a more even distribution of wealth or property.

 

The Grand Conspiracy is the reaction of the elite groups, especially in militarized societies, who stand to lose by social change. Once torture is institutionalized on the basis of the need to deal with the small conspiracies, the Grand Conspiracy becomes a model of repression to be applied to every contingency. The softer targets embrace an ever widening circle of people. The “contacts” of the terrorists who must be arrested and tortured in order to control the security situation eventually include everyone who might possibly have had some remote dealings with them.

 

Lawyers, doctors, poets, journalists, students and scientists are eventually dragged into the net. The Grand Conspiracy takes on an increasingly ideological tone, as a growing proportion of intellectuals are interrogated. “Foreign” ideas are seen as the source of the poison that is corrupting youth and destroying society. Not only are political or social ideas (whether Marxist or “bourgeois”, depending on the context) attacked, but anything, including religion and psychoanalysis, that could lead an individual to question the prevailing military values. 

 

Behind the hideous contortions lie the familiar features of paranoid inversion. The torturer sees in his victim the agent of social poison, perhaps even the Enemy of the Human Race. Yet is this not a reflection of his own designation in the eyes of the rest of the society, even that which he sabotage his honour to defend ? Are not agonized grimaces on the face of his victims really a mirror images of his own hatred of mankind, projections of his inner self-contempt ?

 

So it must be also with the Grand Conspiracy in its relations with those institutions whose existence depend upon fighting and rooting it out. For what are these institutions dedicated to struggle against “subversion” if not themselves the principal agents of subversion ? The Grand Conspiracy is more than the freakish fantasy of deluded inquisitors, soldier or policemen: it is the scenario according to which inquisitors and police or military terrorists achieve their own subversive aims of subjugating society and destroying the rule of law in the name of the Order.

 

Torture which is invoked to defend the state in effect destroys it. It is the instrumentality by which the real enemies of society , the men in cassocks or jack-boots, attack that invisible solidarity between individuals and groups which is the basis of all social existence, and without which all human beings are reduced to a primal condition of slavery. The vilifying propaganda of these, the real subhumans, which withers and corrupts like poisonous vapours should not delude us. The real devil-worshippers was a Dominican friar, just as the twentieth-century terrorist is usually a man in uniform.”

Malise Ruthven 1978 
 

Rendition trailer
yxfKSOyg5VQ

bY0GWdM_lD8

 


 

cI7vPFA6reU

 

xc1yf6n3Z-4
 
 
 
cI-i5b_YpN4
 

 

http://harpers.org/blog/2009/09/torture-doesnt-work-neurobiologist-says/
 

http://www.theguardian.com/science/the-lay-scientist/2010/nov/04/2

 

http://www.ritholtz.com/blog/2011/05/interrogation-experts-from-every-branch-of-the-military-and-intelligence-agree-torture-doesnt-produce-useful-information/

 

http://www.adlibris.com/no/bok/brainwash-the-secret-history-of-mind-control-9780312427924

 

http://www.adlibris.com/no/bok/trauma-and-recovery-the-aftermath-of-violence–from-domestic-abuse-to-political-terror-9780465061716

 

http://www.washingtonsblog.com/2015/05/whos-crazy-now-american-psychological-association-supported-torture-at-every-critical-juncture.html
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 
The historical record consistently reveals both psychiatrys participation in human rights violations and CIA psychologists use of torture. Mitchell and Jessen are just the latest example in a long line of psychological and psychiatric abusers dangerously aligned with government entities for political purposes.
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Flukten fra angsten, menneskehetens største trussel ?

 

 

 

 

I sykehuspraksis som psykolog har jeg på nært hold kunnet studere effekten av en del angstdempende midler. Den heldige terapeutiske virkning kan ofte være frapperende, og anvendt i kombinasjon med psykoterapi representerer ataraxica uten tvil et stort fremskritt innfor det psykiatrisk-psykologiske arbeidsområde. Men denne medaljen har sin bakside som alle andre.
Pasientene blir generelt avstumpet i sitt følelsesliv, deres fare-varslingssystem blir uten tvil betydelig forringet. En psykiater med stor erfaring på dette arbeidsfelt fortalte meg at en av hans sinnsyke pasienter som fikk dette midlet hadde sagt til ham at det å gi slike medisiner var det samme som å stanse et menneske som søkte tilfluktsrom under et bombeangrep. De sinnsyke forteller en ofte den sannhet som vi i vår normalitet forbiser.

 

I eksperimentelt øyemed har jeg også selv forsøkt virkningen av disse angstdempende midler og har opplevd at den nyanserte følelsesbetonte reaksjonsdyktighet avtar og at spontant initiativ og klar jeg-bevissthet blir mindre. At en ser på livets vanskeligheter med urealistisk ro er et påtagelig og behagelig resultat.

 

Det viktigste i denne forbindelse er at alle kjemiske angstfordrivere ikke bare reduserer vår “indre angst” men også vår varhet overfor ytre fare.

 

Nå vil kansje noen si at selv om alkoholforbruket stiger, om mange bruker sovemidler (og ikke bare om natten) og kansje ikke så få tar angstdempende piller, så er det vel nok av de igjen som ikke gjør det til at samfunnet som helhet skulle reagere adekvat.

 

Jeg er ikke så sikker på det. I dyreflokker er det de mest sensitive som først reagerer på fare og som får flokken til å legge kursen om. Vår historie tyder på at det også blant menneskene er de vare og sensitive som først og sterkest fornemmer en ulykke som nærmer seg og som advarer de mer trege (eller bedre, angstavvergede). Et samfunn vil alltid ha et livsviktig behov for våkne, vare og lettere angstmobiliserende individer som sosiale seismografer.

 

Flukten fra angsten er kansje det farligste fenomen i vår tid – vi som regner oss for normale må venne oss til å tåle den så vi alle kan være med på å se de reelle farer i øynene og ut fra det ikke sky noen anstrengelser for å unngå de ulykker og katastrofer som truer oss.

Carl-Martin Borgen 1961

 

http://olehartattordet.blogg.no/1442163318_anti_depressiva_sitt_.html

 

https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202280801332448.1073742125.1563436195&type=3

 

 

IgCpa1RlSdQ

 

Har folk flest blitt dummere siden 1933 ?

Dypest sett kan vi si det slik at verden aldri har vært ledet av menn, den har vært ledet av idèer som denne eller hin mann har vært et mere eller mindre fullkomment uttrykk for. Ingen mann, han være seg aldri så stor, har noensinne – sett under den synsvinkel – vært noe i seg selv. Kun i kraft av den idè som har besjelet ham, den ånd som har fylt ham, har vært noe.

Dette har egentlig aldri noensinne for alvor vært bestridt, bevisst eller ubevisst har menneskene gått ut fra at det var slik. Men nå bestrides det. Det bestrides av fascistene, av nazistene og av bolsjevikene. De setter alle sammen sin lit til mennesket, til mannen til den ene, ikke ut fra noe prinsipp, men i kraft av den rå makt alene.

Bolsjevikene f. eks. er de første siden egypterne som igjen balsamerer sine halvguders lik og vier en mumie dyrkelse. Det siste gjorde forresten ikke egypterne for de visste hvorfor de oppbevarte sine døde og forvekslet ikke ånd med materie. Også i det stykke er vår tid en karikatur av noe som engang hadde sin fulle og dype mening. Nå fornektes ånden med hånd og munn, i tanker, i ord og gjerninger.

En idè er ingenting mere, det er mannen og hans vilje det kommer an på. Hva Mussolini ikke våget å si, det våget Lenin og hva han ikke har sagt det gjør hans etterfølgere. Det skal ikke overbevises mere, det skal herskes, det skal ikke tenkes mere, det skal handles, verden er ikke en idè, er ikke forestilling mere, den er utelukkende vilje.

 

Tanken, sier en moderne amerikaner, er min viljes hest som jeg rir så lenge den styrter under meg. De sier på en måte noe riktig de som føler det slik, de gir uttrykk for en ny innstilling til tingene, en ny bevissthets mutasjon i retning av jegets allmakt, men de vet ikke hvorfor de sier det og derfor blir det galt når det virker ut i deres handlinger, det må være klart helt innenfra skal det bli riktig i det ytre.

Når Vårherre setter en ny tanke inn i verden kommer djevelen straks og gjør den til en karikatur. Alle de ord av en ny tid som menneskene først får høre av slike smådjeveler som hopper opp og ned foran øynene på dem og prøver på å gjøre dem helt forvirret så de ikke skal kunne gripe det rette. Dette er bevissthetsprosessen og gjennom dens kverntjuv tvinges utviklingen frem, beveger verden seg frem. Kaos strømmer foran skaperåndene som en flodbølge der prøver på å oppsluke alt.

 

Da gjelder det for den som vil inn i fremtidens land om å redde seg opp på ideènes Aarat. Menneskene er ingenting og allerminst i de veldige overgangstider. Da gjelder det å holde seg til inngivelsen, til ånden. Nå er menneskene i stormflodens vold, de virvler om hverandre som på et syndeflodsbilde av Dorè. Og i sin avmakt og redsel griper de etter hverandre og tror at den ene kan holde den andre oppe. Og merker de da at de har fått fatt på noe som ligner en kraft så tviholder de på den som om det var selve den faste grunn de hadde fått under hendene.

Det er Mussolini, det er Stalin, det er Hitlers hemmelighet. Kraften, den rå kraft er menneskets tilflukt i tider som disse. Ingenting er så pinefullt som å se denne menneskenes dyrkelse av mennesket i en tid som fremfor noen annen skulle være en frigjørelsens tid for alt det som slumrer i oss av selverkjennelse, selvbestemmende og selvskapende evner, i denne tid som nettopp skulle være jegbevisthetens tid og ikke masseinstinktes.

 

Vi roper på en mann som vil herske over oss, vi skulle heller rope på en mann som hadde et nytt ord å si oss, som kunne vise oss en ny vei. I de store førere i vår tid er det ikke en klar tanke, alt utgår fra deres instinkter og har kun et mål, bestemte menneskemassers egeninteresse. Den individuelle hensynsløshet og ansvarsløshet fra det nittende århundre leer seg nå ut i krigen mellom klassene og partiene, det er vår tids lovpriste kollektivisme. Og tiden som sådan har ingen annen tanke enn den å “løse det økonomiske spørsmål”.

Når vil man forstå at det økonomiske spørsmål ikke er et økonomisk spørsmål, at det er et spørsmål om ny ånd, om ny fantasi, at det ikke er jobbetid, men et nytt åndsvær vi må vente på ! Den ene halvdel av menneskeheten betrakter nå den andre som barbarer og ville dyr. Og denne halvdel igjen betrakter den første som blodsugere og djevler. Enten det dreier seg om raser, nasjoner, klasser eller partier så er parolen den : Slå dem ned ! Menneskeheten må forløses fra denne stilling øye for øye og tann for tann. Og det kan kun skje ved  at en ny drøm om å forvandle verden tar oss i besittelse.

 

En slik drøm er allerede satt inn i verden. Den ligger som et morgenlys over store deler av den TENKENDE menneskehet; i tusen tankeglimt, ord og handlinger kommer den til syne. En ny spirituell verdensoppfatning stiger som et vann opp igjennom menneskehetens bevissthet og vil snart ha gjennomtrengt  den helt. En ser det klart, en annen uklart, èn er bevisst en annen ubevisst delaktig i det, men alle er vi nå mottagelig for det. Den gamle materialisme har mistet sin brodd, sin selvsikkerhet, sin makt.

Den har gått alt kjøttets gang. Fra å være en levende impuls til nye former er den blitt en forstenet dogmatikk som i seg selv bare er et utviklingens avfallsprodukt. Veldige triumfer har den enda i vente som alt der har nådd sin topp, det utfolder seg alltid sterkest da, mot slutten. Men i sin innerste kraft og vilje er den brutt og nye tider, nye tanker står for døren. Ut av denne åndens dagning som det her er tale om vil den nye idèverden klare seg som den sol som skal gi alle ting en ny forklaring.

Hvor nær den er ved å bryte gjennom denne åndens sol og hvori den forklarende lys består det vil vi komme tilbake til i de følgende hefter av Janus. Å være fødselshjelper for disse nye tanker, for alt det som rører seg av virkelig nytt og fruktbart i tiden, det skal være vårt nye tidsskrifts oppgave. Vi vil ikke la oss lede av tanken på en øyeblikkelig suksess. Vi vil ikke betenke oss på å gå rett i not strømmen.

Det som er nødvendig må gjøres og vi underkjenner ikke de mennesker som gjør det. I en storm kan det hende at skipperen må vike for rormannen, men hvis ingen lenger beskjeftiger seg med kursen er det snart ute med alt og alle, da går vi sikkert på grunn. Å holde kursen midt i denne tids forvirring og kaos, det vil vi prøve på av alle våre krefter og med all vår innsikt. Og til den gjerning vil vi gå i den sikre forvisning at når de mange små menns tid er forbi så vil den store tankes tid komme.

Alf Larsen 1933

Overmennesket med overmenneskelig makt har ikke oppnådd overmenneskelig fornuft

 

Man trodde at hvis man oppnådde rikdom og velstand for alle, så ville det resultere i ubegrenset lykke for alle. Treenigheten av ubegrenset produksjon, absolutt frihet og fullstendig lykke dannet kjernen i en ny religion. Fremskritt og en jordisk “fremskrittsstat” skulle erstatte “Guds stat”. Det er ikke rart at denne nye religionen fylte dem som trodde på den med kraft, livsglede og håp.

 

Vi må danne oss et klart bilde av storslagenheten i det store løftet, de fantastiske materielle og intellektuelle resultatene som ble oppnådd under industrialiseringen, for å forstå hvilke traume vi må leve med i dag fordi dette løftet ikke ble innfridd. For industrialiseringen mislyktes grundig i å innfri det store løftet, og et stadig voksende antall mennesker er i ferd med å innse at:

 

Ubegrenset oppfyllelse av alle ønsker ikke bidrar til velvære, og at det heller ikke er veien til lykke eller til maksimal nytelse.

 

Drømmen om at vi skulle bestemme over våre egne liv tok slutt da vi begynte å innse at vi alle var blitt små tannhjul i en byråkratisk maskin, der regjeringer, industrien og massemediene som de kontrollerer, manipulerer tankene, følelsene og interessene våre.

 

Økonomiske fremskritt er forblitt begrenset til de rike nasjonene, og at kløften mellom rike og fattige nasjoner er blitt større. 

 

Tekniske fremskritt i seg selv har skapt økologiske farer og fare for en kjernefysisk krig, som hver for seg eller tilsammen kan gjøre slutt på all sivilisasjon og sannsynligvis alt liv på jorden.

 

Da Albert Schweizer kom til Oslo for å motta Nobels fredspris i 1952, utfordret han verden “til å våge å se situasjonen i øynene… Mennesket er blitt et overmenneske… men overmenneske med overmenneskelig makt har ikke oppnådd overmenneskelig fornuft. I samme takt som menneskets makt øker, blir det samtidig fattigere og fattigere… Vi må bli klar over at vi alle blir mer umenneskelige etter hvert som vi utvikler oss til overmennesker.”

Erich Fromm

 

Når krigsforbrytere innbiller oss at de er våre livreddere

 

Dette skrev jeg i et notat på fb 26. juni 2012, og det er minst like aktuelt i dag som da det ble skrevet.

I en rettstat, så er det å forholde seg til beviser og harde fakta noe som blir ansett som normalt og som en norm. Ingen vil tro på meg hvis jeg sier noe uten å legge frem håndfaste beviser, med mindre man tar med media i med i betraktingenen, da media har en magisk evne til å få påstander til se ut som fakta. Vær vennelig å les denne artikkelen http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Nordmann-har-mottatt-terrortrening-6911180.html Er dette det man kan kalle en pålitelig historie fra virkeligheten ? Hvis du mener det, vær vennelig å forklar meg på hvilken måte påliteligheten trer frem. Ville en slik historie hatt noen som helst slags relevanse som bevis i en rettsak, og da snakker jeg om en rettsak i et demokratisk land der ingen er korrupte ? Hvor mange tror på en slik historie hvis den serveres av media, hvor mange er villige til å ofre friheten for slikt oppspinn ? Ganske mange vil jeg tro, fordi de fleste av oss mangler dessverre kritisk sans.

De som mangler dene kritiske sansen forstår det ikke selv, de tror nemlig det at de får den gjennom media og de spør ikke seg selv hvem er det som har kontroll over den kanalen de ser på eller hører på. Er det en politisk ideologi som har mest innflytelse eller er det en privat interesse som er inne i bilde ?

For de av dere som tror at media kjører en nøytral linje, så har jeg noen sørgelige nyheter til dere, det gjør de overhodet ikke, de er så fargede som det går an å bli, enten av politiske eller økonomiske interesser eller begge deler at de ikke ville forstått hva objektivitet var om de fikk det inn med klyster, men er man fargeblind, så er selvfølgelig ikke det lett å oppdage. Hvorfor er det slik at Bush, Cheney, Rumsfeld og Blair som indirekte står bak 700 000 tusen sivile drepte i Irak går fri, mens Assad i Syria som media påstår at begår grusomheter og at skal ha drept ca 10 000 sivile nå må taes ? Hva slags dobbelt moral er det ? http://aspergman.com/?p=7593 Kan de av dere som mener at Assad nå bare må betale for sine ugjerninger, mens dere synes det er greit at det andre firkløveret gå fri, stå frem og forklare meg logikken i dette ? http://english.pravda.ru/opinion/columnists/24-06-2012/121466-turkish_violation-0/  

 

Hvor mange er klar over at mange journalister “går til sengs” både med politikere og de hemmelige tjenestene ? https://www.facebook.com/notes/ole-john-saga/medias-svik-etteretningstjenesten-og-medienes-skjulte-samarbeid-les-eller-forbli/363663747024800 

 

Svært få, men det er en høyst normal aktivitet blant dagens journalister http://olehartattordet.blogg.no/1442164630_den_journalistiske_et.html

 

Og her kan man se hvordan videreformidlerne av ferdiglagde konklusjoner IKKE er interessert i fortelle oss sannheten https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202282306210069.1073742126.1563436195&type=3

 

Så til slutt stiller jeg spørsmålet en gang til, hvorfor er ikke Bush, Cheney, Rumsfeld og Blair blant verdens ALLER MEST ettersøkte istedet for Assad ? Er det fordi media bestemmer hvem som er de onde i samarbeid med politikere og hemmelige tjenester skjult i bakgrunn som primus motor eller er det fordi at vi er så forbasket lettlurte, tiltaksløse og late at vi lar det mest innlysende skje uten at vi løfter en finger eller en kombinasjon av det nevnte ? Kan vi gjøre noe med det og hvis vi kan, vil vi gjøre noe med det og hvordan ? Og finnes det dokumentasjon på djevelskapen Bush administrasjonen har utøvd ? Ja det gjør det. Her et lite utvalg: John Pilger – Paying the Price – Killing the Children of Iraq [2000] – https://l.facebook.com/l.php?u=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3D8OLPWlMmV7s&h=mAQG5Uuda

“Ett rättfärdigt krig?” (“A Just War?”) av Maj Wechselmann (1992) – https://www.youtube.com/watch?v=XwdHTDJeQAQ

Invisible War – Depleted Uranium and the politics of radiation – http://www.youtube.com/watch?v=psfK8ijrzyc

Og storbankene, hvilken rolle har de i det hele. Er det et spørsmål du har stilt deg http://www.wakingtimes.com/2015/08/07/the-business-of-war-is-the-cause-of-war/

De verdiløse verdiene

De fleste av oss har en jobb som vi går på hver dag, og de fleste  jobber fordi de må tjene til livets opphold ikke fordi de synes det er lystbetont. De fleste som jobber gleder seg ikke til neste arbeidsdag, med unntak av noen få heldige.

Vi bruker ca en tredjedel av livet vårt på en eller annen arbeidsplass, da har vi ca åtte timer til rådighet når arbeidsdagen er over, før vi skal legge oss og begynne på på den samme rutinemesige runddansen igjen. Hva bruker vi så disse åtte timene til.

Mange av oss har andre plikter når vi kommer hjem, slik at den tiden vi i utgangspunktet hadde til rådighet (åtte timer) til valgfrie sysler skrumper betraktlig inn. Mat må kjøpes inn, ungene trenger hjelp med lekser, middag skal lages, endel huslige sysler må gjøres, barna skal kjøres til diverse fritids aktiviteter, møter på skole eller i barnhager etc, etc.

Når så alt er klappet og klart for litt egen tid, ungene har lagt seg, nistepakkene deres ligger ferdig smurt i kjøleskapet og klærne de skal ha på seg til neste skoledag er lagt frem, eller hva nå enn det er vi har gjort oss ferdig med eller forberedt til neste dag før vi kan ta en pust i bakken, hva gjør de fleste av oss da ?

Vi setter oss foran tvn, og bruker den lille tiden vi har igjen av dagen med å se på fjernsynsprogrammer  (hvorfor heter det program mon tro?) http://www.youtube.com/watch?v=P1RTbgzjb0k ) som hverken utvider intellektet, eller får oss til å tenke selvstendig eller gir oss muligheten til å se verden slik den egentlig er. Og hvorfor er det så spennende å følge med på andres liv når man har sitt eget, for det er jo det man for det meste gjør når man glor på tv, enten det er fiktive liv eller virkelige liv programmene tar for seg.

Visste du at hjernaktiviteten forandres når man ser på tv slik at man er mer motagelig for forslag som sendes gjennom bla reklame og nyheter http://voices.yahoo.com/your-brain-waves-change-watch-tv-low-alpha-349221.html

Reklame er formidling av verdiløse verdier. Det ytre er det viktigste, å ha det rette produktmerke, det være seg om det er kles eller bilmerke, og det skal liksom høyne kvaliteten på ditt liv. Spør deg selv, siden du har klart deg uten det eller de produktene det reklameres for frem til nå uten å lide noe kvaler av det, hvorfor skulle du da plutselig nå ha et behov for noen av disse produktene ? Fordi andre du kjenner også har gått til anskaffelse av dem ? Har du ikke din egen vilje til å finne ut hva du vil, må du ha hjelp for å ta avgjørelser ? Hva gjorde man i gamle dager før reklamen var særlig utbredt, man kjøpte det man hadde behov for og ikke det man fikk lyst på eller det ANDRE mente man burde kjøpe.

Mange tror at vi blir lykkelige hvis vi har en masse ting, at lykke kan kjøpes, men slik er det ikke. Den lykkefølesen man får etter å ha skaffet seg noe man har hatt lyst på varer ikke lenge før suget etter noe annet og nytt inntrer, akkurat som en narkoman kontinuerlig må ha et nytt skudd for å føle seg bra. Vi er med andre ord, ihvertfall veldig mange av oss, blitt matrealisme junkies. Det triste er at vi ikke forstår det selv.

De fleste alkoholikere og narkomane erkjenner heller ikke at de er alkoholikere eller narkomane, og vi erkjenner ikke at vi er matrealisme junkies. Forskjellen mellom virkelig narkomane, alkoholikere og matrealisme junkies er at matrealisme junkisene blir ikke sett ned på, og ikke nok med det, matrealisme junkisene blir oppfordret til å øke sitt konsum med myndighetenes og handlestandens velsignelse.

Shopper du til kreditt kortet blir rødglødende, så gnir banken seg i hendene, men de tilbyr ingen avrusning slik som narkiser og alkiser får. Hvor mange av de tingene du eier, har du brukt for ? Og hvis det er noen av dem du ikke bruker, hvorfor kjøpte du den eller de tingene, det være seg klær, smykker, verktøy, møbler etc ? Hva er det utslagsgivende når du kjøper noe ? Er det et reelt behov, er det påvirkning fra reklame, påvirkning fra venner ?

Når man tenker på den fritiden vi har, og hvor mye av den vi bruker på tilegne oss ting vi overhodet ikke har bruk for, og at vi fyller hodene våres med verdiløst søppel som får oss til å anskaffe oss enda mer søppel, burde man ikke da stoppe opp å tenke seg om, lete etter virkelige verdier som betyr noe?

Jeg tror de fleste av oss vil det, men matrealismen blender oss, den setter opp en mur som stenger for de virkelige verdiene. Hvor mange av oss er villige til å rive den muren ned ? Se for deg at du har en time igjen å leve, du vet at du skal dø og du ser tilbake på livet ditt i revy. Hvor mye av det du gjorde gjennom ditt liv betydde VIRKELIG noe ? For de fleste av oss, så tror jeg at det vil bli svært lite å se tilbake på med stolthet og annerkjennelse.

 

De fiktive og de virkelige fiender

Hvis man holder på med noe man ikke vil at andre skal vite at man holder på med, hva burde man da gjøre for å holde dette noe skjult ? Man kan skape distraksjoner slik at disse blir mer intressante og engasjerende å beskjeftige seg med enn det som man egentlig burde engasjere seg i. Hvis de som har noe å skjule også  har et enormt apparat som kan skape illusjoner som skjuler det de vil at skal skjules, så blir det nesten umulig å oppdage hva dette noe er.


Distraksjonene som brukes som tåkedekke er ofte motsetninger basert på rasisme. Noen eller noe er bedre enn en annen, en gruppe, et lag, en person, en nasjon, en etnisitet, en religion, en idrett, vitenskap mot tro osv osv. Man kan lage motsetninger av omtrent hva man vil, det er kun kreativiteten som setter grenser.


I realiteten så er vi alle sammen likeverdige, om vi er født og oppvokst i Afrika, Norge eller i Kina. Det som gjør oss forskjellige er vår oppdragelse som former vår evne til å tenke og og konkludere. Menneskets natur er at vi er programmerbare, og oppdragelsen er et program.

Hvis man er programmert til og tenke i svart/hvitt baner, hvis man ser på alle hendelser ut ifra at de kun har to sider og ikke fler, så vil man komme til enkle løsninger, da vil det alltid være de gode mot de onde, riktig eller galt, ingen gråsoner, og de gode vil alltid være på den siden man selv står på. Du vil ikke kunne klare å reflektere og forstå at du gjør noe galt når du gjør det, fordi du er oppdratt til å tro at det du og din gruppe, nasjon, etnisitet, religion, og deres handlinger alltid er de som er de korrekte.

Et menneske som reflekterer i mer enn to dimensjoner, vil kunne klare å oppdage når han eller hun gjør noe galt, dvs at slike mennesker vil kunne klare å utvikle seg til å forstå seg selv og sine omgivelser og også ha potensiale til å endre seg selv og sine omgivelser. De vil kunne forstå at det de antar at er sant noen ganger må forkastes, pga av nye viten og kunnskap de tilegner seg, eller også at den sannheten de antok at var korrekt forsterkes og får et enda sterkere fundament å stå på enn tidligere.

Slike mennesker vil ikke slå seg til ro med forklaringer uten at de selv har undersøkt dem nærmere. Mennesker med to dimensjonal tankegang er så fastlåste i sin oppdragelse, tankegang og tro, at ingenting kan rikke ved deres overbevisning(er), derfor vil de heller ikke granske dem, deres blinde tro og overbevisning(er) er deres livsgrunnlag, og hvis det taes vekk fra dem, så vil sannsynligvis tomheten fylle dem og også kansje ødelegge dem.

Disse overbevisningene er i realiteten ikke noe annet enn distraksjoner som er skapt for at vi ikke skal få øye på de som er våre virkelig fiender, nemlig skaperne av illusjonene som gjør alt de kan for at vi skal holde på dem, de falske og skapte motsetningene slik at de kan jobbe med sitt uforstyrret. Poenget med disse motsetningene er å få oss til å hate hverandre, å få oss til å tro at kristne og muslimer er forskjellige at hvite er forskjellige fra mørkhudede, at min bil er bedre enn din etc etc.

Det eneste stedet det faktisk er slik er i våre tanker, og de blir dessverre til realiteter fordi vår overbevisning gjør dem til “sannheter” som settes ut i livet, abstraksjoner som går over til å bli noe konkret.

Alle disse overbevisningene som skaper motsetninger er blitt skapt av de som kun er ute etter en ting, nemlig å plyndre deg og meg og alle resurser som finnes på denne planeten. Disse motsetningene har flyttet vårt fokus til det absurde og vekk fra deres plyndring, de får med andre ord lov til å jobbe uforstyrret fordi de har klart å styre vårt fokus i deres ønskede retning. De er våre fiender, skaperne av illusjonene, de og ingen andre.

Den amerikanske krigsveteranen Mike Prysner sier i sin fantastiske tale Amazing speech by war veteran  http://www.youtube.com/watch?v=akm3nYN8aG8 ” Vi har mer til felles med de vi blir sendt til å krige mot enn med dem som sender oss i krig. Våre fiender befinner seg ikke i fremmede land, de befinner seg her hjemme, de  befinner seg blant dem som tjener penger på å sette i gang kriger, de er ikke ukjente for oss, vi vet veldig godt hvem de er”

Den eneste måten å forandre verden på er gjennom å lukke opp øynene, våkne opp og se på verden i fra flere vinkler, selv om det man får øye på er noe helt annet enn det man håpet på å få se.

Sjekk ut dette albumet, mye interessant der og som har relevanse til det jeg har skrevet over her, særlig i kommentarfeltene under albumet https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202163658043939.1073742095.1563436195&type=3

https://web.archive.org/web/20120222023832/http://www.abcnyheter.no/borger/borgermeninger/090702/psykopater-i-politikk-og-ledelse

http://www.opednews.com/articles/opedne_clinton__080508_beware_the_psychopat.htm

Jens Bjørneboe og ytringsfriheten

Samlede verker. Bd. 1-16

 

“Tilpassningen er veien til lykken. Og de som ikke skjønner dette, dem må man hjelpe til å forstå det. Det er til deres eget beste. Vi er på vei til helt å miste evnen til å tenke oss inn i andres meninger, vi ser på dem som sykdom, som forbrytelser, disse avvikende meninger.
 
Vi lever i en tid av meningsdiskriminering. Vi er endelig kommet til FORMYNDERMENNESKETS TIDSALDER. Spør man fascisten om hva som er det viktigste i hans system; så vil man få svaret: At den enkelte tilpasser seg helheten i samfunnet. Spør man sosialisten om hva som er det viktigste, så vil man få svaret: At den enkelte tilpasser seg helheten i samfunnet. Det finnes i det hele tatt intet annet svar

 

Bare på et eneste punkt tror jeg man kan finne en virkelig erkjennelse av ytringsfrihetens verdi: DEN ER VÅR GARANTI FOR VÅR RETTSSIKKERHET – FORUTSATT AT VI BRUKER DEN!

Hvis min nabo kan bli fengslet uten åpen offentlig rettergang, da kan det også hende meg. Min egen sikkerhet ligger i at jeg protesterer når uretten rammer en annen, og ikke venter med å ytre meg inntil jeg selv er offeret. Grunnlaget for vårt demokrati, og den moralske bakgrunn for ytringsfriheten er i virkeligheten at vi aktivt gjør bruk av den, at man innser at friheten til å øve kritikk av myndighetene og politikerne, ikke er en borgelig RETTIGHET, men en borgelig PLIKT! Enhver borger av et demokrati er personlig medansvarlig for alt som skjer i landet. Føler han ikke det, har han eller hun ikke behov for ytingsfrihet.

I dag har hele verden skrumpet sammen til en overskulig enhet: vi har muligheter for å vite omtrent hva som skjer på kloden, og vi har stadig – på vårt lille område – vår ytringsfrihet: så grotesk det enn kan lyde: vi er medansvarlig for alt.

Med hele den verden som rykker oss så nær, kan det komme til å gå riktig galt i tiden fremover, – men det KAN også gå bra. Det går bra hvis man tenker de riktige tanker, og setter dem i kraft. Forutsetningen for riktige løsninger er en fri forskning, en fri tenkning, en fri kritikk, – og frie informasjoner. Ad denne vei kan de nødvendige reformer finne sted.

Det vil si at ytringsfriheten er den port hele fremtiden må gå gjennom. Holdes ikke denne port åpen, kan man tenke seg en verden i fullstendig mørke som truer oss fra alle kanter, hvis vi ikke forsvarer åndsfriheten.

Det betyr at ytringsfriheten i dag er det aller viktigste punkt å forsvare i verden. Bare i ly av den kan de øvrige nødvendige ting finne sted. Det er DEN forpost vi må holde.”

 

Jens Bjørneboe 1966

Om formyndermennesket

 

“Formyndermennesket er en menneskeart som uten hensyn til variasjon i forhold til rase, farve, religion eller livsanskuelse  ser sin høyeste glede i å bestemme over andre menneskers tankeliv, lesning, ytringer og livsanskuelse.

Som det fremgår av betegnelsen, ser formyndermennesket sin høyeste lykke, og dessuten sin aller største dyd, sin moralske overlegenhet i dette: å formynde andre. Formyndermennesket vet bedre enn vi selv, hva som er til vårt eget beste, derfor vil han bestemme over oss, for å hjelpe oss.

Formyndermennesket har selv den eneste rette, sanne tro og innsikt: de som mener noe annet er anarkister, nihilister, eller rett og slett uvitende, tåpelige og umoralske barn, som formyndermennesket må formynde.

 

Formyndermennesket drives aldri av maktsyke eller andre slette motiver, når de vil ha makt over oss. Formyndermennesket har bare gode motiver. Det er vi som har slette motiver. Formyndermennesket vet det rette. Alt hva vi vet, er galt. Derfor er det en plikt for formyndermennesket å formynde oss, ellers ville vi i vår formørkelse, umoral og uvitenhet daglig skade oss selv.

Formyndermennesket frelser oss hver time på dagen. Og fordi formyndermennesket alltid har rett, alltid vet alle ting bedre enn oss som er små, tåpelige og umoralske, er formyndermennesket forpliktet til å prøve å skaffe seg makten over oss.

 

Formyndermennesket er på alle områder, fra slemme bøker til alkoholrestriksjoner, fra korte skjørter og langt hår, til politiske og filosofiske idéer, alltid en autoritet. Den verden som formyndermennesket elsker, er den autoritære verden.

 

Vi møter den autoritære holdning, lysten til å ha makt over andre, hos foreldre, lærere, prester, offiserer, politifolk og dommere: det er en selvfølge at autoritære mennesker søker seg inn i autoritære etater, autoritære yrker. Man finner dem derfor helt selvfølgelig i fengselsvesenet, rettsvesenet, militærvesenet.

Deres høyeste ønske er å finne et sted hvor de kan ha makt over vergeløse mennesker, hvor deres ord er lov. Den aller viktigste forutsetning er at man aldri behøver å begrunne sine ord ved logikk eller erfaring, men bare kan meddelse sine ordre, slik som en dommer kan hevde sin mening, uten å måtte imøtegå motargument, eller en lærer av en viss type aldri liker å få oppriktige spørsmål. 

 

Best trives autoritære mennesker i miljøer hvor det innføres taleforbud og kontroll av lesning. Idealet er fengsler, konsentrasjonsleirer, skoler, militærbarakker, kirker og rettssaler.

 

Det autoritære menneske føler seg bare trygt og lykkelig, når det selv innordner seg i et system hvor det har folk over seg, og folk under seg,- når det blir sparket ovenfra, og selv kan sparke nedover.

 

Formyndermennesket er aldri et sterkt menneske, men alltid svakt og usikkert, full av angst og uten virkelig selvtillit. Et sterkt og åndelig uavhengig menneske vil se jevnbyrdige, frie venner omkring seg, ikke devote slaver og servile underordnede.

Den autoritære holdning skyldes alltid angsten for å miste makt over andre, og makt over andre er noe man bare vil ha, når man ikke har makt over seg selv. Når man selv er ufri, feig og redd, vil man se ufrie, feige og redde mennesker omkring seg. Alle som tenker selv, er fiender.

 

For autoritære mennesker er all selvstendig tenkning en forbrytelse: kritikk, som i seg selv ikke bare er en demokratisk rettighet, men en demokratisk borger-plikt, – blir av dem oppfattet som ondskap og uvilje. Alt som består er riktig, å kritisere det er umoralsk.

 

Den autoritære åndstype formyndermennesket er uten sted og tid. Den finnes i alle politiske partier og avskygninger, men det kan tilføyes at typen trives best innen konservativ kommunisme eller innen de ytterligående, konservative grupper, så som oberstene i Hellas og rent generelt blant prester, lærere, fengselsfolk, militære og blant rettferdighetens tjenere, kort sagt: blant dem som vil beskytte bestående, varige verdier. For dem er enhver ny tanke en vederstyggelighet.

 

Hvilke våpen har vi mot formyndermennesket?

 

Hva skal vi gjøre for å beskytte oss og vår tankefrihet mot formyndermenneskets angst for den selvstendige tanke?

 

Det første bud er: Tenk selv.  Dvs.: Lat aldri som om du forstår noe du ikke forstår. Og lat aldri som du er enig i noe du ikke er enig i eller ikke skjønner. Du har i ett og alt ansvaret for hver eneste ting som foregår hvor du oppholder deg.

 

Det annet bud er: Tro aldri på noe som blir sagt deg av eldre mennesker, for de har alltid noe de vil skjule. Alle eldre mennesker har dårlig samvittighet, og de vil prøve å holde det hemmelig. De lyver direkte og indirekte -, bevisst og uten å vite om løgnen selv. Heller ikke det du leser nu, skal du godta: hvis du mener at autoritet, lydighet, tvang og hykleri er bedre enn åpenhet og selvstendighet, da skal du mene det, men du skal gi det en ærlig begrunnelse.

 

Det tredje bud er: Vær ulydig! Du lærer ingenting av å være lydig.

 

Det fjerde bud er: Du skal spørre! Dvs.: du skal spørre alle autoritære mennesker, alle formyndermennesker, om alle ting. Du skal tvinge dem til å begrunne hvert ord de sier. Du skal spørre dem til de ikke lenger selv vet hva de heter. Du skal spørre nøyaktig, pedantisk og ubarmhjertig om punkt efter punkt. Hvert ord et formyndermenneske sier, skal du forlange en logisk redergjørelse for. Han skal ikke dø i synden!

 

Du kan ta oppgaven med ro: 90% av alle mennesker går omkring med fastlagte meninger de ikke kan gjøre rede for, men som bare er arvet eller overtatt fra vår tids aller største pest: pressen, radioen, filmen og TV.

 

Femte bud er: Du skal være mistenksom! Nesten alle foreldre, lærere, sersjanter etc., etc. vil prøve å narre deg. De vil se en positiv ungdom omkring seg, en tillitsfull, sportslig, sunn, glad, men fremfor alt positiv ungdom. Positiv betyr en kritikkløs, autoritær, lydig ungdom.

 

Sannheten er at alle som i dag er over 35-40 år har spilt den største fallitt noen i verdenshistorien har gjort. De har ødelagt verden.

 

Alle fordeler som forskning, teknikk etc. har gitt oss, er av denne generasjonen som i dag begynner å eldes, blitt snudd til det motsatte: deres feighet, grådighet, dumhet og angst for ansvar og egen tenkning, har forandret en vidunderlig verden til et galehus, et krematorium, et fengsel og en kirkegård.

Bare en sløv, åndsfattig og forskremt ungdom kan feste tillit til den generasjon som i dag har makten.

Bare en bevisst, hensynsløs og modig omvendelse til fornuft og humanitet kan frelse det som ennu står tilbake.

Avsett formyndermenneskene!

De vil ikke det gode: de vil ha egne fordeler.”

Et essay av Jens Bjørneboe

 

Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

 

Den særnorske narsissismen:

“Hvordan kan det ha seg at Norge til stadighet påtar seg rollen som verdenssamfunnets fredsmegler? Ja, hvor kommer denne selvtilliten fra? Kan dette også handle om narsissisme?

Terje Tvedt har i “Det internasjonale gjennombruddet” innført begrepet “Det humanitær-politiske kompleks”, for å kunne karakterisere og forklare de konstellasjonene som begynte å få gjennomslag for sine politiske ideer og målsettinger tidlig på 1990-tallet, og som siden har vært med å legge føringer på såvel humanitære prosjekter i utlandet som norsk innvandringspolitikk.

Jeg synes “Det humanitær-politiske kompleks” er et treffende begrep. Likevel drister jeg meg til å innføre et utfyllende begrep, som jeg mener fungerer som en forløper til Tvedts begrep.

Jeg velger å kalle det for “Det narsissist-politiske kompleks”. Jeg mener nemlig at eksistensen av dette komplekset er en forutsetning for komplekset Tvedt introduserer.

For uten denne nasjonale narsissismen ville det ikke funnet sted en humanitær- politisk stormannsgalskap.”
https://www.nettavisen.no/nyheter/den-saernorske-narsissismen/3423674488.html?fbclid=IwAR3EUSwS_Gqw2w_j4cUWHzzaYosCyC6tZgcKa_yNUucjp2HF2ZrA7W4G_ek

 

 

“Democracy as a moral system.
Democracy places limits on those in power. It reduces the scope for recourse to violence. It forbids the abuse of state power against individuals and against sub-sections of society. It reduces inequalities in wealth and power and seeks to provide equality of access to the law and equality of political participation.
A democratic society demands that its members limit the pursuit of their self-interest to the extent that the rights of their fellow citizens require it. It require that citizens treat each other with the respect due them as autonomous individuals with the right to pursue their life as they see fit. And it requires a commitment to the common good. In return for complying with these demands, democracy produces the public goods that people of all nations have struggled for centuries to achieve, namely peace, justice, freedom, equality, and community.
For many people these demands are difficult to comply with. For people with dangerous personality disorders, they are demands which they are psychologically incapable of submitting to. Moreover, the public goods which democracy produces are experienced by them as the antithesis of the type of the society they desire.
Psychopaths lack the capacity to react to other people`s feelings with feelings of their own, and so have a terrifying ability to treat people without conscience. They view other people as things to be manipulated and exploited rather than as fellow citizens whose rights are to be respected. Their disorder leaves them prone to acts of violence, criminality, and corruption.
People with narcissistic personality disorder have minds structured to convince them of their own superiority. They are fixated on adulation, authority, and power. Their disorder is such that they are psychologically incapable of seeing others as equals. Authoritarian, envious, amoral, and contemptuous of others, they are likely to react to anyone who challenges them with aggression. Their sense of entitlement means that they view the exploitation of others as their natural right.
People with paranoid personality disorder have their minds frozen in a perpetual state of emergency. They can perceive others only as a threat and continually search for vulnerable scapegoats on whom to focus their anxiety. Their constant suspiciousness and distrust of others acts as an acid that dissolves meaningful social relationships.
Their combative and suspicious nature often elicits a hostile response in others, leading to conflict and confusion. In situations of civil unrest, they play a central role in fomenting hatred against enemies, real and imagined, and have the energy and passion to organize and mobilize others to participate in acts of mass oppression.
People with the disorders are unable to accept the constraints of living within a democratic society. The language of democracy – fairness, equality, autonomy, freedom og conscience, freedom of thought, freedom for every individual to find meaning in life, the right to dignity, and equality of social relationships – is a language which is utterly incomprehensible to them.
People with these disorders struggle to live within democracy`s moral strictures and, should the opportunity arise, they will gladly tear down the constraints which democracy imposes on them.
If we are to protect the public goods which democracy provides, we must limit the influence of psychopaths and people with narcissistic and paranoid personality disorders.
Unfortunately, however, the conditions which empower people with these disorders are endemic in societies around the world. Levels of global poverty are such that in many countries the rule of law for the majority of citizens is no more than a cruel promise. In the United States and Europe, major political and economic institutions have for decades now fostered a culture of selfish individualism and greed.
Religion too has proven itself to be a woefully inadequate guide for individual and collective morality. Selective quotation from the sacred texts of Islam, Christianity, and Judaism continues to cause a spiral of hatred, war, and suffering.
Such context matters not only because it empowers the minority with dangerous personality disorders, it matters because context plays a decisive role in influencing the behavior of the normal majority. As we have seen, human nature, for the majority of human beings, is an extremely malleable thing.
For most of us, our beliefs and behaviors vary depending on the circumstances in which we have been brought up and the context within which we live.
This basic fact means that, as psychologist Steve Pinker describes it, human nature comprises a mix of both inner demons and better angels. Motives like predation, dominance, competition, and vengeance which impel us to violence and greed, exists alongside motives like compassion, cooperation, fairness, self-control, and reason that, under the right circumstances, impel us toward peace, reciprocity, and other-regarding altruism.
If the conditions which favor our better angels prevail, violence and excessive greed are low. If conditions which favor fear, insecurity, and intolerance hold sway, our inner demons win out and violence and greed increase.
This psychological malleability of the majority of humanity, allied with the fixed malevolent nature of the minority with dangerous personality disorders, means that this minority can gain enormous influence over the majority when circumstances allow, not least during periods of instability, societal crises, and uncertainty.
Those conditions which constrain the worst aspects of human nature aret hose which democratic systems seek to achieve: fair and effective application of rule of law, just and transparent government, an absence of poverty and destitution, a greater tolerance and diversity. There is therefore a crucial link between human behavior and effective democracy.
The more progress we make toward truly democratic societies, the more likely we will be to behave with humanity toward one another. The further we move form democracy`s ideals, the more intolerant and aggressive we become. Our future depends crucially on us recognizing this basic psychological fact about ourselves and acting upon it.
One psychologist who has stressed the role that democracy plays as a defense against those with psychological disorders is psychoanalyst and leadership expert Manfred Kets de Vries. He writes that benevolent dictatorship is a theoretical possibility but add:
Rule by a solitary leader typically ends in servile obedience to authority and abuse of human rights. In contrast, democracy (though flawed) safeguards human dignity, protects individual freedom, assures free choice, and gives people a voice in decisions that affect their destiny, allowing them to work for a better future for their children. Humankind`s desire for justice and fair play makes democracy possible. Humankind`s capacity for injustice makes democracy necessary.
To save the next generation from the human misery that would accompany the demise of democracy, Kets de Vries urges us to do everything in our power to prevent such a situation from ever again coming to pass.
The system of democracy which has been built over centuries by successive generations can best be seen as a system of institutions and practices, based on fundamental moral principles, which serve to protect societies from a psychologically disordered minority, and form our own worst natures.
The history of democracy, has been a history of human moral and spiritual development. While equating democracy with morality may sound arrogant or imperialistic to some, from the view point of the victims of history`s tyrants, and the many who still suffer under tyranny, it will simply appear as a self-evident fact.»Ian Hughes author of the book Disordered Minds: How Dangerous Personalities Are Destroying Democracy https://www.adlibris.com/no/bok/disordered-minds-how-dangerous-personalities-are-destroying-democracy-9781785358807

Hvordan ville verden vært uten Human Etisk Forbund ?

 

“Ingen liker å bli lurt er en kampanje mot klarsynte, alternativmedisinere, krystallhealere og andre som utnytter folks tvil, sorg og håp med grunnløse påstander. 

Det er mange der ute som prøver å fortelle deg hvordan ting egentlig henger sammen og hvordan du egentlig bør leve livet ditt. Felles for mange av disse er at de ikke kan dokumentere det de påstår. Evnen til å tenke kritisk og å stille spørsmål er det beste middelet mot å bli lurt.

Initiativtaker er Human-Etisk Forbund.

Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon med  78 000 medlemmer og ca 120 lokallag. Humanismens utgangspunkt er menneskets ukrenkelighet. Hvert enkelt menneske er like mye verdt, og skal ha like muligheter til å utvikle seg, til å gjøre ansvarlige valg. Når samfunnet beveger seg i en retning der flere blir lurt eller utnyttet, må vi si ifra.

Vi mener det er hvert enkelt menneske sitt ansvar for å stå opp mot tankeløsheten, og for å stå opp for dem rundt seg. Hvert enkelt menneske har et ansvar for sine egne handlinger, samtidig er det et stort ansvar å skulle tenke selv. Det ansvaret må vi ta. For oss selv, og for hverandre.”

https://www.facebook.com/ingenlikerablilurt?fref=ts

Det er mange der ute som prøver å fortelle deg hvordan ting egentlig henger sammen og hvordan du egentlig bør leve livet ditt. Felles for mange av disse er at de ikke kan dokumentere det de påstår. Evnen til å tenke kritisk og å stille spørsmål er det beste middelet mot å bli lurt.”

 

Evnen til å tenke kritisk er uten tvil bra, men når den evnen transformeres til autoritært formynderi, der latterliggjøring og hersketeknikker brukes som verktøy for å overbevise oss eller skremme oss til å godta omvenderens sannheter, da har man ikke lenger med kritisk tenking å gjøre, men fanatisme. Fanatikere forstår ikke selv at de er fanatikere, fordi de er overbevist om at den virkeligheten de oppfatter som sann, det er den eneste ene,  alt annet er vranglære. Siden fanatikere ikke har selvinnsikt som gjør dem i stand til å forstå hva de holder på med, så vil de overfor ikke fanatikere avsløre seg forholdsvis raskt.

 

I diskusjonsforum på nettet operer de slik: Det er som regel en anfører som har en hoveduttalelse, som disiplene omskriver et visst antall ganger slik at det skal være et skinn av nye uttalelser og meninger. De laveste nede på rangstigen, får lov til å komme med åpenlys sjikane slik at de på toppen ikke skal behøve å være ansvarlig for slik retorikk, men de irettesetter heller ikke slik sjikane, da de selv driver med det, bare på en mer subtil måte. 

 

Hvis man motsier dem, så er man dum, konspirasjonteoretiker,vaksinemotsander, høyreektremist, eller man kan bare putte alt i en sekk og bruke samlebegrepet alternativ. Dette er en bevisst strategi for å nedgradere troverdigheten til den/de som opponerer mot de såkalte skeptikerne. Man kan bli skeptisk mot de såkalte skeptikerne av mindre.

 

Skulle disse såkalte skeptikerne, som heldigvis ikke har noe annet enn tastatueret som våpen, bli konfrontert med noe de ikke kan tilbakevise, så skifter de strategi og tar på seg offerrollen, for å vekke medynk. 

 

“Vi mener det er hvert enkelt menneske sitt ansvar for å stå opp mot tankeløsheten, og for å stå opp for dem rundt seg. Hvert enkelt menneske har et ansvar for sine egne handlinger, samtidig er det et stort ansvar å skulle tenke selv. Det ansvaret må vi ta. For oss selv, og for hverandre.”

 

Dette er jo formulert på en slik måte at man skulle tro at man blir oppfordret til å ta ansvar for egen tenking, men ser man på hva HEF sier og hva de faktisk gjør burde det stått: Alle som tenker utenfor HEF sine rammer tenker ikke riktig, derfor så må alle som ikke tenker slik få hjelp av HEF. Når man blir påtvunget meninger, så har man ikke med noe humant eller frivillig å gjøre, da er det autoritært. 

 

“Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon med  78 000 medlemmer og ca 120 lokallag. Humanismens utgangspunkt er menneskets ukrenkelighet. Hvert enkelt menneske er like mye verdt, og skal ha like muligheter til å utvikle seg, til å gjøre ansvarlige valg. Når samfunnet beveger seg i en retning der flere blir lurt eller utnyttet, må vi si ifra.”      

 

Hvor mange har dødd som direkte årsak av medikamenter produsert av legemiddelindustrien og hvor mange har mistet livet som årsak av alternativ behandling ? Hvorfor kan ikke disse to leve ved siden av hverandre og utfylle hverandre ? ” Hvert enkelt menneske er like mye verdt, og skal ha like muligheter til å utvikle seg, til å gjøre ansvarlige valg.” Ja vel, hva med mennesker som mener noe annet enn det som de som mener de er ekte humanetikere gjør da ?

 

Mener Humanetisk forbund at man ikke kan ta riktige valg på egenhånd ? At det er nødvendig med hjelp fra dem for å komme på rett spor ? Siden Humanetisk forbund er så opptatt av samfunnet skal bevege seg i riktig retning, burde de ikke da først og fremst finne ut hva som er årsaken til at samfunnet beveger seg i feil rettning. Hva med å sette søkelyset på psykopati ? ( her er alt du trenger for å gå i dybden på psykopatitemaet https://www.facebook.com/photo.php?fbid=4176944832923&set=a.3042390309769.155835.1563436195&type=1&theater ) Hvis psykopater har politisk,  finansiell kontroll og kontroll over media, så er det vel kansje ikke så rart i at verden har sporet av, men hei det er klart det at det finnes jo ikke noe verre en alternativ behandling .

 

At mennesker knapt har noe å spise flere steder i verden, at folk dauer som fluer i kriger, at økonomien går ad dundas i flere og flere land, at flere og flere mister jobbene sin pga at maskiner overtar, eller at de rikere blir rikere og de fattigere blir fattigere, eller at korrupsjon og kameraderi bare øker og øker og at politkerne er mer interessert i å mele sin egen kake enn å tjene folket for å nevne noen betente temaer, det er ikke noe Human etisk forbund mener det er viktig å sette fokus på, men alternativ behandling og ytringer som ledelsen i Human etisk forbund ikke liker, det er det verdt å bruke tid og penger på. Hvor humant er det og hva har det resultert i? De som sitter i ledelsen av Human etisk forbund virker hverken empatiske, ydmyke eller opptatte av å forandre verden til et bedre sted, derimot,så skal man ikke være veldig god menneskekjenner for å oppdage høy på pæra mentalitet, egoisme, jeg vet best holdning, og null respekt for andre som ikke har samme livssyn som dem. 

“Formyndermennesket er en menneskeart som uten hensyn til variasjon i forhold til rase, farve, religion eller livsanskuelse  ser sin høyeste glede i å bestemme over andre menneskers tankeliv, lesning, ytringer og livsanskuelse. Som det fremgår av betegnelsen, ser formyndermennesket sin høyeste lykke, og dessuten sin aller største dyd, sin moralske overlegenhet i dette: å formynde andre. Formyndermennesket vet bedre enn vi selv, hva som er til vårt eget beste, derfor vil han bestemme over oss, for å hjelpe oss. Formyndermennesket har selv den eneste rette, sanne tro og innsikt: de som mener noe annet er anarkister, nihilister, eller rett og slett uvitende, tåpelige og umoralske barn, som formyndermennesket må formynde.

Formyndermennesket drives aldri av maktsyke eller andre slette motiver, når de vil ha makt over oss. Formyndermennesket har bare gode motiver. Det er vi som har slette motiver. Formyndermennesket vet det rette. Alt hva vi vet, er galt. Derfor er det en plikt for formyndermennesket å formynde oss, ellers ville vi i vår formørkelse, umoral og uvitenhet daglig skade oss selv. Formyndermennesket frelser oss hver time på dagen. Og fordi formyndermennesket alltid har rett, alltid vet alle ting bedre enn oss som er små, tåpelige og umoralske, er formyndermennesket forpliktet til å prøve å skaffe seg makten over oss.”  Jens Bjørneboe  http://olehartattordet.blogg.no/1447446655_om_formyndermennesket.html

 

Ville samfunnet tatt et steg tilbake hvis HEF opphørte å eksisterer ? De som jobber der og tjener penger, ville nok synes det, og muligens deres indoktrinerte disipler, men vi, oss andre som faktisk klarer å tenke for egen maskin, og som ikke har behov for å få tredd meninger over hodene våres, ville vi savnet det ? Neppe.

Ta en tur inn på gruppen Ingen liker å bli lurt, så kan du selv bedømme om det jeg skriver over her stemmer.

https://www.facebook.com/ingenlikerablilurt?fref=ts og mens du er der inne, så kan du jo se hva de sier når jeg spør om de kan dokumentere at Ingen liker å bli lurt sin opprettelse har økt kritisk tenkning hos dem de mener ikke kan tenke kritisk og hvordan de evt har utført slike undersøkesler https://www.facebook.com/ingenlikerablilurt/posts/752066891499790 Slik statistikk og undersøkelser er tydeligvis irrelvant for Ingen liker å bli lurt establisamentet, for det finnes ingen statistikk eller målinger på hva slags holdningsendringer ILÅBL har fått til, men deres kranglelyst og drittslenging overfor dem som ikke har samme virkelighetsoppfattelse som dem, den dokumentasjonen kan man få ved å lese hva de skriver der inne. God fornøyelse.

Og har man lyst på litt lektyre rundt organiasjonen HEF så kan man finne det her http://www.adlibris.com/no/bok/svik-9788230004418

HEF og tsunami katastrofen http://www.katolsk.no/organisasjon/norge/kirkebladet/broen/Broen%202005-1.pdf

 

http://www.tidningenkulturen.se/artiklar/ess-mainmenu-57/politik-mainmenu-106/11250-rashygien-och-vetenskap-som-religion-humanistroerelsens-historia

 

http://newsvoice.se/2012/02/02/humanisterna-och-antihumanistrorelsens-historik-en-ulv-i-faraklader/

 

http://www.vl.no/samfunn/humanetikere-er-parasittiske-1.67263

 

http://m.db.no/2015/10/28/nyheter/human-etisk_forbund/religion/frank_aarebrot/innenriks/41691311/