Hvis man mangler evnen til å lære av fortiden og man i tillegg ikke bryr seg om konsekvensene av ens egne handlinger, noe som er særdeles tydelig hos dagens politikere og mange med mye makt, så vil det kunne bli fatalt for dem som må ta støyten for de inkompetentes handlinger. Med mindre man har levd utafor sivilasjonen de siste fem åra, så er det akkurat det vi nå ser. Absolutt alle avgjørelser politikerne i dag tar de er fullstendig irrasjonelle og gagner overhodet ikke befolkningen.
Flertallet av dem som i dag er politikere er enten narsissister eller psykopater, og de av dem som ikke er det, de er flygende aper, og det finnes det dokumentasjon på i bøtter og spann.
Og når disse hverken lærer av feilene de begår og ei heller bryr seg om det, eller i verste fall kjører nasjonen i grøfta med vilje, da er det mildt sagt farlige tider vi lever i.
Men ikke bare det, svært mange av oss blir også forført av disse. Det beste beviset på det er at nå er Frp størst på målingene, enda de er lystløgnere av rang og er et av de partiene som har ansvaret for at vi har så høye strømregninger som vi nå har. Når svært mange har avslørt Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet som de løgnerne og svindlerne de er, for så å tro at Frp er det beste alternativet, så vitner det om en grenseløs naivitet og kunnskapsløshet, der man kan trekke paralleller til ukritisk religiøs tro inn i bildet, noe man også legger merke til hvis man konfronterer de troende.
Ytrer man seg negativt om Frp til de “gudsfryktige” selv om man dokumenterer at de er medansvarlige for uføret vi nå er i, så neglisjerer de det fullstendig og tar mannen i stedet for ballen. Om disse lider av svekkede sjelsevner eller om de er rammet av Stockholmsyndromet, eller kansje beggge deler, er ikke godt å si, men det er vel de to mest sannsynlige forklaringene på vrangforestillingene de har. Hvor mange ganger kan noen lyve til deg før vedkommende mister all troverdighet? En gang, to, ti, hundre?
For å kunne forstå hva et problem går ut på så må man fokusere på årsaken og ikke symptomene:
“Psykopaten lever ikke i en dynamikk hvor nåtid spiller sammen med fortid og fremtid. Kun her og nå er viktig for psykopaten.
1) Den manglende evnen til refleksjon og bearbeiding av relasjoner og hendelser. Når relasjoner og hendelser ikke bearbeides, så blir psykopaten heller aldri ordentlig ferdig med dem. Dette er i strid med den gjengse oppfatningen av at psykopaten slår strek over personer og hendelser som om de aldri har forekommet. Psykopaten slår egentlig ikke en slik strek, men at det virker slik henger sammen med det andre punktet;
2) Måten å lagre minner og erfaringer på (kompartmentalisering). Kompartmentalisering fortrenger, adskiller og distanserer. Dette gjør at hendelser og relasjoner momentant kan stues vekk, “konserveres” og oppfattes som ferske når psykopaten henter dem fram igjen.
Begge disse psykiske mekanismene bidrar til å forstyrre psykopatens persepsjon av tid, erindring og oppfattelse av andre.
Den manglende fleksibiliteten dømmer psykopaten til å gjenta sitt mønster, igjen og igjen. Psykopaten lærer aldri av sine erfaringer, for det foregår ingen indre analyse eller refleksjon. Psykopaten lærer riktignok å forfine og perfeksjonere sine manipulasjonsteknikker, likevel vil hans/hennes relasjoner alltid gjennomgå den samme syklusen – idealisering, devaluering, forkasting.”
Antallet psykopater i lederstillinger er dobbelt så høyt som for befolkningen generelt. De tiltrekkes av makt, og de såkalt sosialt tilpassede psykopatene besitter ofte høye stillinger i samfunnet.
De siste årene har media nærmest eksplodert av saker om ledere som har misbrukt systemet for egen private gevinst. De manipulerer seg frem til ledende stillinger med bedrag, løgner og trusler. De skaper intriger og herser med kollegene. De nekter å lytte til andre, og de tråkker på andre for å fremheve seg selv.
Psykopatens kjennetegn er maktsyk, egoisme, manglende skyldfølelse, hensynsløshet, hevnlyst og trang til å nedverdige. De dreper livsgnisten hos sine ofre, med sin sykelige egoisme. De har behov for å pine og ydmyke andre med hån, løgner og intriger.
Psykopaten kjenner ingen lojalitet mot bedrifter, kolleger eller samfunnet, kun mot seg selv. De hater kreative mennesker, og ser på de som farlige konkurrenter. Gode ideer, tiltak og tanker blir møtt med mistro og avvisning. De tar gjerne æren for andres innsats.
På grunn av kameraderi og prestisje beskytter de profesjonelle og forståsegpåerne hverandre. Når de gjør feil lar de gjerne offeret gå til grunne for å skjule feilen. Da er sporet borte, og de selv er berget. De kan drive rene hekseprosesser mot en person for og ikke bli avslørt.
Regler, avtaler og vedtak brytes ettersom det passer. Går det bra, tar de æren alene, går det galt er det felles ansvar, hvis de da ikke finner en syndebukk. I sin egen virkelighetsoppfatning er psykopaten feilfri.
Når psykopaten har nådd sitt mål, skjer det uunngåelige, de ødelegger det de har erobret. Når da skipet synker tenker han kun på å redde sitt eget skinn og forsvinner først av alle.”
“De viktigste faktorene som forårsaker narsissisme, er lav selvinnsikt og høy emosjonalitet. Dette bevirker en systematisk feilbedømning av selvet, og følgelig av andre folk. På feilaktig vis, vil narsissisten overvurdere seg selv og undervurdere og trykke andre ned for å styrke sin egen vurdering av seg selv. Dette blir en prosess drevet av emosjoner, hvor narsissisten blir som en narkotika-avhengig – avhengig av å undertrykke eller manipulere andre for å få sin sjølverdi-fix.
Dette vil åpenlyst påvirke hvordan narsissister og således politiske eliter oppfatter verden generelt – og hva de planlegger. Hovedvirkningen av narsissismen deres, er at deres modell av verden skiller seg fra den virkelige verden. Istedenfor å gjenspeile hendelser og menneskene i den reelle verdenen, tilpasser modellen seg deres realitet for å tjene deres forvrengte selvoppfatning og emosjonelle behov. Resultatet er en alternativ versjon av virkeligheten, med andre egenskaper og motiv – og andre regler, inkludert moralske.
Siden narsissister generelt har en tendens til å ha lignende modeller for seg selv og for verden, betyr dette også at alle narsissistene i de herskende klasser holder til i et alternativt univers. Denne parallelle dimensjonen inneholder en forent og perverter visjon for fremtiden til menneskeslekten.
Narsissistens indre overlegenhets-modell er basert på det han/hun oppfatter som intellektuell eller moralsk overlegenhet – eller begge deler. Denne modellen inkluderer ulike trossystem som forsterker dette. Narsissister tror de forstår ting bedre enn andre og/eller er bedre enn andre (fordi de gjør veldedighetsarbeid eller lignende). Denne modellen representerer narsissistens selv, og er tilknyttet tunge, emosjonelle responser.
Alt som utfordrer modellen er en trussel mot selvet, og forårsaker automatisk emosjonelle reaksjoner som f.eks. frustrasjon og sinne, og hvis det fortsetter resulterer det i kraftig hat. Dette hatet kan bli rettet mot alle som trosser eller utfordrer narsissisten. Det kan være en person, selskap, land eller en gruppe menneske, og hatet kan vare livet ut.
Kort sagt: alt som utfordrer den indre modellen/trossystemet/den parallelle dimensjonen blir oppfattet som rettet mot narsissisten personlig. Et skarpt spørsmål fra en journalist, kan forårsake en emosjonell reaksjon og dytte en elitist/narsissist ut av balanse.
Avgjørelser blir ofte tatt under sinne/hat, selv uten utfordringer til stede. Bare tanken på en utfordring er nok til å skape agressjon, og således impulsivitet.
Narsissister bakker sjelden ut etter at de har tatt en avgjørelse og/eller startet på en plan-realisering, uansett hvor feilaktig og farlig den måtte være. Å trekke seg fra en slik plan betyr nederlag, og nederlag forårsaker emosjonell smerte, fordi modellen deres (og således planen) definerer selvet deres. Å reversere en slik plan er rett og slett meget smertefullt for dem. Og på toppen av dét – hvis planen er rettet mot en utfordrer (som de hater), så vil de ikke avvike fra den uansett hvor sinnsyk den måtte være.
Et nøkkelaspekt ved det narsissistiske blendverket er følelsen av intellektuell og/eller moralsk overlegenhet. To ting forårsaker denne følelsen: A) Lav selvinnsikt, som gjør at de har vansker med å forme et eget selvbilde der de overlate til andre å fortelle dem hvem de er, og B) at de har fått for mye ros eller blitt hjernevasket til å tro de er overlegne – som barn, tenåringer eller unge voksne.
Fordi narsissister er drevet av emosjoner, blir denne modellen for overlegenhet et senter i selvet og emosjonene deres. Bevis for at de ikke er smartere eller bedre enn andre, forårsaker emosjonell smerte. Hoveddriveren for narsissistisk/elitistisk adferd er å forsterke følelsen av overlegenhet og for all del unngå det motsatte.
Et konstant personlighetstrekk hos narsissister er overdreven selvtillit. De tar uten å nøle på seg jobber de ikke er kompetente til og former urealistiske planer som de så setter ut i livet. De må jo klare disse tingene, for de er jo smartere enn andre og forstår ting bedre. Dette er et av de meste åpenlyse karaktertrekkene til herskerklassen. De er nesten alle inkompetente og virkelighethetsfjerne.
Manglende evne til å vurdere sitt eget arbeid: En essensiell grunn til narsissistanes inkompetanse (og deres oppblåste selvbilder) er at de er dårlige på introspektiv tenkning – et resultat av deres lave selvinnsikt. Dette resulterer i at de ikke greier å granske sine egne prestasjoner eller planer med et kritisk blikk. De tror at deres undermåls prestasjoner er overlegne, at et elendig filmmanus de nettopp skrev er et kjempebra filmmanus, og at en forvirret plan for en militærkampanje er en storslagen plan. De er altså ikke ved sine fulle fem når situasjonen krever at de må være det. Dette forklarer hvorfor elitene hele tiden skaper og godkjenner skadelige og urealistiske planer.
Råd som går imot en narsissists tenkning eller planlegging, har en tendens til å bli sett på som en smertefull utfordring. Den slags råd blir derfor avvist. For å hindre slike råd, godtar narsissistane/elitene bare råd fra folk som er enige med dem og ‘støtter’ dem (Flygende aper). For å få dette til, vil narsissistene fjerne folk som gir de feil råd og kun omgi seg med de som støtter dem. Dette forklarer ekko-kammer-gruppetenkningen blant elitene. Denne prosessen isolerer de enda mer fra den virkelige verden og skyver de enda lengre inn i den narsissistiske parallelle dimensjonen.
Planer er sjelden gjennomtenkt, for narsissister greier ikke tenke igjennom ting. Dette fører nesten hver gang til mangel på beredskapplanlegging. Planen er i deres hoder perfekt, og vil derfor ikke slå feil, derfor er en Plan B unødvendig. Dette er svært åpenlyst i alle planer nå for tiden.
Lav selvinnsikt og tro på ens egen overlegenhet skaper en følelse av at en har rett på det en får. En narsissist/elitist vil akseptere en jobb han/hun blir gitt, uansett hvor inkompetent vedkommende måtte være, og vil oppriktig tro at han/hun fortjener jobben. En narsissist vil gladelig motta en meningsløs pris (som f.eks. Nobels fredspris) som om den hadde stor betydning (narsissister elsker å gi hverandre priser og medaljer). En narsissist vil generelt tro at han/hun fortjener å herske over andre. Denne følelsen av å ha rett på alt en får og forfengeligheten det avler, gjør det lett å påvirke og manipulere narsissister med smiger. Mangelen deres på selvinnsikt hindrer dem i å gjenkjenne tom og falsk ros.
Narsissistene lever sjelden opp til de høye tankene de har om seg selv. Faktisk er det langt mer sannsynlig for en narsissist enn for andre å være inkompetent, av den enkle grunn at kompetanse krever selvinnsikt – noe de mangler. De har løst dette problemet ved å beskue sin overlegenhet uttrykt i en sammenligning med andre. Med andre ord opprettholder de selvbildet sitt ved å systematisk se på alle andre som underlegne og mindre intelligente. Hvis andre er underlegne og mindre intelligente, så blir de selv automatisk overlegne. De trenger egentlig ikke å vise til resulater, intelligens eller evner. Det rekker at andre er under dem.
Narsissister vil hele tiden undervurdere sine «underlegne» – rett og slett fordi at hvis de tok dem seriøst, så ville det bli vanskelig å se på de som underlegne. Det alvorligste resultatet av denne holdningen er systematisk dårlig planlegging mot motstandere de ser på som underlegne. Narsissistar vil alltid tillegge sine motstandere egenskaper som inkompetanse, stupiditet og svakhet generelt, og former sine planer utifra det. Narsissister holder på disse synspunktene fordi forakten deres tvinger dem til det. Dette skader planene de legger mot motstanderne sine, fordi de alltid antar at de er inkompetente – og vanligvis antar de også at det ikke vil komme noen motrespons fra dem. Dette resulterer i mange feilslåtte planer.
Når du har med en som er underlegen å gjøre, trenger du ikke bekymre deg for vedkommende. Han/hun er per definisjon på alle måter mindre kompetent enn deg og «dine folk». En slik holdning medfører uforsiktighet og og dårlig planlegging.
Narsissistene ser på «de andre» som underlegne og utvikler ofte hat mot dem når de utfordrer, men denne holdningen er ikke det egentlige hovedaspektet ved narsissisme. Hovedaspektet er tvangstanken om å aktivt presse andre ned, for å løfte seg selv opp. Dette skjer i form av enten direkte undertrykkelse av andre, eller manipulasjon. Begge deler tjener som verktøy for å skape et skarpt skille mellom seg selv og «de andre» – for å forsterke sine oppblåste selvbilder. Vellykket undertrykkelse eller manipulasjon resulterer i en emosjonell forsterkning som igjen forsterker (og iblant eskalerer) den undertrykkende adferden. Manipulasjon, det virkelige målet til alle narsissister, er en form for fornedring og ydmykelse. Fornedring av andre er generelt sett en mektig forsterker for en narsissist.
Dette aspektet ved psyken til narsissisten/elitisten virker dypt inn i politikken, de langsiktige planene og de politiske målene til den narsissistiske politiske klassen. Hvert endelige mål vil inneholde en form for undertrykkelse ned til individnivået, så vel som manipulasjon og ydmykelse. Det er rett og slett umulig for den narsissistiske eliten å lage målsetninger som ikke inneholder disse elementene. Politikken deres vil uunngåelig bli en forlenging av narsissismen deres.
Undertrykkelse og detaljstyring: Det endelige målet for hvert politiske tiltak lagt fram av den narsissistiske eliten, er undertrykkelse ned til individnivå. Dette blir vanligvis skjult med bruk av dobbeltsnakk, godhetposering («virtue signalling») og promotering av falske kriser, og undertrykkelse kan alltid, uten unntak, finnes i «løsningen».
Politiske mål og «initiativ» tenderer å inneholde manipulasjon, bedrag og forvirringstaktikk (gaslighting). Narsissister liker at andre underkaster seg deres juks og manipulasjon, og de narsissistiske elitene liker å se hele nasjoner gjøre det samme. Dette gjelder spesielt hvis folk kan overtales til å gjøre noe frivillig som er ugunstig eller skadelig for dem. Å kunne overtale folk til å ta farlige og unyttige vaksiner, underkaste seg 24/7 overvåkning, og stemme for politikk som ødelegger levebrødet og livet deres, er en kilde til stort velbehag og bekreftelse for de narsissistiske elitene.
Ikke alle narsissister er flinke til å manipulere, men de har alle et ønske om det. Det beste og reneste narkotikum for en narsissist er å manipulere, ydmyke og fornedre. Ingenting kan bedre bekrefte overlegenheten deres. Ydmykelse blir derfor et mål for eliten, og de prøver å inkorporere den i så mye de kan av politiske retningslinjer og initiativ. Et godt eksempel på dette er deres forsøk på å overbevise folk om å spise insekter. Det eneste formålet med dette (bortsett fra kontroll over matproduksjonen) er ydmykelse. Å greie å overtale folket til å spise insekter, må være det mest berusende narsissistiske ydmykelseritualet i hele historien.
Mange ser på elitene som psykopatiske. Dette er til dels rett og til dels feil. Narsissister kan ha «amoralsk psykopati» på toppen av narsissismen sin, men klassisk psykopati og narsissisme går ikke godt i hop. Narsissister er drevet av emosjoner ; klassiske psykopater er ikke det – i det minste ikke på samme måte.
Narsissister trenger egentlig ikke å være klassiske psykopater for å oppføre seg slik de gjør. De har uvanlig stor rasjonaliseringsevne som de kan bruke til å hjernevaske seg selv for å rettferdiggjøre nesten hva det skulle være av adferd. Deres lave selvinnsikt og dårlige evner til å tenke introspektivt, tillater en nesten grenseløs dobbelttenkning – som igjen tillater rasjonaliseringsprosessen og subjektivistisk tenkning.
På toppen av dette har narsissistar emosjonelle behov på nivå med crack-avhengige – og vi vet alle hva en avhengig er i stand til for å skaffe seg et fix. En narsissist kan således bli til et mye større monster enn en psykopatisk seriemorder – og langt mer destruktiv.
Når en spesiell personlighetstype har tatt kontroll over samfunnene våre, og vi gjenkjenner og forstår den, så kan vi se fingeravtrykkene etter den overalt. Da ser vi det i politiske mål, økonomisk politikk, miljøpolitikk, utdannelse og den aggressive utenrikspolitikken.
Det er lett å rasjonalisere dette bort og skylde alt på inkompetanse, men i dette fallet har både ondskap og inkompetanse skylden i forening med den narsissistiske personlighetstypen. Det er på høy tid å fokusere på årsaken og ikke symptomene.”
PSYKOPATER ER DEN STØRSTE TRUSSELEN MOT MENNESKEHETEN LA OSS AVSLØRE DEM VED HJELP AV MRI SCANNING
SKAL VI LA OVERGRIPERNE STYRE SHOWET?
How many politicians are psychopaths?
Why dark personalities participate in politics
Psychopathy and the Origins of Totalitarianism
Dissent Into Madness: Projections of the Psychopaths
