Behov og begjær er to forskjellige ting. Behovet for mat, klær og tak over hodet er noe vi alle har, og som alle i hele verden også kunne vært i besittelse av var det ikke for begjæret til de som styrer verden. Deres begjær er umettelig og det går på bekostning av alle andre sitt behov.
Disse parasittene skaper også et umettelig og kunstig begjær hos oss andre som ikke lever på grensen av sultedøden. Disse kunstige behovene for varer og tjenester vi ikke trenger fjerner vårt fokus fra det vi egentlig burde ha fokuset på, nemlig de som uten samvittighet plyndrer det de kan plyndre for å tilfredsstille sitt syke begjær. De skaper til og med kriger for å dekke over deres udåder.
Enda du og jeg har mye mer til felles med de vi blir beordret ut i krig mot enn dem som sender oss ut i strid, så går vi villig med på å adlyde ordre om å ta livet av våre medmennesker, og det gjør vi fordi vi tror på det vi blir fortalt uten selv å finne ut om det vi blir fortalt er sant eller ikke. Det vil si at våre fiender er ikke mannen eller kvinnen i gata i nabolandet i et land to tusen mil unna, nei våre fiender kjenner vi meget godt, vi ser dem på tv, leser om dem i avisene og hører om dem i radioen. Det er de som kun er ute etter profitt og makt, det er de som alltid skal ha rett men aldri er interessert i gjøre det rette, med mindre det kan innbringe dem enda noen kroner inn på deres allerede stappfulle kontoer. De er våre virkelige fiender.
Politi og militære tar ordre fra dem. Alle som jobber i yrker der de kan utøve makt med våpen har gitt fra seg evnen til selvstendig tenking, de har den fysiske makten i sin vold, og sjela si har de leid ut, for vet man ikke den egentlige hensikten bak ordrene man får og utfører, så er man ikke fri, da er man et redskap i det onde sin tjeneste.
Evnen til å skille usann og sann informasjon fra hverandre er nøkkelen til frihet, det gjør oss i stand til å skille hva som galt og hva som er riktig. Nei, man kan ikke vite alt, ingen kan det, men man kan gjøre så godt man kan for å holde seg informert, og gjennom den nye informasjonen man tilegner seg, så revurderer man det man allerede vet ifra før og på den måten holder man seg ajour, og man vil da også forstå at noen gamle sannheter må byttes ut med nye sannheter når fakta tilsier det, mens andre ganger så må den nye informasjonen man har tilegnet seg forkastes.
Vår bevissthet er manipulert, programmert og bedøvd, ikke av oss selv, men av andre, og de som manipulerer og programmerer oss er også manipulert og programmert.
Ved å tilegne seg sann kunnskap vil man kunne programmere seg seg selv da vi mennesker er som datamaskiner (vi er ikke datamaskiner, men vi er som) og man vil se verden gjennom helt andre brilleglass, glass som er krystallklare, men selv om man kan se klart gjennom dem, så vil ikke det synet som møter en være behagelig, det vil for å si det rett ut være vederstyggelig, men det vederstyggelig kan gjøres om til noe bra.
Første steg i retning for å få til en mer empatisk verden er å få bevisstheten til så mange mennesker som mulig til å fungere slik at den kan jobbe for egen maskin, få den opp på et nivå der propaganda, indoktrinering og hersketeknikker ikke lenger vil ha noen påvirkningskraft. Når det er en realitet, så kan det praktiske arbeidet begynne.
Det meste av det jeg sier over her, er input jeg har fått etter å ha lyttet til Mark Passio og krigsveteran Michael Prysner.
Norske politikere har byttet ut idealisme med ett jag etter profitt, mener forfatter og samfunnsdebattant Espen Ellingsen, og det er lett å si seg enig. Han har skrevet bok om hvordan man kan tjene penger på å være politiker.
Ordet demokrati blir i dag brukt som skalkeskjul av politikere som er mye mer interessert i å mele sin egen kake enn å tjene folket, der de har omkonstruert systemet til å gagne dem selv og ikke dem de er satt til å tjene.
Boka på 80 sider gir leseren særdeles god innsikt i et manipulert politisk system som de færreste dessverre kjenner til. En liten bok vil kansje mange si, men man skal ikke dømme en bok utifra dens sideantall, men utifra dens innhold. Boka til Ellingsen er velformulert og lettlest. En engasjerende og særdeles viktig bok som anbefales på det sterkeste.
Utdrag fra boken Politikerhåndboken av Espen Ellingsen:
“Alfahannene og alfahunnene i ethvert politisk parti har alltid en finger med i spillet når styreverv og maktposisjoner fordeles. Gjennom forslag og valg med deres signatur fordeles verv og styreposisjoner dem imellom. Nyankomne, ferske politikere blir avhengige av de sterkes gunst for å tilegne seg verv og posisjoner.
Gjengangerne sitter som regel som styreledere eller styremedlemmer i offentlige og private selskaper der honorarene er fordelaktige. Som regel besitter ikke En politisk gjenganger kun i ett styreverv som betales godt, men flere.
Ofte har de selv vært med på å heve honorarsatsene etter prinsippet <<fordi vi fortjener det>>, etter mange år i ulike politiske maktposisjoner. De har pondus og mandat til å bestemme sine godtgjørelser selv.
Gjengangere passer på seg selv. Gjengangere som sammen med sine våpendragere får partiet med på å kumulere dem, reinstalleres i maktposisjoner med påfølgende fordelaktige godtgjørelser.
Det er ikke uvanlig i kommunestyrer og fylkesting rundt om i Norge at politiske gjengangere går løs på sin fjerde, femte eller sjette valgperiode som folkevalgt politiker. Da blir spørsmålet:
Hvorfor orker en politisk gjenganger <<samfunnsdugnaden>> valgperiode etter valgperiode, ofte i flere tiår, når det til stadighet ropes høyt opp om stort arbeidspress og slitasje for folkevalgte politikere ?
Det det ofte ikke fortelles om er hva den reelle samfunnsinnsatsen egentlig handler om for mange av dem, nemlig maktposisjoner som generer profitt.
Den dyktige politiske gjengangeren konsentrerer seg om de oppgaver og maktposisjoner innenfor politikken som gir best uttelling i forhold til godtgjørelser og styreposisjoner. Når partiet velger sine representanter til styreverv vil man ofte finne politiske gjengangere i styreposisjoner der honorarsatsene er fordelaktige, men sjelden i utvalg og komiteer som ikke godtgjøres.
Kritiske røster hevder at verv og styreverv innenfor og utenfor det lokalpolitiske livet kan partiene og kommunestyret tildele innbyggere med kompetanse innenfor fagfeltet. Dette gjøres i liten grad, da politikerne hevder de selv må ha kontroll på disse posisjonene.
Heldigvis for demokratiet har en valgperiode i Norge en varighet på fire år. På den måten kan mette tillitsvalgte byttes ut med nye friske hoder. Det skjer sjelden. Politiske gjengangere viser overraskende nok få tegn på langtidsslitasje. Reelt sett er bare to tredeler av bystyre og fylkestingtaburettene på valg.
Politiske gjengangere som besitter maktposisjoner i folkestyret og i eget parti kumulerer ved hjelp av andre nærmest seg selv til en ny valgperiode. Politiske gjengangere har blitt mer synlig på sosiale arenaer og i media. Viktige som uviktige saker frontes. Markedsføring av seg selv er en lur måte å bygge seg opp som mektig politisk gjenganger på.
For å beholde godtgjørelser og styrehonorarer i en ny valgperiode får man hjelp av andre til å kumulere seg inn på en sikker plass. Tilbakebetalingen avtaler man på forhånd, slik at når tiden er moden kan man hjelpe sine allierte inn i fordelaktige verv og styreverv.
Om man vil bevare sine politiske maktposisjoner må man når man ser det er nødvendig, dolke motstandere i ryggen og påse at de ikke reiser seg.
Legg skylden for løftebrudd på politikerkollegaer eller meningsmotstandere, slik at løftebruddet vil hefte ved andre. Løftebrudd kan man leve med hvis man er påpasselig, helt frem til dagen man blir pensjonist.
Man blir heller ikke minstepensjonist som folkevalgt politiker. Egne regler i det kommunale og statlige pensjonssystemet styres i din retning slik at du etter tre valgperioder som folkevalgt har opptjent gode pensjonsrettigheter.
Lær av den rådende kulturen: For å opprettholde politiske maktposisjoner og godtgjørelser, unngå systemendringer som kan føre til at mange mister fordeler. Viser det seg derimot at systemendringen man ønsker bare omhandler noen få, kan man med letthet i allianse med andre sterke politiske gjengangere innføre systemendringen.
Det kan være lurt å alliere seg med politikere i alle farger, under ulike politiske vinder.”
Jeg vet ikke hvem som har skrevet dette, men det er så godt og korrekt beskrevet at det fortjener og bli videreformidlet:
“Et av dagens problemer når det gjelder de folkevalgte (på alle nivåer) er at de ser på politikk som et greit levebrød, borte er engasjementet og troen på å være med på noe viktig og dermed utgjøre en forskjell. Tidligere fikk man politikere som engasjerte seg fordi de hadde opplevd noe som de ville rette på, de hadde altså livserfaring.
I dag får man politikere rett fra broilerfabrikkene på Utøya eller Høyres hus, de er kun boklærde og er blitt lært hva de skal mene. For å si det kort : I dag er politikk et yrke, før var det et engasjement!”
“Parlamentsvalg spiller åpenbart ingen rolle i alle grunnleggende politiske beslutninger i kapitalistiske demokratier. De store politiske beslutningene blir i stadig større grad bestemt av myndigheter og deltagere som ikke er underlagt velgernes kontroll. Så mens skallet av representativt demokrati finnes formelt intakt, har det nesten blitt fratatt sin demokratiske kjerne. Demokrati utgjør altså ikke noen risiko for de faktiske maktsentrene lenger.
Denne utviklingen var allerede en del av planen da det representative demokratiet ble oppfunnet, og har siden da vært fulgt, både strukturelt og ideologisk. I de siste tiårene har utviklingen fått sitt høydepunkt med den nyliberale ekstreme formen for kapitalismen. De resulterende organisasjonsformene av en autoritær kapitalisme har tatt over staten, det gjenværende skallet av et representativt demokrati og alle fellesskapets relevante beslutningsmekanismer, på en totalitær måte.” https://steigan.no/2017/09/representativt-demokrati-som-elitedemokrati/
Hovedgrunnnen til at vi er i den situasjonen vi er i i dag er fordi folk flest her til lands har hatt det godt og ikke hatt noen motgang. Når man surfer gjennom livet og ikke har noen alvorlige bekymringer, så blir man rett og slett sløv, egoistisk og navlebeskuende.
Dvs at de fleste lever i en komfortabel boble der de ikke enser problemene som gjennom tid har bygd seg opp og ikke rammet dem selv. De har latt andre ta avgjørelser som på sikt ikke har gagnet dem.
Svært mange tror at når de hvert fjerde år stemmer så har de vist et godt nok engasjement, men det er helt feil, for de fleste som stemmer har ikke en gang lest partiprogrammet til det partiet de stemmer på. Flertallet har en ekstrem naiv holdning til politikk og den verden de lever i, og har mere innsikt i unyttige emner som sport og reality serier.
Det er ikke bare den store hjernvasken vi nå står overfor, men også den store oppvåkningen, fordi den “rosa” eventyrbobla som folk flest har konstruert rundt seg og sitt, den blir det når stukket hull på. Virkeligheten som folk flest ikke har hatt kontakt med kan ikke lenger holdes på avstand, den tvinger seg nå inn på oss alle.
Om det vil føre oss sammen slik at vi kan skape et bedre og varmere samfunn eller om det vil splitte oss enda mere, det gjenstår å se.
“Det jeg vil fram til, det som angår oss….er demokratiet. Hvor er det ? Hvor finnes den styreformen som garanterer seg selv: demokratiet ? Hvor er den innebygde mekanismen som forhindrer at det parlamentariske system blir et fåmannsvelde til glede for teknokratiet og kapitalen, og proletariarets diktatur også over proletariearet ?
Hvor finnes den stat som har gjort alt som står i dens makt for å gi folket fri tilegnelse av den informasjonen som er den første betingelse for et demokratisk styre ? Overalt sees vellykte forsøk på meningsdirigering og dirigering av selve informasjonstilsiget.
I generasjoner, i århundrer, i årtusener, har man snakket om demokrati, men ennå har verden ikke sett det. Hvorfor ? Fordi ethvert system er selvrettferdig, og gjør ikke tilstrekkelig regning med misbruk av systemet selv.
“De står for nesten all strid og ondskap mellom mennesker, og i deres fotspor finnes mange ødelagte liv. Du finner de bl.a. innenfor politikk og offentlig virksomhet. Antallet psykopater i lederstillinger er dobbelt så høyt som for befolkningen generelt. De tiltrekkes av makt, og de såkalt sosialt tilpassede psykopatene besitter ofte høye stillinger i samfunnet.”
I realiteten ligger det vesentligste av det forskerne og ekspertene i dag beskjeftiger seg med, så himmelhøyt over hva vi jevne mennesker er i stand til å følge med i, til selv å gjennomtrenge, at vår tillit til det er en mysteriøs tro. Avstanden mellom forskernes innsikt og viten og det et alminnelig menneske i den naturvitenskaplige sivilasjon vet, den er like stor som den noensinne var i en religiøs kultur mellom en innviet og en mann av folket.
Ikke desto mindre tror jo folk i dag på vitenskapen, det vil si de tror fullt og fast at vitenskapen er i pakt med sannheten, og derfor følger de den også og forsøker å inrette sin tilværelse etter den.
– Men – og her kommer vi til poenget – denne tro, denne faste tillit, den er ikke en blind , paradoksal, absurd tro, den er ingen grunnløs tro. Denne tro på vitenskapen, er en art inspirasjon som har sin faste grunn deri, at vi alle i større eller mindre utstrekning er fortrolige med vitenskapens grunnleggende elementer. Vi har alle fattet så meget av dens natur at helheten gjennom denne lille del har meddelt seg til oss som tro, og latt oss erkjenne at den er i pakt med sannheten, vi har tilegnet oss så meget av dens begynnelsesgrunner at vi kan innse at det prinsipielt – hvis vi selv hadde evne, tid og anledning – da var det mulig for oss å nå inn i den verden forskerne lever i, da var det mulig for oss å gjøre deres erkjennelse til vår.
Av det hvori sannheten – av det er en liten flik av kappen nok til å fylle oss med visshet.
Fordi vi har innsett det sanne i den lille del av vitenskapen som er blitt vår, derfor tro vi at der også i helheten er sannhet og objektivitet, selv om vi slett ikke kan erfare og erkjenne det, ja, ikke engang rent abstrakt tenkende trenge inn i det hele. Troen er altså en tro på erkjennelsens mulighet. Å tro er ikke å vite, men å ha fått del i en viten på en slik måte at helheten meddeler seg til oss gjennom delen.
Der er et moment som vi ikke kan forbigå i denne sammenheng – og det er det ytre vitnesbyrd om makt som erkjennelsen gir, og som også er en spore til tro. En tenkning, eller en personlig, åndelig kraft som kan gripe inn i og bevege den objektive virkelighet, som viser seg å ha en viss makt over virkeligheten, den overbeviser derved rent spontant om sin sannhetsverdi, det vil si, den overbeviser om at den må være i pakt med de krefter, lover og prinsipper som hersker i verden.
Rent spontant opplever mennesket at makt over virkeligheten nødvendigvis må utgå fra noe som selv er i pakt med virkeligheten, og dette er fullstendig logisk. Bare ut fra en bestemt innsikt i tingenes natur kan vi måbevisst gripe inn i dem.Teknikken, og alt det som henger sammen med den, og som viser en så høy grad av makt over den fysiske verden, har naturligvis også bidratt meget til troen på vitenskapen – fullstendig som vi av historien ser hvordan en religiøs tro styrkes ved de store religiøse skikkelsers evne til å gripe inn i virkeligheten med krefter som for oss i dag er nøyaktig like så mirakuløse som vår tids tekniske krefter ville vært det for hin tids mennesker som ikke har noen anelse om naturvitenskapen.
Den dype motsetning mellom troen og tanken, mellom religion og vitenskap, den møter vi først i den nyere tid. – Hvordan oppsto denne motsetning – hvordan kom egentlig det brudd som på en så uhellsvanger måte splitter vår tid ? Skyldes det den nyoppdukkede vitenskap eller kom bruddet fra religionens representanter ?
Det katastrofale brudd i europeisk åndshistorie kom fordi kirkesamfunnene selv fra begynnelsen av stillet seg i skarp motsetning til den nye sannhetssøken, den nye erkjennelsesimpuls som la grunnen til naturvitenskapen. Jeg sier her uttrykkelig kirkesamfunnene, for sannheten er at den protestantiske kirke i denne forbindelse ikke står i noen vesentlig annen stilling enn den katolske, ihvertfall ikke hva sinnelaget den gang angår.
Da de store naturvitenskaplige pionèrer trådte frem, sto de på ingen måte i noen motsetning til et religiøst eller til et kristent verdensbilde, tvertimot. Av den sørgelige forenklede fremstilling, av denne epoke i vår historie som nå videregis i våre skolebøker, får man det inntrykk at de gikk i mot religionen eller sto helt likegyldig til den, mens det dog er en kjennsgjerning at de fleste av dem var dypt religiøse menn, hvis bestrebelser for å trenge inn og beskrive det fysiske univers lovmessighet var en bestrebelse for å trenge inn i og beskrive en guddommelig skapers verk.
Naturvitenskapen oppsto ikke bare – og ikke engang først og fremst – derved at menneskene endelig lærte å gjøre eksperimenter og konkrete iakttagelser, men derved at de lærte å se på naturen på en helt ny måte – nemlig som objekt for matematisk betraktning og analyse, de lærte å betrakte naturen som et uttrykk for matematiske forhold, som en legemliggjørelse av matematiske idèer, og i disse matematiske idèer fant skaperne av den klassiske naturvitenskaps verdensbilde et uttrykk for en guddommelig skaperviljes orden og indre nødvendighet, dens åndelige skjønnhet.
det var denne guddommelige orden, harmoni og universelle skjønnhet de søkte i den fysiske natur, uttrykt i de matematiske forhold. De ville tilbe med forstanden og lovprise med forstanden – det var den inspirasjon som la grunnen til det naturvitenskaplige verdensbilde. Og den inspirasjonen hadde de store foregangsmenn under renessansen fra en gammel religiøs, mystisk tradisjon som var knyttet til den greske tenker og matematiker Pytagoras navn og som Platon hadde ført videre. Det er denne pytagoerisk-platonske tradisjon menn som Kopernikus, Kepler og Newton gjennopptok og fornyet og som de i sin tenkning forbandt med den kristne ånd, med Logos, skaperordet.
En mann som Johannes kepler er ikke bare en sentral og nyskapende skikkelse i vitenskapens og matematikkens historie – han er også en av de merkeligste og mest gripende skikkelser i den kristne mystikk. Det er en kjennsgjerning, som i dag oftest går i den store glemmeboken, at de første idèer til så vesentlige erobringer i den moderne vitenskaps historie som lovene for planetenes baner – de finnes i et verk som helt ut er båret av den religiøse mystikks ånd og som heter Mysterium Cosmograficum.
Empirisk underbygget og utbygget ble det nye pytagoreisk inspirerte verdensbilde først senere, og det er merkelig å tenke på at den mann der som regel nevnes som grunnleggeren av den empiriske forskning, Francis Bacon (frimurer, min anmerkning ikke Brynildsen), forkastet det kopernikanske system fordi det ikke stemte med sansenes utsagn.
“Legg all din forsken an på at Gud må bli stor for deg” sier Mester Eckehart. Det var det de nye forskere gjorde. Men kirken hadde sin egen bestemte mening om hvor stor Gud skulle være og hvordan man skulle betrakte hans skaperverk. Kirken hadde også sin egen fastlagte, høyst menneskelige naturfilosofi – og det var mot denne og ikke mot kristendommen eller bibelen naturvitenskapens pionèrer gjorde oprør mot. Hva bibelen angår hevdet både kopernikus og Kepler at dens skapelseshistorie ikke kan og ikke skal oppfattes bokstavelig, men at den som all gammel sakral litteratur taler i et symbolspråk. Johannes Kepler hadde studert de tidligere kristne filosofer og mystikere og var fortrolig med den symbolske oppfatningen av bibelen.
Men kirken identifiserte sin egen tidsbestemte oppfatning av naturen med det kristne syn overhodet og avviste og fornektet de nye sannhetssøkere, og stillet derved seg selv og den kristne tenkning utenfor den utvikling av det menneskelige erkjennelsesliv som nå begynte. -Jeg vet det lar seg gjøre å forklare og unnskylde kirkens holdning den gang, men jeg kan ikke innse at det med noen menneskelig rimelighet lar seg gjøre å bortforklare den dype slagskygge som den katolske index har kastet over kristendommens forhold til sannheten ved sitt forbud mot det kopernikanske verdensbilde, Dette forbud ble jo opprettholdt like til sluttningen av forrige århundre.
Den materialisme og ateisme som da hadde bredt seg og blitt den rådende europeiske tenkning, den skyldtes ikke den vitenskaplige forskning, men den skyldtes først og fremst at denne forsknings resultater og teorier ble tolket og popularisert av en tenkning som på grunn av kirkens opprinnelige holdning til vitenskapen betraktet kristendommen og religionen som sannhetens og erkjennelsens verste fiende.
Det må innrømmes at den hadde et meget lett spill når den overfor massene fremstillet saken slik, og det må innrømmes at det var kirkene selv som hadde gjort dette spill så lett. Også for den kristne kirke må det første skritt til fornyelse ligge i erkjennelsen av egen skyld – og ikke i et stadig gjentatt forsøk på å unnskylde og bortforklare den. Kirken skjøv selv det nye europeiske erkjennelsesliv fra seg, utleverte det til verden og dens makter og bevirket at vitenskapen gjennom den agnostiske fortolkning ble det viktigste våpen i stormløpet mot den kristen europeiske kultur.
Det hadde vært den kristne tenknings oppgave å påvise og utdype sammenhengen og utviklingen i åndslivet fra den innadvendte erkjennelsesretning i middelalderen til den nye erkjennelsesvilje som ville vise Skaperens tanker i den fysiske naturs språk. Istedet forårsaket den kristne kirke det katastrofale brudd i vår åndshistorie. En slik sammenheng mellom den religiøse og den vitenskaplige erkjennelse finnes, og jeg tror at betraktningen av den vil bli av betydning for den nyorientering som vi nå står overfor på disse områder.
Det første som skjer i den naturvitenskaplige metode er utsjaltingen av alt subjektivt, av alt det illusjonære og bedragerske som den umiddelbare sansning bringer inn i vårt virkelighetsbilde. Den som rent umiddelbart tror på sine sanser, lever i en subjektiv illusjon.
Før renessansen hadde menneskene vendt sin erkjennelseskraft og sin oppmerksomhet først og fremst mot de indre psykiske fenomener; med hensyn til den ytre, fysiske natur levet de i en naiv, ureflektert virkelighetsopplevelse.Vitenskapen ble til – ikke da menneskene lærte å bygge på sansene og deres subjektivitet, da de lærte å skille ut det Gallilei kalte de sekundære sansekvaliteter – som for ureflekterte mennesker er de første og konkrete – da de lærte å trenge gjennom dem og frem til en universell, objektiv lovmessighet bak dem.
De lærte dette ved å gjøre naturen til gjenstand for en matematisk analyse, hvortil de var inspirert av den pytagoreisk-platonske tradisjon som lærte at den guddommelige realitet i naturen er de matematiske forhold som mennesket er i stand til å gjenkjenne ved å frigjøre seg fra sansningen og realisere sin egen guddommelig evne til objektiv tenkning i matematikken. Det var altså tale om å gjenfinne, gjenkjenne noe universelt i den ytre verden som mennesket selv bar i sin egen indre intellektuelle struktur.
Nå begynner den innadvendte mystiker sitt erkjennelsesarbeide på nøyaktig samme måte: Han begynner med den metodiske utsjalting av alt subjektivt, av alt det i bevisthetslivet som skyldes hans egen sanselighet, hans selviske vilje – kun at han bare ikke kaller dette subjektivt og illusjonært, han kaller det også syndig eller ondt, men det er nettopp ondt, fordi det er subjektivt, selvisk og illusjonært. Også hans hensikt med å skille det ut fra det indre virkelighetsbilde er den samme, nemlig å overvinne det som skiller hans bevissthetskjerne fra det objektive og reelle i den psykiske verden han vil trenge inn i – eller gjennomtrenges av.
Hvis man undersøker de fundamentale kristne krav til menneskets sjeleliv, vil man se at de innebærer dette absolutte krav om objektivitet: Den som hater sin fiende, skal utligne dette subjektive element i forholdet gjennom den motsatte følelse; hvis noen slår deg på det ene kinn, skal du vende det annet til, hvis ditt øye forarger deg, skal du rive det ut, osv. – alt dette er krav som intet alminnelig menneske i det praktiske liv kan oppfylle.Men man kan danne seg en reell forestilling om mystikerens første skritt på den indre erkjennelsesvei, ved å forestille seg at han metodisk og vedholdende underkaster sitt indre liv disse tilsynelatende uoppfyllelige krav, for derved å utvikle organer for sjelelig objektivitet i sin psykiske struktur.
Begge to – vitenskapsmannen såvel som mystikeren – drives av det samme behov – behovet for å gjenforene sin individuelle, menneskelig isolerte bevissthet med en universell virkelighet – behovet for å frigjøres fra det selviske illusjonære gjennom sannhet.
Sammenhengen mellom den gamle religiøse erkjennelsesform og den nye naturvitenskapelige, er den at naturvitenskapen er en projeksjon ut mot den fysiske natur av det objektivitetskrav og den søken etter universalitet som var fremelsket i den tidligere religiøse tenkning og Begge to – vitenskapsmannen såvel som mystikeren – drives av det samme behov – behovet for å gjenforene sin individuelle, menneskelig isolerte bevissthet med en universell virkelighet – behovet for å frigjøres fra det selviske illusjonære gjennom sannhet.
Sammenhengen mellom den gamle religiøse erkjennelsesform og den nye naturvitenskapelige, er den at naturvitenskapen er en projeksjon ut mot den fysiske natur av det objektivitetskrav og den søken etter universalitet som var fremelsket i den tidligere religiøse tenkning og mystikk overfor den indre verden. I vitenskapen er det bare tale om en intellektuell erkjennelse, en abstrakt tilslutning til det objektive skaperverket. Men det religiøse organ er ikke en enkelt abstrakt evne, men hele menneskevesenet, dets erkjennelse er ikke bare en intellektuell prosess, men en vesenforvandling, ikke bare en abstrakt tilslutning til skaperverket, men en reell tilslutning til skapervesenet – og derfor er erkjennelse i religionens språk identisk med kjærlighet.
Mot slutten av sitt liv skrev Johannes Kepler i et brev følgende: “Der er intet jeg lengter efter å vite og å utforske med større omhu enn dette: Kan jeg i meg selv , i mitt eget indre, finne den Gud som jeg under betraktningen av verdensaltet ofte synes jeg nesten kan gripe med hendene ?”
Både den praktiske situasjonen menneskeheten i dag står overfor og det åndshistoriske perspektiv tyder på at vi er kommet til et avgjørende punkt i vår historie, da dette spørsmål fra naturvitenskapens første tid vil få en fornyet mening og en skjebnesvanger betydning for menneskenes fremtid.
Aasmund Brynildsen 1959
“True science – not the entropic materialism that passes for science nowadays, created and imposed on humanity by pathological individuals lacking souls and conscience – does exist in potential and we desperately need to start learning and practicing it. Such a science would be open to, and able to, explore our world without prejudice, including all of the phenomena of consciousness – or spirit – that we are heir to. Camille Flammarion remarked:
“I have no hesitation in saying that he who states that spiritist phenomena are contrary to science does not know what he is talking about. Indeed, there is nothing super-natural in nature. There is only the unknown: but what was unknown yesterday becomes the truth of tomorrow”.
Victor Hugo, another advocate of scientific spiritualism said, “Turning a blind eye to the spiritist phenomena is turning a blind eye to the truth”. We must return to Science or there is no hope. Science alone is capable of penetrating the mystery of things and giving man wings to raise him to the highest truths. We can know the Truth that will set us free!”
Jeg må si at Rollnes sin kritikk av Gunhild Stordalen ikke er en dårlig kritikk, men muligens en litt diffus kritikk.
Rollnes: “Kloden står foran katastrofen. Bare en kvinne kan redde den. Hun vakker. Hun er slank. Hun er smart. Men hun er også dødssyk. Og har bare ett år på seg til å gjøre en forskjell. Hva gjør hun? Samler kjendiser, politikere, kongelige og media til store og dyre konferanser betalt av ektemannen der hun selv blir ?hyllet som en dronning?. Alle løsningene har vi hørt før (elbiler, klimasmarte hus, kortreist mat). Her er ingenting om interessekonflikter og dilemmaer, for eksempel hvordan man skal løfte sultne millioner ut av fattigdom uten bruk av kunstgjødsel og kjemikalier.
Eksperter tviler på at det komme noe godt ut av dette. Ansvaret gis til forbrukerne selv, som må slutte å kjøpe bensin og rødt kjøtt. Gunhild står ved siden av Erna og sier at vi må gjøre usunn og miljøskadelig mat dyrere. Om hun overhodet utfordrer Erna på dette, får vi aldri vite, fordi journalistene ikke stiller kritisk spørsmål. Ingen vil ødelegge festen til paret Stordalen, som har det vanskelig nok fra før. Erna liker rødt kjøtt og vil ikke gjøre livet surt for Gilde og Nortura, men kan vise til alle pengene som brukes til holdningskampanjer for å får barn til å like fisk og grønnsaker. Og sånn går nu dagan i Norge, landet i det godes tjeneste” http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/kjetil-rolness-langer-ut-mot-gunhild-stordalen/3422794041.html Det er jo også interessant å se at at kronprinsparet fatter interesse for EAT
Hvor lenge har sult, fattigdom og underernæring eksistert ? Og hva er sjansen for at Gunhild Stordalen er den som skal frigjøre verden for dette ? Hvem er det som sitter der i salen, og hva er det som gjør at de nå plutselig vil øse ut penger for å frelse verden fra hunger nød og en gift full verden ? Det finnes løsninger, men det vil ødelegge for buisnessen deres http://olehartattordet.blogg.no/1452630141_cannabis_hamp_for_mil.html
Mulig Stordalen tror på dette selv, men er man realist, og har fulgt med på hva som skjer i verden, hvem som har kontroll over den i dag og som har hatt kontroll over den siden tidenes morgen, så blir det her bare patetisk, og man skal være rimelig bra naiv hvis man tror at denne gjengen er ute etter å frelse de fattige, for hadde de vært det så hadde det skjedd for leeeeenge siden. Gutta boys og damene har sin egen lille klubb, og du og jeg er ikke med i den og vi kommer heller aldri til å få medlemskap der, så enkelt og greit er det.
Og når man ser at også organisasjoner som EU og FN også er gjennomsyret av korrupsjon så synker troverdigheten for å få en bedre verden ned til under null spør du meg.
Og når skylden skyves over på forbrukerne og ikke produsentene da burde det begynne å ringe ei alarmklokke, for hadde man virkelig vært interessert i å legge ansvaret der det hører hjemme så hadde man sendt regninga til de som forpester og forgifter denne planeten med produktene sine, dvs produsentene, men der kameraderi er regelen og ikke unntaket så gjør man selvfølgelig ikke slikt, man slår da ikke vekk den hånden som i fremtiden muligens kan være med på å realisere ens ideer. https://olehartattordet.blogg.no/1524956600_nr_politikerene_rir_to_hester_og_later_som_om_de_bryr_seg_om_miljet.html
“I et innlegg på Facebook mener kjendisskribent Kjetil Rolness blant annet at journalister ikke stiller kritiske spøsmål.” Sannere kunne det vel ikke vært sagt av Nettavisen, for det finnes ingen journalister i dette landet lengre, men det kryr av videreformidlere av ferdiglagde konklusjoner. Klarer noen å oppdrive en ekte journalist her hjemme så skal jeg påta meg å gå på vannet. https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202167935390870.1073742101.1563436195&type=3
“Laila Aass, som er forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), sier på generelt grunnlag at hun er skeptisk til flere studier og rapporter fra den seinere tid som omhandler globalt kosthold.
Professorene mener at rapportens anbefalinger når det kommer til kjøtt, fisk og melk er for små, og at vi i Norge har stor tilgang på vill fisk og gode forhold for drøvtyggere, som vi bør benytte oss av.
– Fisken kan gi oss, jod, vitamin D, selen og lange omega-3 fettsyrer, som det er lite av i Eat-dietten. Mens kjøtt og melk inneholder en type jern som kan tas lett opp i kroppen, samt protein, kalsium, sink, B12 og andre B-vitaminer, sier Haug og Egelandsdal.
SKEPTISK: Professor i ernæringsfysiologi ved NMBU, Anna Haug, er skeptisk til om tilgangen til næringsstoffer vil være god nok med Eat-dietten.
“Glamorous billionaire who funded study telling people they must only eat a quarter of a rasher of bacon a day to save the planet is slammed as hypocrite for jetting around the world in her £20m private PLANE.
Gunhild Stordalen, funds a campaign to save the planet by reducing meat consumption globally.
Norwegian model turned doctor, 40, accused of hypocrisy after flaunting wealth on her Instagram channel.
Gunhild shows off her lavish lifestyle wealthy husband Petter jetting off to Cuba, Spain, Antibes and Mexico.
Critics point out her globetrotting adventures increase air traffic pollution – a major factor in global warming.”
“The globe-trotting billionaire behind a campaign to save the planet by drastically reducing meat consumption is accused of blatant hypocrisy.
Gunhild Stordalen, a Norwegian who owns a £20million private jet with her husband, regularly flies to exotic destinations around the world.
Air travel pollution is a major contributor to global warming.
Critics claim the pair are doing exactly what she is fighting against.
Christopher Snowdon – the head of lifestyle economics at the Institute of Economic Affairs – said: “The hypocrisy of this is breathtaking.
“This is a campaign telling ordinary people they should be eating less than half a rasher of bacon per day for the sake of the environment, while the patron is flying people around the world in private jets creating one enormous carbon footprint.
Burde EAT prosjektet og Gunhild Stordalen vært med i denne boken og hatt et kapittel for seg selv ? Det er for tidlig å si ennå, men skulle det i fremtiden vise seg at mine spekulasjoner om at hun burde ha vært med i denne boken, at det er korrekt, så vil jeg ikke bli det minste overrasket:
“Mythmaking is as central to sustaining our economy as profit-making, particularly as severe environmental degradation, breathtaking inequality, and increasing alienation among youth push capitalism against its own contradictions. Enter the new prophets of capital.
In this moment of crisis, a new generation of wealthy mythmakers, masquerading as progressive thinkers, has emerged to reinvent the free market as the solution to society’s problems.
With Oprah rallying the poor to bootstrap their way into the middle class; Sheryl Sandberg calling on women to “lean in” to the unequal demands of a sexist world; and Bill and Melinda Gates offering the generosity of the 1 percent as the solution to a persistent, systemic inequality, the new prophets of capital buttress the exploitative system, even as the cracks grow more visible.” https://www.adlibris.com/no/bok/the-new-prophets-of-capital-9781781688106
Frank R. Bjørnstrøm:
“Blir verden en bedre plass av at mennesker i andre deler av verden skal produsere maten min, og kanskje på bekostning av miljø, natur, og egen mattilgang der de bor!?
Og så skal denne maten være billig, og da blir jo spørsmålet hvem som skal dyrke denne maten, og på hvilken måte,- ja for de skal jo også leve de som dyrker denne maten?
Og når det gjelder folkehelsen, så fremstilles det nærmest som at det er usunt å spise kjøtt og fisk, men det som er problemet er ikke maten i seg selv, men overdrivelsen av matinntak.
Vi spiser mer enn vi trenger, men det betyr ikke at kjøtt og fisk er mer usunt enn frukt, grønnsaker og nøtter.
Det som imidlertid er mest usunt er misjonærer som har penger til å kjøpe seg et bestillingsverk med et allerede gitt svar, som er i tråd med egen overbevisning, og gjerne også fulgt opp av en forretningsplan.
Gunhild og hennes organisasjon mener jeg bør spise mindre fisk og kjøtt og mer frukt, grønnsaker, og nøtter, og dette for å redde verden og for å bedre folkehelsen.
I min verden som er nord for polarsirkelen, og hvor mennesker har levd av det naturen gir i tusenvis av år er ikke godt nok for Gunhild.
I min verden er det umulig å livnære seg på frukt, grønnsaker og nøtter, uten å være avhengig av import av mat fra fremmede strøk.
I min verden har vi en karrig natur, som i liten grad kan dyrkes på, og kun i noen få mnd i året, men denne naturen kan beites på av sauer, rein, kyr, og andre viltlevende dyr som kan spises.
I min verden har vi også tilgang på fisk som kan mette mange millioner flere mennesker enn det bor i Norge,
“Erling Borgen har laga ein dokumentarfilm om korleis klimakvotesystemet eigentleg fungerar i praksis. Men denne verknaden av klimakvotenes kjøp og salg …. unnlater jo vore mediar aller helst å fortelle om. Klimakvotesystemet basert på karbon-markedshandel er kome igang pga IPCC sin rådgivandels klimapolitikk. Men fungerar det og får vi mindre utslepp av forureining og dermed mindre utslepp av naturgassen CO2?
I følge denne dokumentaren til Erling Borgen…….fungerar ikkje klimakvotesystemet som ein CO2 reduserandes faktor i det heile……heller tvert imot…..
Vi slepper ut MINST like mykje CO2 som før…….og dermed like mykje forureinandes stoffer som før……samt at dei fattige landa lider under karbonkvotesystemet…..fordi dei blir IGJEN utnytta av dei rike “kloke” landa……
Det vrenger seg i magen min når eg leser om slik korrupsjon…..
Og dette systemet støttar also Norge……? Korleis kan “snille” Norge støtte slik svindel?
Klimakvoter og opprinnelsesgaranti, sleip svindel spør du meg:
“95 % av norsk fornybar energi selges og brukes i Norge .
Likevel selger kraftbransjen ”opprinnelsesgarantier” for rundt 85 % av strømmen til utlandet.
Dermed selger vi det meste av strømmen to ganger .
Først til dem som faktisk bruker den , deretter til noen som tror at de bruker den .
Godtroende mennesker på kontinentet, først og fremst klimabevisste tyskere betaler godt og tror de får ”garantert” fornybar energi, men det er fortsatt den samme miksen av kullkraft og atomkraft de får i stikkontakten.
Blir jo som å kjøpe avlat fra kirka så man slipper å kommet til helvete det her. Med andre ord så må man være dum som et brød for å tro på det eller så har man bare gitt f i å sette seg inn hva disse klimakvotene faktisk er. Er man dum så har man i det minste en unnskyldning. Hva Stordalen er skal jeg la hver å uttale meg om da jeg ikke kjenner henne personlig:
“Ein av kritikkane til EJOLT er at klimakvoteordninga blir brukt som legitimering av vanleg økonomisk aktivitet. Gjennom sertifisert handel av klimakvoter får verksemda legitimitet. Selskap som handlar med klimakvotar er med få unntak vestlege selskap, og verdistraumen går frå Sør til Nord, under premiss av å vere i klimakampens teneste.
Mellom 2011 og 2013 kollapsa prisen på klimakvoter frå over 100 kr pr tonn CO2 til berre nokre få kroner tonnet. Hovudårsaken til kollapsen ifølge karbonmeklerar (jada, karbonmeklarar fins) er at dei globale CO2-utsleppa ikkje blir tilstrekkeleg redusert, i tillegg til at finanskrisa også ramma karbonmarkedet.
Det økonomiske grunnlaget for klimakvotehandel har i stor grad forvitra, men systemet for å legitimere økonomisk aktivitet består.
Slik det er i dag er dei einaste vinnaren i CDM-systemet karbonmeklarane og store forureinarar som kan kjøpe seg avlat i land i Sør. Utan at verdiane kjem Sør til gode.
“95 % av norsk fornybar energi selges og brukes i Norge .Likevel selger kraftbransjen ”opprinnelsesgarantier” for rundt 85 % av strømmen til utlandet. Dermed selger vi det meste av strømmen to ganger . Først til dem som faktisk bruker den , deretter til noen som tror at de bruker den .
Godtroende mennesker på kontinentet, først og fremst klimabevisste tyskere betaler godt og tror de får ”garantert” fornybar energi, men det er fortsatt den samme miksen av kullkraft og atomkraft de får i stikkontakten. Dette er selvsagt god forretning for norske kraftselskaper, og like selvsagt er det ren svindel.
“Gunhild Stordalen og hennes EAT Foundation har fått stor mediadekning for sine ytterliggående forslag om hvordan verdens kosthold bør være. Det kan være lett å smile overbærende, trekke på skuldrene og tenke på noe annet. Det er det ingen grunn til.
De som står bak Stordalen er en av de mektigste kapitalalliansene verden har sett, og de mener business – agrobusiness. De har tenkt å forandre ernæringssystemet over hele kloden og har samlet makt til å gjøre det. EAT Foundation er i ferd med å bygge opp ulike former for partnerskap som er et lite FN i seg sjøl, et kapitaldrevet FN som naturligvis vil infiltrere agendaer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
Det er sant at verdens matvaresystem er skakkjørt og ikke bærekraftig. Ja, det er sant at kostholdet i verdens middelklasse er altfor kjøttbasert og ensidig. Ja, det er sant at kostholdet må bli mer plantebasert og allsidig. Ja, det er sant at industrijordbruket har utpint korda, skapt fedmerevolusjonen og ernæringsproblemer i hopetall.
Men de som har vært drivkreftene i å skape disse problemene er nettopp de selskapene som inngår i denne alliansen. Og nå skal vi altså ha tillit til at de skal løse de problemene de sjøl har skapt?
“For andre året på rad tilbrakte hotellkonge Petter Stordalen tre uker av sommerferien på luksus-seilbåten Maltese Falcon, skriver Finansavisen.
Den 285 fot lange seilyachten er blant de aller største i verdens av sitt slag. Og seilene til tross, de dieseldrevne generatorene om bord brenner i gjennomsnitt opp 1.400 liter diesel i døgnet bare for å gi alt utystyret på skuta strøm. I tillegg kommer elektrisiteten som trengs for å drive de til sammen 75 seil-vinsjene.
Legges drivstoffet Stordalen brant opp da han tok privatflyet ned til ferien, og også hjem igjen, ender man på et forbruk på rundt 50.000 liter diesel for de tre ukene sjøferie langs Rivieraen, ifølge Finansavisen.”
– Ingen kommentar
Det tilsvarer ifølge avisen hva hundre vanlige norske familier med én bil bruker i løpet av ett år.
“Stordalens EAT sier de kjøper seg fri med klimakvoter. Her er prislappen om du skulle gjort det samme.
Stordalens EAT-organisasjon la i forrige uke frem en rapport som sier at nordmenn må kutte kjøttforbruket drastisk til 14 gram dagen. Det tilsvarer to kjøttmiddager i måneden. Selv reiser hun og ektemannen verden rundt i privatfly, som slipper ut enorme mengder klimagasser.
Nettavisen har beregnet kostnadene om du skulle gjøre det samme som Stordalens EAT, og kjøpe deg ren klimasamvittighet.
En gjennomsnittlig nordmann spiser 41,1 kilo rødt kjøtt i året. Det er omtrent åtte ganger så mye som Stordalen mener du skal spise.
En gjennomsnittlig biff er på omtrent 150-200 gram. Det betyr at nordmenn spiser omtrent det som tilsvarer 200 biffer i året.
En biff har utslipp tilsvarende syv liter bensin, ifølge beregninger VG har gjort. En klimakvote koster 220 kroner, og som igjen tilsvarer 62,5 biffer.
Du må dermed kjøpe tre klimakvoter til en sum av 660 kroner, bare for å dekke forbruket av rødt kjøtt. Det er 3,50 kroner per kjøttmiddag du spiser.
For en familie på fire blir dermed prislappen 2.640 kroner bare for å kjøpe seg fri for klimautslippene for kjøttmiddagene i året.
To egg i uka
Hvis du skal slippe å kjøpe deg fri, må du kutte forbruket drastisk. I snitt kan du spise to kjøttmiddager i måneden, en halv baconskive om dagen og to egg i uka. Til gjengjeld kan du skeie ut med både grønnsaker, ris og litt meieriprodukter.
“Hvilken mat vi må produsere og spise for å redde jorden kommer helt an hvor du bor. Aller mest er måten denne maten produseres på, nøkkelen til å reversere klimaproblemene. Det er hverken erten eller kua som er problemet, men hvordan vi velger å produsere kjøtt og plantekost. Altså er metoden for produksjon langt viktigere for Moder Jords helse enn om du velger å leve som vegetarianer eller kjøtteter. Når du først forstår dette, så gjenstår kanskje det mest krevende, for du må nemlig velge å skru deg på, ta bevisste valg som forbruker, være en moderne jeger og jakte på den mest bærekraftige og sunne maten for deg og miljøet. Først og fremst som forbruker kan du være med på å gjøre verden bærekraftig. Det kan de fleste av oss i Norge gjøre. Det kan de færreste i slummen i Bangladesh.
Jeg mener det derfor er meningsløst å konkludere slik EAT-rapporten gjør, fordi den ikke klarer å romme essensen av bærekraft som må være dypøkologisk og tuftet på en forståelse av å spille på lag med jordens ressurstilgang akkurat der du bor. Det er svært bærekraftig å basere kostholdet sitt i Norge på kjøtt fra sau, som har beitet i en vestlandsbygd. Langt mer miljøvennlig enn å spise en kotelett fra en gris på bås fra samme vestlandsbygd som aldri har sett dagens lys, levd sitt liv på sementgulv og fôret på kraftfôr importert fra andre siden av jordkloden. Det blir for enkelt å si at kjøtt er en helseskadelig miljøbombe. Kjøtt kan være sunt og usunt, alt etter hva de spiser og hvordan de lever sine liv. Det er ikke dyras manglende evner til å ernære menneskene på en god måte som er problemet, men menneskenes manglende verdier. Dyr har mistet sin egenverdi og anses som enheter med en stykkpris.
I Norge vil det være helt meningsløst å redde miljøet med å bli planteeter. Bærekraft er også evnen til å kunne brødfø befolkningen i krig og kriser. Dette klarer vi ikke dersom vår egen husdyrproduksjon opphører. I dette lys er det uklokt og naivt å ikke satse på beitende husdyrraser som har gitt oss næring gjennom tusener av år i vårt langstrakte land. Rein og gammelnorsk spelsau er eksempler på flokkdyr som er veltilpasset vårt klima og som vil være en naturlig del av en sunn og bærekraftig matproduksjon i Norge. Vi må satse på disse også og ikke bare belgfruktene. Ja takk begge deler og i sum vil de jo tilføre menneskeheten mer næring enn det de vil hver og i sær.
Vi må forstå at den vegetabilske matproduksjonen vi blir oppfordret til å spise mest av, i følge EAT-rapporten, står ovenfor noen utfordringene som det åpenbart ikke tas høyde for. Dette overrasker meg i en tid hvor informasjonen ligger oppe i dagen. Monodrift er en av de største verstingene for klimaet, hvor jordsmonnet blir utarmet etter mange års ensidig matproduksjon. Dette gjør jorda vanskelig å bruke til videre produksjon og det er ikke like mye næring i en potet og en gulrot i dag, som det var for bare 50 år siden. Bruk av kunstgjødsel blir helt nødvendig, spesielt om vi ikke skal ha husdyr som gir gjødsel. Dette problemet vil bli større i fraværet av husdyrproduksjon. Kunstgjødsel innholder fosfor som plantene trenger, men fosforgruvene er snart tomme. Kunstgjødsel er en miljøversting, det samme er mange av plantevernmidlene som nyttes. Insekter dør, bier stryker med, artsmangfoldet forvitrer og der har vi et skikkelig problem som ikke nødvendigvis løses med å ernære menneskeheten med plantekost.
Det virker for meg som at vi sitter fast i ulike trossystemer som hindrer oss i å se og enes om en felles vei. Alle synes å eie sannheten og jeg er litt engstelig for dette sort-hvitt-perspektivet som dominerer bildet. Også EAT-rapporten bærer preg av dette. Mat er blitt vår tids religion.
Ikke skam deg over å spise sau og rein. Vær heller stolt over dette og bidra til en matproduksjon som er sunn, bærekraftig og samtidig pleier kulturlandskapet vårt. Over 800 dyre-, plante- , og sopparter er nå utrydningstruet i Norge fordi krattskog, bregner og annen plantevekst tar over der man før hadde et rikt mangfold av gress, planter og urter- og som var den perfekte maten for husdyra som gikk på naturlig beite. De eneste som kan reversere denne miljøtrusselen er nettopp husdyra.” https://www.gryhammer.no/min-kommentar-til-eat-rapporten/?fbclid=IwAR36N9u9Yq1EXOYzYAeAZDRdMUDs7eJ-zfBDILH1qiAGB5o-yeyOi5a8o60
“Even if you think epidemiological methods are sound, at best they can only generate hypotheses that then need to be tested in clinical trials. Instead, these hypotheses are often prematurely trumpeted to the public as implicit fact in the form of media headlines, dietary guidelines, and well-placed commission reports like this one. Tragically, more than 80% of these guesses are later proved wrong in clinical trials. With a failure rate this high, nutrition epidemiologists would be better off flipping a coin to decide which foods cause human disease. The Commission relies heavily on this methodology, which helps to explain why their recommendations often fly in the face of biological reality.” https://www.psychologytoday.com/us/blog/diagnosis-diet/201901/eat-lancets-plant-based-planet-10-things-you-need-know?fbclid=IwAR16zuvk5x-F0n_1k9FcEWM2YdKl5T_42jZAfkRSs3unwj1CApQfFR35RjA
At industriell kjøttproduksjon er mer skadelig enn industriell korn og grønnsaksproduksjoen er bare propaganda. I tillegg så er kjøtt mye mer næringsrikt enn korn – men på lagt nær så profitablet for de aktørene som finansierer EAT-Lancet “forskningen”
“At the time of writing, a 415-gram box of “Nestle Shreddies Cereal” (96% whole grain wheat) can be purchased at the UK supermarket Sainsbury’s for £2.15 or £0.52/100g (a retail price per tonne of £5,200).
Currently, the spot UK milling wheat price is approximately £180/tonne.
A back of the envelope calculation indicates a mark-up of 2,788%. Although I am not familiar with the detailed economics of breakfast cereal processing, one can assume the margins will be at least several hundred percent – after packaging, transportation, and the processor’s margin is accounted for.
“Som karbonlager og klimastabilisatorer er de viktige for framtiden vår, og for matproduksjonen uvurderlig. Dyra, forutsatt at de får tilgang til disse beitene, er vår garantist for at disse viktige økosystemene består. At det i rapporten ikke legges vekt på den mer hensynsfulle matproduksjonen, får meg til å undres om de har valgt å overse den, eller om de ikke har hatt kompetanse til å forstå den?
Det er vanskelig å tenke seg at menneskeheten skulle redusere kjøttkonsumet så radikalt som EAT-Lancet foreslår, uten å gire opp monokulturelt landbruk, hodeløs genmanipulering og et enda mer globalisert matdistribusjonssystem.
Det er her vi møter deltakerne i FReSH-initiativet igjen: Unilever katalyserer sojaolje til smørerstatningen «I can´t believe it´s not butter» og Cargill går i bresjen for å lage laboratoriekjøtt med aminosyrer fra sojabønner – applaudert av EAT. Bayer/Monsanto står også klar med komboprodukter som «Round-up Ready» (genmodifiserte frø som tåler sprøytemidler) og Round-Up sprøytemidler.
Du trenger ikke å være vitenskapsperson selv for å ta stilling: Slik matproduksjon blir aldri annet enn ensartet, biologisk fattig og sårbart! Samtidig som industrien trenger EAT for å grønnvaske sine virksomheter, trenger EAT industrien til å finne sexy teknoløsninger.” https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/dr-stordalens-resept/
“Gunhild Stordalen erklærer på Lindmo at landbruk står for 30 prosent av klimagassutslippene. Men det er globalt. I Norge er prosenten åtte. Når landbruket forsøker å påpeke dette, får de høre fra Adresseavisen i Trondheim at de ikke må gå i skyttegrava. Riktig nok slipper norsk landbruk ut mindre enn landbruk i andre land, men det løser ikke klimaproblemet. Skal verden og norsk landbruk bestå, må det lære av oljenæringen, skriver avisen.
“På 1700 tallet forsøkte den skotske filosofen Jeremy Bentham og hans bror å konstruere et Panopticon-fengsel. Ideen var at vokterene skulle kunne iaktta fangene uansett hvor de befant seg i cellene, samtidig som fangene ikke skulle kunne se vokterne, og følgelig ikke kunne vite når de ble overvåket. Bentham-brødrenes fengselssystem er et metafor med skremmende aktualitet, for på mange måter er vi på vei mot et Panopticon samfunn.
Vi står overfor et overvåkningssystem som innlemmer en stadig større del av vår virkelighet. Fellesnevneren er kontroll. Kontroll over hvem vi er, hvor vi er, og hvem vi er i kontakt med. Men overvåkerne er gjemt bak kameraer, elektroniske nett og dataskjermer. Og kansje er det nettopp derfor vi ikke reagerer sterkere enn vi gjør. Vi vet ikke når de ser oss. Vi føler ikke blikkene deres direkte på kroppen.
For er det så farlig da ? Så fremt man ikke har noe å skjule, har man vel ikke noe å frykte ? Det er jo ikke oss myndighetene vil kikke i kortene, men terrorister og kriminelle nettverk. Bør vi ikke gi dem de virkemidlene de sier de trenger for å kunne bekjempe terrorisme og annen alvorlig kriminalitet ?
For det første forutsetter argumentet at man ikke har noe å frykte hvis man ikke har noe å skjule, at vi har et ufeilbarlig rettssystem, der kun skyldige blir dømt. Slik er et selvsagt ikke. Det finnes en rekke eksempler som viser det motsatte.
For det andre forutsetter argumentet at enhver oppføring i et register er riktig. Slik er det heller ikke. I mai 2006 kom det frem at 2700 mennesker feilaktig hadde blitt stemplet som pornografer, tyver og ransmenn i britiske strafferegistere, med store personlige konsekvenser for dem det gjaldt, som å miste tilbud om jobb og studieplass.
For det tredje bygger argumentet på en naiv tiltro til myndighetenes evne til å sikre denne type informasjon – som i mange tilfeller vil være svært sensitiv – ikke vil komme på avveie. Også her finnes det nok av moteksempler.
En av de første politiske krisene Gordon Brown måtte håndtere som statsminister, var da fortrolig informasjon om 25 millioner briter (altså nesten halvparten av den britiske befolkningen), som bankkontonummer og trygdeopplysninger, forsvant i posten i november 2007. I januar i 2008 mistet en person tilknyttet det britiske forsvarsdepartementet en bærbar pc som inneholdt personlig informasjon om 600 000 mennesker.
Dette var for øvrig bare èn av i alt 658 laptop-er som britiske embetsmenn har mistet. I tillegg finnes det eksempler på at sensitiv informasjon har kommet på avveie fordi papirer har blitt gjenglemt på tog, usb pinner har blitt mistet på gaten og e-poster har blitt sendt til feil mottaker. Datasystemer vil dessuten alltid kunne være sårbare for innbrudd.
I 2008 lekket teleselskaper mer enn 100 000 fødselsnumre og andre personopplysninger etter brist i sikkerhetssystemene.
For det fjerde utelukker argumentet at det kan finnes utro tjenere som kan lekke informasjon til utenforstående. Dette fikk kronprinsesse Mette-Marit erfare da detaljer rundt en shoppingtur i New York i forkant av bryllupet i 2001 havnet i Se og Hør. Et annet eksempel er den amerikanske soldaten Bradley Manning som lastet ned store mengder informasjon fra det amerikanske sikkerhetsdepartementet og overleverte den til nettstedet Wikileaks.
Selv om mange vil mene at Manning tilhører det mer heroiske segmentet av kategorien utro tjenere, kan man tenke seg situasjoner der man får en Manning med en annen politisk og personlig agenda. Et eksempel på dette er den danske politispionen med tilknytning til det hemmelige høyreekstreme nettverket ORG, som august 2011 ble kjent skyldig i ulovlig å ha hentet ut informasjon fra politiregistre og – databaser, for å bygge opp et hemmelig register med opplysninger om personer på den politiske venstresiden.
Et femte moment er at argumentet utelukker at politimyndigheter kan komme til å misbruke denne typen virkemidler og informasjon. Det er kjent at lokale myndigheter i Storbritannia blant annet har brukt hemmelig overvåkning til å sjekke om innbyggerne setter ut søppel på riktig dag eller om de hadde sortert forskriftsmessig, å avsløre falske sykemeldinger blant kommunalt ansatte, å knipe folk i som kaster søppel på bakken, å avdekke brudd på røykeloven og å avsløre ulovlig parkering på handikapplasser.
Argumentet om at du ikke har noe å frykte hvis du ikke har noe å skjule, må derfor omskrives: Hvis du ikke har noe å skjule, og uskyldige aldri blir dømt, og all informasjon som lagres er korrekt, og hvis dataene bare hentes ut i samsvar med gjeldende retningslinjer og føringer, og hvis ingen av dem som har tilgang på dataene – med eller uten overlegg – lekker dem videre til utenforstående og hvis datasystemene ikke feiler og er fullgodt sikret, slik at ingen klarer å bryte seg inn i dem, og hvis myndighetene holder seg innenfor de lover og forskrifter som er etablert og ikke faller for fristelsen til å bruke sine utvidede fullmakter til andre formål, har du kansje intet å frykte.”
“Terror er langt mer enn krig, død og lemlestelse. Det er og enkeltmenneskets frykt for å kunne ytre seg grunnet statlige, sosiale eller samfunnsinnrettede virkemidler for å hindre dette. Sovjetkommunismen og maoismen i Kina brukte både vold og sosiale represalier mot opponenter. Dagens vestlige demokratier er relativt sett mer subtile, og bruker utestengelsen fra det sivile samfunn gjennom mekanismen politisk korrekthet, som i sin mye brukte uhøytydelige form stenger for den faktiske innebyrden av begrepet: frykten for å ytre seg fritt.
Terror er en tilstand, en tilstand hvor frykt hersker, frykt for faktisk vold og represalier eller potensiell vold og represalier. Terroren kan oppleves av et samfunn eller en minoritet i samfunnet, men den er tilstedeværende. Terror kan oppfattes som nødvendig i visse situasjoner, slik medlemmer av Milorg vurderte det under motstandskampen i Norge, og slik de tyske okkupantene vurderte det i bruk av motterror mot Milorg og sivilbefolkningen. Vurdering av hva som er terror kontra heltemot avhenger av subjektive politiske målsetninger og siden man selv står på. Skal man kunne identifisere terror, må man skille den rasjonelle frykt fra den irrasjonelle for slik å kunne avgrense terrortrusselen.
Terrorisme, handlinger med terror som formål er mer enn bare bomben som dreper. Den er en generell frykt for psykiske eller fysiske overgrep, en tilstand hvor man selv ikke har kontroll over tidspunkt for konfrontasjon og anslag. Uvissheten og avmaktsfølelsen er terrorens ledsager. Det er verktøyet som virker sterkere enn den enkelte bombe, plutselige drap eller henrettelse.
Skal man kunne bekjempe terror vil vold alene ikke kunne løse dette. Selv om voldelige represalier kan være situasjonsnødvendige vil kun politisk realistiske løsninger gi resultater i form av mindre frykt ? mindre terror.”
For åtte år siden var jeg narkoman. Fikk jeg ikke dosen min så ble jeg helt desperat og aggressiv, og ble jeg forstyrret når jeg inntok den så så kunne jeg bli direkte høylydt og be den eller de som forstyrret meg om å holde kjeft. Alt og alle omkring meg ble irrelevante. Dopet hensatte meg i en dyp transe derjeg levde andres liv, mens mitt eget ble ganske så ubetydelig i forhold. Fikk jeg ikke en ny dose, så kunne jeg klare meg med en reprise, selv om ikke rusen ble optimal av reprisen så var det ihvertfall bedre enn ingen rus.
Det er ikke heroin, kokain eller morfin som er det meste vanedannede narkotikum vi har, nei det er tv tittingen. Et reseptfri dop som litt etter lit forandrer oss til hjernedøde zombier og som får oss til å tro at påstander, hersketeknikker og propaganda er synonymt med sannhet. Og som med alle narkomane og alkoholikere, så vil man ikke erkjenne hva man har blitt, nemlig et viljeløst offer for substansene man har gjort seg avhengig av.
Det er skattebetalerne som må betale for de store konsernenes synder. Miljøskatt her og miljøskatt der. Noe som jo vitner om at våre “kjære” folkevalgte er industriherrenes tjenere og ikke folkets. Industriell hamp kunne ha løst alt dette, men den løsningen er tydeligvis ikke interessant, noe som jo bare beviser at dette miljø gnålet deres ikke betyr noe som helst, men at det blir brukt som et middel til å kontrollere oss med.
Tenk om folk flest skulle gitt like mye F*** i hvordan de forurenser i sitt nærmiljø, luft, vann og jord, som det politikere tillater multinasjonale selskaper å forurense.
Vi blir stadig fortalt at vi må forurense mindre, og da følges det gjerne opp med den ene miljøavgiften etter den andre, ikke for dem som produserer giften, men for dem som kjøper de giftige produktene av produsentene, nemlig oss, deg og meg.
Vi blir stadig fortalt at vi må bli flinkere til å sortereavfallet vårt. Men staten tillater at fjordene våre blir forurenset av avfall fra gruvedrift og fiskeoppdrettsanlegg.
Vi blir også fortalt at vi må bruke mindre olje, diesel og bensin som forurenser, samtidig med at den samme staten som formaner oss til moderasjon flytter iskanten og tillater oljeboring nær et veldig sårbart miljø i Arktis. Og det når vi vet at Statoil alene forurenser 5 til 6 ganger mer enn Norges samlede utslipp.
Staten tillater fortsatt giftsprøyting i landbruket, (av profitthensyn), og også langs grøftekanter for å spare penger på mannskap som fjerner ugresset.
Dette på tross av en rapport for et eller to år siden som viste at disse kreftfremkallende giftstoffene nå var gått i grunnvannet flere steder i Norge.
Men vi har politikere som sier de jobber for en miljøvennlig fremtid? Er de troverdige?
Capitalism as Pathology: The Guise of the Illusory “Green Economy” (extended) 6 minutters spilletid.
Det kan ofte være vanskelig å forklare hva som får ettertiden til å hedre noen pionerer, mens andre blir fullstendig glemt. Helt fra grunnskolen av har vi blitt minnet om teknologiens genier, og det er neppe noen av oss som tviler på at Thomas Alva Edison la grunnlaget for dagens elektroteknikk og at Marconi oppfant radioen. Problemet er bare at begge deler er feil.
Navnet Nikola Tesla er i dag ukjent for de flest, enten du spør en student, professor eller mannen i gata.. Sannheten er likevel at det var Tesla som skapte grunnlaget for så og si all den praktiske elektroteknikk vi kjenner til i dag.
Grunnen til at Nikola Tesla har gått så fullstendig i glemmeboken, er sannsynligvis at mange har oppfattet han som prototypen på den gale vitenskapsmann. Elegant, blakk, arogant, sta, genial, eksentrisk, temperamentsfull, kompromissløs: Dr Frankenstein blir nærmest en kjedelig grå mus i forhold til Tesla.
Mannen som tok ut det første patentet på en radiosender/mottager vant forøvrig en drakamp mot selveste Marconi om patentrettighetene til radioen, da USA`s høyesterett behandlet saken for over 60 år siden. Samme mann står også bak alle de oppfinnelsene og patentene på den grunnteknologien som i dag muliggjør almen bruk av vekselstrøm til belysning og drift av elektrisk utstyr. Han oppfant induksjonsmotoren, som er den mest brukte elektriske motortypen, oljebadkondensatoren, som er en uunværlig del av ethvert kraftverk, og alt utstyret som trengs for å produsere og distribuere flerfaset vekselstrøm. Og han gjorde alt sammen alene !
Like før århundreskiftet gjorde Tesla sitt livs største kupp, i konkrranse med Edison og hans store firma: Han fikk kontrakt på strømforsyningen til byen New York. Patentene hadde han tatt ut allerede i 1888, men de ble senere kjøpt opp det beskjedne firmaet Westinghouse, hvor Tesla en kort stund var medeier og sjefsingeniør.
Tesla var og så pioner innen lysrørteknologien. Under verdensutstillingen i Chicago i 1893 var hans trådløse belysning århundrets store sensasjon. I 1897 konstruerte han en radiostyrt båt som fungerte utmerket. Det er allerede nevnt at han la grunnlaget for moderne radio og tv med sine patenter, som han hadde over 700 av.Tesla er også den eneste som har frasagt seg nobelprisen i fysikk. Meningen var at han skulle dele den med Edison i 1912, men Tesla nektet å dele æresbevisningen med en selvlært fabrikkeier og salgsmann som på toppen av det hele hadde snytt ham for store pengesummer. Prisen gikk i stedet til svensken Nils Gustaf Dalèn.
Den eksentriske vitenskapsmannen var opprinnelig kroat. Han ble født i Smiljan i tidligere Jugoslavia i 1856, som sønn av en pastor og en mor som var analfabet. Moren var likevel en meget intelligent kvinne , som hadde konstruert en rekke sinnrike innretninger rundt omkring på gården de bodde på. I ni års alderen fikk Nikola en alvorlig infeksjon som gjorde at han gikk med feber sammenhengende i omlag seks måneder. Denne sykdomsperioden skal være forklaringen på at han utviklet rekke spesielle egenskaper: Han tålte ikke sollys, hadde fotografisk hukommelse, men han hadde ikke noe skarpt skille mellom fantasi og virkelighet. Det fortelles at han kunne bli så oppslukt av sine egne tankerekker at han ikke så lyktestolper før han gikk inn i dem.
Teslas nesten magiske forståelse av elektrisiteten og dens mulige anvendelser viste seg allerede da han som ung student ved polytekniske skolen i Graz i Østerrike fikk demonstrert Grammes maskin, En likestrømsmotor som var det absolutte høydepunkt i samtidens teknologi.
Tesla sjokkerte den sindige proffesoren Poeschl ved å kritisere maskinen og påpekte hvordan den kunne forbedres, Hvorpå den gode professor tok studenten for seg: “Den gode herr Tesla vil sikkert gjøre store ting i sitt liv, men å forbedre Grammes dynamo vil nok neppe være en av dem. Det han foreslår vil innebære å omgjøre en lineær kraft til roterende kraft. Slikt snakk smaker av Perpetuum Mobile, og er selvsagt en umulighet.”
Tesla var imidlertid en meget sta perso. Fem år senere fant han løsningen på problemet med roterende magnetfelt, da han fikk et blaff av inspirasjon under en vandring i byparken i Budapest. Året etter så verdens første induksjonsmotor dagens lys i et verksted Strasbourg, og Tesla hadde fullført det som proffesoren fem år tidligere hadde kalt en umulighet. Geniet fra Smiljan fikk sin tekniske utdannelse på de beste skoler i Graz, Budapest og Paris.
Etter endt utdannelse var Tesla blitt en forfinet verdensmann, en dyktig matematiker og en fremragende fysiker som behersket flere språk. Som nyutdannet ingeniør med introduksjonsskriv fra den kjente franske fysikeren og Edison-vennen Charles Bachelor i lommen på sin elegante dress, forlot han Europa og reiste til den gangen frihetens og mulighetenes land, USA.
Med noen få slanter i lommen og en usvikelig tro på sitt eget geni steg han i land i New York, hvor han prompte ble ansatt som konstruktør hos Edison.
Samarbeidet dem imellom tok imidlertid fort slutt: Tesla ble lovet bonus og patentrettigheter for sine nyvinninger i Edisons tjeneste. Da han senere krevde sin rett, lo Edison ham rett opp i ansiktet. Slik fikk imigranten Tesla sitt første møte med et land hvor spillereglene både ukjente og forvirrende. Han ble rasende, tok sin hatt og forsvant.
De kommende årene gjorde Tesla sensasjonelle oppfinnelser i samlebåndstempo. Trefasemotorer, synkrone og asynkrone motorer, distribusjonssystemer for tre-fase vekselstrøm, asynkrone generatorer, spenningseregulatorer, høyfrekvens-transformatorer, oscillatorer, fjernstyring ved hjelp av trådløs radio, trådløs overføring av elektrisk energi osv.
Det var Tesla som gjorde det praktisk mulig å bruke vekselstrøm, og som konstruerte transformatorene som gjorde det mulig å transportere strømmen. Teslas navn lyser likevel ikke mot oss fra dagens leksika og skolebøker. Han glitrer ikke i det gode selskap sammen med Michael Faraday, Marie og Pierre Curie, Thomas Alva Edison, Marchese Guglielmo Marconi, Alessandro Volta, Georg Simon Ohm og alle de andre. Hans navn er tvertimot utelatt i de fleste bøker, eller han er avspist med en linje eller to under rubrikken magnetisk fluks, som faktisk måles med enheten tesla. Hvorfor?
Enda merkligere blir dette når vi vet hvor hedret og berømt han var i sin samtid. Elektroingeniør-foreninger i New York, London og Paris mottok ham og hans foredrag med applaus og æresbevisninger. Han var et velkjent fjes på amerikanske avisers førsteside, han var omgangsvenn med størrelseer som George Westinghouse og Mark Twain, og i 1916 ble han tildelt den høyeste utmerkelse en amerikansk elektroingeniør kan få: Edison-medlajen. Den verdensberømte danske fysikeren Niels Bohr var full av beundring for Teslas bedrifter. En av sine største annerkjennelser fikk Tesla forøvrig på sin 75 års dag i 1931, da han fikk et telegram.” Jeg gratulerer deg med den enorme suksess for ditt livsverk.” Albert Einstein.
I sitt fødeland tidligere Jugoslavia ble Tesla en nasjonalhelt av dimensjoner. Fullverdig medlem av vitenskapsakademiet og æresdoktor ved universitetet i Zagreb. I Beograd finnes det til og med et eget Tesla museum.
I 1901 ble Tesla budsendt av milliardæren og jernbanekongen John Pierpont Morgan for å redegjøre for detaljene i en av sine viktigste oppfinnelser: Distribusjonsnett for trådløs energi. Dette var innledningen til Project Wardenclyffe, Finansiert av Morgan. Hensikten med prosjektet var å byge en kraftstasjon og en kjempeantenne på Long Island i New York, for å begynne prøvesendinger av radio, tv, og elektrisk energi.
Dette skjedde 15 år før noen andre overhodet hadde tenkt på kringkasting av radio, langt mindre fjernsynssendinger. J.P. Morgan, på den tiden verdens rikeste mann, Ga Tesla 150 000 dollar til prosjektet. Det mest sensasjonelle ved prosjektet var likevel tanken om å overføre elektrisk energi trådløst. Ifølge Teslas egne forsøk i laboratoriet i Colorado Springs skulle det være mulig å distribuere elektrisk energi på samme vis som vi idag distribuerer informasjon.
Enhver skulle så kunne tappe denne energien ved hjelp av en enkel mottager, gjerne på motsatt side av kloden. Grunnlaget for Colorado-eksperimentet og Wardenclyffe-prosjektet var et system basert på elektromagnetisk resonans, hvor ekstremt lavfrekvent høyspenning ble pumpet ned i jordskorpen. Tesla mente Jorden var en enorm elektrisk kondensator, og at resonans på den rette frekvensen ville pumpe tilbake hans lille signal enormt forsterket-ikke bare til senderen men til enhver finjustert spole som ble jordet på samme vis uansett hvor i verden man befant seg.
I dag vil de fleste karakterisere prinsippet som fri fantasi (husk at artikkelen er skrevet i 1987).
J.P. Morgans innvending var imidlertid av økonomisk art: Da han forsto at det ville bli umulig å monopolisere slik energi, trakk han støtten tilbake før Tesla var halvferdig med prosjektet.
For sikkerhets skyld sørget han for at Tesla heller ikke kunne få støtte andre steder. Morgans formue var nemlig grunnlagt på en energiform som ville bli så godt som verdiløs om Teslas sender kom i drift: Olje.
Det er ingen som kan forklare hvordan Teslas trådløse distribusjonssystem fungerte eller om det i det hele tatt ville fungert. (en annen mulighet kan være at oljeindustrien kan ha kjøpt opp hemmeligheten bak dette systemet, slik at olje ikke skal bli verdiløst).
Alt vi vet er at det meste Tesla tok patent på fungerte perfekt på alle måter. Viktige deler av konstruksjonen til Wardenclyffe prosjektet ble imidlertid hverken nedtegnet eller patentert. Han tok hemmeligheten med seg i graven.
Teslas første elektrolaboratorium lå midt i New York, og minnet mest av alt om Dantes inferno. Enorme transformatorer, kondensatorer og generatorer produserte spenninger på millioner av volt, frekvenser opp til hundre tusener hertz og strømstyrker så store at de ikke lot seg måle. Vanlige lyn og kulelyn gnistret i et sett mellom veggene, og i et beryktet eksperiment lagde han lokalt jordskjelv i New York og knuste glassvinduer i kilometers omkrets, ved hjelp av lavfrekvens. Tesla jobbet i ensomhet, stolte knapt nok på noen, og tok bare ut patent på produksjonsklare oppfinnelser. Siden han var så enerådende på sitt felt, skapte han seg sitt eget fagspråk, som gjør de fleste beskrivelsene svært vanskelig tilgjengelige.
De fleste av Teslas patenter fremkom tilsynelatende som “åpenbaringer”. Han later til å ha hatt en intuitiv måte å er verve ny kunnskap på, og mye tyder på at han har snublet over det Einstein kalte The Unified Field Theory: En fellesnevner som kan knytte sammen atomære krefter, elektromagnetiske krefter og tyngdekraften i èn enste energiform eller kraft.
Plutselig kunne Tesla gi seg til å tegne i sand eller på servietter, mens han mumlet for seg selv. Inne i hodet sitt konstruerte, bygget og testet han fullt ferdige maskiner ned til minste detalj. Deretter var det bare å gi komplette spesifikasjoner muntlig til den eller de som skulle bygge maskinen.
Tesla var nok velutdannet, kultivert idèrik og et teknisk geni, men økonomisk sans hadde han ikke. Venneløs og pengelens i et ukjent land måtte han begynne som grøftegraver for å livberge seg. Med unntak av Edisons fabrikk eksisterte det så og si ikke arbeid for elektroingeniører tidlig på 1880 tallet. Snart fikk han imidlertid hjelp av en arbeidsformann der han jobbet, og Tesla Electric Company ble stiftet. Nå varte det ikke lenge før han var godt igang med å produsere sensasjonelle oppfinnelser på løpende bånd.
I April i 1895 startet verdens første kraftverk for trefase vekselstrøm opp Tesla generatorene sine, med vann fra den mektige Niagara fossen. Strømmen ble levert til et smelteverk som nå heter Pittsburgh Aluminium Co (dette var i 1987). Året etter ble hans sevkonstruerte høyspentlinje og transformatorer tatt i bruk til overføring av elektrisk kraft i Buffalo, 35 kilometer unna.
Dermed var grunnen beredt for en triumferende hevn over Edison: Storbyen New York skulle forsynes med elektrisitet til belysning og industri, og Edison regnet det som en selvfølge at hans like strømssystem ville bli valgt.Det viste seg imidlertid at Teslas nye oppfinnelse, trefaset vekselstrøm, var både bedre og billigere. Tesla fikk kontrakten, mot Edisons rasende protester.
På denne tiden gjorde Edison en oppfinnelse Han ikke satset på å bli husket for. Han begynte ret og slett og avlive byens katter med elektrisk strøm. For å vise New Yorks befolkning hvor farlig vekselstrømmen var. Skremselspropagandaen hadde en viss suksess, og Edison konstruerte verdens første elektriske stol og fikk rettsvesenet interessert. Han må ha frydet seg over de store avisoppslagene da øksemorderen William Kemler ble den første som ble henrettet med “Tesla elektrisitet”. Det anlegget Tesla leverte til New York For ca 120 år siden, er for øvrig i prinsippet det samme som benyttes den dag i dag. Hans første og største kunde var Westinghouse, som kjøpte opp alle patenter for produksjon og distribusjon av vekselstrøm.
Prisen var gigantisk på den tiden: En million dollar, en betydelig aksjepost og enorme royalties på forbruket av elektrisk energi. En kort stund var Tesla dessuten ansatt som sjefsingeniør i selskapet, men sluttet snart fordi han ikke kunne samarbeide. Aksjene solgte Tesla etterhvert for å få penger til forskning, og sine royalties ga han han fra seg senere, da Westinghouse kom i økonomiske vanskeligheter. Firmaet retunerte aldri denne genrøsitet: Tesla døde som en fattig mann, på tross av at royalties alene ville ha innbragt over 12 millioner dollar.
Teslas liv utviklet seg etterhvert til en nesten sammenhengende rekke med branner, konflikter, økonomiske fadeser og vandringer fra triumf og sensasjon til bitre nederlag. Laboratorier som brant opp uten å være forsikret, penger som forsvant, utmerkelser, hån og stormende suksesser gikk side om side. Kvinner interesserte ham ikke, og venner hadde han få av. Robert Underwood Johnson, som var redaktør i The Century Illustrated Magazine, var den eneste livslange og nære vennen Tesla hadde, og huset hans på Lexington Avenue i New York var det nærmeste Tesla noensinne kom det å ha et hjem. For det meste bodde han på Waldorf Astoria, hvor han hadde fast bord i spisesalen og levde opp til sitt bilde av en verdensmann: Korrekt, velkledd og høflig, men fjern, arrogant, forfinet og kravstor.
Penger til et slikt liv var det sjelden han hadde. Han lånte tusenvis av dollar av venner og kjente, solgte patenter og utførte oppdrag for hundretusener, men alle pengene gikk til nye og stadig mer ambisiøse eksperimenter. I juni 1900 beskrev Tesla i en artikkel i Century en fremtid med radio og fjernsyn som allemanns eie, løgndetektorer, radar og ekkolodd, ultralydbehandling innen medisinen, høyenergibestråling mot enkelte sykdommer, interplanetarisk kommunikasjon, radiotelefoni, på verdensbasis og en hel rekke andre praktiske anvendelser for sine mange oppfinnelser innen elektronikken og elektroteknikken.
Selv rakettforsvar og romfart var inne rekkevidde, med tilgang på ubegrenset energi fra jordens magnetfelt og fjernstyring via radio. I 1900 virket dette som science fiction, men i dag er alt sammen en del av vår hverdag.
Han er ikke den eneste oppfinneren som er glemt. Nathan Stubblefield bygde den første kringkastingsstasjonen og mottager for lyd allerede i 1892, med utgangspunkt i Teslas patenter. Philo T. Farnsworth bygde verdens første brukbare TV-system. Edwin Howard Armstrong oppfant FM-senderen. Alle er forlengst glemt ? Armstrong begikk tilogmed selvmord i fortvilelse over at RCA stakk av med patentene hans. To år senere ble RCA dømt til å betale to millioner dollar i erstatning til hans enke.
Alle kjenner imidlertid til Marconi og Edison, som hadde noe de andre oppfinnerne manglet: Sans for PR og økonomi, samt evnen til å utnytte andres genialitet. At Tesla har blitt så effektivt glemt kan til og med ha militære årsaker. Liket hans var knapt nok kaldt før agenter fra FBI, CIA og US Air Force invaderte hotellrommet hans og beslagla alle hans papirer. Disse har siden vært “sporløst forsvunnet.”
I de sener år har imidlertid en dagbok, alle hans patenter og flere biografer blitt publisert, og et eget museum er opprettet i hans hjemland. Noen spekulerer på om den russiske støysenderen i Riga kan være et forsøk på å videreutvikle Teslas Ideer. Amerikanske kilder har spredd rykter om flere hemmelige prosjekter i Pentagon-regi for å utnytte de energier som Tesla ville manipulere. Man kan fristes til å spørre om historie forfalskningen har vært resultatet av en nøye planlagt kampanje for å villede andre bort fra det som fortsatt måtte skjules seg av nyheter om Teslas patenter og papirer.
Uansett er Teslas navn og betydning i ferd med å bli gjenoppdaget både i USA, Canada og Vest Europa. Våre dagers betegnelse på Tesla energi er Taychon-energi. Taychoner er toretiske partikler som ikke er påvist i virkeligheten, men som tenkes å gjennomstrømme all materie. De kan bare ha hastigheter større enn lysets, og taper energi når de akselerer. Gerald Feinbergs tachyon-teori fra 1966 konkluderer med at taychonene inneholder tilstrekkelig med energi til å løse alle energi problemer, og det er ingenting i Einsteins relativitetsteori som sier at slike partikler ikke eksisterer.
Hvis Tesla virkelig hadde rett, hvis jordkloden virkelig er et uutømmelig reservoar av potensiell energi som kan tappes, og som lades opp ved Jordens rotasjon i solsystemets gravitasjonsfelt, hvis taychoner er det som skal til for å sammenfatte de øvrige fire energiformer i den Unified Field Theory som Albert Einstein lette etter til sin død, blir konsekvensene enorme. Menneskeheten får ubegrenset tilgang på energi uten å gjøre bruk av vann, vind og atom kraft, olje eller gass. Den sivilasjonen vi kjenner i dag ville rakne fullstendig, den økonomiske struktur i Vesten ville gå i oppløsning, og en ny sivilasjon ville reise seg på ruinene-hvis den fikk lov til å overleve fødselsveene. Mektige krefter ville nemlig ta ethvert middel i bruk for å forhindre at olje, gass og atom energi skulle bli verdiløse over natten.
Bare frykten for at noe slikt skulle skje, kan være grunn god nok til å vise Nikola Teslas navn og visjoner ut av historiebøkene. På den annen side er det ikke noe som pirrer fantasien og oppfinnsomheten så godt som et ekte mysterium, og få ting inspirerer som et genis etterlatte, halvferdige prosjekter. Kansje er Tesla-energi et husholdnings begrep om 100 år-i hele solsystemet vårt.
Kan også anbefale dokumentaren The Tesla Files i fra 2018 som kan sees på Amazon Prime
Tesla hadde også en mørk side:
“Like any man, Tesla was far from perfect and sometimes had very warped ideas about how the world should operate. One of Tesla`s most disturbing ideas was his belief in using eugenics to purify the human race. In the 1930s, Tesla expressed his belief that the forced sterilization of criminals and the mentally ill, which was occurring in some European countries (most disturbingly Nazi Germany) and in many states in the U.S., wasn`t going far enough. He believed that by the year 2100 eugenics would be “universally established” as a system of weeding out undesirable people from the population.
Here`s what Tesla wrote in an article about his predictions for the year 2100:
“The year 2100 will see eugenics universally established. In past ages, the law governing the survival of the fittest roughly weeded out the less desirable strains. Then man`s new sense of pity began to interfere with the ruthless workings of nature. As a result, we continue to keep alive and to breed the unfit. The only method compatible with our notions of civilization and the race is to prevent the breeding of the unfit by sterilization and the deliberate guidance of the mating instinct.
Several European countries and a number of states of the American Union sterilize the criminal and the insane. This is not sufficient. The trend of opinion among eugenists is that we must make marriage more difficult. Certainly no one who is not a desirable parent should be permitted to produce progeny. A century from now it will no more occur to a normal person to mate with a person eugenically unfit than to marry a habitual criminal.”
Det er mye som kan gjøre oss stolt av våre barn, gode resultater på skolen, at de er flinke i idretten at de har tilegnet seg en ny evne etc, eller at de som jeg synes er størst av alt, står opp for rettferdigheten. Min datter går på en videregående skole her i Skien som vi bor, der de har en lærer som er frekk, urettferdig, skulker sine egne timer og gir elevene tidligere fri slik at det skal virke som om hun er grei.
De andre lærerne er også redd for henne kan det virke som, for om vinteren når elevene spør de andre lærerne om de kan få være inne i klasserommet når det er kaldt ute, så får de lov til det hvis det ikke er hun som skal ha timen etterpå. Hun gjør elevene nervøse og slitne, og de gruer seg til timene hennes. En dag fikk min datter Aleksandra nok , og sa at hun ville konfrontere lærinna og fortelle hva hun mente om henne og hennes oppførsel.
Hun fikk også med seg medelevene sine da hun lovte å føre ordet, og i forkant snakket hun med kontaktlæreren sin om det hun ville gjøre, og de kom til enighet hvordan hun skulle gå fram. Hun gruet seg veldig i forkant, men hadde bestemt seg for å gjennomføre det hun hadde satt seg fore, og det får meg til å tenke på dette ordtaket “Speak your mind – even if your voice shake”, og det gjorde hun, men hun skalv ikke i stemmen hun sa det hun skulle si stødig som et fjell.
Som forventet så tok jo ikke lærinna det her til seg, men skyldte på alle andre, som hun mente var årsaken til hennes oppførsel, men hun har blitt bedre, og Aleksandra har bare knapt en måned igjen, så hun holder uansett ut. Elevene som kommer etter til høsten vil kansje få se denne lærinnen i sin gamle form, men det blir jo bare spekulasjoner fra min side. Dette er jo noe som må ha holdt på i mange år på denne skolen, og ingen har tatt tak i det før min datter gjorde det, og det gjør meg så stolt som det går an å bli.
“Hver gang vi åpner en avis eller slår på fjernsynet, blir vi bombardert med statistiske fakta om alt. Men statistikk er vanskeligere å forstå enn vi tror. Derfor kan den misbrukes – og det blir den ofte.
I 1991 ble briten Dennis Adams dømt for voldtekt, hovedsaklig på grunnlag av en DNA-profil. Alle de øvrige indisiene lot til å peke bort fra Adams. Ikke minst et vitneutsagn fra offeret som sa at det ikke var ham. Likevel lot juryen seg overbevise av at Adams DNA profil tilsvarte gjerningsmannens.
Årsaken er først og fremst å finne i statistikk. Den statistiske nøyaktigheten på DNA nøyaktigheten på DNA profilen var nemlig så høy at bare èn av en million menn ville ha en tilsvarende profil. Mye taler for at juryen oppfattet det som om det bare var èn sjanse av en million for at Adams var uskyldig, men i virkeligheten er dette en feilslutning. Forholdet èn til en million betyr bare at for hver million menn vil det være èn med en DNA profil som tilsvarer gjerningmannens.
I Storbritannia er det omtrent 20 millioner voksne menn. Det vil si at det foruten Adams er 19 andre menn som også har en DNA profil som er lik gjerningmannens. Enhver av disse 19 mennene kunne i prinsippet like godt være den skyldige. EN DNA PROFIL ER ALTSÅ BARE NOE VERD HVIS DEN BLIR SATT I SAMMENHENG MED ANDRE BEVIS OG FAKTA.
Eksempelet viser hvordan statistikk blir misforstått og i verste fall misbrukt. Historien om Dennis Adams har sammen med andre saker fått en britisk professor i statistikk, Philip Dawid ved University College i London til å foreslå at dommere og advokater sendes på kurs for å bli flinkere til å tolke statistikk.
Fornøyelsesparker er rene dødsfeller:
I 2001 gikk antallet ulykker i amerikanske fornøyelsesparker kraftig opp. Men som all annen amerikansk ulykkesstatistikk var undersøkelsen basert på tall fra 100 tilfeldig utvalgte sykehus. Nærmere granskning avslørte at det økte antallet kom fra ett sykehus, etter all sannsynlighet fordi en større fornøyelsespark nylig var åpnet nær dette sykehuset.
HIV risiko ble halvert:
Det kunne kansje mange andre også ha utbytte av. For det er nemlig ikke bare i rettsalene at statistikk kan bety forskjellen mellom liv og død. Tyske forskere ved Max Planck instituttet stilte i et eksperiment 20 behandlere på rådgivningsklinikker som utførte hiv tester, overfor følgende situasjon:
En ung mann som ikke tilhører noen som helst spesiell risikogruppe, kommer inn for å bli testet. Men først har han et spørsmål:
Hvis testen skulle være positiv, hvor stor er i så fall sannsynligheten for at han faktisk er smittet med hiv ?
Behandlerne, som hovedsaklig var leger, fikk oppgitt at for unge menn uten spesiell risikoadferd ville 1 av 10 000 statistisk sett være smittet. HIV testen var så god at hvis en person var smittet, ville den alltid avsløre det. Hvis han derimot ikke var smittet, ville testen likevel være positiv i 1 av 10 000 tilfeller.
Av de 20 behandlerne erklærte 10 at testen var absolutt sikker, mens ytterligere fire mente at sikkerheten var 99,9 prosent. En enkelt trodde at sannsynligheten for at den unge mannen var smittet var 90 prosent. Dette tallet var det laveste som overhodet ble foreslått.
Det korrekte svaret er at hvis mannens test er positiv, vil han i halvparten av tilfellene ikke være smittet. Årsaken er denne: Av 10 000 menn som testes, vil det i gjennomsnitt være èn som ikke er smittet. men på grunn av testens usikkerhet vil det blant de samme 10 000 også være èn som tester positivt uten å være smittet.
Er mannens test positiv, kan han altså like godt være den som virkelig er smittet, som den som har fått et feilaktig positivt testresultat. Sannsynligheten for at han faktisk er smittet, er bare 50 prosent. Selv om eksemplet er tenkt, ligger tallene ikke langt fra virkelighetens verden. Forståelse for statistikk er derfor ikke bare et spørsmål om vitenskaplige spissfindigheter. Det er eksempler på at folk har levd i angst i årevis etter at de har fått vite om en feilaktig positiv hiv test. Enkelte har til og med tatt livet av seg.
Et eldorado for juksemakere:
Når selv høyt utdannede leger kan gå seg så vill i tallene, kan det neppe være vanskelig å villede oss andre med statistikk.
Det er da også en kjennsgjerning at statistikk egner seg ualminnelig godt til juks. Det er tallrike eksempler på at politikere, journalister, advokater og til og med vitenskapsmenn mer eller mindre bevisst har utnyttet folk manglende innsikt i tallenes kronglete verden.
For å avsløre misbruk av statistikk må man være oppmerksom på at statistisk arbeid består av tre prosesser : innsamling av data, bearbeiding av data og presentasjon av data. Det er mulig å jukse i alle tre ledd, og for å oppnå upålitelige resultater er det bare nødvendig å manipulere et av leddene. Samtidig blir jukset betydelig vanskeligere å avsløre hvis man er uetisk bare det ene stedet, men redelig andre steder. man kan for eksempel gjøre mye ut av å presentere sine resultater på en troverdig og overbevisende måte, uten å komme nærmere inn på hvordan materialet er blitt samlet inn.
Lag grafen som du vil ha den:
Den enkleste måten å manipulere statistikk på er i forbindelse med presentasjonen av resultatene, som i mange tilfeller foregår ved grafisk fremstilling. Et klassisk eksempel på manipulasjon av grafer er å bruke koordinatsystemer uten noe nullpunkt på vertikalakselen. Ved å vise bare den øverste delen av aksen kan man få dramatiske utslag i stigninger og falle på en kurve. Hvis den samme grafen ble tegnet i koordinatsystem med et nullpunkt, ville utviklingen kansje virke ganske ubetydelig. OG DET BLIR UMULIG Å GJENNOMSKUE EN GRAF HVIS MAN FULLSTENDIG UNNLATER Å ANGI ENHETER PÅ AKSENE. MAN KAN OGSÅ BESKJÆRE EN GRAF SLIK AT DEN BARE VISER DET MAN VIL.
Analyser man for eksempel en bestand av lemen, viser det seg at antallet øker og minker i en syklus som strekker seg over fire år. Slik er det nå en gang med lemen. Og det er det ikke noe unormalt i. Men hvis man beskjærer grafen, kan kurven over bestandens utvikling tegne et dramatisk bilde av at bestanden av lemen i de siste to årene er i voldsom tilbakegang – eller i dramatisk fremgang, alt etter formålet.
Asiatiske kvinner bryr seg ikke om hvite menn:
En amerikansk undersøkelse viser at bare 1,9 prosent hvite menn har asiatiske kvinner som partnere. Det fikk forskerne til å konkludere med at asiatiske ikke velger hvite menn. Nei! Det er bare mange flere hvite i USA enn asiatere. Faktisk deler annenhver asiatisk kvinne bord og seng med en hvit mann.
Vi misforstår prosenter:
Statistiske resultater blir ofte fremlagt ved å bruke prosenter fordi det er en enkel måte beskrive en utvikling på. Men man må aldri glemme at prosenter gir mening bare hvis man vet hvilke tall som ligger bak dem. Det lyder for eksempel katastrofalt når vi får vite at hyppigheten av en dødelig sykdom er økt med 150 prosent på verdenbasis i løpet av et år.
Tallet blir atskillig mindre imponerende hvis det skulle vise seg at det dreier seg om en økning fra fire til ti tilfeller på hele kloden.Samtidig har overraskende mange mennesker problemer med å forstå prosenter. For eksempel viste en tysk undersøkelse at en tredel av alle tyskere ikke hadde noe begrep om vanlig prosentregning. I undersøkelsen ble folk blant annet bedt om å forklare hva 40 prosent betydde. Noen mente at det betydde en firedel, mens andre trodde at det var èn av 40.
Vi kan også få en følelse av prosentenes upålitelighet gjennom dette eksempelet:
En bedrift lanserer seg selv som et progressivt firma som legger vekt på likestilling. Bedriften dokumenterer sin innstilling med en rask liten statistikk:
Vedkommende bedrift har to avdelinger, som den kaller A og B. I løpet av det siste året er kvinneandelen i begge avdelingene økt, i avdeling A fra 10 til 20 prosent og i avdeling B fra 50 til 60 prosent. Dette lyder bra og tar seg pent ut i bedriftens presentasjonsmateriale.
Men en skeptisk statistisker går nå tallet etter sømmene og finner følgende:
Avdeling A hadde 10 medarbeidere i fjor, av dem 1 kvinne (10 prosent). Avdeling B hadde 40 medarbeidere, av dem 20 kvinner (50 prosent). I løpet av det siste året har bedriften hatt fremgang, og det er blitt ansatt flere folk. Avdeling A har nå 100 medarbeidere, av dem 20 kvinner (20 prosent), mens avdeling B har 50 medarbeidere, av dem 30 kvinner (60 prosent).
Tallene viser derfor at kvinnekvoten ganske riktig har økt i begge avdelingene. Likevel viser det seg at den samlede kvinneandelen har minket ! Den har falt fra 42 prosent det første året (21 av 50 medarbeidere) til 33 prosent året etter (50 av 150 medarbeidere), plutselig viser det seg at det dreier seg om en gammeldags og kvinnefiendtlig bedrift.
Årsaken til dette overraskende resultatet er at avdeling A har vokst uforholdsmessig mye i forhold til avdeling B. Selv om det også er kommet flere kvinner i avdeling A, er det ansatt så mange ekstra menn der at det forrykker totalbilde. Den ene kvinnen som var ansatt der i forveien, telte så og si for mye.
Det har faktisk fått sitt eget navn når prosenter oppfører seg på den måten. Fenomenet kalles Simpson-paradokset, oppkalt etter en britisk statistiker.
Spis is og bli frisk:
Akkurat som det kan jukses med prosenter, kan statistikk også brukes til å hevde sammenhenger som er det rene vrøvl. For eksempel kan det bevises rent statistisk at man er mindre forkjølet hvis man spiser mye iskrem. Tallene forteller nemlig at de fleste mennesker er mindre forkjølet om sommeren, samtidig som forbruket av is er mye høyere om sommeren enn om vinteren. Voilà: Is er sunt !
Det er lett nok å gjennomskue at det ikke er noen sammenheng mellom iskrem og snue. Men slik er det ikke alltid i andre tilfeller. Det måtte en gruppe amerikanske forskere innrømme etter at de i 1999 meddelte at barn som sov med lyset tent , var tilbøyelige til å bli nærsynte. .
Forskningsresultatet ble offentliggjort i det kjente vitenskaplige tidsskriftet Nature, men historien holdt ikke. Det viste seg at foreldrene som selv er nærsynte, ofte får nærsynte barn. Og for å ungå å snuble over leker når de skulle se til avkommet om kvelden, var de nærsynte foreldrene mer tilbøyelige enn andre til å la lyset stå på i barneværelset. Derfor skjedde det oftere at lys var tent i nærsynte barns soveværelser enn i jevnaldrende kameraters, men det var ikke lyset som ga dem dårlig syn.
Flyging er verdens sikreste transportform:
Det er mye sikrere å fly enn å kjøre bil, hører vi ofte. Men er det slik ?
Hvis vi ser på antallet passasjerkilometer, er det ganske riktig, bare 0,3 dødsfall per milliard kilometer i fly, mens det er 4 i bilen. Men ser vi istedet på antall turer, er det plutselig 55 døde per milliard flyturer mot bare 45 omkomne per milliard utflukter i bil.
Skottland er full av sorte sauer:
Også i innsamlingen av data kan det bli surr i tingene, og det er rike muligheter for løgnaktighet. SPESIELT SKAL MAN VÆRE OPPMERKSOM PÅ OM DET ER RIMELIG FORHOLD MELLOM MENGDEN AV DATA OG DEN PRESISJONEN MAN UTTALER SEG MED. Dette problemet illustreres tydelig av en gammel anekdote. En britisk politiker reiser til Skottland i forbindelse med en valgkamp. Mens han sitter på toget, ser han noen svarte sauer på et jordet.
Politikeren konstaterer at alle sauene i Skottland må være sorte, og gleder seg over denne detaljen kan brukes i en tale. Hans rådgiver som er statistiker, bemerker at det eneste man kan si med sikkerhet, er at noen sauer i Skottland er sorte på den ene siden.
Det er ikke alltid lett å si hvor stor datamengde som kreves, men vil man uttale seg med sikkerhet, kreves det svært grundige observasjoner. For eksempel er det alltid en viss risiko har oversett noen få sauer i en fjern avkrok.
Flere ben enn gjennomsnittet:
VIDERE MÅ MAN PASSE SEG FOR REN PSEUDOSTATISTIKK. DETTE ER OPPLYSNINGER SOM PRESENTERES SOM STATISTIKK, MEN I VIRKELIGHETEN IKKE ER DET, OG KAN BLANT ANNET FOREKOMME I FORBINDELSE MED GJENNOMSNITT. For eksempel er det et faktum at et overveiende flertall av befolkningen her i landet har mer enn det gjennomsnittlige antallet ben. Et fåtall ettbente personer trekker snittet ned, og så får vi et pussig, men temmelig meningsløst utsagn.
På samme måte ble det presentert som en kjensgjerning at Danmark var på vei til å vinne fotball-VM sommeren 2002, da det danske landslaget hadde slått de regjerende franske mestrene 2-0. Årsaken var at de siste tre gangene Danmark og Frankrike hadde møtt hverandre i en sluttrunde (EM 1992, 1998 og VM 2000), ble det vinnende laget mestere til slutt. Som kjent holdt ikke statistikken vann. Brasil vant VM.Bakgrunnen er selvsagt at resultatet av de innbyrdes oppgjørene ikke hadde noen – eller svært liten – betydning for det endelige utfallet. Selv om Danmark og Frankrike hadde møtt hverandre utallige ganger, ville ikke resultatet si mye om hvem som kom til å vinne VM.
Det samme gjør seg gjeldende for systemer som påstås å kunne forutsi lottoall. Man kan i dag få kjøpt dataprogrammer som er utviklet for å frembringe de mest sannsynlige vinnertallene i ukens lottospill når de blir fòret med tidligere vinnende kombinasjoner. Programmene analyserer hvilke tall som ikke er kommet ut på lenge, hvilke tall som ofte forekommer sammen, og så videre.
Problemet er bare at maskinen som trekker lottotallene ikke vet noe om alt dette. Den er bare en maskin som helt tilfeldig plukker ut noen små baller. Så sannsynligheten for å vinne i lotto er fremdeles mindre enn for å bli rammet av lynet. Og det er statistisk bevist !”
Av Thomas Jakobsen, Illustrert Vitenskap nr 15-2002
