“Pressen elsker helter og skurker. Som Kjell Inge Røkke og korrupsjonsjeger Eva Joly. Bare navnet Joly gjør de fleste nesten stumme av beundring. Som ung jente dro hun til Frankrike, der hun tok juseksamen. En liten bragd i seg selv . Senere ble hun en hardtslående dommer i Paris, som blant annet ledet etterforskningen mot toppene i oljeselskapet Elf. De ble buret inn en etter en. I 2002 ble hun spesialråd i justisdepartementet i Norge. Med korrupsjon og hvitvasking som spesiale. I 2003 hørte jeg et foredrag hun holdt for revisorer på et hotell ved Gardermoen. Elf -saken var en fascinerende beretning. Under spørsmålsrunden sa hun noe som fikk meg til å stusse. En revisor spurte: Finnes det noen bransjer som er “hvite” Nei, svarte Joly.
Hvordan kunne hun si noe slikt ? Hun satt jo selv som styremedlem i VG. Bare det å jobbe i Justisdepartmentet og samtidig være styremedlem i VG, fremsto for meg som en snodig kombinasjon. Nesten ingen selskaper har snøhvite regnskaper. Heller ikke i mediabransjen. Etter foredraget spurte jeg henne hvordan hun våget å sitte i styre for VG samtidig som hun sa at ingen bransje var “hvit”. Svaret hun ga, var så tåkete at det var umulig å notere det ned.
En journalisthjerne arbeidet: Joly måtte sjekkes. Da korrupsjonsjegeren reise og representasjonsregninger endelig lå på pulten min, smilte jeg. Hun hadde åpenbart franske vaner – på statens regning. Hvorfor hadde ikke noen VG journalister bedt om å få de samme dokumentene ? Å nei, det kunne de jo ikke. Man undersøker ikke et styremedlem i avisen man jobber for. Slikt ville bli oppfattet som ufint. I disse dager sitter kollega Kristin P Larsson og jeg selv og hakker ut en sak om Eva Joly. Om den noen gang kommer på trykk, vet jeg ikke. Men om den gjør det, vil glansbildet kansje blekne litt. Eva Joly er en person som har hyllet undersøkende journalistikk, men den dagen det gjaldt henne selv, ble hennes munn lukket med syv segl.”
“Den som hersker slik over dere har bare to øyne, bare to hender, bare en kropp og ikke noe mer som ikke den usleste mann i den store og uendelige mengden av våre byer har, om det da ikke er den fordel dere gir ham så han kan ødelegge dere.
Hvorfra får han alle disse øyne som han spionerer på dere med, om det ikke er dere som gir ham dem ?
Jeg undrer meg over forlagene som ikke har kompetanse til å plukke ut litteratur, som øker folks bevissthet og vitebegjærlighet. Det er enorme mengder med viktig engelsk språklig litteratur som burde vært oversatt til norsk, for ikke å snakke om eldre litteratur som allerede er å finne på vårt morsmål eller som er skrevet av norske forfattere, der man sannsynligvis kan få kjøpt opp rettighetene for slikk og ingenting. Men jeg forstår jo at det har noe med økonomi å gjøre, men ikke bare. Det handler også om våre lesevaner.
Da blir jo spørsmålet, hvem gir oss våre lesevaner ? Våre foreldre kan være en kilde, og kansje våre besteforeldre, mens skolen i de fleste tilfeller er den kilden som har mest innflytelse i så henseende. Men der foreldre og besteforeldre ofte oppmuntrer oss ved å formidle engasjement gjennom litteratur de selv har opplevd eller opplever som positiv, dreper skolen vår leselyst med dødskjedelig litteratur.
Lærerne som skal motivere oss, som skal øke vår lyst til å åpne en bok må jo selv være beleste hvis en slik motivasjon skal være hensiktsmessig og virkningsfull, og da snakker jeg ikke om faglitteratur, men bøker som engasjerer, som pirrer ens nysgjerrighet, som gir en lyst til å vite mer.
Bøker som Bjørneboes Haiene, Sofies verden, Den hemmelige kampen, Verden det er meg, Veien til det gode liv, Slå tilbake selvforsvar mot hersketeknikker, ende diary of the third world war, Skyldig lydighet en bok om soldaters verden, Terrorindustrien, Mengele zoo for å nevne noen.
Alle de nevnte bøkene er bøker som stimulerer nysgjerrigheten og som øker lysten til å få vite mer og forstå mer av samfunnet vi lever i. Lettleslige bøker som ingen behøver å ha en utdannelse for å skjønne innholdet av. Bøker som ikke nødvendigvis ikke gir deg alle svarene til spørsmålene de tar opp, men som får DEG til å stille spørsmål, slik at du selv kan resonnere deg frem til en mulig konklusjon, så du kan oppdage at det ikke alltid bare er et svar, og at det ikke alltid er det svaret som flertallet mener er det riktige som er det korrekte, men at også mindretallet kan ha rett, at flertallets bifallelse ikke er synonymt med sannheten. Men slik er det ikke, for vi skal lære å memorere, ikke lære å tenke logisk slik at vi selv kan være istand til å komme fram til konklusjoner ved hjelp av egen tankekraft.
Jeg hadde en lærer da jeg gikk på ungdomsskolen, og han engasjerte med sitt glødende engasjement, fikk oss til å lytte, fikk oss til å delta, fikk oss til å bli glad i litteratur. Hans like er en døende rase, ja kansje den allerede er helt utdødd.
Min drøm er å kunne starte et forlag som gir ut glemt og ikke lenger kjent litteratur av den arten jeg nevner over her, men det er en drøm som er dømt til å mislykkes, ikke fordi det ikke er mulig å sette igang hvis man har nok kapital, men et slikt prosjekt vil aldri lykkes slik verden er i dag fordi folk flest vil ikke bryne de små grå, de vil ha servert ferdig konstruerte svar og løsninger, de er ikke interessert i noe som kan slå sprekker i deres virkelighet, det krever for mye og det skremmer. Det er rett og slett en umulighet å kunne få til et slik prosjekt, da det ikke vil være økonomisk lønnsomt og fordi interessen til trene opp hjernen er så og si ikke tilstedeværende hos flertallet av oss.
Noen ganger kan ikke drømmer virkeliggjøres, og er man realist så blir man heller ikke skuffet over det, man bare innser det og går videre. Men en ting er sikkert, og det er at i de fleste tilfeller så har folk faktisk vondt av det de ikke vet, og skal man kunne vite så må man lese, og man må også lese mye, og for å kunne gjøre det så må man føle glede og engasjement når man leser.
Det vi tar til oss av informasjon, det være seg gjennom å se på levende bilder, bokstaver eller gjennom hørsel det er også med på å oppdra oss. Og de fleste av oss er dessverre oppdratt som bortskjemte små drittunger. Flertallet forstår ikke at vi alle er avhengige av hverandre. Vi har det godt her til lands nå, fordi vi foreløpig bor i et trygt hjørnet av helvete, og vi klarer ikke å se hvor den virkelige trusselen kommer fra. Den kommer fra flyktninger eller terrorisme blir vi fortalt, men det er jo våre ledere som har utført terrorismen som har skapt flyktningestrømmen.
Men for å forstå det så må man ha evnen til å tenke rasjonelt, vite hva hersketeknikker, tåkeprat, manipulasjon, propaganda og indoktrinering er for noe, man må med andre ord klare å skille fakta fra løgn, noe de færreste er i stand til å gjøre fordi de tar det nyhetene på tv og radio sier for god fisk uten å grave dypere i deres påstander, og det vitner om en dårlig oppdragelse. Det man inntar det være seg fysisk eller fysisk, det vil påvirke kropp og sinn. Spiser man usunn mat, ja så blir den fysiske helsa deretter, og det samme gjelder sinnet. Leser, ser og hører du på søppel, ja så vil det du tar til deg også komme ut som søppel.
Er det mulig og utdanne seg uten å gå på skolen ? Er det mulig å kunne øke sin egen intelligens uten at man har en autorisert lærer som veileder ? Ja selvfølgelig er det det, men selververvet utdannelse betyr i dagens samfunn ingen verdens ting.
Har man ikke dokumentasjon fra en som er autorisert til å skrive ut et dokument på at man har tilegnet seg kompetanse, en kompetanse som må være basert på hva staten anser som gyldig, så vil ikke denne kompetansen være verdt mer enn dasspapiret man har tørket seg bak med.
Og hva gjør så denne utdannelsen med de som utdanner seg via det statlige godkjente utdannelsessystemet ? Utdanningen er autoritær, det som står i faglitteraturen er spikret fast, det er fasiten. Og når man har en fasit, så trenger man ikke å tenke, men memorere, man må pugge for å huske, ikke for å forstå, ikke for å analysere og finne andre løsninger, man lærer seg utenat for å kunne repetere akkurat som en trenet pappegøye.
Når litteraturen man bruker til å lære er autoritær, så må man ideelt sett for å kunne være en god mottaker av denne litteraturen være underdanig, man må ha evnen til å adlyde uten å sette seg opp mot innholdet som formidles, man må godta uten å stille spørsmål.
Vi har to hjerne halvdeler. Venstre som tar seg av det analytiske, matematikk, logikk, følger instrukser og regler, det vi tilsammen kan kalle den intellektuelle delen av de to hjernehalvdelene, (blir ofte også betegnet som den maskuline hjernehalvdelen).
Høyre side er der kreativiteten ligger, intuisjon, oversikt og helhet, følelser og følelsen av og være, den intuitive hjernehalvdelen, som ofte går under navnet den feminine hjernehalvdelen.
Et godt samarbeide mellom høyre og venstre hjernehalvdel skaper evnen til å ta riktige avgjørelser utifra hva som er virkelig og hva som er rett og galt. Når begge hjernehalvdeler samarbeider på rett måte, dvs. samvittighet og logikk, så får man intelligente mennesker, mennesker som har evnen til både å tenke intellektuelt, være empatiske, kreative, selvstendige og analytiske. Med andre ord når hjernen fungerer som den skal så har vi en helhetlig tankegang, hjernen jobber da optimalt.
Mange mennesker tror at det å være intellektuell er det samme som å være intelligent, men det er det ikke. Å være intellektuell er ikke noe annet enn at man har lært seg noe utifra autoritære tekster, tatt det til seg og godttatt det uten å sjekke ut om det finnes andre kilder som kan utfordre og også erstatte det man har blitt programmert til å tro.
Mao, den intellektuelle bruker for mye av den venstrehjernehalvdelen, der det analytiske ligger og har slått krøll på seg å går i en endless loop der kun det som passer inn i det allerede programmerte godtas, ingenting som kan rokke ved det allerede aksepterte slippes inn. Døren er låst, nøkkelen kastet og låsen knust, og den som vil prøve å reparere låsen, og låse opp for å gjøre justeringer, ligger tynt an. Den knuste låsen voktes og forsvares med eierens liv som innsats. Mennesker som har en overdreven bruk av den venstrehjernehalvdel har en autoritær holdning, jeg har rett, og tenker du ikke likt som meg, så er du en vantro hedning.
Mange tror at hvis man bruker den høyre hjernehalvdelen mer enn den venstre, så er man åndelig og god, at man er på et høyere nivå enn de som holder til i den dogmatiske intellektuelle sfæren, men det er feil. Overdreven bruk av høyre hjernehalvdel gir ikke den effekten mange tror og skulle ønske. Overdreven bruk av høyre hjernehalvdel passiviserer, og setter oss i en slave mentalitet der vi aksepterer i stedet for å analysere og stille spørsmål. Man TROR i stedet for å finne ut om det man har blitt fortalt eller tilegnet seg av informasjon faktisk er korrekt, den analytiske evnen brukes ikke.
Så hvis vi går tilbake til utdanningen, hva gjør den med oss, og hvilken tilstand må vi være i for å kunne akseptere mest mulig av det faglitteraturen forteller oss?
Vi må være i høyrehjernehalvdelsmodus, den høyre hjernehalvdelen må aktiviseres, uten særlig innblanding fra venstre, slik at vi blir passive, slik at vi godtar uten å tenke over om det vi får servert er riktig eller galt. Når så den prosessen er i gang og etterhvert ferdig innprogrammert i eleven, så vil eleven forsvare det han/hun har lært med hud og klør, det er sannheten. Det som ikke passer inn i deres indoktrinering vil bli sett på som fiendtlig av elevene.
Vi programmeres gjennom manipulering av høyre og venstre hjernehalvdeler. Først passiviseres vi gjennom Høyre halvdel, så geleides vi inn i venstre og låses inne der. Og det sier seg selv at de som lærer elevene dette, de må jo også å ha gjennomgått det samme for å videreformidle det de videreformidler. De ble også en gang programmert, men nå er de programmørene.
Vil du vite mer om dette temaet så se Mark Passio sin video under her der han i løpet av de første 20 minuttene forklarer på en lett forståelig måte viktigheten av et godt samarbeide mellom høyre og venstre hjernehalvdel.
Behov og begjær er to forskjellige ting. Behovet for mat, klær og tak over hodet er noe vi alle har, og som alle i hele verden også kunne vært i besittelse av var det ikke for begjæret til de som styrer verden. Deres begjær er umettelig og det går på bekostning av alle andre sitt behov.
Disse parasittene skaper også et umettelig og kunstig begjær hos oss andre som ikke lever på grensen av sultedøden. Disse kunstige behovene for varer og tjenester vi ikke trenger fjerner vårt fokus fra det vi egentlig burde ha fokuset på, nemlig de som uten samvittighet plyndrer det de kan plyndre for å tilfredsstille sitt syke begjær. De skaper til og med kriger for å dekke over deres udåder.
Enda du og jeg har mye mer til felles med de vi blir beordret ut i krig mot enn dem som sender oss ut i strid, så går vi villig med på å adlyde ordre om å ta livet av våre medmennesker, og det gjør vi fordi vi tror på det vi blir fortalt uten selv å finne ut om det vi blir fortalt er sant eller ikke. Det vil si at våre fiender er ikke mannen eller kvinnen i gata i nabolandet i et land to tusen mil unna, nei våre fiender kjenner vi meget godt, vi ser dem på tv, leser om dem i avisene og hører om dem i radioen. Det er de som kun er ute etter profitt og makt, det er de som alltid skal ha rett men aldri er interessert i gjøre det rette, med mindre det kan innbringe dem enda noen kroner inn på deres allerede stappfulle kontoer. De er våre virkelige fiender.
Politi og militære tar ordre fra dem. Alle som jobber i yrker der de kan utøve makt med våpen har gitt fra seg evnen til selvstendig tenking, de har den fysiske makten i sin vold, og sjela si har de leid ut, for vet man ikke den egentlige hensikten bak ordrene man får og utfører, så er man ikke fri, da er man et redskap i det onde sin tjeneste.
Evnen til å skille usann og sann informasjon fra hverandre er nøkkelen til frihet, det gjør oss i stand til å skille hva som galt og hva som er riktig. Nei, man kan ikke vite alt, ingen kan det, men man kan gjøre så godt man kan for å holde seg informert, og gjennom den nye informasjonen man tilegner seg, så revurderer man det man allerede vet ifra før og på den måten holder man seg ajour, og man vil da også forstå at noen gamle sannheter må byttes ut med nye sannheter når fakta tilsier det, mens andre ganger så må den nye informasjonen man har tilegnet seg forkastes.
Vår bevissthet er manipulert, programmert og bedøvd, ikke av oss selv, men av andre, og de som manipulerer og programmerer oss er også manipulert og programmert.
Ved å tilegne seg sann kunnskap vil man kunne programmere seg seg selv da vi mennesker er som datamaskiner (vi er ikke datamaskiner, men vi er som) og man vil se verden gjennom helt andre brilleglass, glass som er krystallklare, men selv om man kan se klart gjennom dem, så vil ikke det synet som møter en være behagelig, det vil for å si det rett ut være vederstyggelig, men det vederstyggelig kan gjøres om til noe bra.
Første steg i retning for å få til en mer empatisk verden er å få bevisstheten til så mange mennesker som mulig til å fungere slik at den kan jobbe for egen maskin, få den opp på et nivå der propaganda, indoktrinering og hersketeknikker ikke lenger vil ha noen påvirkningskraft. Når det er en realitet, så kan det praktiske arbeidet begynne.
Det meste av det jeg sier over her, er input jeg har fått etter å ha lyttet til Mark Passio og krigsveteran Michael Prysner.
Norske politikere har byttet ut idealisme med ett jag etter profitt, mener forfatter og samfunnsdebattant Espen Ellingsen, og det er lett å si seg enig. Han har skrevet bok om hvordan man kan tjene penger på å være politiker.
Ordet demokrati blir i dag brukt som skalkeskjul av politikere som er mye mer interessert i å mele sin egen kake enn å tjene folket, der de har omkonstruert systemet til å gagne dem selv og ikke dem de er satt til å tjene.
Boka på 80 sider gir leseren særdeles god innsikt i et manipulert politisk system som de færreste dessverre kjenner til. En liten bok vil kansje mange si, men man skal ikke dømme en bok utifra dens sideantall, men utifra dens innhold. Boka til Ellingsen er velformulert og lettlest. En engasjerende og særdeles viktig bok som anbefales på det sterkeste.
Utdrag fra boken Politikerhåndboken av Espen Ellingsen:
“Alfahannene og alfahunnene i ethvert politisk parti har alltid en finger med i spillet når styreverv og maktposisjoner fordeles. Gjennom forslag og valg med deres signatur fordeles verv og styreposisjoner dem imellom. Nyankomne, ferske politikere blir avhengige av de sterkes gunst for å tilegne seg verv og posisjoner.
Gjengangerne sitter som regel som styreledere eller styremedlemmer i offentlige og private selskaper der honorarene er fordelaktige. Som regel besitter ikke En politisk gjenganger kun i ett styreverv som betales godt, men flere.
Ofte har de selv vært med på å heve honorarsatsene etter prinsippet <<fordi vi fortjener det>>, etter mange år i ulike politiske maktposisjoner. De har pondus og mandat til å bestemme sine godtgjørelser selv.
Gjengangere passer på seg selv. Gjengangere som sammen med sine våpendragere får partiet med på å kumulere dem, reinstalleres i maktposisjoner med påfølgende fordelaktige godtgjørelser.
Det er ikke uvanlig i kommunestyrer og fylkesting rundt om i Norge at politiske gjengangere går løs på sin fjerde, femte eller sjette valgperiode som folkevalgt politiker. Da blir spørsmålet:
Hvorfor orker en politisk gjenganger <<samfunnsdugnaden>> valgperiode etter valgperiode, ofte i flere tiår, når det til stadighet ropes høyt opp om stort arbeidspress og slitasje for folkevalgte politikere ?
Det det ofte ikke fortelles om er hva den reelle samfunnsinnsatsen egentlig handler om for mange av dem, nemlig maktposisjoner som generer profitt.
Den dyktige politiske gjengangeren konsentrerer seg om de oppgaver og maktposisjoner innenfor politikken som gir best uttelling i forhold til godtgjørelser og styreposisjoner. Når partiet velger sine representanter til styreverv vil man ofte finne politiske gjengangere i styreposisjoner der honorarsatsene er fordelaktige, men sjelden i utvalg og komiteer som ikke godtgjøres.
Kritiske røster hevder at verv og styreverv innenfor og utenfor det lokalpolitiske livet kan partiene og kommunestyret tildele innbyggere med kompetanse innenfor fagfeltet. Dette gjøres i liten grad, da politikerne hevder de selv må ha kontroll på disse posisjonene.
Heldigvis for demokratiet har en valgperiode i Norge en varighet på fire år. På den måten kan mette tillitsvalgte byttes ut med nye friske hoder. Det skjer sjelden. Politiske gjengangere viser overraskende nok få tegn på langtidsslitasje. Reelt sett er bare to tredeler av bystyre og fylkestingtaburettene på valg.
Politiske gjengangere som besitter maktposisjoner i folkestyret og i eget parti kumulerer ved hjelp av andre nærmest seg selv til en ny valgperiode. Politiske gjengangere har blitt mer synlig på sosiale arenaer og i media. Viktige som uviktige saker frontes. Markedsføring av seg selv er en lur måte å bygge seg opp som mektig politisk gjenganger på.
For å beholde godtgjørelser og styrehonorarer i en ny valgperiode får man hjelp av andre til å kumulere seg inn på en sikker plass. Tilbakebetalingen avtaler man på forhånd, slik at når tiden er moden kan man hjelpe sine allierte inn i fordelaktige verv og styreverv.
Om man vil bevare sine politiske maktposisjoner må man når man ser det er nødvendig, dolke motstandere i ryggen og påse at de ikke reiser seg.
Legg skylden for løftebrudd på politikerkollegaer eller meningsmotstandere, slik at løftebruddet vil hefte ved andre. Løftebrudd kan man leve med hvis man er påpasselig, helt frem til dagen man blir pensjonist.
Man blir heller ikke minstepensjonist som folkevalgt politiker. Egne regler i det kommunale og statlige pensjonssystemet styres i din retning slik at du etter tre valgperioder som folkevalgt har opptjent gode pensjonsrettigheter.
Lær av den rådende kulturen: For å opprettholde politiske maktposisjoner og godtgjørelser, unngå systemendringer som kan føre til at mange mister fordeler. Viser det seg derimot at systemendringen man ønsker bare omhandler noen få, kan man med letthet i allianse med andre sterke politiske gjengangere innføre systemendringen.
Det kan være lurt å alliere seg med politikere i alle farger, under ulike politiske vinder.”
Jeg vet ikke hvem som har skrevet dette, men det er så godt og korrekt beskrevet at det fortjener og bli videreformidlet:
“Et av dagens problemer når det gjelder de folkevalgte (på alle nivåer) er at de ser på politikk som et greit levebrød, borte er engasjementet og troen på å være med på noe viktig og dermed utgjøre en forskjell. Tidligere fikk man politikere som engasjerte seg fordi de hadde opplevd noe som de ville rette på, de hadde altså livserfaring.
I dag får man politikere rett fra broilerfabrikkene på Utøya eller Høyres hus, de er kun boklærde og er blitt lært hva de skal mene. For å si det kort : I dag er politikk et yrke, før var det et engasjement!”
“Parlamentsvalg spiller åpenbart ingen rolle i alle grunnleggende politiske beslutninger i kapitalistiske demokratier. De store politiske beslutningene blir i stadig større grad bestemt av myndigheter og deltagere som ikke er underlagt velgernes kontroll. Så mens skallet av representativt demokrati finnes formelt intakt, har det nesten blitt fratatt sin demokratiske kjerne. Demokrati utgjør altså ikke noen risiko for de faktiske maktsentrene lenger.
Denne utviklingen var allerede en del av planen da det representative demokratiet ble oppfunnet, og har siden da vært fulgt, både strukturelt og ideologisk. I de siste tiårene har utviklingen fått sitt høydepunkt med den nyliberale ekstreme formen for kapitalismen. De resulterende organisasjonsformene av en autoritær kapitalisme har tatt over staten, det gjenværende skallet av et representativt demokrati og alle fellesskapets relevante beslutningsmekanismer, på en totalitær måte.” https://steigan.no/2017/09/representativt-demokrati-som-elitedemokrati/
Hovedgrunnnen til at vi er i den situasjonen vi er i i dag er fordi folk flest her til lands har hatt det godt og ikke hatt noen motgang. Når man surfer gjennom livet og ikke har noen alvorlige bekymringer, så blir man rett og slett sløv, egoistisk og navlebeskuende.
Dvs at de fleste lever i en komfortabel boble der de ikke enser problemene som gjennom tid har bygd seg opp og ikke rammet dem selv. De har latt andre ta avgjørelser som på sikt ikke har gagnet dem.
Svært mange tror at når de hvert fjerde år stemmer så har de vist et godt nok engasjement, men det er helt feil, for de fleste som stemmer har ikke en gang lest partiprogrammet til det partiet de stemmer på. Flertallet har en ekstrem naiv holdning til politikk og den verden de lever i, og har mere innsikt i unyttige emner som sport og reality serier.
Det er ikke bare den store hjernvasken vi nå står overfor, men også den store oppvåkningen, fordi den “rosa” eventyrbobla som folk flest har konstruert rundt seg og sitt, den blir det når stukket hull på. Virkeligheten som folk flest ikke har hatt kontakt med kan ikke lenger holdes på avstand, den tvinger seg nå inn på oss alle.
Om det vil føre oss sammen slik at vi kan skape et bedre og varmere samfunn eller om det vil splitte oss enda mere, det gjenstår å se.
“Det jeg vil fram til, det som angår oss….er demokratiet. Hvor er det ? Hvor finnes den styreformen som garanterer seg selv: demokratiet ? Hvor er den innebygde mekanismen som forhindrer at det parlamentariske system blir et fåmannsvelde til glede for teknokratiet og kapitalen, og proletariarets diktatur også over proletariearet ?
Hvor finnes den stat som har gjort alt som står i dens makt for å gi folket fri tilegnelse av den informasjonen som er den første betingelse for et demokratisk styre ? Overalt sees vellykte forsøk på meningsdirigering og dirigering av selve informasjonstilsiget.
I generasjoner, i århundrer, i årtusener, har man snakket om demokrati, men ennå har verden ikke sett det. Hvorfor ? Fordi ethvert system er selvrettferdig, og gjør ikke tilstrekkelig regning med misbruk av systemet selv.
“De står for nesten all strid og ondskap mellom mennesker, og i deres fotspor finnes mange ødelagte liv. Du finner de bl.a. innenfor politikk og offentlig virksomhet. Antallet psykopater i lederstillinger er dobbelt så høyt som for befolkningen generelt. De tiltrekkes av makt, og de såkalt sosialt tilpassede psykopatene besitter ofte høye stillinger i samfunnet.”
I realiteten ligger det vesentligste av det forskerne og ekspertene i dag beskjeftiger seg med, så himmelhøyt over hva vi jevne mennesker er i stand til å følge med i, til selv å gjennomtrenge, at vår tillit til det er en mysteriøs tro. Avstanden mellom forskernes innsikt og viten og det et alminnelig menneske i den naturvitenskaplige sivilasjon vet, den er like stor som den noensinne var i en religiøs kultur mellom en innviet og en mann av folket.
Ikke desto mindre tror jo folk i dag på vitenskapen, det vil si de tror fullt og fast at vitenskapen er i pakt med sannheten, og derfor følger de den også og forsøker å inrette sin tilværelse etter den.
– Men – og her kommer vi til poenget – denne tro, denne faste tillit, den er ikke en blind , paradoksal, absurd tro, den er ingen grunnløs tro. Denne tro på vitenskapen, er en art inspirasjon som har sin faste grunn deri, at vi alle i større eller mindre utstrekning er fortrolige med vitenskapens grunnleggende elementer. Vi har alle fattet så meget av dens natur at helheten gjennom denne lille del har meddelt seg til oss som tro, og latt oss erkjenne at den er i pakt med sannheten, vi har tilegnet oss så meget av dens begynnelsesgrunner at vi kan innse at det prinsipielt – hvis vi selv hadde evne, tid og anledning – da var det mulig for oss å nå inn i den verden forskerne lever i, da var det mulig for oss å gjøre deres erkjennelse til vår.
Av det hvori sannheten – av det er en liten flik av kappen nok til å fylle oss med visshet.
Fordi vi har innsett det sanne i den lille del av vitenskapen som er blitt vår, derfor tro vi at der også i helheten er sannhet og objektivitet, selv om vi slett ikke kan erfare og erkjenne det, ja, ikke engang rent abstrakt tenkende trenge inn i det hele. Troen er altså en tro på erkjennelsens mulighet. Å tro er ikke å vite, men å ha fått del i en viten på en slik måte at helheten meddeler seg til oss gjennom delen.
Der er et moment som vi ikke kan forbigå i denne sammenheng – og det er det ytre vitnesbyrd om makt som erkjennelsen gir, og som også er en spore til tro. En tenkning, eller en personlig, åndelig kraft som kan gripe inn i og bevege den objektive virkelighet, som viser seg å ha en viss makt over virkeligheten, den overbeviser derved rent spontant om sin sannhetsverdi, det vil si, den overbeviser om at den må være i pakt med de krefter, lover og prinsipper som hersker i verden.
Rent spontant opplever mennesket at makt over virkeligheten nødvendigvis må utgå fra noe som selv er i pakt med virkeligheten, og dette er fullstendig logisk. Bare ut fra en bestemt innsikt i tingenes natur kan vi måbevisst gripe inn i dem.Teknikken, og alt det som henger sammen med den, og som viser en så høy grad av makt over den fysiske verden, har naturligvis også bidratt meget til troen på vitenskapen – fullstendig som vi av historien ser hvordan en religiøs tro styrkes ved de store religiøse skikkelsers evne til å gripe inn i virkeligheten med krefter som for oss i dag er nøyaktig like så mirakuløse som vår tids tekniske krefter ville vært det for hin tids mennesker som ikke har noen anelse om naturvitenskapen.
Den dype motsetning mellom troen og tanken, mellom religion og vitenskap, den møter vi først i den nyere tid. – Hvordan oppsto denne motsetning – hvordan kom egentlig det brudd som på en så uhellsvanger måte splitter vår tid ? Skyldes det den nyoppdukkede vitenskap eller kom bruddet fra religionens representanter ?
Det katastrofale brudd i europeisk åndshistorie kom fordi kirkesamfunnene selv fra begynnelsen av stillet seg i skarp motsetning til den nye sannhetssøken, den nye erkjennelsesimpuls som la grunnen til naturvitenskapen. Jeg sier her uttrykkelig kirkesamfunnene, for sannheten er at den protestantiske kirke i denne forbindelse ikke står i noen vesentlig annen stilling enn den katolske, ihvertfall ikke hva sinnelaget den gang angår.
Da de store naturvitenskaplige pionèrer trådte frem, sto de på ingen måte i noen motsetning til et religiøst eller til et kristent verdensbilde, tvertimot. Av den sørgelige forenklede fremstilling, av denne epoke i vår historie som nå videregis i våre skolebøker, får man det inntrykk at de gikk i mot religionen eller sto helt likegyldig til den, mens det dog er en kjennsgjerning at de fleste av dem var dypt religiøse menn, hvis bestrebelser for å trenge inn og beskrive det fysiske univers lovmessighet var en bestrebelse for å trenge inn i og beskrive en guddommelig skapers verk.
Naturvitenskapen oppsto ikke bare – og ikke engang først og fremst – derved at menneskene endelig lærte å gjøre eksperimenter og konkrete iakttagelser, men derved at de lærte å se på naturen på en helt ny måte – nemlig som objekt for matematisk betraktning og analyse, de lærte å betrakte naturen som et uttrykk for matematiske forhold, som en legemliggjørelse av matematiske idèer, og i disse matematiske idèer fant skaperne av den klassiske naturvitenskaps verdensbilde et uttrykk for en guddommelig skaperviljes orden og indre nødvendighet, dens åndelige skjønnhet.
det var denne guddommelige orden, harmoni og universelle skjønnhet de søkte i den fysiske natur, uttrykt i de matematiske forhold. De ville tilbe med forstanden og lovprise med forstanden – det var den inspirasjon som la grunnen til det naturvitenskaplige verdensbilde. Og den inspirasjonen hadde de store foregangsmenn under renessansen fra en gammel religiøs, mystisk tradisjon som var knyttet til den greske tenker og matematiker Pytagoras navn og som Platon hadde ført videre. Det er denne pytagoerisk-platonske tradisjon menn som Kopernikus, Kepler og Newton gjennopptok og fornyet og som de i sin tenkning forbandt med den kristne ånd, med Logos, skaperordet.
En mann som Johannes kepler er ikke bare en sentral og nyskapende skikkelse i vitenskapens og matematikkens historie – han er også en av de merkeligste og mest gripende skikkelser i den kristne mystikk. Det er en kjennsgjerning, som i dag oftest går i den store glemmeboken, at de første idèer til så vesentlige erobringer i den moderne vitenskaps historie som lovene for planetenes baner – de finnes i et verk som helt ut er båret av den religiøse mystikks ånd og som heter Mysterium Cosmograficum.
Empirisk underbygget og utbygget ble det nye pytagoreisk inspirerte verdensbilde først senere, og det er merkelig å tenke på at den mann der som regel nevnes som grunnleggeren av den empiriske forskning, Francis Bacon (frimurer, min anmerkning ikke Brynildsen), forkastet det kopernikanske system fordi det ikke stemte med sansenes utsagn.
“Legg all din forsken an på at Gud må bli stor for deg” sier Mester Eckehart. Det var det de nye forskere gjorde. Men kirken hadde sin egen bestemte mening om hvor stor Gud skulle være og hvordan man skulle betrakte hans skaperverk. Kirken hadde også sin egen fastlagte, høyst menneskelige naturfilosofi – og det var mot denne og ikke mot kristendommen eller bibelen naturvitenskapens pionèrer gjorde oprør mot. Hva bibelen angår hevdet både kopernikus og Kepler at dens skapelseshistorie ikke kan og ikke skal oppfattes bokstavelig, men at den som all gammel sakral litteratur taler i et symbolspråk. Johannes Kepler hadde studert de tidligere kristne filosofer og mystikere og var fortrolig med den symbolske oppfatningen av bibelen.
Men kirken identifiserte sin egen tidsbestemte oppfatning av naturen med det kristne syn overhodet og avviste og fornektet de nye sannhetssøkere, og stillet derved seg selv og den kristne tenkning utenfor den utvikling av det menneskelige erkjennelsesliv som nå begynte. -Jeg vet det lar seg gjøre å forklare og unnskylde kirkens holdning den gang, men jeg kan ikke innse at det med noen menneskelig rimelighet lar seg gjøre å bortforklare den dype slagskygge som den katolske index har kastet over kristendommens forhold til sannheten ved sitt forbud mot det kopernikanske verdensbilde, Dette forbud ble jo opprettholdt like til sluttningen av forrige århundre.
Den materialisme og ateisme som da hadde bredt seg og blitt den rådende europeiske tenkning, den skyldtes ikke den vitenskaplige forskning, men den skyldtes først og fremst at denne forsknings resultater og teorier ble tolket og popularisert av en tenkning som på grunn av kirkens opprinnelige holdning til vitenskapen betraktet kristendommen og religionen som sannhetens og erkjennelsens verste fiende.
Det må innrømmes at den hadde et meget lett spill når den overfor massene fremstillet saken slik, og det må innrømmes at det var kirkene selv som hadde gjort dette spill så lett. Også for den kristne kirke må det første skritt til fornyelse ligge i erkjennelsen av egen skyld – og ikke i et stadig gjentatt forsøk på å unnskylde og bortforklare den. Kirken skjøv selv det nye europeiske erkjennelsesliv fra seg, utleverte det til verden og dens makter og bevirket at vitenskapen gjennom den agnostiske fortolkning ble det viktigste våpen i stormløpet mot den kristen europeiske kultur.
Det hadde vært den kristne tenknings oppgave å påvise og utdype sammenhengen og utviklingen i åndslivet fra den innadvendte erkjennelsesretning i middelalderen til den nye erkjennelsesvilje som ville vise Skaperens tanker i den fysiske naturs språk. Istedet forårsaket den kristne kirke det katastrofale brudd i vår åndshistorie. En slik sammenheng mellom den religiøse og den vitenskaplige erkjennelse finnes, og jeg tror at betraktningen av den vil bli av betydning for den nyorientering som vi nå står overfor på disse områder.
Det første som skjer i den naturvitenskaplige metode er utsjaltingen av alt subjektivt, av alt det illusjonære og bedragerske som den umiddelbare sansning bringer inn i vårt virkelighetsbilde. Den som rent umiddelbart tror på sine sanser, lever i en subjektiv illusjon.
Før renessansen hadde menneskene vendt sin erkjennelseskraft og sin oppmerksomhet først og fremst mot de indre psykiske fenomener; med hensyn til den ytre, fysiske natur levet de i en naiv, ureflektert virkelighetsopplevelse.Vitenskapen ble til – ikke da menneskene lærte å bygge på sansene og deres subjektivitet, da de lærte å skille ut det Gallilei kalte de sekundære sansekvaliteter – som for ureflekterte mennesker er de første og konkrete – da de lærte å trenge gjennom dem og frem til en universell, objektiv lovmessighet bak dem.
De lærte dette ved å gjøre naturen til gjenstand for en matematisk analyse, hvortil de var inspirert av den pytagoreisk-platonske tradisjon som lærte at den guddommelige realitet i naturen er de matematiske forhold som mennesket er i stand til å gjenkjenne ved å frigjøre seg fra sansningen og realisere sin egen guddommelig evne til objektiv tenkning i matematikken. Det var altså tale om å gjenfinne, gjenkjenne noe universelt i den ytre verden som mennesket selv bar i sin egen indre intellektuelle struktur.
Nå begynner den innadvendte mystiker sitt erkjennelsesarbeide på nøyaktig samme måte: Han begynner med den metodiske utsjalting av alt subjektivt, av alt det i bevisthetslivet som skyldes hans egen sanselighet, hans selviske vilje – kun at han bare ikke kaller dette subjektivt og illusjonært, han kaller det også syndig eller ondt, men det er nettopp ondt, fordi det er subjektivt, selvisk og illusjonært. Også hans hensikt med å skille det ut fra det indre virkelighetsbilde er den samme, nemlig å overvinne det som skiller hans bevissthetskjerne fra det objektive og reelle i den psykiske verden han vil trenge inn i – eller gjennomtrenges av.
Hvis man undersøker de fundamentale kristne krav til menneskets sjeleliv, vil man se at de innebærer dette absolutte krav om objektivitet: Den som hater sin fiende, skal utligne dette subjektive element i forholdet gjennom den motsatte følelse; hvis noen slår deg på det ene kinn, skal du vende det annet til, hvis ditt øye forarger deg, skal du rive det ut, osv. – alt dette er krav som intet alminnelig menneske i det praktiske liv kan oppfylle.Men man kan danne seg en reell forestilling om mystikerens første skritt på den indre erkjennelsesvei, ved å forestille seg at han metodisk og vedholdende underkaster sitt indre liv disse tilsynelatende uoppfyllelige krav, for derved å utvikle organer for sjelelig objektivitet i sin psykiske struktur.
Begge to – vitenskapsmannen såvel som mystikeren – drives av det samme behov – behovet for å gjenforene sin individuelle, menneskelig isolerte bevissthet med en universell virkelighet – behovet for å frigjøres fra det selviske illusjonære gjennom sannhet.
Sammenhengen mellom den gamle religiøse erkjennelsesform og den nye naturvitenskapelige, er den at naturvitenskapen er en projeksjon ut mot den fysiske natur av det objektivitetskrav og den søken etter universalitet som var fremelsket i den tidligere religiøse tenkning og Begge to – vitenskapsmannen såvel som mystikeren – drives av det samme behov – behovet for å gjenforene sin individuelle, menneskelig isolerte bevissthet med en universell virkelighet – behovet for å frigjøres fra det selviske illusjonære gjennom sannhet.
Sammenhengen mellom den gamle religiøse erkjennelsesform og den nye naturvitenskapelige, er den at naturvitenskapen er en projeksjon ut mot den fysiske natur av det objektivitetskrav og den søken etter universalitet som var fremelsket i den tidligere religiøse tenkning og mystikk overfor den indre verden. I vitenskapen er det bare tale om en intellektuell erkjennelse, en abstrakt tilslutning til det objektive skaperverket. Men det religiøse organ er ikke en enkelt abstrakt evne, men hele menneskevesenet, dets erkjennelse er ikke bare en intellektuell prosess, men en vesenforvandling, ikke bare en abstrakt tilslutning til skaperverket, men en reell tilslutning til skapervesenet – og derfor er erkjennelse i religionens språk identisk med kjærlighet.
Mot slutten av sitt liv skrev Johannes Kepler i et brev følgende: “Der er intet jeg lengter efter å vite og å utforske med større omhu enn dette: Kan jeg i meg selv , i mitt eget indre, finne den Gud som jeg under betraktningen av verdensaltet ofte synes jeg nesten kan gripe med hendene ?”
Både den praktiske situasjonen menneskeheten i dag står overfor og det åndshistoriske perspektiv tyder på at vi er kommet til et avgjørende punkt i vår historie, da dette spørsmål fra naturvitenskapens første tid vil få en fornyet mening og en skjebnesvanger betydning for menneskenes fremtid.
Aasmund Brynildsen 1959
“True science – not the entropic materialism that passes for science nowadays, created and imposed on humanity by pathological individuals lacking souls and conscience – does exist in potential and we desperately need to start learning and practicing it. Such a science would be open to, and able to, explore our world without prejudice, including all of the phenomena of consciousness – or spirit – that we are heir to. Camille Flammarion remarked:
“I have no hesitation in saying that he who states that spiritist phenomena are contrary to science does not know what he is talking about. Indeed, there is nothing super-natural in nature. There is only the unknown: but what was unknown yesterday becomes the truth of tomorrow”.
Victor Hugo, another advocate of scientific spiritualism said, “Turning a blind eye to the spiritist phenomena is turning a blind eye to the truth”. We must return to Science or there is no hope. Science alone is capable of penetrating the mystery of things and giving man wings to raise him to the highest truths. We can know the Truth that will set us free!”
Jeg må si at Rollnes sin kritikk av Gunhild Stordalen ikke er en dårlig kritikk, men muligens en litt diffus kritikk.
Rollnes: “Kloden står foran katastrofen. Bare en kvinne kan redde den. Hun vakker. Hun er slank. Hun er smart. Men hun er også dødssyk. Og har bare ett år på seg til å gjøre en forskjell. Hva gjør hun? Samler kjendiser, politikere, kongelige og media til store og dyre konferanser betalt av ektemannen der hun selv blir ?hyllet som en dronning?. Alle løsningene har vi hørt før (elbiler, klimasmarte hus, kortreist mat). Her er ingenting om interessekonflikter og dilemmaer, for eksempel hvordan man skal løfte sultne millioner ut av fattigdom uten bruk av kunstgjødsel og kjemikalier.
Eksperter tviler på at det komme noe godt ut av dette. Ansvaret gis til forbrukerne selv, som må slutte å kjøpe bensin og rødt kjøtt. Gunhild står ved siden av Erna og sier at vi må gjøre usunn og miljøskadelig mat dyrere. Om hun overhodet utfordrer Erna på dette, får vi aldri vite, fordi journalistene ikke stiller kritisk spørsmål. Ingen vil ødelegge festen til paret Stordalen, som har det vanskelig nok fra før. Erna liker rødt kjøtt og vil ikke gjøre livet surt for Gilde og Nortura, men kan vise til alle pengene som brukes til holdningskampanjer for å får barn til å like fisk og grønnsaker. Og sånn går nu dagan i Norge, landet i det godes tjeneste” http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/kjetil-rolness-langer-ut-mot-gunhild-stordalen/3422794041.html Det er jo også interessant å se at at kronprinsparet fatter interesse for EAT
Hvor lenge har sult, fattigdom og underernæring eksistert ? Og hva er sjansen for at Gunhild Stordalen er den som skal frigjøre verden for dette ? Hvem er det som sitter der i salen, og hva er det som gjør at de nå plutselig vil øse ut penger for å frelse verden fra hunger nød og en gift full verden ? Det finnes løsninger, men det vil ødelegge for buisnessen deres http://olehartattordet.blogg.no/1452630141_cannabis_hamp_for_mil.html
Mulig Stordalen tror på dette selv, men er man realist, og har fulgt med på hva som skjer i verden, hvem som har kontroll over den i dag og som har hatt kontroll over den siden tidenes morgen, så blir det her bare patetisk, og man skal være rimelig bra naiv hvis man tror at denne gjengen er ute etter å frelse de fattige, for hadde de vært det så hadde det skjedd for leeeeenge siden. Gutta boys og damene har sin egen lille klubb, og du og jeg er ikke med i den og vi kommer heller aldri til å få medlemskap der, så enkelt og greit er det.
Og når man ser at også organisasjoner som EU og FN også er gjennomsyret av korrupsjon så synker troverdigheten for å få en bedre verden ned til under null spør du meg.
Og når skylden skyves over på forbrukerne og ikke produsentene da burde det begynne å ringe ei alarmklokke, for hadde man virkelig vært interessert i å legge ansvaret der det hører hjemme så hadde man sendt regninga til de som forpester og forgifter denne planeten med produktene sine, dvs produsentene, men der kameraderi er regelen og ikke unntaket så gjør man selvfølgelig ikke slikt, man slår da ikke vekk den hånden som i fremtiden muligens kan være med på å realisere ens ideer. https://olehartattordet.blogg.no/1524956600_nr_politikerene_rir_to_hester_og_later_som_om_de_bryr_seg_om_miljet.html
“I et innlegg på Facebook mener kjendisskribent Kjetil Rolness blant annet at journalister ikke stiller kritiske spøsmål.” Sannere kunne det vel ikke vært sagt av Nettavisen, for det finnes ingen journalister i dette landet lengre, men det kryr av videreformidlere av ferdiglagde konklusjoner. Klarer noen å oppdrive en ekte journalist her hjemme så skal jeg påta meg å gå på vannet. https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202167935390870.1073742101.1563436195&type=3
“Laila Aass, som er forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), sier på generelt grunnlag at hun er skeptisk til flere studier og rapporter fra den seinere tid som omhandler globalt kosthold.
Professorene mener at rapportens anbefalinger når det kommer til kjøtt, fisk og melk er for små, og at vi i Norge har stor tilgang på vill fisk og gode forhold for drøvtyggere, som vi bør benytte oss av.
– Fisken kan gi oss, jod, vitamin D, selen og lange omega-3 fettsyrer, som det er lite av i Eat-dietten. Mens kjøtt og melk inneholder en type jern som kan tas lett opp i kroppen, samt protein, kalsium, sink, B12 og andre B-vitaminer, sier Haug og Egelandsdal.
SKEPTISK: Professor i ernæringsfysiologi ved NMBU, Anna Haug, er skeptisk til om tilgangen til næringsstoffer vil være god nok med Eat-dietten.
“Glamorous billionaire who funded study telling people they must only eat a quarter of a rasher of bacon a day to save the planet is slammed as hypocrite for jetting around the world in her £20m private PLANE.
Gunhild Stordalen, funds a campaign to save the planet by reducing meat consumption globally.
Norwegian model turned doctor, 40, accused of hypocrisy after flaunting wealth on her Instagram channel.
Gunhild shows off her lavish lifestyle wealthy husband Petter jetting off to Cuba, Spain, Antibes and Mexico.
Critics point out her globetrotting adventures increase air traffic pollution – a major factor in global warming.”
“The globe-trotting billionaire behind a campaign to save the planet by drastically reducing meat consumption is accused of blatant hypocrisy.
Gunhild Stordalen, a Norwegian who owns a £20million private jet with her husband, regularly flies to exotic destinations around the world.
Air travel pollution is a major contributor to global warming.
Critics claim the pair are doing exactly what she is fighting against.
Christopher Snowdon – the head of lifestyle economics at the Institute of Economic Affairs – said: “The hypocrisy of this is breathtaking.
“This is a campaign telling ordinary people they should be eating less than half a rasher of bacon per day for the sake of the environment, while the patron is flying people around the world in private jets creating one enormous carbon footprint.
Burde EAT prosjektet og Gunhild Stordalen vært med i denne boken og hatt et kapittel for seg selv ? Det er for tidlig å si ennå, men skulle det i fremtiden vise seg at mine spekulasjoner om at hun burde ha vært med i denne boken, at det er korrekt, så vil jeg ikke bli det minste overrasket:
“Mythmaking is as central to sustaining our economy as profit-making, particularly as severe environmental degradation, breathtaking inequality, and increasing alienation among youth push capitalism against its own contradictions. Enter the new prophets of capital.
In this moment of crisis, a new generation of wealthy mythmakers, masquerading as progressive thinkers, has emerged to reinvent the free market as the solution to society’s problems.
With Oprah rallying the poor to bootstrap their way into the middle class; Sheryl Sandberg calling on women to “lean in” to the unequal demands of a sexist world; and Bill and Melinda Gates offering the generosity of the 1 percent as the solution to a persistent, systemic inequality, the new prophets of capital buttress the exploitative system, even as the cracks grow more visible.” https://www.adlibris.com/no/bok/the-new-prophets-of-capital-9781781688106
Frank R. Bjørnstrøm:
“Blir verden en bedre plass av at mennesker i andre deler av verden skal produsere maten min, og kanskje på bekostning av miljø, natur, og egen mattilgang der de bor!?
Og så skal denne maten være billig, og da blir jo spørsmålet hvem som skal dyrke denne maten, og på hvilken måte,- ja for de skal jo også leve de som dyrker denne maten?
Og når det gjelder folkehelsen, så fremstilles det nærmest som at det er usunt å spise kjøtt og fisk, men det som er problemet er ikke maten i seg selv, men overdrivelsen av matinntak.
Vi spiser mer enn vi trenger, men det betyr ikke at kjøtt og fisk er mer usunt enn frukt, grønnsaker og nøtter.
Det som imidlertid er mest usunt er misjonærer som har penger til å kjøpe seg et bestillingsverk med et allerede gitt svar, som er i tråd med egen overbevisning, og gjerne også fulgt opp av en forretningsplan.
Gunhild og hennes organisasjon mener jeg bør spise mindre fisk og kjøtt og mer frukt, grønnsaker, og nøtter, og dette for å redde verden og for å bedre folkehelsen.
I min verden som er nord for polarsirkelen, og hvor mennesker har levd av det naturen gir i tusenvis av år er ikke godt nok for Gunhild.
I min verden er det umulig å livnære seg på frukt, grønnsaker og nøtter, uten å være avhengig av import av mat fra fremmede strøk.
I min verden har vi en karrig natur, som i liten grad kan dyrkes på, og kun i noen få mnd i året, men denne naturen kan beites på av sauer, rein, kyr, og andre viltlevende dyr som kan spises.
I min verden har vi også tilgang på fisk som kan mette mange millioner flere mennesker enn det bor i Norge,
“Erling Borgen har laga ein dokumentarfilm om korleis klimakvotesystemet eigentleg fungerar i praksis. Men denne verknaden av klimakvotenes kjøp og salg …. unnlater jo vore mediar aller helst å fortelle om. Klimakvotesystemet basert på karbon-markedshandel er kome igang pga IPCC sin rådgivandels klimapolitikk. Men fungerar det og får vi mindre utslepp av forureining og dermed mindre utslepp av naturgassen CO2?
I følge denne dokumentaren til Erling Borgen…….fungerar ikkje klimakvotesystemet som ein CO2 reduserandes faktor i det heile……heller tvert imot…..
Vi slepper ut MINST like mykje CO2 som før…….og dermed like mykje forureinandes stoffer som før……samt at dei fattige landa lider under karbonkvotesystemet…..fordi dei blir IGJEN utnytta av dei rike “kloke” landa……
Det vrenger seg i magen min når eg leser om slik korrupsjon…..
Og dette systemet støttar also Norge……? Korleis kan “snille” Norge støtte slik svindel?
Klimakvoter og opprinnelsesgaranti, sleip svindel spør du meg:
“95 % av norsk fornybar energi selges og brukes i Norge .
Likevel selger kraftbransjen ”opprinnelsesgarantier” for rundt 85 % av strømmen til utlandet.
Dermed selger vi det meste av strømmen to ganger .
Først til dem som faktisk bruker den , deretter til noen som tror at de bruker den .
Godtroende mennesker på kontinentet, først og fremst klimabevisste tyskere betaler godt og tror de får ”garantert” fornybar energi, men det er fortsatt den samme miksen av kullkraft og atomkraft de får i stikkontakten.
Blir jo som å kjøpe avlat fra kirka så man slipper å kommet til helvete det her. Med andre ord så må man være dum som et brød for å tro på det eller så har man bare gitt f i å sette seg inn hva disse klimakvotene faktisk er. Er man dum så har man i det minste en unnskyldning. Hva Stordalen er skal jeg la hver å uttale meg om da jeg ikke kjenner henne personlig:
“Ein av kritikkane til EJOLT er at klimakvoteordninga blir brukt som legitimering av vanleg økonomisk aktivitet. Gjennom sertifisert handel av klimakvoter får verksemda legitimitet. Selskap som handlar med klimakvotar er med få unntak vestlege selskap, og verdistraumen går frå Sør til Nord, under premiss av å vere i klimakampens teneste.
Mellom 2011 og 2013 kollapsa prisen på klimakvoter frå over 100 kr pr tonn CO2 til berre nokre få kroner tonnet. Hovudårsaken til kollapsen ifølge karbonmeklerar (jada, karbonmeklarar fins) er at dei globale CO2-utsleppa ikkje blir tilstrekkeleg redusert, i tillegg til at finanskrisa også ramma karbonmarkedet.
Det økonomiske grunnlaget for klimakvotehandel har i stor grad forvitra, men systemet for å legitimere økonomisk aktivitet består.
Slik det er i dag er dei einaste vinnaren i CDM-systemet karbonmeklarane og store forureinarar som kan kjøpe seg avlat i land i Sør. Utan at verdiane kjem Sør til gode.
“95 % av norsk fornybar energi selges og brukes i Norge .Likevel selger kraftbransjen ”opprinnelsesgarantier” for rundt 85 % av strømmen til utlandet. Dermed selger vi det meste av strømmen to ganger . Først til dem som faktisk bruker den , deretter til noen som tror at de bruker den .
Godtroende mennesker på kontinentet, først og fremst klimabevisste tyskere betaler godt og tror de får ”garantert” fornybar energi, men det er fortsatt den samme miksen av kullkraft og atomkraft de får i stikkontakten. Dette er selvsagt god forretning for norske kraftselskaper, og like selvsagt er det ren svindel.
“Gunhild Stordalen og hennes EAT Foundation har fått stor mediadekning for sine ytterliggående forslag om hvordan verdens kosthold bør være. Det kan være lett å smile overbærende, trekke på skuldrene og tenke på noe annet. Det er det ingen grunn til.
De som står bak Stordalen er en av de mektigste kapitalalliansene verden har sett, og de mener business – agrobusiness. De har tenkt å forandre ernæringssystemet over hele kloden og har samlet makt til å gjøre det. EAT Foundation er i ferd med å bygge opp ulike former for partnerskap som er et lite FN i seg sjøl, et kapitaldrevet FN som naturligvis vil infiltrere agendaer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
Det er sant at verdens matvaresystem er skakkjørt og ikke bærekraftig. Ja, det er sant at kostholdet i verdens middelklasse er altfor kjøttbasert og ensidig. Ja, det er sant at kostholdet må bli mer plantebasert og allsidig. Ja, det er sant at industrijordbruket har utpint korda, skapt fedmerevolusjonen og ernæringsproblemer i hopetall.
Men de som har vært drivkreftene i å skape disse problemene er nettopp de selskapene som inngår i denne alliansen. Og nå skal vi altså ha tillit til at de skal løse de problemene de sjøl har skapt?
“For andre året på rad tilbrakte hotellkonge Petter Stordalen tre uker av sommerferien på luksus-seilbåten Maltese Falcon, skriver Finansavisen.
Den 285 fot lange seilyachten er blant de aller største i verdens av sitt slag. Og seilene til tross, de dieseldrevne generatorene om bord brenner i gjennomsnitt opp 1.400 liter diesel i døgnet bare for å gi alt utystyret på skuta strøm. I tillegg kommer elektrisiteten som trengs for å drive de til sammen 75 seil-vinsjene.
Legges drivstoffet Stordalen brant opp da han tok privatflyet ned til ferien, og også hjem igjen, ender man på et forbruk på rundt 50.000 liter diesel for de tre ukene sjøferie langs Rivieraen, ifølge Finansavisen.”
– Ingen kommentar
Det tilsvarer ifølge avisen hva hundre vanlige norske familier med én bil bruker i løpet av ett år.
“Stordalens EAT sier de kjøper seg fri med klimakvoter. Her er prislappen om du skulle gjort det samme.
Stordalens EAT-organisasjon la i forrige uke frem en rapport som sier at nordmenn må kutte kjøttforbruket drastisk til 14 gram dagen. Det tilsvarer to kjøttmiddager i måneden. Selv reiser hun og ektemannen verden rundt i privatfly, som slipper ut enorme mengder klimagasser.
Nettavisen har beregnet kostnadene om du skulle gjøre det samme som Stordalens EAT, og kjøpe deg ren klimasamvittighet.
En gjennomsnittlig nordmann spiser 41,1 kilo rødt kjøtt i året. Det er omtrent åtte ganger så mye som Stordalen mener du skal spise.
En gjennomsnittlig biff er på omtrent 150-200 gram. Det betyr at nordmenn spiser omtrent det som tilsvarer 200 biffer i året.
En biff har utslipp tilsvarende syv liter bensin, ifølge beregninger VG har gjort. En klimakvote koster 220 kroner, og som igjen tilsvarer 62,5 biffer.
Du må dermed kjøpe tre klimakvoter til en sum av 660 kroner, bare for å dekke forbruket av rødt kjøtt. Det er 3,50 kroner per kjøttmiddag du spiser.
For en familie på fire blir dermed prislappen 2.640 kroner bare for å kjøpe seg fri for klimautslippene for kjøttmiddagene i året.
To egg i uka
Hvis du skal slippe å kjøpe deg fri, må du kutte forbruket drastisk. I snitt kan du spise to kjøttmiddager i måneden, en halv baconskive om dagen og to egg i uka. Til gjengjeld kan du skeie ut med både grønnsaker, ris og litt meieriprodukter.
“Hvilken mat vi må produsere og spise for å redde jorden kommer helt an hvor du bor. Aller mest er måten denne maten produseres på, nøkkelen til å reversere klimaproblemene. Det er hverken erten eller kua som er problemet, men hvordan vi velger å produsere kjøtt og plantekost. Altså er metoden for produksjon langt viktigere for Moder Jords helse enn om du velger å leve som vegetarianer eller kjøtteter. Når du først forstår dette, så gjenstår kanskje det mest krevende, for du må nemlig velge å skru deg på, ta bevisste valg som forbruker, være en moderne jeger og jakte på den mest bærekraftige og sunne maten for deg og miljøet. Først og fremst som forbruker kan du være med på å gjøre verden bærekraftig. Det kan de fleste av oss i Norge gjøre. Det kan de færreste i slummen i Bangladesh.
Jeg mener det derfor er meningsløst å konkludere slik EAT-rapporten gjør, fordi den ikke klarer å romme essensen av bærekraft som må være dypøkologisk og tuftet på en forståelse av å spille på lag med jordens ressurstilgang akkurat der du bor. Det er svært bærekraftig å basere kostholdet sitt i Norge på kjøtt fra sau, som har beitet i en vestlandsbygd. Langt mer miljøvennlig enn å spise en kotelett fra en gris på bås fra samme vestlandsbygd som aldri har sett dagens lys, levd sitt liv på sementgulv og fôret på kraftfôr importert fra andre siden av jordkloden. Det blir for enkelt å si at kjøtt er en helseskadelig miljøbombe. Kjøtt kan være sunt og usunt, alt etter hva de spiser og hvordan de lever sine liv. Det er ikke dyras manglende evner til å ernære menneskene på en god måte som er problemet, men menneskenes manglende verdier. Dyr har mistet sin egenverdi og anses som enheter med en stykkpris.
I Norge vil det være helt meningsløst å redde miljøet med å bli planteeter. Bærekraft er også evnen til å kunne brødfø befolkningen i krig og kriser. Dette klarer vi ikke dersom vår egen husdyrproduksjon opphører. I dette lys er det uklokt og naivt å ikke satse på beitende husdyrraser som har gitt oss næring gjennom tusener av år i vårt langstrakte land. Rein og gammelnorsk spelsau er eksempler på flokkdyr som er veltilpasset vårt klima og som vil være en naturlig del av en sunn og bærekraftig matproduksjon i Norge. Vi må satse på disse også og ikke bare belgfruktene. Ja takk begge deler og i sum vil de jo tilføre menneskeheten mer næring enn det de vil hver og i sær.
Vi må forstå at den vegetabilske matproduksjonen vi blir oppfordret til å spise mest av, i følge EAT-rapporten, står ovenfor noen utfordringene som det åpenbart ikke tas høyde for. Dette overrasker meg i en tid hvor informasjonen ligger oppe i dagen. Monodrift er en av de største verstingene for klimaet, hvor jordsmonnet blir utarmet etter mange års ensidig matproduksjon. Dette gjør jorda vanskelig å bruke til videre produksjon og det er ikke like mye næring i en potet og en gulrot i dag, som det var for bare 50 år siden. Bruk av kunstgjødsel blir helt nødvendig, spesielt om vi ikke skal ha husdyr som gir gjødsel. Dette problemet vil bli større i fraværet av husdyrproduksjon. Kunstgjødsel innholder fosfor som plantene trenger, men fosforgruvene er snart tomme. Kunstgjødsel er en miljøversting, det samme er mange av plantevernmidlene som nyttes. Insekter dør, bier stryker med, artsmangfoldet forvitrer og der har vi et skikkelig problem som ikke nødvendigvis løses med å ernære menneskeheten med plantekost.
Det virker for meg som at vi sitter fast i ulike trossystemer som hindrer oss i å se og enes om en felles vei. Alle synes å eie sannheten og jeg er litt engstelig for dette sort-hvitt-perspektivet som dominerer bildet. Også EAT-rapporten bærer preg av dette. Mat er blitt vår tids religion.
Ikke skam deg over å spise sau og rein. Vær heller stolt over dette og bidra til en matproduksjon som er sunn, bærekraftig og samtidig pleier kulturlandskapet vårt. Over 800 dyre-, plante- , og sopparter er nå utrydningstruet i Norge fordi krattskog, bregner og annen plantevekst tar over der man før hadde et rikt mangfold av gress, planter og urter- og som var den perfekte maten for husdyra som gikk på naturlig beite. De eneste som kan reversere denne miljøtrusselen er nettopp husdyra.” https://www.gryhammer.no/min-kommentar-til-eat-rapporten/?fbclid=IwAR36N9u9Yq1EXOYzYAeAZDRdMUDs7eJ-zfBDILH1qiAGB5o-yeyOi5a8o60
“Even if you think epidemiological methods are sound, at best they can only generate hypotheses that then need to be tested in clinical trials. Instead, these hypotheses are often prematurely trumpeted to the public as implicit fact in the form of media headlines, dietary guidelines, and well-placed commission reports like this one. Tragically, more than 80% of these guesses are later proved wrong in clinical trials. With a failure rate this high, nutrition epidemiologists would be better off flipping a coin to decide which foods cause human disease. The Commission relies heavily on this methodology, which helps to explain why their recommendations often fly in the face of biological reality.” https://www.psychologytoday.com/us/blog/diagnosis-diet/201901/eat-lancets-plant-based-planet-10-things-you-need-know?fbclid=IwAR16zuvk5x-F0n_1k9FcEWM2YdKl5T_42jZAfkRSs3unwj1CApQfFR35RjA
At industriell kjøttproduksjon er mer skadelig enn industriell korn og grønnsaksproduksjoen er bare propaganda. I tillegg så er kjøtt mye mer næringsrikt enn korn – men på lagt nær så profitablet for de aktørene som finansierer EAT-Lancet “forskningen”
“At the time of writing, a 415-gram box of “Nestle Shreddies Cereal” (96% whole grain wheat) can be purchased at the UK supermarket Sainsbury’s for £2.15 or £0.52/100g (a retail price per tonne of £5,200).
Currently, the spot UK milling wheat price is approximately £180/tonne.
A back of the envelope calculation indicates a mark-up of 2,788%. Although I am not familiar with the detailed economics of breakfast cereal processing, one can assume the margins will be at least several hundred percent – after packaging, transportation, and the processor’s margin is accounted for.
“Som karbonlager og klimastabilisatorer er de viktige for framtiden vår, og for matproduksjonen uvurderlig. Dyra, forutsatt at de får tilgang til disse beitene, er vår garantist for at disse viktige økosystemene består. At det i rapporten ikke legges vekt på den mer hensynsfulle matproduksjonen, får meg til å undres om de har valgt å overse den, eller om de ikke har hatt kompetanse til å forstå den?
Det er vanskelig å tenke seg at menneskeheten skulle redusere kjøttkonsumet så radikalt som EAT-Lancet foreslår, uten å gire opp monokulturelt landbruk, hodeløs genmanipulering og et enda mer globalisert matdistribusjonssystem.
Det er her vi møter deltakerne i FReSH-initiativet igjen: Unilever katalyserer sojaolje til smørerstatningen «I can´t believe it´s not butter» og Cargill går i bresjen for å lage laboratoriekjøtt med aminosyrer fra sojabønner – applaudert av EAT. Bayer/Monsanto står også klar med komboprodukter som «Round-up Ready» (genmodifiserte frø som tåler sprøytemidler) og Round-Up sprøytemidler.
Du trenger ikke å være vitenskapsperson selv for å ta stilling: Slik matproduksjon blir aldri annet enn ensartet, biologisk fattig og sårbart! Samtidig som industrien trenger EAT for å grønnvaske sine virksomheter, trenger EAT industrien til å finne sexy teknoløsninger.” https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/dr-stordalens-resept/
“Gunhild Stordalen erklærer på Lindmo at landbruk står for 30 prosent av klimagassutslippene. Men det er globalt. I Norge er prosenten åtte. Når landbruket forsøker å påpeke dette, får de høre fra Adresseavisen i Trondheim at de ikke må gå i skyttegrava. Riktig nok slipper norsk landbruk ut mindre enn landbruk i andre land, men det løser ikke klimaproblemet. Skal verden og norsk landbruk bestå, må det lære av oljenæringen, skriver avisen.
“På 1700 tallet forsøkte den skotske filosofen Jeremy Bentham og hans bror å konstruere et Panopticon-fengsel. Ideen var at vokterene skulle kunne iaktta fangene uansett hvor de befant seg i cellene, samtidig som fangene ikke skulle kunne se vokterne, og følgelig ikke kunne vite når de ble overvåket. Bentham-brødrenes fengselssystem er et metafor med skremmende aktualitet, for på mange måter er vi på vei mot et Panopticon samfunn.
Vi står overfor et overvåkningssystem som innlemmer en stadig større del av vår virkelighet. Fellesnevneren er kontroll. Kontroll over hvem vi er, hvor vi er, og hvem vi er i kontakt med. Men overvåkerne er gjemt bak kameraer, elektroniske nett og dataskjermer. Og kansje er det nettopp derfor vi ikke reagerer sterkere enn vi gjør. Vi vet ikke når de ser oss. Vi føler ikke blikkene deres direkte på kroppen.
For er det så farlig da ? Så fremt man ikke har noe å skjule, har man vel ikke noe å frykte ? Det er jo ikke oss myndighetene vil kikke i kortene, men terrorister og kriminelle nettverk. Bør vi ikke gi dem de virkemidlene de sier de trenger for å kunne bekjempe terrorisme og annen alvorlig kriminalitet ?
For det første forutsetter argumentet at man ikke har noe å frykte hvis man ikke har noe å skjule, at vi har et ufeilbarlig rettssystem, der kun skyldige blir dømt. Slik er et selvsagt ikke. Det finnes en rekke eksempler som viser det motsatte.
For det andre forutsetter argumentet at enhver oppføring i et register er riktig. Slik er det heller ikke. I mai 2006 kom det frem at 2700 mennesker feilaktig hadde blitt stemplet som pornografer, tyver og ransmenn i britiske strafferegistere, med store personlige konsekvenser for dem det gjaldt, som å miste tilbud om jobb og studieplass.
For det tredje bygger argumentet på en naiv tiltro til myndighetenes evne til å sikre denne type informasjon – som i mange tilfeller vil være svært sensitiv – ikke vil komme på avveie. Også her finnes det nok av moteksempler.
En av de første politiske krisene Gordon Brown måtte håndtere som statsminister, var da fortrolig informasjon om 25 millioner briter (altså nesten halvparten av den britiske befolkningen), som bankkontonummer og trygdeopplysninger, forsvant i posten i november 2007. I januar i 2008 mistet en person tilknyttet det britiske forsvarsdepartementet en bærbar pc som inneholdt personlig informasjon om 600 000 mennesker.
Dette var for øvrig bare èn av i alt 658 laptop-er som britiske embetsmenn har mistet. I tillegg finnes det eksempler på at sensitiv informasjon har kommet på avveie fordi papirer har blitt gjenglemt på tog, usb pinner har blitt mistet på gaten og e-poster har blitt sendt til feil mottaker. Datasystemer vil dessuten alltid kunne være sårbare for innbrudd.
I 2008 lekket teleselskaper mer enn 100 000 fødselsnumre og andre personopplysninger etter brist i sikkerhetssystemene.
For det fjerde utelukker argumentet at det kan finnes utro tjenere som kan lekke informasjon til utenforstående. Dette fikk kronprinsesse Mette-Marit erfare da detaljer rundt en shoppingtur i New York i forkant av bryllupet i 2001 havnet i Se og Hør. Et annet eksempel er den amerikanske soldaten Bradley Manning som lastet ned store mengder informasjon fra det amerikanske sikkerhetsdepartementet og overleverte den til nettstedet Wikileaks.
Selv om mange vil mene at Manning tilhører det mer heroiske segmentet av kategorien utro tjenere, kan man tenke seg situasjoner der man får en Manning med en annen politisk og personlig agenda. Et eksempel på dette er den danske politispionen med tilknytning til det hemmelige høyreekstreme nettverket ORG, som august 2011 ble kjent skyldig i ulovlig å ha hentet ut informasjon fra politiregistre og – databaser, for å bygge opp et hemmelig register med opplysninger om personer på den politiske venstresiden.
Et femte moment er at argumentet utelukker at politimyndigheter kan komme til å misbruke denne typen virkemidler og informasjon. Det er kjent at lokale myndigheter i Storbritannia blant annet har brukt hemmelig overvåkning til å sjekke om innbyggerne setter ut søppel på riktig dag eller om de hadde sortert forskriftsmessig, å avsløre falske sykemeldinger blant kommunalt ansatte, å knipe folk i som kaster søppel på bakken, å avdekke brudd på røykeloven og å avsløre ulovlig parkering på handikapplasser.
Argumentet om at du ikke har noe å frykte hvis du ikke har noe å skjule, må derfor omskrives: Hvis du ikke har noe å skjule, og uskyldige aldri blir dømt, og all informasjon som lagres er korrekt, og hvis dataene bare hentes ut i samsvar med gjeldende retningslinjer og føringer, og hvis ingen av dem som har tilgang på dataene – med eller uten overlegg – lekker dem videre til utenforstående og hvis datasystemene ikke feiler og er fullgodt sikret, slik at ingen klarer å bryte seg inn i dem, og hvis myndighetene holder seg innenfor de lover og forskrifter som er etablert og ikke faller for fristelsen til å bruke sine utvidede fullmakter til andre formål, har du kansje intet å frykte.”
“Terror er langt mer enn krig, død og lemlestelse. Det er og enkeltmenneskets frykt for å kunne ytre seg grunnet statlige, sosiale eller samfunnsinnrettede virkemidler for å hindre dette. Sovjetkommunismen og maoismen i Kina brukte både vold og sosiale represalier mot opponenter. Dagens vestlige demokratier er relativt sett mer subtile, og bruker utestengelsen fra det sivile samfunn gjennom mekanismen politisk korrekthet, som i sin mye brukte uhøytydelige form stenger for den faktiske innebyrden av begrepet: frykten for å ytre seg fritt.
Terror er en tilstand, en tilstand hvor frykt hersker, frykt for faktisk vold og represalier eller potensiell vold og represalier. Terroren kan oppleves av et samfunn eller en minoritet i samfunnet, men den er tilstedeværende. Terror kan oppfattes som nødvendig i visse situasjoner, slik medlemmer av Milorg vurderte det under motstandskampen i Norge, og slik de tyske okkupantene vurderte det i bruk av motterror mot Milorg og sivilbefolkningen. Vurdering av hva som er terror kontra heltemot avhenger av subjektive politiske målsetninger og siden man selv står på. Skal man kunne identifisere terror, må man skille den rasjonelle frykt fra den irrasjonelle for slik å kunne avgrense terrortrusselen.
Terrorisme, handlinger med terror som formål er mer enn bare bomben som dreper. Den er en generell frykt for psykiske eller fysiske overgrep, en tilstand hvor man selv ikke har kontroll over tidspunkt for konfrontasjon og anslag. Uvissheten og avmaktsfølelsen er terrorens ledsager. Det er verktøyet som virker sterkere enn den enkelte bombe, plutselige drap eller henrettelse.
Skal man kunne bekjempe terror vil vold alene ikke kunne løse dette. Selv om voldelige represalier kan være situasjonsnødvendige vil kun politisk realistiske løsninger gi resultater i form av mindre frykt ? mindre terror.”
For åtte år siden var jeg narkoman. Fikk jeg ikke dosen min så ble jeg helt desperat og aggressiv, og ble jeg forstyrret når jeg inntok den så så kunne jeg bli direkte høylydt og be den eller de som forstyrret meg om å holde kjeft. Alt og alle omkring meg ble irrelevante. Dopet hensatte meg i en dyp transe derjeg levde andres liv, mens mitt eget ble ganske så ubetydelig i forhold. Fikk jeg ikke en ny dose, så kunne jeg klare meg med en reprise, selv om ikke rusen ble optimal av reprisen så var det ihvertfall bedre enn ingen rus.
Det er ikke heroin, kokain eller morfin som er det meste vanedannede narkotikum vi har, nei det er tv tittingen. Et reseptfri dop som litt etter lit forandrer oss til hjernedøde zombier og som får oss til å tro at påstander, hersketeknikker og propaganda er synonymt med sannhet. Og som med alle narkomane og alkoholikere, så vil man ikke erkjenne hva man har blitt, nemlig et viljeløst offer for substansene man har gjort seg avhengig av.
