olehartattordet

 Remarque, Intet nytt fra Vestfronten:

“Vi fikk ti ukers militærutdannelse og ble i løpet av det tidsrom mer avgjørende omformet enn av ti års skolegang. Vi lærte at en blankpusset knapp er viktigere enn fire bind Schopnehauer. Til å begynne med forbauset, senere forbitret og endelig likegyldig, merket vi at ånden ikke er utslagsgivende, men pussesakene, ikke tanken, men systemet, ikke friheten men eksersisen.

 Henført og frivillig var vi blitt soldater, men våre overordnede gjorde alt for å drive følelsene ut av oss. Etter tre uker var det ikke lenger ufattelig for oss at et postbud med en uniformslue hadde større makt over oss enn våre foreldre tidligere, våre lærere og samtidige kulturfaktorer fra Platon til Goethe.”

Vårt forsvar er et mobiliseringsforsvar, hvor grunnstammen utgjøres av norske gutter innkalt til tjeneste når landet trues. Foruten profesjonelle offiserer består forsvaret av sivilister med militær opplæring bak seg. Vårt forsvar , sier Forsvarssjefen. “Det er utelukket at norske soldater vil bli brukt mot egne landsmenn”

Er nå det så sikkert ? En slik forsikring leder spørsmålet over til soldatenes opplæring. Hva slags soldater trenes opp ? Hva skjer egentlig på rekruttskolen ?

Sivilisten brytes ned:

Nedlæringen begynner første dag i leiren. Soldaten kommer utenfra med et verdisystem og holdninger til omverdenen. Han tar med forventninger om hva som vil skje med ham. Han har en oppfatning av hva han står for, av status og ferdigheter. Han tar med forsvarsmekanismer mot konflikt og nederlag.

Første uke i leiren går med til å bryte ned det meste av dette. Han ribbes systematisk for identitet og selvoppfattelse, og det han tror på og det som gjør ham til et individ avfeies som uvedkommende for hans nye rolle. Han undergis verbal, psykisk og til dels fysisk vold og nedverdigelse. Han barberes og ikles uniform som sjelden passer, og hans dag programmeres til den minste detalj.

Hvert minutt og hver centimeter er regel bundet og utenfor hans kontroll. Han fortelles om hva man ikke gjør i militæret, og han lærer å utføre ordrer som gis, hverken mer eller mindre, uten normer, vurderinger eller fornuft. Sjelden utfører han noe godt nok. Språket forenkles og forgroves, ordene blir fyndige og må støtes ut høyt og stramt: – Respekt for en overordnet påtvinges ved hilsning og bukkende høflighet; sersjanten og fenriken blir forbildet og deres oppførsel blir norm.

Dette er programmet, og det iverksettes med grundighet. Etter de første ukene skal soldaten stå naken og deprimert tilbake, uten innhold og selvaktelse. Han skal reduseres til en føylig nøytral kropp, åpen og hungrig etter lærdom, ferdighet, prestasjon og mening. Som tannlegen rydder råttenskapen ut før fylling, legger også offiseren alt til rette for det virkelig skapende arbeid.

Soldaten bygges opp:

Den militære personligheten bygges grundig og langsomt. Det som kjennetegner den ideelle soldat er sammenfallende med idealet om den maskuline identitet, slik denne oppleves millitært. Soldattreningen er derfor samtidig en rituell manndomsprøve hvorved ungutten gjør spranget til mannfolket og finner seg plass i de voksnes samfunn. Oppbyggingen av soldaten skaper og grunnfester derved normer og verdier som gis gyldighet langt utenfor militærportene.

Soldatens første handling som krever noe av ham er skyting. Da får han det første utslipp for oppdemmet energi og aggresjon, og han får den første anerkjennelse og det første kompliment. Han er i ferd med å bli noe. Gjennom denne handlingen inntar han prøvende rollen som soldat.

I den fortsatte langsomme og sløvende marsjen gjennom de militære disipliner, dag etter dag, uke etter uke i en endeløs serie dårlig koordinerte og til stadig gjentatte øvelser, utvikles ferdigheter som soldaten skal bruke i krig eller krise. Samtidig utvikles holdninger som skal gjøre ham skikket til å utføre ordrene og godta ordrenes sammenheng og premisser. Oppbyggningen av denne holdningen er, ved siden av teknisk undervisning, rekruttskolens virkelige program. Det foregår helt bevisst og bygger opp bl.a. følgende “kvaliteter”:

Lydighet: Ordrelydighet innskjerpes som militærvesenets grunnvoll, uten reservasjoner.

Ordre må følges blindt og mekanisk, noe som innøves bl.a. i “sluttet orden” hvor beordring i marsj og våpeneksersis gjentas høyt og taktfast av rekruttene så det dirrer i kroppen og hver trevl lystrer anspent. En ordre er selvforklarende og behøver ikke å ha fattbar mening for å adlydes. Eller som det ofte uttrykkes i forlegningene: “en ordre er en ordre”.

Disiplin er også selvforklarende og absolutt, og begrunnes derfor ikke. Sterkest kommer dette til uttrykk i “indretjeneste”, eller orden på rommet. Spør en hvorfor dette gjøres er svaret at det er reglement. At orden er viktig i krise er disiplinen uvedkommende og nevnes derfor ikke.

Maskulinitet defineres gjennom fysisk styrke, utholdenhet og grovt mot. Soldater blir presset til å vise at de er “mannfolk” ved å tyne kroppen. Motstykket til denne maskuliniteten er på den ene siden forakt for svakhet, for den som er annerledes, handicappet, fremmede utenfor, og på den annen side kvinnfolk, et velbrukt skjellsord mot dem som oppnår lave prestasjoner eller ikke er tøffe nok. Følelser som kjærlighet er feminint, mens puling er maskulint: Sersjanten og hans schæfer som liker å ligge i snøhule fremfor å være hjemme hos kona er mannfolk som duger.

Konkurranse-mentalitet. Det konkurreres nesten om alt. Smaken for å tevle om hvem som er best bygget opp gjennom gutteårene, utnyttes og utvides slik at det mest meningsløse derved gis “mening”. Konkurranse er tjenestens største tilfredstillelse og skyver vekk fra bevisstheten idiotien eller det trivielle i det konkurransen gjelder, fra “body count” i den moderne krig til langmarsj og pissoirvask i fredens Norge.

Frihet er noe man gjør seg fortjent til, noe man blir gitt når man har vært pliktoppfyllende (eks. permisjon). Frihet læres som mangel på plikter; det er frihet fra ansvar. Det er et vakuum uten forplikteler, umyndiggjort: Frihet er ferie, og pålegger ingen krav.

På samme måte som frihet er mangel på ansvar og ikke er en kvalitet i seg selv, er snilt fravær av slemt (“vi skal være snille og ikke gi deg refs”), mildt fravær av strengt, godt fravær av ondt. Man gir aldri, men av og til lar man være å ta. Om du gis fem minutter pust under marsjen, er offiseren “snill”, lar han deg stille spørsmål, er han “åpen og imøtekommende” og snakker han med deg som om du var en jevnbyrdig er han “kjekk og grei”.

Soldaten føres inn i et samfunn bygget opp om den sterkes rett til å ta fremfor den svakes rett til å få. Frihet og demokrati under slike forhold uttrykkes klarest i retten og plikten til å utøve makt. Dette er karaktertrekk det militære system har til felles med autoritære regimer (ofte benevnt strukturell fascisme).

Slike holdninger underbygges for det første av myten om soldathelten, glansbildet fra den 2. Verdenskrig med John Wayne som underlegger seg fiendeland og blondiner og æres som verdens, frihetens og demokratiets redningsmann, og for det annet av indoktrinering av politiske idealer representative for bare en del av befolkningen.

Dette er politiske syn som følger som en naturlig konsekvens av “kvalitetene” over: Et sterkt hierarkisk oppbygd samfunn ledet av en elite med full kontroll over betydelige maktressurser, vestlig-orientert og konservativt. Politiske meninger stemples således som “informasjon” eller “agitasjon” avhengig av på hvilken side av dette politiske skillet de befinner seg.

Gjennom alt dette blir rekrutten soldat. Har skolen vært effektiv eller soldaten velvillig, har han gått gjennom tre trinn:

1. Lagt av seg sin identitet og tatt på den militære organisasjons institusjonelle identitet.

2. Akseptert sin egen maktesløshet overfor militære disiplin og innsett følgene ved å sette seg opp mot den; og

3. Blitt overbevist om systemets legitimitet, nødvendighet og rettferdighet.

Men gir summen av slike “kvaliteter” noe virkelig forsvar for et demokrati av frie mennesker ? Hvorledes forvaltes denne lydigheten og lojaliteten ? Har han lært å vurdere lydighetens moral eller lojalitetens grenser ? Eller hva, med andre ord, har han lært om ansvar for sine handlinger som soldat ?

Ansvar:

Det individuelle ansvar etterlates utenfor leiren. Innenfor gjerdet er alt ansvar kollektivt og institusjonelt forvaltet. Landet, Forsvaret, Avdelingen, Kompaniet og Troppen forsvares, og disse institusjoner bestemmer til enhver tid  hva som er galt og riktig. Befalet er disses talerør.

Den enkelte soldat blir grundig undervist om at på ham selv hviler overhodet intet ansvar til å vurdere hva han gjør eller mot hvem han gjør det. Han forsvarer og er lojal mot staten og gruppen: han angriper og dreper en institusjonell fiende, ikke personer. Hans fiende er den eller det som utpekes for ham som fiende. Han beskyttes mot skyldfølelse og forskånes for identifikasjon med offeret. Han trenes opp som et ubevisst ledd i et stort uoversiktlig system løsrevet fra sosial og politisk virkelighet.

En slik avpersonifisering av krig og mord, og fritakelse fra ansvar er muligens nødvendig sett fra militærstrategenes behov for lettvint manipulering av en stor mengde ureflekterte soldatredskaper. På samme måte som eksekusjonspeletongen fritas for ansvar  for den henrettedes død ved at ingen vet hvilket gevær som er skarpladd, fritas soldaten for skyldfølelser eller betenkeligheter ved at han ikke vet hvorledes hans handlinger spiller med i sammenhengen, det større bildet. Han gis full frihet fra konsekvenser og fra samvittighet.

I en forelesning i militære psykologi for befalskoler er moral beskrevet slik:

Ikke på noen tid i rekruttopplæringen gis det så mye som en antydning om at egen dømmekraft, basert på egen moral, kan være påkrevet. Ikke på noe punkt forespeiles soldaten situasjoner hvor ordrelydigheten er utilstrekkelig som normgiver og rettesnor. Samtidig som Nurnberg-dommens prinsipper er grunnfestet i vår rettsbevissthet, Lt. Calley er dømt for sine handlinger i My Lai, og vi som nasjon påberoper oss de mest humane begrensninger for soldaters virke i krig, sitter våre offiserer rundt om i landet og utdanner menn til å lyde enhver ordre og til å lukke øynene for hva ordrene står for.

Lojalitet:

Soldatens samvittighet er i trygg forvaring, fortelles vi, for offiserene som gir ordrene har klippefast lojalitet. Lojaliteten forhindrer misbruk av makt, sies det. Hva lærer soldaten om lojalitet ?

Lojalitet er den største moralske dyd i det militære. Den er rettet til stat og konge: til den institusjonen som til enhver tid er det legale regime, utøver makt og gir offiserene direktiver og ordre. Lojalitet er altså definert til institusjonell makt, og bare sekundært til prinsipper som rettferdighet eller demokrati eller folkets interesser.

I dag er det Stortinget, men om statsmakten skifter hender (eksempelvis ved statskupp), vil det lojalitetsbegrepet som i dag underbygger den militære utdannelsen uten videre føre til lojalitet mot det nye regimet, uansett hva dette regimet måtte stå for politisk. Slik lojalitet spør om hvem som har makten, ikke hvorfor og på hvilke premisser. (Om norske offiserer ikke lystrer et nytt autoritært regime, gjør de dette TIL TROSS FOR den utdannelsen de gir sine egne menn.)

Skole og samfunn:

Rekruttskolens intensive læring skjer for mange på en tid da gutten blir til mann, da skoleeleven og lærlingen blir samfunnsborgere med fulle rettigheter og plikter. Det er en tid da mange leter etter holdepunkter i en risikofylt og uviss tilværelse. Rekruttskolens program er et uhyre viktig og undervurdert element i denne formingsprosessen . Det ville vært merkelig om en så total skole ikke hadde dyptgripende konsekvenser for elevene, og det ville være like merkelig om de var i stand til å legge lærdommene fra seg i det øyeblikk de tolv måneder senere gikk tilbake til sivilt liv.

Hva de lærer om menneskeverd, maskulinitet, konkurranse, frihet, lydighet og autoritet taes med ut i arbeid, politikk og i forhold til medmennesker. Der ligger det parat, som en konstant del av “totalforsvaret” klar til øyeblikkelig mobilisering i krig, men samtidig i virksomhet i sivilisten.

I diskusjon omkring farene for radikal indoktrinering av skolebarn og ungdom legges det stor vekt på den beskyttelsesløse tilstand disse er i. Men ikke noe skoleslag kommer nær rekruttskolens altomfattende favntak. Ikke noe sted er betingelsene på samme måte til stede for gjennomført total indoktrinering og hjernevask. Men allikevel spør ingen om hva soldatene læres, hva som foregår i den skolestua hvor de stenges inne og hundses fra soloppgang til langt på natt, uke etter uke.

Man spør ikke hva de lærerne står for, hvilket samfunnssyn deres skoleplan bruker som emballasje rundt kunnskapen som formidles.

Rekruttskolens program er utformet med kløkt. Det er på vesentlige punkter sammenfallende med den amerikanske “BasicTraining”, Lt. Calley`s skole. (Dette er ingen tilfeldighet i et NATO-land som Norge hvor 5500 av våre offiserer har fått trening i USA i perioden 1950-69.) Det er et program som bygger på lang erfaring i forming av soldater. Jeg tror ikke beskrivelsen foran er karikert.

Hvorvidt rekruttskolen utdanner soldater som i krisen vil virke i henhold til befolkningens mål og idealer, kan være et vanskelig spørsmål, men det er et spørsmål som bør stilles. Hvorvidt denne opplæringens konsekvenser for det sivile liv bør aksepteres, er også et spørsmål som ikke bør besvares i uvitenhet. Til det er saken for viktig. 

Fra boken: Skyldig lydighet en bok om soldaters verden av Peter H. Butenschøn, 1974 Gyldendal, som kan leses i sin helhet her http://www.nb.no/nbsok/nb/b9a9dda75dd4394c525c119708addff4?index=1#0

http://olehartattordet.blogg.no/1441981410_vil_du_vite_hva_krig_.html

http://olehartattordet.blogg.no/1442410205_hvordan_stoppe_kjefte.html

 

 

 

 

0 kommentarer

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Flertallet er livredde for å miste jobb, inntekt, for ikke å passe inn, bli uglesett eller å få dårlig rykte. Status quo veier mer enn alt annet, og derfor holder de fleste kjeft når de ser urettferdighet, korrupsjon og kriminalitet. De lar alt dette få lov til å fortsette uhemmet slik at deres hverdag skal forbli uendret. Til dere med skylapper som ikke ser lengre enn nesa rekker, om dere er høyt eller lavt oppe på den sosiale rangstigen, ikke nok med at dere før eller siden vil oppleve det samme som det dere lukker øynene for, men dere er også hovedgrunnen til at forholdene vi har i dag er som de er, ja dere er selve årsaken til tingenes tilstand. 

“Du må ikke sove” skrev Arnulf Øverland i sitt mest kjente dikt, men nordmenn flest sover ikke, de er i dyp koma, en tilstand det også ser ut til at de trives svært godt i.

Det hyles opp av folk som ser rødt fordi andre flagg enn det norske har blitt foreslått å bli brukt i 17. mai toget, men når politikerne avgir vår suverenitet og bryter grunnloven gang på gang, og da helst av det samme partiet som disse flagg hysterikerne stemmer på, et parti som får sine naive velgere til å bite på hva det måtte være av distraksjoner slik at man ikke skal se skogen for bare trær, da kan man forstå at enkelte foreslår at det burde være en IQ test før man får lov til å stemme.

Likegyldighet, naivitet og overfladiskhet er ikke en styrke men en svakhet, allikevel så kan det se ut til at mange er stolte når de fremviser disse lytene. Og 17. mai er dagen som feires med brask og bram. Hadde den dagen virkelig betydd noe for oss, så hadde like mange av oss vært ute i gatene alle dagene resten av året for å demonstrere mot all urettferdighet her hjemme og ute i resten av verden. Da kunne 17 mai vært dagen vi feiret den innsatsen og engasjementet vi viste resten av året, men slik er det ikke, derfor så er ikke 17. mai noe annet enn feiring av en bortskjemt befolkning som ikke er ferdig med trassalderen og som forveksler mimring over andres bragder med sine egne. Sånn ligger landet an. Tre ganger hipp hipp hurra.

Det finnes et minimum av ting man må vite for å være bevisst, og hvis man vil vite hva det er så kan man ta en titt på disse albumene her som er åpne for alle og kommentarene i kommentarfeltene under dem:

Psykopater i lederstillinger http://olehartattordet.blogg.no/1459425872_psykopater_i_ledersti.html

Journalister, egger de til fred eller krig ? https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202282306210069.1073742126.1563436195&type=3&hc_location=ufi

Globaliseringen, automatiseringen, u-hjelp og den tredje verden https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167967591675.1073742102.1563436195&type=3

Media, propaganda og språkets påvirkning https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167935390870.1073742101.1563436195&type=3&hc_location=ufi 

Makt og forakt, politikk og holdninger til politikere https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202167890509748.1073742099.1563436195&type=3&hc_location=ufi 

Terrorindustrien og overvåkning https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202163658043939.1073742095.1563436195&type=3&hc_location=ufi 

Korrupsjon og kameraderi https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202162849703731.1073742093.1563436195&type=3&hc_location=ufi

Dogmatisme i vitenskap og medisin https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202280801332448.1073742125.1563436195&type=3&hc_location=ufi

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hvis jeg hadde hatt hundre millioner på kontoen min, og alle visste det, og jeg satt og gaflet i meg en god middag på en luksuriøs restaurant, og rett på utsiden så var det fem hundre underernærte barn som tittet på meg ute fra gata, med desperate øyne og enn bønn om en matbit i medmenneskelighetens navn, og jeg bare fortsatte å stappe i meg uten så mye som engang å ofre disse sultne så mye som et blikk, hva ville du da synes om meg ? Jeg går ut ifra at du sannsynligvis ville mislikt meg sterkt, ja kansje ville du også hatet meg.

Men slik er faktisk virkeligheten, vi har mennesker som Rimi Hagen, Donald Trump og Røkke for å nevne noen, som er gode eksempler på hva motbydelige mennesker er for noe. Når skal nok være nok ? Når man har tjent to hundre millioner, en milliard, ti milliarder ? Og hva gjør disse menneskene med sine verdier ? De får dem til å formere seg, ikke for at det skal komme alle til gode, men for at de selv skal kunne griske til seg mer, det er det eneste som teller.

Hvis de eier en butikk som selger mat og valget står mellom å kaste maten eller gi den bort, hva tro du disse folka velger ? Og ikke nok med det, staten gir disse hole utsugerne skattelette for at de skal skape nye arbeidsplasser, uten at staten forlanger dokumentasjon på at de faktisk skaper arbeidsplasser de påstår at de skal skape.

Og så kan vi ta bankene og de som eier dem, de som uten tvil er på toppen av parasitt pyramiden. Har du ikke penger så tar de huset ditt, har du ikke penger så får du sulte ihjel, det være seg om det er en person eller en hel nasjon. Bankene forskjellsbehandler ikke individer og nasjoner, det skal de ha.

En annen ting som også er interessant med flertallet av slike folk er at de også mener at man skal respektere dem. Jeg respekterer renholderen, kassa dama på Rema, bonden i fjøset og bakeren som baker brød, men Jeg har overhodet ingen respekt for parasitter som KUN er ute etter å mele sin egen kake.

“Hva slags samfunn er det milliardærene ønsker seg ?
Det vi iallefall kan være sikre på, er at milliardærene ønsker seg et samfunn der de får bestemme mer og vanlige folk mindre. Et samfunn der de rike frivillig får bestemme hvor mye de vil betale i skatt, og folk står med lua i handa og takker pent for det de får. Der rammebetingelsene ligger fast uavhengig av valg, og folk bærer de superrike på gullstol gjennom gatene for å feire deres innsats for å ha skapt arbeidsplasser.

Kort fortalt er det et samfunn der slavene kjenner sin plass, slik de gjorde det i det gamle Grekenland.
De rikes revolusjon har ennå ikke kommet til Norge. Men overlater vi rattet til de superrike, kan vi våkne opp i den samme grøften som store deler av verden havnet i da finanskrisen slo inn over oss.
Vi er nødt til å sette ned foten overfor milliardærene.
Kansje fører det til at noen av dem flytter. Men alternativet er verre.
Alternativet er at alle vi andre må flytte i stedet.”

Fra boken “De superrike, sytekultur og kravmentalitet blant norske milliardærer” Av Mímir Kristjànsson 2011
som kan kjøpes her http://www.adlibris.com/no/bok/de-superrike-9788292866306

En film som illustrer det jeg sier over her særdeles godt er Den enfaldiga mördaren fra 1982 med med Stellan Skarsgård i hovedrollen. En film som er vel verdt å spore opp.
“Historien om den evnemessige tilbakestående Sven. Om erting, fornedrelse og trakasering gjennom et liv, noe som skaper hat og fører til at Sven tar livet av stedets rike mann, den største av alle plageåndene. En psykologisk skildring av en ung manns lidelser.”

De superrike, det er synd på dem. Kan vi hjelpe dem ? https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10204488846892207.1073742196.1563436195&type=3

Så hvis du vil bli en dyktig tyv, den største tyven av alle kansje, så ville den beste strategien vært å få alle andre til å slutte å stjele. Ikke fordi du synes at det er galt å stjele, du er jo tross  alt en tyv, men fordi du ikke liker konkurranse.

De mest brilliante tyvene finner opp “eiendoms rettigheter” for å gjøre tyverier enklere og mer lønnsomme.

Hvis du vil bli en god forfalskner/svindler, den beste kansje, så blir ditt første steg å overbevise alle andre om at tyveri, svindel og falskneri er umoralsk, galt, ondt og at det må straffes.

Så må du overbevise alle andre om at din forfalskning, stjeling og svindling er moralsk, godt, dydig og må belønnes.

Dette er det George Orwell kalte dobbelttenking.

For at vi skal akseptere en slik galskap, så må våre sinn først forvirres og knekkes  av indoktrinering. Det hjelper, staten, skolen og media til med.

Etikk, dydighet og moral ble ikke oppfunnet og påført oss i den hensikt å spre godhet, men for å avvæpne og slavebinde oss.

Sekvensen er alltid den samme – finn opp en universel standard for hva som er god oppførsel og skap så en usynlig untagelse for deg selv og dine venner ved å kalle det for noe annet. http://olehartattordet.blogg.no/1498685506_dette_er_historien_om_det_som_er_allment_kjent_som_moralisme.html

Hvis man kritiserer kriminaliteten, korrupsjonen, inhabiliteten, kameraderiet og de sosiopatiske elementene i et politisk parti, så tror de fleste at man har et mer positivt syn på de partiene man for øyeblikket ikke kritiserer. Men for dem som klarer å se det hele i et større perspektiv og som ikke har satt seg fast i en fragmentert virkelighetsforståelse, de har jo innsett at den politiske sfære er gjennområtten uansett hvilket parti det er snakk om.

Alle partiene har så mange lik i lasten at de er blitt imun sin egen råtne stank som de må dynke på med mer og mer “parfyme” for at den ikke skal sive ut til de mest naive, de som foreløpig ikke har gjennomskuet skuespillet deres, og som er partienes eneste livbøye. For når også disse en gang i fremtiden begynner å kjenne eima av råttenskapen, da vil ikke all verdens profesjonelle løgnere eller “parfyme” kunne redde parasittene som suger livskraften ut av oss hver bidige dag.

Av Inger Schriwer:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

“17. Mai….. (Den som ikke kjenner fortiden vil heller ikke forstå fremtiden)
Om et par dager skal vi feire vår nasjonaldag, feire at Norge fikk sin egen og første Grunnlov for 201 år siden.

Om et par dager skal vi lytte til politikernes pompøse taler om et “frihetselskende folk”, som kjempet for sin frihet fra Danmark og Sverige. 
Om et par dager går folket ut i gatene med svulmende hjerter i troen på at vi har det vakreste flagget i verden og at vi har verdens beste land å bo i, for det har vi jo blitt fortalt. Nasjonalismen brister nesten hjertene. Utover det bryr vi oss lite om hva som skjer, annet enn i enkeltsaker som rammer oss selv.

Men vent litt…….. I en rundspørring på gaten av en nyhetskanal i går var det skremmende få som visste hvorfor vi feiret 17. mai. Unge og voksne folk visste ikke mer enn at det var Norges bursdag, nasjonaldagen vår, noen få visste ikke det engang. At dette også er Norges Grunnlovsdag, visste nesten ingen, kun med et par unntak, da fra eldre mennesker.
Hva har skjedd med historieundervisningen i norske skoler? Konsentrerer den seg kun om historie fra 1940 og frem til idag?

I 1814 fikk Norge egen grunnlov og gikk fra å være en del av den dansk-norske «helstat» til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige.
Før dette hadde Norge vært knyttet sammen med Danmark siden 1380. Etter eneveldets innføring i 1660 hadde i prinsippet all makt over Danmark-Norge ligget hos den dansk-norske kongen i København.

Bakgrunnen for at kongen måtte avstå Norge til Sverige var at Danmark-Norge hadde kommet med på den tapende side under Napoleonskrigene. Avståelsen kom som en følge av betingelsene i Kieltraktaten, en fredsavtale mellom kongen i København og den svenske kronprins, Karl Johan, undertegnet i januar 1814. Ingen hadde spurt nordmennene hva de ønsket.

Kieltraktaten førte til opprør i Norge. Den dansk-norske kongens stattholder i Norge, prins Christian Frederik, innkalte representanter for den norske eliten til stormannsmøte på Eidsvoll den 16. februar 1814. Her ble man enige om å avvise fredsavtalen og innkalle en grunnlovgivende forsamling med bred representasjon.
Altså det var ikke et folkeopprør om at Norge skulle bli en selvstendig stat. Det folkeopprøret startet ikke før etter at danskekongen ble kastet ut og Sverige og Norge ble en union. Etter 17. mai 1814. 

Karl Johan hadde vært med å nedkjempe Napoleon på Kontinentet. Sommeren 1814 kom han hjem fra Europa med den svenske hæren, og den 26. juli gikk han til angrep på Norge. Krigen ble kort. Den 14. august ble en ny fredsavtale, Mossekonvensjonen, − denne gang mellom Karl Johan og Stortinget − undertegnet.
Det var Napoleonskrigene som for alvor snudde om på forholdene og åpnet for et Skandinavia av nasjonalstater.

For Karl Johan var Sverige-Norge en naturlig strategisk enhet. I 1812 hadde han fått en avtale med den russiske tsar og med Storbritannia om at Norge skulle tas fra Danmark og legges under Sverige som en kompensasjon for at Finland var blitt lagt under Russland i 1809.

Oppløsningen av den svensk-norske union skjedde i 1905. Den moderne norske stats fødsel fant altså sted i 1814, som er et langt viktigere år i norgeshistorien enn 1905 da den tynne union med Sverige ble oppløst.

Tilbake til nåtiden. Det er altså kun 201 år siden Norge begynte på sin reise til å bli et moderne selvstendig land, og kun litt over 100 år siden vi også ble kvitt Sverige, for å bli et fullstendig fritt land, med et avbrekk fra 1940 til 1945 da vi var okkupert av Nazi-Tyskland.

Men hva ser vi idag, litt over 100 år senere. Politikere i vår nasjonalforsamling som igjen ivrer på å selge ut landet bit for bit i sitt jag etter kortsiktig profitt. 
Vi opplever ikke å bli beseiret med kanoner, geværer, kuler og krutt eller bomber, men vi blir beseiret av globale multinasjonale storkonsern med en enorm kapitalforvaltning og finansielle institusjoner. 

Vi har politikere som ivrer for å kraftig redusere befolkningens rettigheter. Politikere som favoriserer de aller rikeste på bekostning av de fattigste. Politikere som ikke har råd til å sørge for at de fattige får anstendige levekår, men som reiser til utlandet på shopping etter eiendomskjøp og til og med hele gater i London, Paris, New York, Boston osv…. De bruker milliarder på dette av folkets felles eiendom, pensjonsfondet, også kalt oljefondet.

Men på 17. Mai står de nok på talerstoler over hele landet med sine pompøse taler over verdens beste land å bo i. At vi er heldige som bor i et fritt, folkestyrt demokrati. Og folket jubler i sin ignorans.
Henrik Ibsen skrev i et privat brev i 1882: “Norge er et fritt land befolket med ufrie mennesker”. (Vil vi fortsatt ha det slik?)”

Paramoralism is a technique used by psychopaths and other pathological individuals to direct normal human behavior in a direction of their choice. It can take the form of verbal epithets which carry a special flavor of suggestion implying the target’s “otherness” (e.g. “witch”, “heretic”, “traitor”, “terrorist”, “Communist”, “Capitalist”, “Nazi”, “Fascist”, even “psychopath”). These are used on political opponents and other dissidents whose voice would otherwise bring attention to the pathological nature of the system which must make use of such epithets.

Paramoralism is also a product of false moral logic, which can be engaged in purposefully or as a result of conversive thinking. For example, Right Wing Authoritarians view the law as the final arbiter of behavior, and their leaders as above the law. Such an individual may say, “They broke the law, they deserve the punishment!” even if the law is arbitrary and the punishment is vastly out of proportion to the behavior.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

In a pathocratic system, paramoralism creates an arbitrary pseudo-morality where everything that hinders the pathocracy’s aim is labelled immoral and illegal. On the contrary, pathological behavior and benign behavior which does not threaten the pathocrats’ rule is deemed moral and legal. For example, criticizing other forms of government is encouraged while criticism of the pathocracy is treasonous; torture in other countries is a sign of their depravity yet torture in pathocracy is a necessary measure taken against external and internal threats.

The conviction that moral values exist and that some actions violate moral rules is so common and ancient a phenomenon that it seems to have some substratum at man?s instinctive endowment level (although it is certainly not totally adequate for moral truth), and that it does not only represent centuries? worth of experience, culture, religion, and socialization.

Thus, any insinuation closed in moral slogans is always suggestive, even if the ?moral? criteria used are just an ?ad hoc? invention. Any act can thus be proved to be immoral or morally proper by means of such para-moralisms through active suggestion, and people whose minds will succumb to such reasoning can always be found.

In searching for an example of an evil act whose negative value would not elicit doubt in any social situation, ethics scholars frequently mention child abuse. However, psychologists often meet with para-moral affirmations of such behavior in their practice, such as in the above-mentioned family with the prefrontal field damage in the eldest sister. Her younger brothers emphatically insisted that their sister?s sadistic treatment of her son was due to her exceptionally high moral qualifications, and they believed this by auto-suggestion.

Para-moralism somehow cunningly evades the control of our common sense, sometimes leading to an affirmation of behavior whose character is openly pathological. Para-moralistic statements and suggestions so often accompany various kinds of evil that they seem quite irreplaceable.

Unfortunately, it has become a frequent phenomenon for individuals, oppressive groups, or patho-political systems to invent ever-new moral criteria for someone?s convenience. Such suggestions often partially deprive people of their moral reasoning and deform its development in youngsters. Para-moralism factories have been founded worldwide, and a ponerologist finds it hard to believe that they are managed by psychologically normal people.

The conversive features in the genesis of para-moralisms seem to prove they are derived from mostly subconscious rejection (and repression from the field of consciousness) of something completely different, which we call the voice of conscience. A ponerologist can nevertheless indicate many observations supporting the opinion that the various pathological factors participate in the tendency to use para-moralisms.

This was the case in the above-mentioned family. As occurs with a moralizing interpretation, this tendency intensifies in egotists and hysterics, and its causes are similar. Like all conversive phenomena, the tendency to use para-moralisms is psychologically contagious. That explains why we observe it among people raised by individuals in whom it was developed alongside pathological factors.

This may be a good place to reflect that true moral law is born and exists independently of our judgments in this regard, and even of our ability to recognize it. Thus, the attitude required for such understanding is scientific, not creative: we must humbly subordinate our mind to the apprehended reality. That is when we discover the truth about man, both his weaknesses and values, which shows us what is decent and proper with respect to other people and other societies.”

– Łobaczewski, Andrzej, Political Ponerology: A Science on the Nature of Evil Adjusted for Political Purposes
 http://www.amazon.com/Political-Ponerology-Science-Adjusted-Purposes/dp/1897244258/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1431514082&sr=1-1&keywords=political+ponerology

 Boken kan også kjøpes her http://www.adlibris.com/no/bok/political-ponerology-9781897244258

og her http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=4369293

Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

Defense against the pyschopath (Full length 37 min)
https://www.youtube.com/watch?v=MgGyvxqYSbE

Interessante argumenter fra Aksel Sandemose anno 1934 fra hans bok Dødens agenter.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er i våpenfabrikkens interesse at den sivile befolkning blir skånet mest mulig og at krigen oppfattes som et oppgjør mellom de væpnede styrker. Det var derfor i sin tid relativt lett å innføre bestemmelser om hvilke krigsmetoder som var ulovlige.

Rustningsindustrien er ikke interessert i mord og ulykke. Den er interessert i profitt. Den ville ikke ta livet av en katt hvis det var overflødig. Alle bestemmelser om lovlige og ulovlige metoder i en krig er ganske enkelt noe tøv og blir aldri noe annet, fordi man alltid vil bruke de lønnsomste midler, og fordi det er idiotisk å snakke om humanitet i forbindelse med krig.

Hvis man sverger til krigens nytte og dens uungåelighet, finnes det ikke ett eneste fornuftig argument mot å bruke de mest effektive midler, derunder den absolutte utryddelse av hele befolkninger med gass, utslettelse av byer og nedskyting av alt levende som krysser soldatens vei. Men denne fornuftige konsekvens blir ikke dradd, og vi kan i stor utstrekning takke våpenfabrikantene for det. De ønsker krigen lang, når den endelig er der, men kundene skal ikke utryddes, og det bør ikke brukes metoder som fremskynder avgjørelsen eller som setter rustningsindustriens kapital i fare. Det var slike betraktninger som allerede tidlig fylte denne bokens forfatter med dyp mistillit til den følelsesbetonte og uklare fredsbevegelse. Uten å ane det går disse menneskene et av rustningsindustriens ærender, nå kansje mer enn noen gang før, fordi rustningsindustrien har fått en farlig fiende innenfor murene, nemlig gassen.

Det er innlysende at eierne av stålverker, fabrikker for kanoner, panserplater, tanks, – kort sagt, jernalderens representanter, ikke kan se med større velvilje på den kjemiske krig. Pressens utmalinger om hva vi kan vente oss i den neste krig, og den evig gjentatte propaganda mot rustningene fordi de er unyttige i en gasskrig, kan ikke være stålfabrikantene særlig velkommen.

Og hvor finner vi roten til en slik propaganda ? Noe bevis for at den stammer fra Tysklands kjemiske industri finnes ikke, men iallefall minner denne besynderlige fredspropagandaen mistenkelig om reklame for gass og bombefly. På den andre siden har allverdens stålindustri all mulig grunn til å preke human krigsførsel. Det er nemlig av en eller annen selsom grunn meget humant å ta folk på bajonetten, meie dem ned med kulesprøyter, flenge og flå dem med granatsplinter, og sette fyr på dem med brennende olje. Men det er umenneskelig over alle grenser sjofelt å avlive dem med gass.

Da man oppfant skytevåpen, ble de betraktet som et brudd på god og ærlig krigsførsel. Nå er gassen uanstendig. Produsentene av dagens mordvåpen vil alltid hevde at morgendagens midler er umenneskelige. Historien om de fredlyste stålverkene henholdsvis i Tyskland og Frankrike er bare et uttrykk for human krigsførsel, et uttrykk for den humanitet som rustningsindustrien alltid må preke i siste instans for å kunne fortsette sin virksomhet.

Den er et videre uttrykk for at en krig ikke føres mellom forskjellige land, men er et utbytningsforetagende satt i scene av en internasjonal klan. Denne klanen lever på narrens nasjonalhat. Selv er den kald. Av hensyn til seg selv ønsker den hverken seier eller nederlag for noen, men fortsatt spenning, fortsatt evne til krig.

Psykokjemiske stridsmidler, krig uten fysiske og matrielle skader – http://olehartattordet.blogg.no/1499852690_psykokjemiske_stridsmidler_krig_uten_fysiske_og_matrielle_skader.html

Pentagonismen – http://olehartattordet.blogg.no/1517089608_pentagonismen.html

Utdrag fra essayet “Tale til årets russ” av Jens Bjørneboe 1956:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

“Åndsfriheten befinner seg i den ytterste fare. Og det er den indre åndsfrihet som er i fare. Stalin, Franco, Hitler og Mussolini er primitive ytringer av det som vil bli vår tidsalders mest kvelende og mest drepende kjennetegn. Den moderne KZ (konsentrasjonsleir) er oppstått av et moderne behov.

Hitler drepte omkring seks millioner jøder, Sovjet-Russland har verre, eller rettere sagt mer omfangsrike synder på det som skulle ha vært samvittigheten. Det er ingen grunn til å gå nærmere inn på dette, men årsaken til at disse underlige ugjerninger kommer til å bli stående som de betydeligste historiske kjennsgjerninger fra vår tidsalder, denne årsak bør interessere oss.

Hva er årsaken ? De moderne massemord og KZ er oppstått utifra viljen til å hjelpe medmenneskene. Når vi blir satt i leir, da er det alltid til vårt eget beste, og hvis vi allerede er kommet så langt i vår individuelle uhelbredelighet at det ikke nytter å få oss til å innse sannheten, så setter man oss inn for at vi ikke skal besmitte folket med våre asosiale og uriktige meninger.

Det er efter hvert blitt vår verste forbrytelse, å ha meninger som ikke deles av dem som er i flertall, Hitler, Stalin, Mussolini og Franco, det er hele tiden folks MENINGER de er ute efter. Det er ikke av ond vilje man har laget KZene; det er for å HJELPE oss.

Vi lever i en tid av meningsdiskriminering. Vi er endelig kommet til FORMYNDERMENNESKETS TIDSALDER. Spør man fascisten om hva som er det viktigste i hans system; så vil man få svaret: At den enkelte tilpasser seg helheten i samfunnet. Spør man sosialisten om hva som er det viktigste, så vil man få svaret: At den enkelte tilpasser seg helheten i samfunnet. Det finnes i det hele tatt intet annet svar.

Tilpassningen er veien til lykken. Og de som ikke skjønner dette, dem må man hjelpe til å forstå det. Det er til deres eget beste. Vi er på vei til helt å miste evnen til å tenke oss inn i andres meninger, vi ser på dem som sykdom, som forbrytelser, disse avvikende meninger.

Derimot finner vi det helt naturlig at de politiske partier praktisk talt alltid stemmer enstemmig, uten dissentere, bare efter partiparolen. Hvis en eller annen 1. mai-taler i år hadde nektet å godta ferdig manuskript til sin tale da ville han blitt ansett som udemokratisk og ulojal.

Man må få lov til å bemerke at nettopp det som kan holde et demokrati levende er representantenes rett og vilje til å stemme mot sitt eget parti hvis deres individuelle samvittighet krever det. Vi skal få oppleve at jakten på de annerledes tenkende stadig vil anta mer effektive og raffinerte former. Det vil begynne på fødselsklinikken, fortsette i skolen gjennom lærebøkene og avsluttes gjennom presse og kringkasting.

Jeg TAR meg den frihet. Der ligger hemmeligheten med frihetens vesen. Man TAR seg den. Ingen gir oss frihet; vi må ta den selv. Ingen får mer frihet, virkelig frihet, en han eller hun selv erobrer. Dette gjelder den ytre frihet, men det gjelder i enda meget høyere grad den indre. Det gjelder her selve frihetens IDÈ. Det er den som mangler.

De mennesker som i dag formynder oss av alle krefter, som ser sin høyeste plikt og glede, sin største DYD, sin innsats for menneskene for nettopp i å frata oss friheten, som ser sin høyeste oppgave i å redusere vår frihet til det minste vi kan leve på, som anser seg selv for de fødte ledere og selvskrevne formyndere av menneskeheten, – disse menneskene har selv engang levet nettopp for friheten.

Disse mennesker som daglig må oppleve at menneskenes frihet hindrer dem i deres arbeide, har selv en gang vært begeistrede frihetstalere og frihetselskere. De ville ha seksuell frihet, ansvarsfrihet, moralsk frihet; de ville befri menneskene fra alle de bånd og lenker som bandt dem.

Det var en frihet som var godt ment, og som bare hadde èn svakhet. Begrepet var ene og alene en YTRE frihet; disse verdensfrelsere som formynder oss i dag, ante ikke at friheten har et indre aspekt, og at dette indre aspekt er det viktigste.

Fordi disse befriere ikke kjente til friheten idè, men bare dens ytre skygge, – har deres befrielse ført til tvang og ufrihet. For den indre frihet kan overhodet ikke tenkes uten respekt for den andres frihet; min egen indre frihet er bare mulig, hvis jeg er istand til å tåle naboens frihet.” 

“Ved å følge ALLE ordre, uansett årsak eller forsett, fra HVILKEN som helst person eller gruppe, så har ordrefølgerne forsøkt å fjerne sitt personlige ansvar og sin plikt til å engasjere seg i moralsk dømmekraft ved å lytte til samvittigheten og la den få det siste ordet.

Siden ordrefølgere vil utføre ordre de har blitt kommandert til å utføre uten å selv avgjøre om det vil være moralsk å utføre dem eller ikke, så kan de per definisjon IKKE være gode mennesker, uavhengig av deres såkalte “gode” intensjoner. Den evige sannheten er at ALLE ordrefølgere ER, har ALLTID vært dårlige mennesker, og vil fortsette å være dårlige mennesker FRAM TIL DE SLUTTER Å VÆRE ORDREFØLGERE.” https://olehartattordet.blogg.no/1481975488_hvis_ordreflgere_allt.html

Amazing speech by war veteran https://www.youtube.com/watch?v=UNdfUwblnH8

“Embedsmenn må man jo tro på, ellers ville de naturligvis ikke ha sittet i sine stoler som samfunnsformyndere. Den som Gud har gitt et embede, har han også gitt … Ja hva har han gitt dem ? Han har gitt dem et nesten vanntett system til selvbeskyttelse, et system av kameraderi og kollegial lojalitet som nesten ikke kan brytes istykker.

“I dag har hele verden skrumpet sammen til en overskulig enhet: vi har muligheter for å vite omtrent hva som skjer på kloden, og vi har stadig – på vårt lille område – vår ytringsfrihet: så grotesk det enn kan lyde: vi er medansvarlig for alt.

Med hele den verden som rykker oss så nær, kan det komme til å gå riktig galt i tiden fremover, – men det KAN også gå bra. Det går bra hvis man tenker de riktige tanker, og setter dem i kraft. Forutsetningen for riktige løsninger er en fri forskning, en fri tenkning, en fri kritikk, – og frie informasjoner. Ad denne vei kan de nødvendige reformer finne sted.

Det vil si at ytringsfriheten er den port hele fremtiden må gå gjennom. Holdes ikke denne port åpen, kan man tenke seg en verden i fullstendig mørke som truer oss fra alle kanter, hvis vi ikke forsvarer åndsfriheten.

Det betyr at ytringsfriheten i dag er det aller viktigste punkt å forsvare i verden. Bare i ly av den kan de øvrige nødvendige ting finne sted. Det er DEN forpost vi må holde.” https://olehartattordet.blogg.no/1447510890_jens_bjrneboe_og_ytri.html

Visste du at det tok ti tusen år å komme til det velferdssamfunnet vi har i dag, et velferdsamfunn vi har hatt i ca 60 år. Den sittende regjeringen gjør alt i sin makt for å ødelegge det som har tatt 10 000 år å bygge opp, dvs at de vil ha oss tilbake til den tiden da det kun var noen få samvittighetsløse individer som hadde makt, der livet til den vanlige mann og kvinne ikke betød noe som helst.

“Forskning med fMRI viser at svekkelser i det empatiske senteret av hjernen er fellesnevneren til en lang rekke personlighetstrek som narsissisme, psykopati, sosiopati, med flere.

Forskere som jobber innen feltet er overrasket over at er en stor andel i høyt stående yrker, har de samme signalveiene og aktivitetsnivåer i hjernesentra. Dette være seg advokater, dommere, politikere, forskere, professorer, leger, psykologer, psykiatere og en lang rekke andre som antas å være normale. Svekkelsen som er i det empatiske senteret, fører til at det gjøres kyniske handlinger.
Beslutningstakere tar beslutninger ut fra egne behov og ikke med bakgrunn i omsorg for andre.

Tidligere har statistikk for sosiopati og psykopati blitt basert på tall som kommer fra spørreskjemaer eller bevismateriell knyttet til straffesaker.
Dagens teknologi gjør at man kan studere hvordan signalene går i hjernen. Ved bruk at bilder, lyd og andre impulser mens MRI skanning gjøres, ser man hvilken hjernesentra den enkelte benytter for å bearbeide impulsene. En lang rekke områder av hjernen er kartlagt og man kjenner godt til hvor hjernesenteret for empati ligger. Teknikken benyttes ikke i forbindelse med diagnose.
Likevel viser testresultatene man får av fMRI, hvor vidt en person har empati og eventuelt graden av empati.

Empati fungerer som et kompass for å handle riktig, da empati relaterer seg til blant annet skyldfølelse og omsorg for andre.

Årsaken til at noen lykkes mens andre havner i fengsel, tilskrives IQ.
Jo lavere IQ personene har, jo større er sannsynligheten for at de sitter i fengsel.
Dette henger sammen med at personer med lav IQ har en større tendens til å ty til vold, mens intelligente personer finner andre måter å håndtere situasjoner på.

Statistikk viser at det er større andel med psykopater i følgende yrker:

1. Ledere
2. Advokater
3. Mediapersoner (TV og radio)
4. Salgspersoner
5. Kirurger
6. Journalister
7. Politi
8. Prester
9. Kokker
10. Offentlige tjenestepersoner

Politikere står i en gruppe mellom ledere, offentlige tjenestepersoner og mediapersoner.

At dette er et yrke som passer inn for mange med svekket empati og moderat til høy IQ og innebygde egenskaper for manipulasjon, er selvforklarende. At de nekter for at de gjør feil og heller tilpasser mandater i forbindelse med utredninger eller skjuler informasjon, ser man mange eksempler på.

I dag er det ofte krav til vandelsattest. Denne sier bare noe om personen er tatt for ulovlige forhold.

En vandelsattest gir således ingen avklaring på hvor vidt personen egentlig er skikket til å ha posisjonen.

fMRI vil kunne brukes for å teste om personer er egnet til stillinger hvor empati er viktig for å gjøre riktige vurderingern.

Dersom man sørger for å kreve et vist nivå av aktivitet i det empatiske senteret i hjernen i forbindelse med forskjellige posisjoner i vårt samfunn, vil en rekke av våre samfunnsproblemer løses av seg selv. Videre vil en testing av dagens offentlig ansatte kunne avdekke hvor man bør lete etter feil. En avklaring av empatien hos dagens dommere, vil fort kunne lede til en rekke saker hvor landets innbyggere har blitt undertrykket av den norske stat.”
“Viruset som er farligere enn Svartedauen, Ebola og Covid -19”: https://olehartattordet.blogg.no/viruset-som-er-farligere-enn-svartedauen-ebola-og-covid-19.html

“Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres” – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

Dette er artikkelen jeg referer til:
http://www.varden.no/nyheter/beskyldt-for-narkobruk-krever-unnskyldning-av-rektor-etter-politiavhor-1.1404256

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Finnes det noen dokumentasjon på at denne Orwellianske overvåkningen og mistenkeliggjøringen mot elevene har hatt noen positiv effekt, ikke bare på Hjalmar Johansen skole der tre jenter ble urettmessig beskyldt for å gå på narkotika, men på alle skoler der slik totalitær overvåkning er i bruk ? Hvem har i så fall stått for denne dokumentasjonen og hvilke metoder har blitt brukt for å komme fram til en slik eventuelt dokumentasjon ?

Hva vet vi om lærernes rus problemer da ? Her har man altså en gruppe mennesker som skal passe på det mest verdifulle vi har, barna våre, og så vet vi ingenting om deres private forhold til rus. Og politiet har en minst like viktig oppgave i samfunnet, derfor burde vel også de bli jevnlig testet slik at vi kan være sikre på at de ikke har rusproblemer ? Vi vil jo bare være sikre på at vi kan stole på dem som jobber med våre barn og de som skal opprettholde lov og orden.

Jeg har fått navngitt tre lærere ved Hjalmar Johansen skolen som bruker kokain i fritiden og to av dem selger også dette stoffet til elevene på skolen der de jobber. Rektoren er også innblandet i dette, da som importør.

Det ikke sant, men det som er sant er at de som jobber ved denne skolen har sådd mistanke om at tre av elevene deres har brukt narkotika uten at de har gjort det. Hvordan ville lærerne følt det hvis de fikk en slik mistanke rettet mot seg ? Når voksne mennesker i ansvarsfulle stillinger sprer rykter og skader dem som de er satt til å beskytte og tjene, da er det noe fryktelig galt med systemet, og når det heller ikke får konsekvenser for overgriperne da oppmuntrer man jo til videre mistenkeliggjøring og legalisering av overgrepene, ja man blåser liv i inkvisisjonens for lengst slukkede flammer. Individer som hele tiden mistenker andre er ofte paranoide, og paranoia er jo et kjennetegn på narkotikamisbruk, og som man ser av artikkelen over her så har man der virkelig hatt med noen paranoide lærere å gjøre. Jo mer jeg tenker på det jo viktigere ser jeg det vil være at lærerne og rektorene tar jevnlige urin prøver, ja i enkelte tilfeller så er det kansje også på sin plass med blodprøver.

 Hvor mange av lærerne på skolen er uenige i bruken av disse totalitære metodene og hvor mange av dem tør å si ifra ? Svært få eller ingen. Å gå i mot regler eller system vil få deg stemplet som en vrang person, derfor kvier de fleste seg for å si ifra på den skolen de jobber. Sannheten ofres fordi tryggheten er viktigere for de fleste, uansett hva slags tyranniske forhold de måtte jobbe under. 

Det som faktisk er mer skremmende enn ungdommers narkotikamisbruk er lærernes uvitenhet om det nåværende skolesystemets udugelighet, eller vil det være mer korrekt å si lærernes feighet mot å ta ett oppgjør mot et system som er ødeleggende ? Dokumentasjon om skolens transformasjon fra utdannelsesinstitusjon til “fabrikk” er lett tilgjengelig og kansje best beskrevet i Magnus Marsdal sin bok Kunnskapsbløffen. Men holdningen er kansje “det man ikke vet det har man ikke vondt av “, enda det motsatte er det som er korrekt, for det man ikke vet kan faktisk skade en, ja i enkelte tilfeller så kan skadene også være uopprettelige.

Har man satt seg inn i hvordan skolesystemet i dagens Norge virker så vil jo et naturlige  spørsmålet bli – er dagens skole system en medvirkende årsak til at ungdommer begynner med rus ? Det ville jo vært et interessant paradoks hvis det skulle vise seg at skolen er medvirkende til ungdommers rusmisbruk, for så å trakassere det ferdig produserte “produktet”. Da er man inne på emnet psykopati satt i system.

Når staten tar i bruk mafiametoder for å jukse med forskningsrapporter slik at de går i deres favør, ved å korrumpere forskere som ikke har noe annet valg enn å godta vilkårene staten setter fordi det er stor konkurranse mellom forskningsinstituttene om oppdrag, en konkurranse staten utnytter, så blir staten den som skitner til vitenskapen, drar den ned i søla og fjerner dens troverdighet. Vitenskapen er det beste verktøyet vi har til å finne sannheten med, men hvis de som bruker dette verktøyet ikke har rent mel i posen, så vil dette verktøyet bli deretter, i verste fall så kan det brukes til å fremme løgner.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

“Under løfte om anonymitet forklarte forskeren videre at det er relativt vanlig at offentlige oppdragsgivere ønsker endringer i rapportene. De ønsker at noe kommer bedre frem, og at andre resultater blir mindre synlig, kanskje fjernet. Fra forskeren leverer første utkast, til den endelige rapporten blir publisert, er det ofte
en periode preget av dragkamp mellom forsker og oppdragsgiver, ble vi forklart. Ofte dreier disse oppdragene seg om evalueringer nettopp av myndighetenes eget arbeid. Derfor kan oppdragsgiverne ha en sterk interesse av å dempe kritiske vurderinger. 

Dette var svært oppsiktsvekkende for oss. For hvis påvirkningen ikke handler om form, men om innhold ? om konklusjoner ? så betyr det i realiteten at oppdragsgiveren jukser med forskningsresultater, og at forskeren gir etter for kravene av hensyn til å sikre seg nye kontrakter senere.

Standardkontrakten for oppdragsforskning er på 10 sider, og er utviklet av Kunnskapsdepartementet. Standardkontrakten for konsulenttjenester er på 16 sider, og er utviklet av direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som tidligere het Statskonsult. Her presiseres det altså at oppdragsgiver har rett til å skrive inn
endringer og å redigere i rapporten. I tillegg kan oppdragsgiver når som helst stanse et prosjekt, og kan også la være å publisere en sluttrapport når den foreligger. Kontrakten som statlige oppdragsgivere insisterte på å bruke, er sterkt i strid med flere helt grunnleggende forskningsetiske verdier.

Eksempler på det er at kontrakten altså ikke gir forskerne rett til å publisere resultatet, og den gir heller ikke
forskeren eiendomsrett til eget åndsverk. Dette er en type kontrakt som en forsker helst ikke vil ta i med ildtang. Når stort sett alle forskningsinstitutter likevel har akseptert den en eller flere ganger, så måtte det bety at de var blitt presset til det. Det måtte være et resultat av den unike maktposisjonen som statlige aktører
har.”

Les den komplette SKUP rapporten fra 2010 i sin helhet her
http://2010.metoderapporter.skup.no/2010-05%20Styrt%20forskning.pdf

Her har jeg samlet linker som tar for seg kriminalitet og korrupsjon innenfor forskningen og legemiddelindustrien, og slike tilfeller er det svært mange av. Albumet er åpent for alle. Man må bruke PC og helst chrome nettleser for å komme inn på albumet, bruker man nettbrett eller tlf så får man ikke tilgang. https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202280801332448.1073742125.1563436195&type=3 

Korrupte vitenskapsmenn og kvinner gjør vitenskapen til et verktøy som fremmer løgn  https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.3557771433975&type=3

Politikerne plukker forskning som passer deres egen agenda
http://forskning.no/om-forskning-politikk/2016/02/forskernes-rad-legitimerer-politikernes-beslutninger#.VrpfdEsG4dA.facebook

http://forskning.no/2016/04/rektorer-rystes-av-statsraders-bruk-og-holdning-til-forskning

KORRUPT VITENSKAP OG VITENSKAP SOM RELIGION – https://olehartattordet.blogg.no/korrupt-vitenskap-og-vitenskap-som-religion.html

DEMOKRATIET OG VITENSKAPEN ER KAPRET AV MARKEDSKREFTENE – https://olehartattordet.blogg.no/1446157822_demokratiet_er_shangh.html

MILJØORGANISASJONENE OG MILJØFORKJEMPERNE KJEMPER GIFTPRODUSENTENES KAMP – https://olehartattordet.blogg.no/miljoorganisasjonene-og-miljoforkjemperne-kjemper-giftprodusentenes-kamp-2.html

Professor Peter Ridd says universities no longer value the truth
https://www.youtube.com/watch?v=dy9MFIg98F4&fbclid=IwAR1j9g1LGwo76WiMG30doaF3n5_8JdQImUIq6DGYooWqPBG71nMN8vGEMu0

“De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte.

Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. Dermed trues verdiene som ligger til grunn for det moderne vestlige samfunnet:

Sannhetssøken, opplysning og en vitenskapelig tenkemåte. Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. Konsekvensene kan bli store dersom de forvitrer. Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv.”
https://www.bokkilden.no/vitenskapelig-forskning/sannhet-til-salgs-dag-o-hessen/produkt.do?produktId=15194760