I skolen så lærte vi at jula handlet om å feire Jesus fødsel. Videre så lærte vi at Jesus var snill, god rettferdig og alltid hjalp de som var i nød dagen lang året rundt. Han ble til og med spikra opp på at kors for å bøte på våre synder, og den eneste gangen han ble skikkelig sur og sinna og også tydde til vold var da han jaget pengevekslerne ut fra templet. Det vil i dag omtrent si det samme som om han skulle ha pisket bankfolk ut av bankene deres og aksjespekulantene ut av Oslo børs eller Wall Street. Med andre ord Jesus likte ikke parasitter som ikke gjorde noe annet enn å hole til seg mest mulig på andres bekostning.
Og det er jo her paradokset med jula kommer inn. Hvis vi skal følge Jesus eksempel, så må vi kutte ut den julefeiringa vi nå holder på med. Hvis Jesus ser på oss nå, tror du at han da blir stolt ? Tror du han setter pris på at den ene dagen da vi liksom skal hedre han, at vi da løper matrelismens, produsentene , bankene og aksjeeirenes ærend ? Joda vi passer på at de vanskeligstilte denne ene dagen i løpet av året også får feire jul, for jul med dårlig samvittighet det vil vi helst ikke ha. Resten av året så skrur vi av samvittigheten.
Og Jesus blir ansett som grunnlegger av kristendommen, det var ihvertfall det vi lærte da jeg gikk på skolen, men hva hvis det ikke var slik, hva hvis Jesus personlig så på organisert religion som noe vederstyggelig, ja som et maktmiddel til å undertrykke oss med ? Hva hvis Jesus faktisk var en virkelig skeptiker, ikke slik som disse liksom skeptikerne av i dag som forteller oss hva som er rett og galt ut ifra deres perspektiver og holdninger, slik som fariseerne gjorde det på Jesus sin tid, men en som ville at vi selv skulle gå i dybden for å finne fram til sannheten ? For han sa jo at sannheten ville sette oss fri.
Kan det tenkes at det Jesus egentlig forkynte var en holisitisk tankegang der det å få til et godt samarbeide mellom høyre og venstre hjernehalvdel, et samarbeide mellom hjerte og hjerne, intellekt og samvittighet, at det var det han ville lære oss ? Se de første 20 minuttene i denne videoen for å få en meget god forståelse av et slikt samarbeide mellom de to hjernehalvdelene. (Bloggen fortsetter under videoen).
Skulle dette være tilfelle så vil det jo si at Jesus var en anarkist. Og ekte anarkisme kan kun eksistere når man har et slikt godt samarbeide mellom intellekt og samvittighet. Anarkisme blir veldig ofte, ja i de fleste tilfeller ansett som noe kaotisk, som en lovløs og farlig tilstand, men det er feil. Anarkisme er den vanskeligste styreformen som finnes fordi den fordrer at vi blir slik vi har blitt fortalt at Jesus var https://www.facebook.com/notes/ole-john-saga/anarchism-not-what-you-think-it-is-/499620696762437
Når man er i direkte kontakt med ens samvittighet og den har en god kommunikasjon med intellektet, da vil man automatisk forstå hva som er rett og galt, hva som er ondt og godt. Da vil menneskelige lover bli overflødig, og man vil hele tiden være i stand til og også gjøre det som er riktig. Og hvis historien om mannen Jesus er sann, så forsto han det ut til fingerspissene. Han levde som han forkynte. Det var ingen motsigelser mellom hans ord og handlinger.
Flertallet av menneskeheten i dag går den helt motsatte vei av den Jesus viste oss. De fleste mennesker av i dag er uvitende satanister, som tråkker på så og si alt det Jesus forkynte, og da har jeg ikke utelatt de såkalte kristne, da det blant dem finnes veldig mange dobbeltmoralister som baserer seg på blind eller overfladisk tro som de antar at vil bringe dem frelse på dommens dag. Men det eneste som vil bringe noen frelse er sann kunnskap, alt annet vil føre oss inn på ville veier. (Se videoen under her hvis du tror jeg tuller når jeg sier at flertallet av oss er uvitende satanister) God jul.
Er det ikke merkelig at selv om historien gjentar seg gang på gang, ja omtrent som i en endless loop, så ser det ut til at vi ikke legger merke til det. De samme splitt og hersk teknikkene blir av våre “kjære” ledere, det være seg politikere, adelige eller media, brukt om igjen og om igjen. Propaganda og manipulering blir av flertallet sett på som sannhet. Det er alltid en spesiell type mennesker som inntar makten. De kan ofte virke mer menneskelige enn det ordinære individer er fordi de er dyktigere til å etterligne vårt kroppsspråk og følelses liv, og de blir heller ikke nervøse og utsondrer kroppsvæske (svette) eller får en økt puls i situasjoner der du eller jeg normalt ville fått det. Dvs at slike mennesker kan lyve så det renner av dem og samtidig bli trodd på uten at vi kan se det på dem og de får overhodet ikke noen dårlig samvittighet pga det.
De er med andre ord veldig gode og overbevisende skuespillere, men bak deres maske skjuler det seg noe helt annet enn det de viser utad. Dette er mennesker som kan begå drap, men da helst indirekte ved at de får andre til å skitne til hendene sine for seg (dette gjelder de av dem som er intelligente og høyere oppe i samfunnets maktpyramide), f.eks. en statsminister som beordrer flyvåpenet til å bombe et land, der ikke bare fienden vil få kjenne ødeleggelsen fra de fallende og detonerte bombene, men også sivilbefolkningen. Slike individer sover ikke dårlig om natten fordi han/hun har drept og lemlestet kvinner og barn, nei vedkommende føler bare en berusende makt der empatien med ofrene for hans ugjerninger er totalt fraværende.
Og denne: “Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres” – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html, og få en særdeles god innføring i hva psykopati er for noe. Det vil ta deg maksimalt 80 minutter å se videoen og lese de to artikklene jeg her viser til, og man vil forstå at alt annet kun er symptomer som stammer fra dette og at man må ta det onde ved roten for at pasienten (menneskeheten) skal kunne bli frisk fra den kreftsvultsen psykopati er. Og vil man gå dypere i dybden når det gjelder dette emnet, så kan man gjøre det her https://www.facebook.com/photo.php?fbid=4176944832923&set=a.3042390309769.155835.1563436195&type=3&hc_location=ufi (Stort arkiv om psykopati. Bruk Chrome nettleser for å åpne arkivet)
Politikere er de eneste som ikke trenger å ha fagbrev for å utføre en jobb, det er bare det at de utfører ingen jobb, de driver hærverk, de river det som er blitt bygd opp ned, og paradoksalt nok så får de også lønn for “strevet”.
Hvis du eller jeg begynner å diagnostisere, gi råd, skrive ut resepter og endog operere syke mennesker på bakgrunn av hva vi har lest et tre binds legeleksikon, eller enda verre fordi vi hadde gått på BI, så ville det fått alvorlige konsekvenser. En helseminister burde vel være en som har jobbet innenfor helsevesenet, en som begynte på “gulvet” og jobbet seg oppover til der han eller hun er nå i dag, og slik burde kravet være for alle som vil bli minister, for det er først når man har praktisk innsikt i noe at man kan utføre en god jobb.
I dag så vil jeg tro at de fleste av oss har forstått at en politiker ikke er noe annet enn en programmert robot som skal utføre det som står i partiprogrammet. Og det er totalt umulig og omprogrammere en slik robot.
Når to slike roboter som ikke hører til i samme parti møter hverandre så ramser den ene opp programmet sitt, mens den andre ramser opp det den er programmert til. Skulle den ene roboten ha blitt programmert med noe fornuftig, noe som faktisk kan skje en sjelden gang, så vil ikke den andre androiden klare å oppfatte det, men til det kjedsommelige gjenta innprogrammerte fraser og tåkeprat til kjølesystemet nesten går varmt.
Og som vi vet eier ikke roboter menneskelige følelser. I den seinere tid så har det kommet japanske modeller som til en viss grad klarer å etterligne ansiktsutrykk og kroppsspråk, men dagens politikerandroider er ikke oppgradert på det området foreløpig, og glad skal vi være for det, for da blir det jo enklere å oppdage når de kjører løgn programmene sine, dvs hver gang de åpner brødluka si. Spør du meg så skulle disse skadedyrene av noen humanoider vært byttet ut med mennesker for lenge siden.
“Propaganda minister Joseph Goebbels formulerte et viktig retorisk prinsipp: For at propaganda skal være effektiv og ha en mulighet til å nå frem, så må den henvende seg til de minst intelligente, de minst informerte. Gjør den det så får man også med seg alle andre.” Fra boken Praktisk retorikk av Gøran Hægg.
Jeg undrer meg, og jeg vet at jeg ikke er alene om det, for hvem er det journalistene tjener ? Er det ytringsfriheten og demokratiet, eller er det aksjonærene i de bedriftene de jobber i sine interesser de tjener ? En journalist, eller videreformidlere av ferdiglagde konklusjoner som jeg mener er mer korrekt å kalle dem, er avhengig av inntekten i den jobben han/hun har, og hvis journalisten ikke gjør som eieren(e), eller redaktøren gir beskjed om, så vil journalistens jobb henge i en tynn tråd. Redaktøren er selvfølgelig ansatt av eierne som representant for dem og har derfor svært liten reell makt, selv om det kan se slik utad, og selv om redaktøren lever i den villfarelsen at han/hun faktisk har reell makt.
I dag så er det frittsående individer og nettsider/blogger som står utenfor det etablerte media som leverer ekte og oppriktig journalisme. Her finner man mennesker som tør å stille de spørmålene som det er påkrevd at man stiller for å opprettholde ytringsfriheten og demokratiet, mennesker som tør å kalle en spade for en spade, og som ikke har en trussel hengende over hodet på dem og som forteller dem at hvis de ikke holder seg innenfor den politiske korrekthet, så er de ute av det “gode” selskap og uten jobb. Disse frittstående individene hever som regel heller ingen lønn, men jobber på eget initiativ, og har et engasjement som betalte journalister i dagens samfunn ser helt ut til å mangle. Ja det kan faktisk se ut som videreformidlerne av ferdiglagde konklusjoner får betalt for ikke å stille viktige og prekære spørsmål.
Et spørsmål som ofte taes opp er hva skal vi gjøre når oljen tar slutt. Av alle de difuse svarene som media og de såkalte eksperter gir oss så hører man aldri at industriell hamp er løsningen, noe som jo forteller en hel del om nivået til de såkalte ekspertene og hvor inkompetent media ofte er til å finne habile individer som vet hva de snakker om og som virkelig har noe vettugt og matnyttig å si. Og vil man vite det som er å vite om industriell hamp, så kan man gjøre det her https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.1091648902453.56253.1563436195&type=3&pnref=story
Og hver gang det er noe galt, f.eks. når det er snakk om forurensning, så er det ikke produsenten som har produsert produktene som forpester miljøet som skal ilegges skatter og avgifter, nei det er forbrukeren som skal betale for produsentenes synder. En virkelig journalist ville jo ha påpekt det, og så spurt om ikke det burde vært omvendt, for hvis media øver sterkt nok press så kan de få gjort mye reelt, da kan situasjonen snues. Dessverre ser vi sjeldent noen gode eksempler på det.
Og hva med millitæret og politiet ? En ekte journalist ville stilt spørsmålet om hvilken side disse to maktinstansene står på hvis det villle blitt en kamp mellom staten og folket. Man behøver ikke ha en mastergrad i historie for å forstå hva slags utfall en slik situasjon ville endt i, men når folk flest er historieløse og indoktrinert med propaganda, da er det på sin plass med litt historie undervisning, men det ser ikke ut som om det er stor interesse blant våre “kjære” journalister i å bedrive slikt da flertallet av dem jo også er et produkt av den samme propagandaen de selv formidler.
Men det er jo klart, at hvis folket ble opplyst om dette, så ville det blitt svært vanskelig å få frivillige til å verve seg inn i hær, flyvåpen og marine, for ikke å snakke om at søkermassen til politiet også ville sunket betraktelig.
Og når politikerne juger og blir tatt på fersken gang på gang med å sløse med skattebetalernes kroner, hvorfor forlanger ikke media da, på velgernes vegne, at det skal få konsekvenser for politikerne akkurat som det får for andre kriminelle ? For media er faktisk i den situasjonen at den kan få bukt med det kriminaliteten innenfor makta som har skreddersydd regler til seg selv slik at de går fri for sine forbrytelser.
Media blir kalt den fjerde statsmakt, men det er jo en latterlig benevning når man vet at den i de fleste tilfeller er et verktøy for styresmaktene og den finansielle eliten som har kontroll over media kanalene. Og i svært mange tilfeller har den finansielle eliten den samme agendaen som politikerne som sitter med makten har.
Det er jo bare å se på nedskytingen av det russiske flyet Tyrkia sto for. Alle vet nå at sønnen til den tyrkiske presidenten handler olje med terrororganisasjonen IS, og at den tyrkiske presidenten er gjennomkorrupt, men allikevel så ser vi ihvertfall ikke her hjemme at noen av mainstream medias lakeier forlanger at Tyrkia blir sparket ut av NATO, og det stilles heller ikke spørsmål ved hvorfor ikke NATO selv gir Tyrkia avskjed på grått papir. Eller hvis den nåværende tyrkiske presidenten må gå av, hvem vil da overta etter han, og vil hans etterfølger være ukorrupt ? For hvis det er slik at en korrupt leder blir erstattet av en ny som også er korrupt så er man jo like langt.
Og hvorfor blir underholdning og trivialiteter fremstilt som nyheter ? Fordi, som også innledningen over her nevner så er den store massen uinformert, de forstår ikke at underholdning fremstilt som nyheter er en distraksjon slik at vi ikke skal interessere oss for opplysninger og informasjon som har noen verdi for oss. De er der for å få oss til å tro at det trivielle er av større viktighet enn det som berører oss i det daglige liv.
Årsaken til at tilstanden er som den er må være at veldig mange av dagens journalister er dumme som brød, eller så er de redde for å fremme disse spørsmålene og problemstillingene, eller så er det en kombinasjon, og begge deler er en fare for demokratiet og ytringsfriheten, særlig med tanke på at flertallet er uinformerte og derfor selv mangler evnen til å resonnere seg fram til noe annet enn det de får ferdig servert slik at de klarer å fordøye det, nemlig ferdiglagde konklusjoner.
Når vi er små så får vi grøt og middag for babyer, men når tennene kommer frem så må vi selv begynne å tygge maten, det kan se ut som om svært få av oss har kommet forbi spedbarnsstadiet, i hvertfall mentalt sett.
“All propaganda undergraver viktigheten av logikk. Dette er den grunnleggende egenskapen som skiller propaganda fra andre former for kommunikasjon. Avgjørelser bør tas gjennom nøye vurderinger. De bør tas etter å ha hørt alle argumenter og fakta fra alle sider i en debatt, der man veier opp det positive mot det negative. Propaganda oppfordrer oss til å omgå alle disse hensynene.
Evnen til å skille mellom budskap som kun sikter seg inn på det emosjonelle og reell argumentasjon og fakta gjør oss i stand til å ta informerte valg. Det er menneskelig å ha følelser, men å la dem ta kontrollen slik at de overstyrer fornuften kan være farlig, særlig når de manipuleres av utenforstående som ikke har våre beste interesser i tankene.
Konklusjonene vi trekker gjennom fornuften behøver ikke alltid å bli sanne eller riktige, alikevel har det å engasjere seg i logisk tenking en rekke fordeler. For det første blir vi i stand til å forklare andre hvordan vi kom til en gitt konklusjon. De kan synes at vårt resonnement er overbevisende, eller de kan se feil i logikken vår og avsløre disse feilene for oss. Dette gir en annen fordel: muligheten til å endre konklusjonene våre i lys av nye bevis. Når fornuften guider oss, er våre konklusjoner ikke statiske, da kan perspektivene våre vokse og utvikle seg.
Når vi tar ansvar for hva vi tror på og hvordan vi oppfører oss, trenger vi aldri å si at vi ble lurt, manipulert eller fanget i en bølge av lidenskap. Vi kan forklare feilene vi har gjort og forsvare handlingene våre hvis de er basert på logikk og ikke bare på følelser. Ved å praktisere uavhengig tenking, oppførerer vi oss som ansvarlige individer i en verden dominert av propaganda.” https://olehartattordet.blogg.no/en-meget-god-beskrivelse-av-propaganda.html
“Dette er Norge som vi viser frem Verdens beste syke og gamlehjem Og veier, tunneler og skoler er topp Vi hjelper hele verden, og økonomien går opp Og alle er lykkelige, alt er visst bra Men hvor skal man skue alt dette ifra?
Fra Løvebakken ? Det er vel opplagt Det eneste stedet hvor ingen blir oppsagt Med løfter til salgs for en billig penge Men det de lover må man vente på ? Lenge Og det er vel ikke alltid at noe skjer Men pyttsan, vi vet ting tar tid for komiteer Og nå er vi blitt såpass trent I å vente At folk dør I køen på hjelpen de sendte I fjor eller forfjor, men det er snart glemt For de Uansvarlige er ingenting slemt
Her er det budsjett og balanser som teller Liv måles jo ikke I følelser heller Nei, det er prinsipp og partipolitikk Så vekk med fornuften og vettet man fikk Man trenger kun ord I en maktkorridor
Kanskje du syns at jeg syter og klager I rim eller prosa fra sure mager Men jeg håper å være de svakestes stemme Når den er forstummet så vil du fort glemme At det er Ditt Ansvar og det er Vårt Land Å IKKE bry seg om ? Nei, det går IKKE an Hvis du selv syns du er Menneske – med litt vett og forstand Og ikke bare folk ? Og er fullstendig ignorant
Men snart går du hjem og slapper av og hviler I sofaen Og tenker ditt om dette her for vondt skjer bare en annen Til plutselig en dag før du vet det så har det skjedd akkurat deg Og da er det litt for sent å angre at du gikk de stummes vei For da kan ingen lenger høre ? I statens store døve øre
Og dette er blitt Paradisets Paradoks At istedenfor å dele så har hver sin egen boks Og er først til mølla for å mele kun sin egen kake Og jo mer du har jo mer skal til for at andre skal få smake Så kanskje alt er kun vår egen feil Kan hende jeg taler til eget speil…”
Opp gjennom de siste tre åra så har jeg sett og hørt flere tusen videoer, og de fleste av dem har jeg lastet ned og gjort om til mp3 filer sånn at jeg kunne lytte til de mens jeg var på jobb som kirkegårdsarbeider (parkvesenet). Mye autopilot jobbing i det yrke som gressklipping, raking og graving og igjen fylling av graver slik at man faktisk kan gjøre to ting på en gang.
Jeg har lært utrolig mye ved å lytte på intervjuer, seminarer og dokumentarfilmer, og jeg vet det høres rart ut men blant alle de jeg har lyttet til så er det en som skiller seg ut helt eksepsjonelt, nemlig denne https://www.youtube.com/watch?v=akm3nYN8aG8 spilletid fire minutter.
Jeg vet ikke hvor mange hundre ganger jeg har hørt og sett på den, men det begynner å bli endel ganger nå. Jeg har aldri noensinne blittt så inspirert av å høre et menneske fortelle sannheten, jeg tuller ikke når jeg sier at hver gang jeg hører krigsveteran Mike Prysner i denne videoen så får jeg gåsehud og håra i nakken og på armene mine står rett opp, og omtrent hver gang så apulaudere jeg også når publikum i videoen aplauderer, jeg klarer rett og slett ikke å la vær.
Dette er den fineste og ærligste talen jeg noensinne har hørt og ikke engang talen til Chaplin i Diktatoren kan måle seg med Prysner sin, selv om den også er bra https://www.youtube.com/watch?v=LBpX0pkWKDY Jeg håper så mange som mulig vil ta en titt på både Mike Psrysner og Chaplin sin tale. Jeg kan garantere at de begge vil inspirere big time.
Kan vi tamoralsk avstand fra vår militært overmektige allierte USA, eller vil NATO i fremtiden bringe landet inn i et stadig mere hjertelig forhold til de mange millitærdiktaturer som ved USAs hjelp preger samtiden ?
Selv om Norges utenrikspolitiske økonomiske og millitære suverenitet i dag under trusselen fra supermaktenes millitærmaskiner og menneskeforaktende voldspolitikk ikke lenger eksiterer, så er allikevel situasjonen ennå ikke kommet så langt at landet fullstendig har mistet sin moralske rett til politisk ytringsfrihet.
Frykten for å fornærme USA, bør ikke være større enn frykten for den ettertidens dom som sikkert vil bli felt. Det dreier seg ikke om Norges medlemskap i NATO, det dreier seg om vår holdning innen alliansen. At vi ikke gjør annet enn å slikke amerikanernes støvler, vil neppe skaffe oss noe vakkert ettermæle.
I de gode gamle dager dannet reaksjonære statsoverhoder den berømte “Hellige Alliance”, – noe slikt har vi dessverre ikke i dag. Imidlertid begynner nu NATO, på grunn av USAs beskyttelse av en lang rekke små eller fattige land, å kvalifisere seg til tittelen “Den Skinnhellige Alliance”.
Vår stilling innen NATO er i virkeligheten den at vi er amerikanere uten stemmerett, vi er en slags passive annenrangs undersåtter uten innflytelse på herskerstaten USAs virksomhet, og uten innflytelse på vårt eget lands fremtid. Hva som skal skje med oss blir avgjort langt utenfor Norges grenser. Bare kommune og bygdepolitikk har vi tilbake å trette om.
Vi er et geografisk strategisk område innen et militært kompleks, behersket av en supermakt, og å bryte ut av NATO er i dag umulig. Hva vi kan gjøre, er å beskytte våre lokale, vårt indre “kommunale” selvstyre. Det kan i alle fall skje på to måter: 1. Restaurering av våre ytrings og informasjonsfrihet.
2. Antagelse av anti junta lover, dvs lover som forbyr hæren, politiet og domstolene å fungere som maktbud fra NATO og en eventuell norsk marionetteregjering uten Stortingets parlamentariske sanksjon.
For å illustrere punkt1; hva det etter krigen er blitt til med vår ytrings og enda mere informasjonsfrihet, skal her bare nevnes et eneste eksempel – Vi er gjennom mere enn 20 år blitt så vant til pressens og kringkastingens frivillige selvsensur, at vi nesten ikke lenger legger merke til den. Vår informasjonsfrihet er blitt av en slik art at objektive nyheter blir oppfattet som kommunistisk løgnpropaganda. Vi vil ikke høre sannheten lenger.
Ansvaret for denne undergravingen av åndsfriheten hviler på Rikskringkastingen og på 95% av norsk presse. I 24 år har man ved å underslå USAs maktpolitikk mot bedre vitende forfalsket hele vår politiske informasjon. Vår satelittstat er et demokrati i forfall. Vi har som mange små land vært tvunget til å gi fra oss vår suverenitet, men det skammelige er at vår tankefrihet har vi gitt fra oss frivillig.
I Norge er sensur unødvendig, vi kan beholde en meget høy grad av frihet, fordi vi ikke bruker den. Den overveldende majoritet er på forhånd enig med Voice of America – allerede før man vet hva saken gjelder.
Man kan jo lure på hva slags kompetanse de som liksom skal avgjøre noe slikt har http://www.nrk.no/ytring/kronikk_-norge-ma-endre-kurs-i-narkopolitikken-1.12669818 når de til og med forbyr industriell hamp, som ser ut som cannabis planten men som er uten virkestoffet THC som er stoffet som gjør at man blir ruset. Man må røyke en joint på størrelse med en telefonstolpe for å bli høy på industriell hamp, og da blir man jo høyere av å røyke sokkene sine. Skal vi forby sokker også ? Industriell hemp kan erstatte alle syntetiske stoffer, papir plast, bygningsmatrialer, oljen (ja oljen som vi lurer på hvordan vi skal klare oss uten) ++++ og det er den planten som er istand til å oppta mest gift i seg fra jorden den er plantet i og i luften den har rundt seg.
Det er altså snakk om en plante som kan redde verden, verdens mest allsidige plante, som både de største avholdsorgansiasjonene tilsammen med kriminalpolitiet og politikerne har forbydd. Inkompetanse må jo være det minste man kan tillegge disse forbyderne, jeg heller vel mere dit hen at de løper de industriene som føler seg truet av denne planten sine ærend.
“Hamp ble dyrket i Norge i vikingtiden, og ble brukt til blant annet klær og tauverk.
Slektskapet med cannabis-planten som brukes til å fremstille marihuana har ført til at all hamp er oppført på den norske narkotikalista – også de typene det er umulig å lage narkotika av.
Og slik skal det fortsatt være, mener Helse- og omsorgsdepartementet.
I samråd med justis- og landbruksdepartementet har vi kommet til at det ikke fremmes forslag om å åpne for hampedyrking nå, heter det i et ferskt brev.
Avslaget kommer til tross for at Legemiddelverket og Mattilsynet i vinter meldte at hamp kan dyrkes i hele Norge, med «relativt begrensede økonomiske og administrative konsekvenser». Etatene foreslo regelendringer for å åpne for hamp.
Tidligere forsøk på å åpne for hampdyrking, blant annet fra daværende landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen i 2001, ble skutt ned av helsemyndighetene med henvisning til signaleffekten i narko-politikken.
Denne gangen argumenterer departementet med at verdien av en eventuell hampdyrking vil være begrenset, og omfanget vil bli svært beskjedent. Samtidig vil en åpning for industriell hamp kreve administrative ressurser til etablering og drift av en kontroll- og tilsynsordning, heter det i avslagsbrevet.
Siste land med forbud
Det er skuffende at regjeringen opprettholder et forbud som er innført på feilaktig grunnlag og ødelegger for grønne arbeidsplasser, sier formann Kim Gebecke i Foreningen for norske hampebønder. Han avviser behovet for omfattende kontrollordninger.
Resten av Europa klarer å skille mellom industrihamp og marihuana. Det er det ingen grunn til at Norge skal rote sammen begrepene, sier Gebecke.
I svarbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet blir ikke økologiske hensyn eller bønder nevnt med ett ord. Det virker som departementet tenker mer på forvaltningen fremfor å investere i en miljøvennlig fremtid. Det er pinlig at norske myndigheter tviholder på løgnen om at industrihamp hører hjemme på narkotikalisten. Industrihamp hører hjemme på norske jorder, sier Gebecke.”
“Hvis løgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vært lettere å ha med å gjøre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det løgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare én vei fører til målet, tusen fører utenom.”
“How is it that almost two centuries after the abolition of torture, that was once seen as a relic of medieval barbarism, has become a clandestine institution in many, possibly a majority, of the world states ?
In practical terms, the circumstances under which torture can yield the information necessary to forestall an act of violence are extremely limited. How can the authorities know that the man or woman in their custody has the information they want ? If they do get the information, will they be able to act on it before it is out of date ?
In a well organized guerrilla campaign, arms and explosives are constantly moved from one place to another. “Bomb factories” can be rapidly disassembled and dispersed as soon as it is known that a member of the team has been captured. Moreover, the hardened guerrilla or terrorist who continuously flirts with death and even welcomes it is perhaps the least likely of men to speak under torture.
Like the Cappadocian bandits, members of underground organizations may learn the techniques of resistance. In practice, then, torture will be most efficacious against the “softer” targets – the “fellow-travellers” or sympathizers rather than the militant operators. It is these softer targets who provide the link between the small conspiracies of the militants and the Grand Conspiracy which is uppermost in the mind of the authorities.
The small conspiracies are implicit in the tactical operations of the guerrillas. The Grand Conspiracy is a fantasy in the minds of the authorities, born of a paranoid response to the dissidence around them. The small conspiracies are only one manifestation of a much more general malaise or unrest permeating society, whether this resolves round the struggle for political independence, civil rights, better living conditions or demands for a more even distribution of wealth or property.
The Grand Conspiracy is the reaction of the elite groups, especially in militarized societies, who stand to lose by social change. Once torture is institutionalized on the basis of the need to deal with the small conspiracies, the Grand Conspiracy becomes a model of repression to be applied to every contingency. The softer targets embrace an ever widening circle of people. The “contacts” of the terrorists who must be arrested and tortured in order to control the security situation eventually include everyone who might possibly have had some remote dealings with them.
Lawyers, doctors, poets, journalists, students and scientists are eventually dragged into the net. The Grand Conspiracy takes on an increasingly ideological tone, as a growing proportion of intellectuals are interrogated. “Foreign” ideas are seen as the source of the poison that is corrupting youth and destroying society. Not only are political or social ideas (whether Marxist or “bourgeois”, depending on the context) attacked, but anything, including religion and psychoanalysis, that could lead an individual to question the prevailing military values.
Behind the hideous contortions lie the familiar features of paranoid inversion. The torturer sees in his victim the agent of social poison, perhaps even the Enemy of the Human Race. Yet is this not a reflection of his own designation in the eyes of the rest of the society, even that which he sabotage his honour to defend ? Are not agonized grimaces on the face of his victims really a mirror images of his own hatred of mankind, projections of his inner self-contempt ?
So it must be also with the Grand Conspiracy in its relations with those institutions whose existence depend upon fighting and rooting it out. For what are these institutions dedicated to struggle against “subversion” if not themselves the principal agents of subversion ? The Grand Conspiracy is more than the freakish fantasy of deluded inquisitors, soldier or policemen: it is the scenario according to which inquisitors and police or military terrorists achieve their own subversive aims of subjugating society and destroying the rule of law in the name of the Order.
Torture which is invoked to defend the state in effect destroys it. It is the instrumentality by which the real enemies of society , the men in cassocks or jack-boots, attack that invisible solidarity between individuals and groups which is the basis of all social existence, and without which all human beings are reduced to a primal condition of slavery. The vilifying propaganda of these, the real subhumans, which withers and corrupts like poisonous vapours should not delude us. The real devil-worshippers was a Dominican friar, just as the twentieth-century terrorist is usually a man in uniform.”
The historical record consistently reveals both psychiatrys participation in human rights violations and CIA psychologists use of torture. Mitchell and Jessen are just the latest example in a long line of psychological and psychiatric abusers dangerously aligned with government entities for political purposes.
