Er regjeringa ute etter å hjelpe bedriftene eller er de ute etter å forverre situasjonen for dem med strømstøtten de har lansert?
Oversatt fra nynorsk til bokmål av meg:
“Konsernsjefen i Fatland Gruppen, Anders Sørheim Hundseid fortviler over regjeringens strømstøtte-pakke til næringslivet. – Den er for liten, kommer for seint for seint og tar ikke hensyn til at pakken vil føre til en ytterligere konkurransevridning mellom nord og sør, sier han.
– Den vil også føre til økt konkurransevridning mellom små og store bedrifter, og i sum vil dette svekke matsikkerheten i Norge, legger han til.
Fatland Gruppen kommer ikke inn i ordningen. De står for omlag 20 prosent av norsk kjøttproduksjon, og omsetter for 5,9 milliarder kroner i året. Etter at strømprisene eksploderte, advarte konsernsjefen om konsekvensene, men hans forventninger ble ikke oppfylt av regjeringen.
– Dette er ille. Vi i Fatland blir ikke omfatta av ordningen, då strømutgiftene som ser ut til å bli 30-dobla fra tre millioner kroner i 2020, til minst 100 millioner kroner i år ikke utgjør tre prosent av omsetningen slik regjeringa har satt som krav.
På spørsmål om hva konsekvensene kan bli, kommer argumentene tett.
– Jeg tror ikke de har forstått alvoret og tenkt på hvilke konsekvenser dette får for en hel næring, og ikke bare slakterinæringa. Ve er ikke bare eit slakteri. Vi er bindeleddet mellom bonden og bordet.
– Vi lager ikke bare mat som forbrukerne kan spise, og vi lever ikke av strøm ålene. Vi betalar for strømmen, men vi sliter også med en rekke andre innsatsfaktorer som også har økt i pris.
– Strømstøtta er kortsiktig, skapar uforutsigbarhet og at den kjommer for seint for mange bedrifter som no sliter med likviditeten. Vel så viktig er det at den ikkje tar hensyn til at den vil virke konkurransevridende mellom nord og sør og nå i tillegg mellom små og store bedrifter.
– Ond sirkel
– Hvilke andre konsekvenser ser du?
– Mange. Bøndene betaler ikke bare dyrt for strømmen. De trenger diesel, kunstgjødsel, kraftfor og mye annet som spiser opp marginene. Dersom vi må nedbemanne for å øke prisene for slakting, vil ikke det bare være en belastning for bonden. Forbrukerne vil også måtte ta ta sin del av regninga. Konsekvensen av dette vil blant annet bli nedlegging av flere gårdsbruk og dyrere mat for forbrukeren. Alle vil bli skadelidende, men aller verst er det at det kommer til å gå utover den nasjonale matsikkerheten!
I det Hundseid snakker med Document tikker det inn et tips fra en leser om en sak som understreker alvoret. Stavanger Aftenblad skriver om melkeprodusenten som fikk en strømregning på 6 millioner kroner i august, like mye som for hele fjoråret.
Hundseid mener Fatland har gjort det de kan for å få politikerne til å forstå alvoret. Han har fått med seg at Stortingets næringskomité befinner seg i utlandet for å se på fornybar energi, når strømkrisen skal debatteres på Stortinget, førstkommende mandag.
– Det er synd. Vi skulle gjerne hatt de på besøk for å vise til hva de faktiske konsekvensane er, ikke bare for oss, men for heie lokalsamfunn i distrikts-Norge.
– Hva med låneordningen regjeringen foreslår?
– Det er nå bedriftene sliter. Ei lånepakke slik regjeringa legger fram hjelper ikke på kostnadsnivået, og jeg fryktar at mange bedrifter nå må velge mellom å låne pengar for å betale formuesskatt, eller å satse på energiøkonomisering. Begge deler kommer de ikke til å ha råd til.
– Er juleribba truet?
– Juleribbe blirt det nok, men produksjonskostnadene blir betydelig høyere, det er det ikke tvil om, sier Hundseid, som ber oss lesa hva sjeføkonom i SR Bank, Kyrre Knudsen har sagt til media om strømprisene sammenligna med renta.
Knudsen uttalte seg til Nettavisen for en uke siden. Vi forsøkte å få Knudsens til kommentarer til regjeringens strømstøtte og til Fatlands kritikk. Inntil vi oppnår kontakt, hitsettes noe av hva Knudsen sa for en uke siden:
– De ekstra høye strømprisene i Norge er jo egentlig bare skatt til staten. Når penger dras inn, faller jo normalt aktiviteten. Eller mener man at forbruket ellers er upåvirket av de høyere strømprisene? Jeg tror det uansett blir en netto reduksjon i mulig forbruk, også når man tar med strømstøtte i regnestykket. Har du 500 kroner mindre å rutte med, går det jo 500 kroner mindre ut i økonomien, sier sjeføkonomen i SpareBank 1 SR Bank.”
“Regjeringens foreslåtte energitilskuddsordning åpnes ikke for søknader før i november. Bare det i seg selv er en hån mot nasjonens næringsliv. Riktignok gis det mulighet for tilbakevirkende støtte for oktober. Men hva hjelper det, hvis kassen er tom, og strømtilskuddet ikke kommer på konto før nærmere jul?
Så er det rammen for ordningen. Ynkelige tre milliarder kroner. Her møter næringsminister Jan Christian Vestre seg selv i døren. For kun et halvt år siden sa den samme Vestre at bedriftenes behov for strømstøtte beløper seg til «mange» milliarder. Så kom han tilbake med skarve tre.
Under den forespeilede ordningen vil bedrifter med minst tre prosent strømintensitet (strømkostnad som andel av omsetning) kunne søke om tilskudd til å få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober-november 2022, med forbehold om at de gjennomfører energikartlegging, (hva de konkrete kravene til bli til det, gjenstår å se). Bedrifter som i tillegg velger å investere i enøktiltak vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. Om ordningen vil forlenges etter nyttår er uvisst.
Det er lite kledelig å knytte utbetaling av strømstøtte til gjennomføring av energiøkonomiseringstiltak i en slik akutt situasjon som denne. Som om ikke bedrifter allerede kutter det de kan av strømforbruk. Det viser bare at bønnetellerne i næringsdepartementet lever i en helt annen og mer abstrakt verden, med trygge millionlønninger, enn de harde realitetene i næringslivet.
Vestre hevder at strømpakken vil hjelpe 20.000 bedrifter. I så fall vil det bety i gjennomsnitt 150.000 kroner i strømstøtte til hver bedrift, med et makstak på 3,5 millioner kroner. Det er neppe nok til å kompensere for merkostnadene strømsjokket gir, og reiser spørsmåls om hvor mange bedrifter som i det hele tatt vil finne det bryet verdt å gå gjennom den byråkratiske labyrinten man må for å få utløst støtte.
Regjeringens foreslåtte garantiordning for banklån fremstår enda mer som rent spill for galleriet. Denne delen av pakken vil innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter.
Å låne penger til å betale strømregninger som er så høye at det ikke blir grunnlag for videre drift gir lite mening, hverken for bedrifter eller banker.
Denne strømstøttepakken vil etter alt å dømme gjøre lite for å dempe strømsjokket næringslivet utsettes for. Det er både for lite og for sent. Hvis ordningen i det hele tatt blir en realitet.
For den er nemlig forutsatt godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Selv i en nasjonal krisesituasjon, logrer regjeringen lydig for sine overlorder i EU. Det er å strø salt i sårene for norske borgere og norsk næringsliv.
Næringsminister Vestre har i prinsippet rett i at bedrifter «driver for egen regning og risiko, og ikke forventer at det stadig skal komme støtteordninger fra skattebetalerne». Men det forutsetter at staten gjør sin oppgave, som er å sørge for sikre og stabile rammebetingelser.
Den oppgaven har staten feilet. Idealet om at Norge skulle bli «Europas grønne batteri» har veid tyngre for staten enn hensynet til norsk næringsliv. Det har blitt viktigere å forsyne Tyskland enn å sikre norske bedrifter fortsatt tilgang til billig strøm som har gjort det mulig å drive lønnsomt — til tross for et ellers høyt norsk kostnadsnivå, ikke minst et lønnsnivå som ligger langt over europeisk standard.
Apropos det å drive for egen regning og risiko, kan det også nevnes at næringsministerens egen bedrift, utemøbelprodusenten Vestre, har vært flinkere enn de fleste til å dele regningen for drift og investeringer med det offentlige. Minst 78 millioner kroner har Vestre mottatt fra Innovasjon Norge, Eidskog kommune og Enova de siste årene.
De færreste bedrifter har de politiske forbindelsene som kreves for å få utløst offentlig støtte i den størrelsesorden.”
“Strømstøtten til næringslivet er byråkratisk og komplisert, mener SMB Norge, interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter.
SMB Norge-sjef Jørund Rytman sier til E24 at han er skuffet over at NHO og Virke støtter regjeringens strømstøtte, og at hans organisasjon ikke hadde sagt ja til dette.
– Jeg håper jeg tar feil, men jeg tror at vi bare har sett begynnelsen på en konkursbølge, sier Rytman.
Han kaller det oppsiktsvekkende at NHO og Virke godtok pakken til regjeringen.
– Ved første øyekast så fremstår denne strømpakken som en tikkende byråkratibombe. Det er for lite, for sent og det virker alt for komplisert å benytte seg av disse tiltakene. Dersom man har hatt de minste bedriftene i tankene når man har utformet dette, så viser det en manglende forståelse for hvordan hverdagsnæringslivet fungerer i praksis, sier Rytman i en pressemelding fra SMB.”
“Det stilles strenge krav til de som får hjelp:
– Vi er enige om at bedriftene ikke har anledning til å betale utbytte. Og bedriftene som får støtte må spare strøm:
– Ingen får utbetalt en krone uten at de gjør noe på ENØK, sier Vestre. Og: – Det kommer til å være kontroller på at pengene brukes som de skal, sier Vestre.”
Næringsminister Jan Christian Vestre har fått nærmere 80 millioner til egen bedrift, som ikke var et lån, men som skattebetalerne, dvs, deg og meg har betalt for.
Og hvem har kontrollert at de 80 millioner kronene energiministeren fikk til sin egen bedrift, som han ikke måtte betale tilbake, at de pengene har blitt brukt riktig, for ikke å snakke om hvordan han gikk fram når han fikk disse 80 millionene,hvem det var som bevilget de til ham, og hvilke krav det ble stilt til ham for at han skulle få disse pengene?
https://www.fatland.no/nyheter/siste-nytt/-norsk-matproduksjon-maa-okes
https://olehartattordet.blogg.no/vil-store-gi-bort-strom-til-belgia-ogsa.html
https://olehartattordet.blogg.no/visste-du-at-politikerne-far-gratis-strom.html