Nå formes politikken som skal sørge for at EU klarer å kutte 55 prosent av klimagassutslippene frem til 2030. Forhandlingene mellom Europaparlamentet og Ministerrådet er i gang. Nesten alt er EØS-relevant.
Mye av oppmerksomheten i EU er rettet mot høye energipriser og andre konsekvenser av krigen i Ukraina. Samtidig med dette ligger det forslag om mer enn 15 nye direktiver eller endringer på bordet. De berører alt fra utfasing av bensin- og dieselbiler til krav til energiøkonomisering.
Alt unntatt energiskattedirektivet er merket EØS-relevant.
Det er gjennom forhandlinger mellom Ministerrådet (medlemslandene, heretter Rådet) og Europaparlamentet at den svært omfattende «Fit for 55»-pakken nå skal vedtas.
Når Rådet og Parlamentet har kommet til enighet, ofte med hjelp av Kommisjonen, blir noe lov i EU. Dette kalles trilog-forhandlinger på EU-dialekt. Norge har ingen inntak i denne prosessen. Først etter at forhandlingene er ferdige, skal det formelt avgjøres om en EU-lov skal inn i EØS-avtalen. Innlemmelsen i EØS skjer derfor lenge etter at EU har fattet vedtak og uten at lovene kan endres.”
“Ønsker folk flest å bestemme i eget land er det bare en ting å gjøre: Stem på parti som er helt klare på at de vil si opp EØS-avtalen!
Varianter av «reforhandle» eller «konsekvensutrede» holder ikke… Hvorfor? Du kan ikke reforhandle EØS til en handelsavtale. Det er ikke slik det fungerer. Norge er avhengig av andre land og EU for å endre kjernen av EØS.
Det er en umulig oppgave å få på plass, og vil treneres av EU i årevis til vi har innført nok direktiv til at forslag om medlemskap dukker opp igjen.”
