De fleste, hvis ikke alle av de som har fått skattesmell i pendlerboligsakene av politikerne har nok visst at de har gjort noe ulovlig, men har håpet på at det skulle gå under radaren. Så la oss kalle en spade for en spade. Disse er kriminelle svindlere som forvalter makta her til lands, og som nå kan få gratis psykolog hjelp fordi de har svindlet på skatten. Og den psykolog hjelpa er det vi skattytere som må betale. Kjenner du noen andre som har fått baksmell på skatten som har fått gratis psykologhjelp?
“Vi kan vanskelig vente at befolkningen skal opptre lovlydige hvis lovgiverne neglisjerer lovverket. Aksepterer vi at lovgiverne overtrer reglene, selv om det skjer av tusen menneskelige årsaker, smuldrer lovlydigheten opp, og vi ender med å få en spesiell kategori personer som har gitt seg selv anledning til å sette seg over lovverket.
Mener en stortingsrepresentant eller et regjeringsmedlem at reglene er feilaktige, har de større muligheter enn noen andre til å få dem forandret. Så lenge våre politikere, uten å reagere, medvirker til opprettholdelse av lovverket, med underliggende regelverk, må det forutsettes at de er enige i reglene, og at de akter å følge dem.”
Det er ikke første gang stortingsrepresentantene får tilbud om skattebetalt psykolog. I november i fjor gikk en lignende e-post ut fra administrasjonen.
Parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Rigmor Aasrud, bekrefter at Arbeiderpartiet var blant partiene som ba om psykologhjelp. Partiet opplyser at det var bred enighet om dette blant partiene på Stortinget.
Uken før avslørte VG at Stortinget hadde brukt 4,5 millioner kroner på advokatregninger i kjølvannet av pendlerboligsaken. Det er skattepenger som Stortinget har betalt for å krangle med Skatteetaten om tolkningen av regler knyttet til lover som Stortinget har vedtatt.
Summen er en god del mer enn de 1,7 millionene som Stortinget selv ligger an til å betale i ekstra arbeidsgiveravgift.
Til sammen er 45 politikere varslet om at de kan skylde Stortinget penger. Det dreier seg om 28 nåværende og tidligere stortingsrepresentanter – og 17 tidligere regjeringsmedlemmer. Alle nekter Stortingets administrasjon å oppheve taushetsplikten.”
Oppdatert 20.07-2022
“Det førte til sterke reaksjoner da det ble kjent at stortingsrepresentanter har sikret seg en privat ordning der de kunne slippe unna ventetidene på psykologhjelp. Nå er tilbudet avviklet, og få politikere vil snakke om det.”
“I følge professor Robert Sutton på Stanford-universitetet viser forskningen at når folk kommer i maktposisjon, begynner de å snakke mer og ta det de vil ha. De gir en god dag i hva andre sier eller ønsker, og de gir en god dag i hvordan mindre innflytelsesrike mennesker reagerer på deres oppførsel.
Folk med makt oppførerer seg mer uvennlig enn før og begynner som regel å bruke alle situasjoner og mennesker som redskaper for å tilfredstille sine egne behov. De er blendet av makten, og dette hindrer dem i å se at de oppfører seg som undermålere.”
“En løsning på dagens kraftsituasjon kan være at kraftselskapene må betale staten for det vannet de får inn i magasinene, eller at skatten til disse selskapene øker når vann brukes til eksport ved lavere magasinnivå enn det historisk normale.
Et annet forslag er å sette et eget høyere nivå på grunnrenteskatten for de selskapene som eksporter kraft. På den siste kabelen til Storbritannia avtales ekspert før norske strømkunder får lagt inn sine strømbehov. Verdien av eksporten kan da knyttes til hvert enkelt kraftselskap som da bør belastes 100 prosent grunnrenteskatt til staten for hele sin netto eksport.
De vil da holde tilbake vannet i magasinene og heller selge til norske kunder, slik at de får beholde mer av grunnrenten selv. Strømprisen til norske kunder vil da kunne reduseres kraftig.
Det er den norske stat som fastsetter norske skatter, ikke EU. Vi står da fritt til å innføre en slik skatt som omprioriterer kraftselskapenes økonomiske til fordel for norske strømkunder gjennom lavere norsk strømpris.”
Og fungerer ikke det Brunborg skriver over her, så er eneste løsning å melde seg ut ifra EØS:
“For Norge innebærer ACER-avtalen at energipolitikken i praksis er overlatt til EU. Behovet for lave og stabile priser for norske forbrukere og for norsk kraftkrevende industri er ikke nevnt i avtaleteksten. Utover det å beslutte å bygge kraftkabler eller la være, er det fint lite norske politikere kan gjøre. Er først kablene der, kan ikke myndighetene gripe inn for å stanse eksporten eller uten videre gjøre noe til fordel for egne innbyggere.”
“For å komme ut av Acer, må EØS sies opp …det er eneste mulighet for å få styringen tilbake fra Brussel. En ting er sikkert…om vi skal komme ut av den EU kloa, nytter det ikke å stemme på AP eller Høyre med den ledelsen disse har. Erna og Jonas jobber konsekvent for EU sammen med den øvrige Europabevegelsen på vår lovgivende forsamling Stortinget. Husk endelig det. Vi er fanget av EU Brussel ved hjelp av våre egne utro tjenere…”
“EØS-loven slår fast at EØS-avtalen går føre andre avtalar mellom EU og eitt eller fleire EFTA-land, men den kan seiast opp med 12 månaders varsel (EØS-loven art. 127), og når den ikkje lenger gjeld, vil handelsavtalen frå 1973 regulera forholdet vårt til EU.”
Inkompetente politikere har skylda for de høye strøm og bensinprisene. Vi ser at sanksjonene mot Russland som ble satt i gang av politikere som lot all rasjonell tankegang fare, og som i stedet hev seg på en bølge av føleri og hysteri, nå rikosjerer med voldsom kraft og som ikke treffer avsenderen, men folket de er satt til å tjene. Og det er ikke bare sanksjonene som har slått feil, men også våpenleveransene , 2, og “pengegavene” som har blitt gitt til Europas mest korrupte land.
Det er den vanlige mann og kvinne, ikke bare i Norge, men i alle land som boikotter Russland som nå får svi for de inkompetente lederenes handlinger, der pressa har vært en medvirkende årsak til at folk flest også har støttet opp om sanksjonen uten å forstå at de har sagd av greina de sjøl sitter på.
Hvis flertallet ikke begynner å bruke det de har mellom ørene, og legger ansvaret for situasjonen vi er i der den hører hjemme, så vil de ansvarlige fortsette med sin manipulering der de legger skylda på alt og alle som peker i helt andre retninger enn imot dem selv.
Når en sak er tapt, så fortsetter man da ikke med løsninger som ikke virket i første omgang og som får ekstremt negative konsekvenser for alle andre enn for de som sanksjonene var ment å ramme. Virkeligheten forsvinner ikke ved at man ignorerer den eller at man ønsker at den var annerledes.
Det er ikke russerne og Putin som skremmer mest, men udugelige maktmennesker som totalt mangler kontakt med virkeligheten og som ikke bryr seg om deres avgjørelser og handlinger ødelegger andres liv og framtidsutsikter. For man skal være ekstremt naiv for å tro at at Erna eller Jonas mister nattesøvnen om du og jeg fryser, går sultne til sengs eller mangler tak over hodet.
“Det var ikke Putins angrep på Ukraina som skapte de høye strømprisene. Og ikke mangel på kraft i Norge. Kraftprisene er blitt sinnssyke fordi vi først skapte et meningsløst marked for kjøp og salg av norsk vannkraft, og i etterkant av det har bygd stadig flere overføringskabler som åpner dette markedet for europeiske priser.
Prisveksten blir forsterka av alt fra CO2-avgiftene på europeisk kullkraft og vindstille perioder på kontinentet, for ikke å snakke om Tysklands halsløse beslutning om å legge ned egen kullkraft og atomkraft samtidig.
Om vi skal hjelpe Tyskland og EU til å bli uavhengige av russiske olje og gass, er det absolutt beste vi kan gjøre å øke leveransen av norsk olje og gass.
Å øke norsk gassproduksjon vil faktisk kunne ha effekt på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. At folk i Norge betaler mange tusen kroner i måneden for å ha varme i huset og dusje når man trenger det, hjelper ikke en eneste ukrainer.
Motstanden mot vindkraft på land i Norge skyldes ikke falske nyheter eller manglende solidaritet, men en påtrengende følelse av at norsk natur, både fjorder og fjell er i ferd med å bli privatisert og utnyttet uten at befolkninga blir tatt med på råd eller får noe tilbake.
Den store forskjellen på politikere, kraftbransjens holdning og vanlige strømkunders oppfatning, skapte altså et opprør i seg sjøl. Nå er vi på vei inn i ei krise som potensielt er langt større.
Samtidig som strømprisene fortsetter å ligge ekstremt høyt i Sør-Norge og i mange land ellers i Europa, fører krigen til økende priser på en rekke råvarer. Stålprisene gikk opp med 55 prosent på ei uke for ikke lenge siden.
Matvareprisene stiger og vil fortsette å stige, og vi har vendt oss til at diesel til under tjue kroner literen er billig. Sammen med koronaen, et stranda fraktskip i Suez og transportproblemer i havner både i USA og Kina, bygger det seg opp til en blanding av inflasjon og nedgangstider. Det kalles stagflasjon på fagspråket, og er det er den verste form for økonomisk krise.
Vi kan se for oss ei utvikling hvor vanlige folks levekostnader øker radikalt, renta går opp, energiprisene forblir stabilt høye og lønningene ikke følger med. Dette vil ikke ramme dem med høy inntekt, og på ingen måte kraftmeklere, EU-politikere eller den økonomiske eliten. Men det vil ramme vanlige folk knallhardt, og være knusende for arbeidsledige og fattigfolk.
Arbeidsgivere og kapitalkrefter over hele Europa vil benytte arbeidsledighet og krise som unnskyldning for å legge ytterligere press på lønns- og arbeidsforhold. Flyktningstrømmen fra Ukraina vil bli brukt til sosial dumping.
Disse faktorene til sammen vil skape en sosial krisesituasjon i Europa, den samme situasjonen som skapte «De gule vestene» i Frankrike og Brexit i Storbritannia, men etter alle solemerker sterkere. Norge vil stå stødigere enn de fleste land i denne situasjonen.
Vi produserer både strøm, olje og gass. Men om vanlige folk blir fattigere, hjelper det ikke om statskassa blir større. Da vil opprøret komme til Norge igjen. Høye priser på bensin, strøm og mat i Norge hjelper ikke Ukraina. Men det gjør klasseforskjellene desto tydeligere”
“President Joe Biden og hans sikkerhetspolitiske rådgiver Jake Sullivan sier i klartekst at de ønsker å forlenge denne krigen så lenge som mulig for å blodtappe Russland mest mulig politisk, økonomisk og militært. En eventuell fredsavtale mellom Ukraina og Russland vil aldri bli akseptert hvis ikke USA bestemmer betingelsene. De militær-industrielle interessene har fått sin krig, og gnir seg i hendene når de nå kan tjene titalls milliarder. Lengre går ikke USA og Natos syn på demokrati og menneskerettigheter.”
“Fra Høyres landsmøte den 3. april lyder nå ropene etter en omkamp om fullt medlemskap i EU. Man bruker pandemien og krigen i Ukraina som påskudd. Vi kan ikke lenger stå utenfor «fellesskapet» vi kan ikke fortsatt være «annerledeslandet», heter det. Den dyrtida som er politisk skapt i Norge på energifeltet og matvarer skyldes nettopp vår binding til EØS-avtalen. Nå vil høyrekreftene at arbeiderklassen ytterligere må betale for denne politikken med en dårligere folkehelse. Kamp mot EU og EØS er faktisk en viktig kamp for en ny politikk i Norge og for en bedre psykososial helse. Her har alle progressive krefter en jobb å gjøre.”
“Det står verre til i Ukraina enn i dei mest korrupte landa i EU. Landet er nede på 32 av 100 poeng på korrupsjonsindeksen til Transparency International. Til samanlikning har Noreg 85 poeng, Ungarn har 43 og Polen har 56 per. 9. juni. 2022.”
Når en finanskrise oppstår slik som i 1929 der folk blir stående på bar bakke og ble slengt ut i forferdelig fattigdom, så er det ikke slik at resursene forsvinner.
Maten, drivstoff og alle de tingene som kan produseres de er fremdeles der, men kontrollen over dem har skiftet hender og den kontrollen kommer i hende på særdeles samvittighetsløse parasitter som er totalt blottet for empati.
Individer som overhodet ikke er villige til å dele med seg, og som heller ikke mister nattesøvnen om deres medmennesker dør i hundre, tusen eller i milliontall rundt dem så lenge de selv har det bra.
Og når en slik tilstand oppstår så er det enkelt å splitte oss og sette oss opp imot hverandre slik at vi retter fokuset feil vei. Hadde folk flest stått samlet under en slik krise, så kunne vi ha tvunget dem som satt med midlene som ville gitt oss en akseptabel levestandard til å gi oss det vi trengte.
Opp i gjennom historien så har vi blitt lurt til å sparke nedover, til å legge skylda på ofrene i stedet for overgriperne. Når skal det ta slutt, når skal vi lære? https://www.youtube.com/watch?v=9w6QYPzF2TI
Støre og co har skylda for den elendigheta vi nå er oppe i, og så juger han oss rett opp i trynet og sier at han skal prøve å fikse opp i problemene i dette koseintervjuet med VG. Folk må også regne med en strammere økonomi til vinteren sier massemillionæren med en personlig økonomi som gjør at han ihvertfall ikke behøver å stramme inn. Det er rett og slett å håne folket han er satt til å tjene.
Stortingsgruppen til Sp sa nylig klart ifra: De krever stans i strømeksporten og at kraftleverandørene pålegges å spare på vannet i magasinene.
– Jeg tar for gitt at de følger opp
Støre går langt i å si seg enig. Han legger kraftig press på kraftselskapene.
– NVE har gjort det klart overfor styrene i kraftselskapene at magasinene har forsvarlig fyllingsgrad. Jeg forutsetter at de følger det. Jeg er veldig tydelig på at vi forventer at det skjer. Hvis det ikke skjer må vi se om det trengs kraftigere virkemidler.
– Hva mener du med det?
– De har fått klar melding om at de skal sikre forsvarlig fyllingsgrad. Jeg tar for gitt at de følger opp det og at vi ikke trenger å bruke kraftigere lut.”
Men Støre og andre politikere som påstår at de kan gjøre noe med krafteksporten, de lyver eller så er de rett og slett uvitende om innholdet i Acer avtalen
“For Norge innebærer ACER-avtalen at energipolitikken i praksis er overlatt til EU. Behovet for lave og stabile priser for norske forbrukere og for norsk kraftkrevende industri er ikke nevnt i avtaleteksten. Utover det å beslutte å bygge kraftkabler eller la være, er det fint lite norske politikere kan gjøre. Er først kablene der, kan ikke myndighetene gripe inn for å stanse eksporten eller uten videre gjøre noe til fordel for egne innbyggere.”
“For å komme ut av Acer, må EØS sies opp …det er eneste mulighet for å få styringen tilbake fra Brussel. En ting er sikkert…om vi skal komme ut av den EU kloa, nytter det ikke å stemme på AP eller Høyre med den ledelsen disse har. Erna og Jonas jobber konsekvent for EU sammen med den øvrige Europabevegelsen på vår lovgivende forsamling Stortinget. Husk endelig det. Vi er fanget av EU Brussel ved hjelp av våre egne utro tjenere…”
“EØS-loven slår fast at EØS-avtalen går føre andre avtalar mellom EU og eitt eller fleire EFTA-land, men den kan seiast opp med 12 månaders varsel (EØS-loven art. 127), og når den ikkje lenger gjeld, vil handelsavtalen frå 1973 regulera forholdet vårt til EU. Handelsavtalen er aldri sagt opp, den gjeld enno, og blir fortløpande oppdatert — seinast i 2016.
Det blir sagt at me risikerer handelsproblem dersom me seier opp EØS-avtalen, og at det kan bli vanskeleg å fohandla fram ein ny avtale. Det blir vist til Brexit-kaoset og at me ikkje må hamna i liknande trøbbel. Men me er ikkje avhengig av å forhandla fram ein avtale. Me har ein avtale, sidan handelsavtalen frå 1973 aldri er sagt opp. Me kan sjølvsagt forhandla om å forbetra denne avtalen, men handelsavtalen frå 1973 sikrar oss god tilgang. Handelen med EU utvikla seg faktisk best i åra før EØS, då me bare hadde handelsavtalen. Fastlandsindustriens handel med EU hadde toppåret i 1994. I åra med EØS-avtale har det tvert om utvikla seg eit aukande underskot i Norges handel med EU-landa.”
Videre sier Støre: “– Vi må være med på det store arbeidet for å bygge opp fornybar kraft. Det er vi i gang med, blant annet med en storsatsing på havvind.”
Denne artikkelen ifra Universitetsavisa viser klart og tydelig at vindkraft til havs er en gedigen fiasko, allikevel så vil altså politikerne sette i gang med et slikt prosjekt. Enten så er våre “kjære” folkvalgte dumme som brød, gjennomkorrupte eller en god blanding av begge deler når de setter igang med dette når det finnes soleklar dokumentasjon på at det er et dødfødt prosjekt der de eneste som tjener på det er aktører som kan stikke sugerøret dypt ned i statskassa:
“Den ene regjerningen etter den andre snakker fagert om kompetanse og læring. Nå har regjeringen og alle dets meningsfeller muligheten til å vise at de faktisk har lært noe fra Tyskland og alle andre land som har måttet betale dyrt for feilslått energipolitikk.
Nå har UK snudd og satser tungt på kjernekraft – hva får norske beslutningstakere til å tro at de vil kjøpe, dyr og ustabil kraft fra norske havvindkraftanlegg? Når man ser på grafen; hva får norske beslutningstakere til å tro at Tyskland ønsker å kjøpe mer ustabil og dyr havvindkraft?”
“– Jeg vil advare mot å ta for gitt at vi er et annerledesland. Pandemien og krigen i Ukraina, med påfølgende energikrise, viser at vi alle rammes og at vi ikke kan løse våre utfordringer alene. Vi må finne felles svar, spesielt når det gjelder energi-utfordringene.”
Men Støre nevner ikke med et ord at det er han og hans “yrkesgruppe” som er skyld i at vi er i den situasjonen vi nå er i:
“Det var ikke Putins angrep på Ukraina som skapte de høye strømprisene. Og ikke mangel på kraft i Norge. Kraftprisene er blitt sinnssyke fordi vi først skapte et meningsløst marked for kjøp og salg av norsk vannkraft, og i etterkant av det har bygd stadig flere overføringskabler som åpner dette markedet for europeiske priser.
Prisveksten blir forsterka av alt fra CO2-avgiftene på europeisk kullkraft og vindstille perioder på kontinentet, for ikke å snakke om Tysklands halsløse beslutning om å legge ned egen kullkraft og atomkraft samtidig.
Om vi skal hjelpe Tyskland og EU til å bli uavhengige av russiske olje og gass, er det absolutt beste vi kan gjøre å øke leveransen av norsk olje og gass.
Å øke norsk gassproduksjon vil faktisk kunne ha effekt på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. At folk i Norge betaler mange tusen kroner i måneden for å ha varme i huset og dusje når man trenger det, hjelper ikke en eneste ukrainer.
Motstanden mot vindkraft på land i Norge skyldes ikke falske nyheter eller manglende solidaritet, men en påtrengende følelse av at norsk natur, både fjorder og fjell er i ferd med å bli privatisert og utnyttet uten at befolkninga blir tatt med på råd eller får noe tilbake.
Den store forskjellen på politikere, kraftbransjens holdning og vanlige strømkunders oppfatning, skapte altså et opprør i seg sjøl. Nå er vi på vei inn i ei krise som potensielt er langt større.
Samtidig som strømprisene fortsetter å ligge ekstremt høyt i Sør-Norge og i mange land ellers i Europa, fører krigen til økende priser på en rekke råvarer. Stålprisene gikk opp med 55 prosent på ei uke for ikke lenge siden.
Matvareprisene stiger og vil fortsette å stige, og vi har vendt oss til at diesel til under tjue kroner literen er billig. Sammen med koronaen, et stranda fraktskip i Suez og transportproblemer i havner både i USA og Kina, bygger det seg opp til en blanding av inflasjon og nedgangstider. Det kalles stagflasjon på fagspråket, og er det er den verste form for økonomisk krise.
Vi kan se for oss ei utvikling hvor vanlige folks levekostnader øker radikalt, renta går opp, energiprisene forblir stabilt høye og lønningene ikke følger med. Dette vil ikke ramme dem med høy inntekt, og på ingen måte kraftmeklere, EU-politikere eller den økonomiske eliten. Men det vil ramme vanlige folk knallhardt, og være knusende for arbeidsledige og fattigfolk.
Arbeidsgivere og kapitalkrefter over hele Europa vil benytte arbeidsledighet og krise som unnskyldning for å legge ytterligere press på lønns- og arbeidsforhold. Flyktningstrømmen fra Ukraina vil bli brukt til sosial dumping.
Disse faktorene til sammen vil skape en sosial krisesituasjon i Europa, den samme situasjonen som skapte «De gule vestene» i Frankrike og Brexit i Storbritannia, men etter alle solemerker sterkere. Norge vil stå stødigere enn de fleste land i denne situasjonen.
Vi produserer både strøm, olje og gass. Men om vanlige folk blir fattigere, hjelper det ikke om statskassa blir større. Da vil opprøret komme til Norge igjen. Høye priser på bensin, strøm og mat i Norge hjelper ikke Ukraina. Men det gjør klasseforskjellene desto tydeligere”
“President Joe Biden og hans sikkerhetspolitiske rådgiver Jake Sullivan sier i klartekst at de ønsker å forlenge denne krigen så lenge som mulig for å blodtappe Russland mest mulig politisk, økonomisk og militært. En eventuell fredsavtale mellom Ukraina og Russland vil aldri bli akseptert hvis ikke USA bestemmer betingelsene. De militær-industrielle interessene har fått sin krig, og gnir seg i hendene når de nå kan tjene titalls milliarder. Lengre går ikke USA og Natos syn på demokrati og menneskerettigheter.”
“Fra Høyres landsmøte den 3. april lyder nå ropene etter en omkamp om fullt medlemskap i EU. Man bruker pandemien og krigen i Ukraina som påskudd. Vi kan ikke lenger stå utenfor «fellesskapet» vi kan ikke fortsatt være «annerledeslandet», heter det. Den dyrtida som er politisk skapt i Norge på energifeltet og matvarer skyldes nettopp vår binding til EØS-avtalen. Nå vil høyrekreftene at arbeiderklassen ytterligere må betale for denne politikken med en dårligere folkehelse. Kamp mot EU og EØS er faktisk en viktig kamp for en ny politikk i Norge og for en bedre psykososial helse. Her har alle progressive krefter en jobb å gjøre.”
“KIEV (Aftenposten): Ukrainere lever med korrupsjon fra vugge til grav, og 50 oligarker kontrollerer 80 prosent av landets økonomi. Alt går i feil retning, mener tre av fire ukrainere.”
“Nok en gang blir Ukraina kåret til det land i Europa som befolkningen i landet oppfatter som mest korrupt. Landet havner på en sørgelig 130. plass av 168 rangerte land på Transparence Internationals årlige indeks. Russland har heller ikke mye å skryte av, med sine 29 poeng. De ligger langt bak de skandinaviske landene, som alle ligger på topp ti med 87 til 91 poeng.
På papiret har Ukraina gratis skolegang og helsestell. Realiteten er en helt annen. Pasienter som oppsøker sykehus vet at det er forventet at de betaler legen for behandlingen. Smøringen fra pasientene er nødvendig for å holde maskinparken i gang, forklarte klinikksjefen ved Ukrainas nasjonale kreftinstitutt til The Guardian i fjor.
Ukraina må gjøre mer for å bekjempe korrupsjonen, som spiser opp Ukraina på samme måte som kreft, sa USAs visepresident Joe Biden i en tale til det ukrainske parlamentet i begynnelsen av desember i fjor.
Den verste korrupsjonen skjer i skjæringspunktet mellom landets mektige oligarker og politikerne, skriver Josh Cohen, en tidligere amerikansk bistandsarbeider som bistår reformprosjekter i det tidligere Sovjetunionen i en kommentarartikkel i Reuters.
Ukrainas riksadvokat Viktor Shokin har blitt kritisert av Transparency International for å gjøre for lite for å få stanset korrupsjonen.
Når et land i snart to år er blitt rystet av en korrupsjonssak med minst 14,2 milliarder kroner i bestikkelser, smøring og hvitvasking. Når det er blitt startet 941 rettslige prosesser og 75 domfellelser har resultert i tilsammen 626 år, fem måneder og 15 dager med straff, men domfelte har sluppet ut tidlig fordi de har tystet til politiet. Og landets president, som tidligere var energiminister, har sluppet å gå av. Da er det vel kanskje ikke så rart at troen på at landets offentlig ansatte er korrupte øker.”
Den billige strømmen i Nord Norge er snart en saga blott. Den elektriske krafta skal gis bort til Kjell Inge Røkke som skal få den for slikk og ingenting med statens velsignelse for å bygge batterifabrikk, mens befolkningen ellers skal tynes maks og i mange tilfeller ruineres økonomisk som ofre på det grønne skiftes sitt alter. Våre “kjære” folkevalgte har ingen intensjoner om å tjene det norske folk, det ser faktisk ut som om de nærer et sterkt hat mot egen befolkning, der de i omvendt Robin Hood stil plyndrer de som lite har og gir til de rike:
“Næringsminister Jan Christian Vestre dro forrige uke til Mo i Rana og lovet 4 milliardar i lånegarantier og direkte kapitalstøtte til selskapet Freyr, som skal starte batterifabrikk i kommunen.
Dette er tidsånden nå. Bakgrunnen er at Nordland har stor tilgang på billig strøm som er vanvittig etterspurt. Derfor har Aker og Kjell Inge Røkke fått løfter om en stor statlig tomt i Narvik som LKAB ville kjøpe til markedspris, men som Staten i stedet velger å selge til kommunen for et mindre beløp.
Aker skal leie tomten og lover deretter å starte batteri- og hydrogenproduksjon, som trolig også skal få få massivt med statsstøtte. I tillegg er det et tredje stort prosjekt på gang, nemlig ved Eqinors gassanlegg i Hammerfest. Det skal elektrifiseres med strøm fra hele Nord-Norge, inklusive Nordland.
Som Jon Hustad peker på: Om alle planene i nord ser dagens lys, vil det nordnorske kraftoverskuddet være en saga blott. Da må det bygges enormt med vindkraft og strekkes massivt med nett for overføring av kraft som kan kompensere for en håndfull prosjekter som sluker energi. Her står arealkonfliktene i kø, ikke minst med de samiske reindriftsutøverne i kjølvannet av Fosen-dommen.
Spørsmålet blir også hvem som skal betale regningen når Nord-Norge i realiteten tømmes for strøm til såkalte grønne prosjekter. Det blir sannsynligvis skattebetalerne enda en gang.
Så kan man jo spørre seg hvordan Nord-Norge blir seende ut etter alt dette. Hva skjer med øvrig industri og næringsliv som også har behov for kraft? Det kan være en bakside av den grønne medaljen vi nødig snakker om, mellom alle hurraropene.
Industriprosjektene i Nordland planlegges i en tid da folketallet går ned. Spørsmålet er om de unge i nord ser for seg et liv på en batterifabrikk eller om de foretrekker en annen livsstil. Ifølge NRK må ingeniørene og de fleste andre som skal arbeide på batterifabrikken til Freyr importeres fra andre land.
Jon Hustad trekker også frem en annen historie om Freyr. Den handler om eierskap og hvem Støre-regjeringen deler ut penger til.
De to største eierne er Sylebra Capital Ltd. i Hong Kong, og Koch Industries, Inc i USA. Sistnevnte er det neste største ikke-børsnoterte selskapet i USA, med en omsetning på 119 milliarder dollar i 2019.
Koch-selskapet startet som et oljeraffineringsselskap og har hele tiden vært store innenfor fossilindustrien.
Koch-familien er ifølge Dag og Tid dessuten kjente for to ting – i tillegg til å være storeiere i Freyr. De har tatt det republikanske partiet langt til høyre gjennom å finansiere valgkampanjer og tenketanker som står for liberalistiske ideer, og for å ha finansiert lobbykamp mot de som påstår klimaendringene er menneskeskapte.
Nå er det bare å ønske dem velkommen til Mo i Rana og Nord-Norge. Der den aktive næringspolitikken til Støre-regjeringen gir dem fire milliarder kroner i norsk statsstøtte for å bygge en såkalt grønn batterifabrikk.
“1. Grunnen til at stat og næringsliv visstnok er interessert i å investere i Nord-Norge, er de «lave» strømprisene i nord. Men direktørenes venner i Statnett, regjeringen og Stortinget planlegger – på høygir – det motsatte: Kabelkapasiteten mellom sør og nord skal økes vesentlig slik at strømprisen etter hvert skal bli den samme i hele landet (nå 3 kroner/kWh pluss nettleia), og i Europa.
2. Ellers handler direktørenes innlegg om den lange serien bedrifter fra Berlevåg til Mo og Mosjøen som skal utvikle Nord-Norge. Sysselsetningen skal opp. Befolkningsveksten i landsdelen skal også opp – vi skal få tilflytting i stedet for fraflytting.
3. Men mye av den foreslåtte industriutbyggingen er i realiteten meningsløs: Å produsere hydrogen/ammoniakk gir fordeler kun for ytterst få bedrifter i Norge. I tillegg er produksjonen svært ineffektiv og uøkonomisk. Dersom Norge bruker hele sitt energioverskudd (15-20 TWh) til produksjon av hydrogen/ammoniakk, vil man kun få tilbake vel tredjeparten som energi. Et ufattelig sløseri av kraft. Om man bruker naturgass i stedet for vann- og vindkraft, får man i tillegg CO2-utslipp som direktørene plutselig er blitt bekymret for.
4. Batteriproduksjonen er det vanskeligere å finne tall for, men antydningene om kraftsløseri dominerer også her. Også når det gjelder den kolossale veksten i arbeidsplasser som antydes (40.000 i Norge), er det grunn til skepsis mot betydelige overdrivelser.
5. Direktørenes eventyrfortelling handler selvfølgelig om noe helt annet en «vekst og utvikling» i Nord-Norge. Eventyret handler om at deler av norsk (og utenlandsk) industri skal tjene penger på statlige subsidier (som oftest kalles «rammebetingelser») og på nordnorske husstander som snart skal betale 3-4 kroner/kWh for strømmen, i tillegg til den prisøkningen som økt strømpris gir på andre forbruksvarer. Norge tjener nesten ikke penger på å eksportere kraft. Kraftnæringens inntekter skyldes en kolossal overpris på strømmen til norske husstander.
6. Ingen er tjent med den energipolitikken som nå føres. Etter mitt syn er det likevel en måte å stanse den såkalte utviklingen på: Utbyggingen av meningsløs «grønn» energi og unyttige kabler, kan stanses av relevante kommuner dersom alle nye vindkraftutbygginger blir nedstemt lokalt. Da kan vi bruke vårt kraftoverskudd til fornuftig utbygging av industri, og til anstendige strømpriser på 30 øre kWh/time til folk flest. Vi har allerede en skatte-etat i Norge. Energibransjen har andre oppgaver.” https://steigan.no/2022/07/det-gronne-sloseriet-og-de-gronne-direktorene/
“For Norge innebærer ACER-avtalen at energipolitikken i praksis er overlatt til EU. Behovet for lave og stabile priser for norske forbrukere og for norsk kraftkrevende industri er ikke nevnt i avtaleteksten. Utover det å beslutte å bygge kraftkabler eller la være, er det fint lite norske politikere kan gjøre.
Er først kablene der, kan ikke myndighetene gripe inn for å stanse eksporten eller, uten videre, gjøre noe til fordel for egne innbyggere. Vedtaket ble begrunnet med at det ville være lite inngripende for kompetanseoverføringen i henhold til Grunnloven § 26. Men i virkeligheten har politikerne som Odyssevs bundet oss til masten, og som vi har hørt til det kjedsommelige: ‘Vi kan ikke gjøre noe’.
Hovedprinsippet i energiunionen er minst mulig regulering; det er markedet som skal løse alle problemer. Strømmen skal flyte fritt og omsettes på energibørser der markedsprisen avgjøres av de dyreste tilbyderne. Saken er imidlertid at strømmen ikke flyter fritt, men påvirkes både av ustabilitet i strømproduksjonen og av flaskehalser i kraftnettet.
For prisdannelsen spiller særlig flaskehalsene en viktig rolle. Flaskehalser refererer til lav overføringskapasitet, og for å sikre forsyning, skapes det prisforskjeller mellom land og mellom landsdeler.
Dette var vel forstått fra norsk side. Som beskrevet i stortingsmeldingen: ‘Store og hyppige prisforskjeller’ vil være avgjørende for det ‘samfunnsøkonomiske’ grunnlaget.
Med en gjennomsnittlig produksjonskostnad på 12 øre KWh har strømpriser på opptil flere kroner gitt en fortjeneste som selv de villeste finansspekulanter kan få vann i munnen av. Bare i løpet av første halvår 2021, før kabelen til England ble satt i drift, håvet Statkraft inn 13 milliarder i overskudd. Som en direktør for Statkraft sier: «Dette er robuste lønnsomme prosjekter som AS Norge tjener mye penger på».
Ledere og aksjonærer i kraftselskapene har i hvert fall tjent mye penger. Det rapporters om lønnsfest i bransjen, og lønn og bonuser for direktørsiktet når stadig nye høyder. Ifølge bransjen er dette nødvendig for å tiltrekke seg de beste.
At det er vanskelig å rekruttere ledere til denne bransjen er vanskelig å forstå. Vi har å gjøre med en bransje der selskapene selv ikke betaler for kostnader eller løper noen risiko. Det er det forbrukerne som har gjort og gjør gjennom nedbetalte kraftverk og gjennom nettariffen for finansiering av kablene. I tillegg sikrer ACER-avtalen maksimal profitt.
Ved å gjøre vannkrafta om til et spekulasjonsobjekt, opptrer den norske staten som den råeste kapitalist, på samme måte som kraftselskapene, og langt fra sosialdemokratiske idealer. Staten casher inn fra statsselskapene, fra utenlandskablene, moms og nettleieavgift fra forbrukerne. Men hva vinner staten og samfunnet på denne politikken?
Bortsett fra grønnvasking, er det likevel ‘småpenger’ hvis vi ser på hvilke behov staten har for å få dekket økende utgifter. Selv om man bygger ut det som er igjen av norske vannfall og teppedekker landet med vindmøller, vil det langt fra være nok til å dekke framtidige utgifter.
En sak er å flå befolkningen med skatter uten omfordelingshensyn. En annen er en svekkelse av næringslivet, men det verste er at energipolitikken betyr et nakkeskudd for den kraftkrevende industrien. Det som har tatt et hundre år å bygge opp basert på komparative fortrinn, er nå nærmest tilintetgjort i løpet av få år.
En følge er at landet vil ende som en ren råstoffeksportør i enda større grad enn tilfelle er nå. Det er velkjent at land som baseres på råstoffeksport ikke klarer å komme ut av fattigdomsfella. Tallene fra industrien, som framkommer i boka «Parterapi», kan illustrere dette: For en gitt kraftmengde kan Elkem generere åtte milliarder i omsetning, 1530 egne arbeidsplasser pluss ringvirkninger. Å selge den samme kraftmengden, vil kun gi 1,8 milliarder i cash og nesten ingen arbeidsplasser.
“LO-kongressens flertall slapp ikke igjennom noen av kravene fra den interne kraft-opposisjonen, om endringer i norsk energipolitikk.
Gjennom flere voteringer avviste flertallet på LOs øverste organ forslag etter forslag om radikale endringer som Industriaksjonen har frontet:
Kraft-opprørernes forslag om å kutte i krafteksport når fyllingsgraden er lav, ble avvist. Flertallet var så klart at opptelling av stemmer ikke var nødvendig. Om lag 60 prosent av salen sa nei.
LO-kongressens flertall var heller ikke enig med de i fagbevegelsen som vil bryte med EUs energibyrå ACER og de omstridte energimarkedspakkene som følger av EØS-avtalen. Forslaget om at LO skal arbeide for å ta energipakkene og ACER ut av EØS-avtalen ble nedstemt med om lag to tredels flertall på LO-kongressen fredag.
Et forslag om at Statnett skal eie og drive samtlige strømkabler til utlandet, ble heller ikke vedtatt.
– Det er bare å innrømme at vi tapte alle slag knyttet til kraft. Ikke engang å regulere eksporten når fyllingsgraden er så lav som nå, ville LO-kongressen være med på, sier Boye Ullmann i Industriaksjonen.”
Strømeksporten kommer til å ødelegge store deler av norsk industri og flere hundre tusen norske arbeidsplasser vil gå tapt, absolutt alt av priser vil øke, noe som igjen vil føre til en mye dårligere privatøkonomi for folk flest.
Men LO lederen kommer neppe til å bli rammet med det første da hun har en årslønn på 1.434.066 kroner, og hun har også flere styremedlemsverv, blant annet i Sparebank1 Gruppen.
Disse styrevervene har gitt henne en ekstra inntekt på nærmere 1, 2 millioner kroner de siste tre årene. Følsvik er med andre ord millionær og sliter neppe finansielt.
– I begynnelsen av juni gikk LO-leder Peggy Hessen Følsvik ut i media og «skulle ta de rike». Det hun unnlot å nevne, er at hun selv er gift med en «riking» og at ekteparet bare de tre siste årene til sammen har mottatt cirka 20 millioner kroner i lønn, bonuser og pensjonsinnbetalinger, skriver Kapital.
LO-lederen erklærte at penger er makt, og at makt skal fordeles. Den viktigste årsaken til at ulikhetene øker er at de rike blir rikere, og et mer omfordelende skattesystem er derfor avgjørende for å få ned forskjellene i Norge, sa Hessen Følsvik i VG, og la til:
– De rikeste står i gjeld til vanlige folk. Det er payback-time. Nå skal vi ta de rike.
Ut fra LO-sjefens utspill så skulle en tro at «de rike» var av noen andre, mens hun selv var en av «folket». Men hun er gift med oljemannen Håvard Garseth som har en betydelig formue.
Kapital har tidligere skrevet at LO-sjefen selv får 2,3 millioner kroner i året, i lønn, pensjon og godtgjørelse. Men ektemannen er en av Kjell Inge Røkkes nærmeste medarbeidere, og ligger i toppsjiktet for norske lederlønninger.
– Når det gjelder lønn: Ja, jeg er godt betalt og betaler min skatt med glede. Enkeltheter om lønn kommenteres ikke, sier Håvard Garseth til Kapital. Men forteller at han har betalt formuesskatt, men vil ikke si hvor mye.
LO-sjefen vil ikke kommentere at hennes egen mann er styreleder og kontaktperson for et selskap med heleid datterselskap i skatteparadiset Cayman Islands. Hun ønsker imidlertid å bli sitert på følgende:
– LO og jeg mener det er nødvendig med en skattepolitikk som i større grad enn i dag er omfordelende. En viktig jobb for meg som LO-leder er å kjempe mot økte forskjeller og løfte de som har minst. Da må de som har mer bidra mer.”
