“Så lenge vi er medlem av EØS har det ingenting å si hvilken politisk farge det er på de som styrer, for de må uansett forholde seg til det som står i EØS fremfor eget politisk program!
Vi har bare to sider i norsk politikk nå!
1. De som ønsker norge under EU- Høyre, Venstre, Ap, Mdg, Krf og Frp.
2. De partiene som vil si opp EØS.
Sv, Sp og Rødt har det programfestet men det er bare rødt som har vært tro mot p.program ift EØS og nasjonale spørsmål. Rødt har nå beveget seg inn i samne gjørma som de andre partiene når det gjelder klima så da spørs det om de bytter side og. Da har du nye/små parti igjen da, som Kystpartiet, Demokratene, Pdk….
EØS ligger i bunn uansett politisk farge, uansett enkeltsak, til og med på lokalt nivå…..”
Litt om hvordan den kom til, og hva den handler om:
(EØS-avtalen trådte ikke i kraft fordi Sveits i folkeavstemning besluttet å ikke ratifisere den. Ved en brevveksling mellom Norge og EU-kommisjonen ble partene enige om å opptre en periode som om avtalen var i kraft.)
Stortinget ga samtykke til ratifikasjon av traktaten fredag 16. oktober 1992.
EØS-avtalen er gjennomført i norsk rett ved EØS-loven av 27. november 1992.
Avstemning i Norge, Grunnlovens § 93 (§ 115)
Fordi EØS-avtalen medførte overføring av suverenitet til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen vedrørende håndhevelse av konkurransereglene, ble Stortingets vedtak gjort i samsvar med § 93 (nå § 115) i Grunnloven, noe som krever 3/4-dels flertall. 130 representanter stemte for og 35 imot. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte samlet imot. Med unntak av enkeltrepresentanter fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, stemte resten av Stortinget samlet for avtalen. Avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.
I ettertid har folk flest gått imot sin egen avstemning i 94 ved å stemme på EØS parti som tar oss bakveien inn i EU, via nettopp EØS avtalen.
Vi har en EØS avtale som har forrang foran norske avtaler, lovverk, storting samt vår egen grunnlov. Vet folk flest det med tanke på hvordan de stemmer?
Det hjelper altså ikke å si du er i mot at EU skal bestemme i Norge, om du samtidig stemmer på et hvilket som helst EØS parti som tar oss bakveien inn, via EØS avtale.
I paragraf 1 står det at: «EØS-avtalen skal gjelde som norsk lov». I paragraf 2 uttrykkes at i tilfelle konflikt om Norges forpliktelser etter avtalen, skal denne ha forrang foran norske avtaler og lovverk.
I protokoll 35 til EØS-avtalen: «Partene forplikter seg til å gi EØS-lovverk forrang hvis norske regler er i strid med en norsk EØS-lov.»
EØS er altså tilgangen til det indre markedet, det handler om EU-integrasjon, ikke frihandel! Det handler om å avgi suverenitet på alle områder.
Norge har derimot 29 handelsavtaler med 41 land uten å avgi suverenitet. Norge bruker handelsavtalen i dag med EU, der EØS ikke regulerer. Den er blitt oppdatert opp gjennom årene og trer i kraft ett år etter oppsigelse.
Ønsker folk flest å bestemme i eget land er det bare en ting å gjøre- stem på parti som er helt klar på at de vil si opp EØS avtalen!
Varianter av reforhandle eller konsekvensutrede holder ikke…. hvorfor?
Du kan ikke reforhandle EØS til en handelsavtale. Det er ikke slik det fungerer.. Norge er avhengig av andre land og EU for å endre kjernen av EØS. Det er en umulig oppgave å få på plass, og vil treneres av EU på årsvis til vi har innført nok direktiv til at forslag om medlemskap dukker opp igjen.
Dette vet Frp og andre partier som har reforhandle/konsekvensutrede i ordlyden, men det gir inntrykk av at de er på folkets side, uten å aktivt gjøre det som sikrer norske interesser, nemlig å si opp avtalen!”
Jeg er hundre prosent enig i det Torhild Iren Ekmann sier her:
“Vi vil ut av EØS og Acer og vil ikke inn i EU sier folk. Veldig bra, men noe tyder på det motsatte, for i 2017 stemte ca 80% av folket på partier som ikke er enige i det og i 2021 stemte fremdeles mer enn 75% av folket på partier som ikke er enig med dem. Det der henger ikke på greip.
En forutsetning for å komme ut av EØS, er jo å stemme fram partier og få inn folk på Stortinget som ikke er med i Europabevegelsen og som virkelig vil si opp den avtalen som faktisk ikke er en handelsavtale, men alt annet enn det.
For å komme ut av Acer, må EØS sies opp …det er eneste mulighet for å få styringen tilbake fra Brussel. En ting er sikkert…om vi skal komme ut av den EU kloa, nytter det ikke å stemme på AP eller Høyre med den ledelsen disse har.
Erna og Jonas jobber konsekvent for EU sammen med den øvrige Europabevegelsen på vår lovgivende forsamling Stortinget. Husk endelig det. Vi er fanget av EU Brussel ved hjelp av våre egne utro tjenere…”
Teksten fortsetter under bildet
“EØS-loven slår fast at EØS-avtalen går føre andre avtalar mellom EU og eitt eller fleire EFTA-land, men den kan seiast opp med 12 månaders varsel (EØS-loven art. 127), og når den ikkje lenger gjeld, vil handelsavtalen frå 1973 regulera forholdet vårt til EU.
Handelsavtalen er aldri sagt opp, den gjeld enno, og blir fortløpande oppdatert — seinast i 2016.
Det blir sagt at me risikerer handelsproblem dersom me seier opp EØS-avtalen, og at det kan bli vanskeleg å fohandla fram ein ny avtale. Det blir vist til Brexit-kaoset og at me ikkje må hamna i liknande trøbbel.
“Etter at vi ble meldt inn i EU bakveien gjennom EØS avtalen så trumfer EU lovverket også den Norske Grunnloven . Det er derfor mange med meg mener at EØS avtalen strider mot Norsk lov og må sies opp. Låner litt tekst av Jørund Hassel han forklarer det veldig bra: Norges forhold til EØS er problematisk på følgende områder.
1.
EUs lover har forrang foran norske lover dersom disse er i konflikt med hverandre (jf EØS-lovens § 2, protokoll 35 til EØS-avtalen, og EØS-lovens art 120). Det hindrer Norge fra å kunne utforme egne lover på saksområder som berører EØS-avtalen.
Det er trolig en av grunnene til at Norge – i strid med Grunnlovens § 1 – flere ganger har måttet avstå suverenitet til EU (eksempelvis finanstilsynet, kraftmarkedet til EUs energibyrå Acer mv). Det har skjedd under dekke av at Stortinget har definert disse forholdene som «lite inngripende».
2.
Norge har formelt verken tale-, forslags- eller stemmerett ovenfor EUs beslutningsorgan.
Stortingets krisepakker i tilknytning til covis-19-pandemien har vist at det er ESA (EFTAs overvåkingsorgan) – som har det siste og avgjørende ordet i alle saker som berører EØS-avtalen – og ikke regjering og Storting.
Alle regjeringer – uavhengig av politisk farge må altså ha godkjenning fra ESA – i alle spørsmål som berøres av EØS-avtalen – før Norge kan iverksette vedtak som er vedtatt av Stortinget.
Det innebærer et betydelig demokratisk underskudd.
3.
EU og EØS-avtalen baserer seg på EUs fire friheter (fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft/ EØS-lovens art 28), i tillegg til den frie etableringsretten (EØS-lovens art 31). Det innebærer at EU-landene og EØS-landene må tilpasse disse fem (fire + en) frihetene inn i sine lands lovgivninger, noe som danner basis for et «marked».
Den frie etableringsretten gjør eksempelvis at 15 av de 18 vindturbinselskapene som operer i Norge, er helt eller delvis utenlandsk eide selskaper, som forsøpler vår natur. Disse mottar norske subsidier til utbygging, samtidig som de ofte benyttet gjestearbeidere i utbyggingen, og det registrert at noen tar ut utbytte i skatteparadis.
Et «marked» – innebærer at virksomheter og arbeidstakere tvinges inn et system – hvor virksomheter må underby hverandre på pris på kontrakter, og arbeidstakere må underby hverandre på lønn. Dette for å kunne bli tildelt et oppdrag/ få seg en jobb. Billigste anbud og lavest lønn vinner.
Systemet rammer derfor fagbevegelsen og dens medlemmer hardt hva angår fordelingspolitikken, og dermed lovgivning som omhandler arbeidslivet.
Sosialdemokratiet har fått hard medfart i veldig mange EU-land. Dette fordi et «marked (konkurranse)» gir lite rom for samhold og fellesskap – noen som er sosialdemokratiets kjerneverdier.
SSBs levekårsundersøkelse for 2019 viser at arbeidstakere, i hovedsak i ikke-akademiske yrker (om lag 30% av arbeidsstyrken), har ikke hatt reallønnsvekst siden begynnelsen på 2000-tallet. Og noen grupper har sågar gått ned i lønn under markedsliberalismen.
EØS-avtalen er derfor ikke løsningen for Norges selvstendighet og selvråderett, eller et hjelpemiddel for rettferdig fordeling, arbeidstakernes medbestemmelsesrett (Grunnlovens § 110, annet ledd) og/ eller trepartssamarbeidet (samarbeidet mellom det offentlige, arbeidstaker- og arbeidsgiversiden).
Derfor må Norge si «nei til EU-medlemskap», og «nei til EØS-avtalen».
Teksten fortsetter under bildet
“Norge gjøres til en ressurskoloni for Europa uten tanke for egen industriutvikling basert på rimelig kraft. Støre har i møte med WEFeren Ursula Von Der Leyen lovet at Norge skal eksportere mer strøm, olje og gass til EU. Ved hjemkomsten varsler han tøffere økonomiske tider for nordmenn (abcnyheter.no) uten å nevne at utenlanskablene er driveren til dette, ei heller at Stortingspolitikerne skal bevilge seg selv høyere lønn.
Dunning-Kruger effekten beskriver fenomenet med at mennesker med lite kunnskap og lave ferdigheter på et område, vurderer seg selv urealistisk positivt. De har blitt eksperter på å kombinere dyptgående overfladisk kompetanse, med brennhet tro på at de har rett.
“Ine Eriksen Søreide og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen kaller EØS-avtalen «Et abonnement på velferd». Velferd for hvem? Å lyve eller å tilsløre virkeligheten er blitt et kjennetegn på mange politikere i regjeringen og i store deler av Ap, som i mange saker er et tvillingparti til Høyre.
Når ministrene karakteriserer EØS-avtalen som « et abonnement på velferd», kan de ikke være orienterte på hva EØS/EU-politikken gjør i praksis, nemlig det stikk motsatte. Heller ei forstår de egen politikk med innstramninger som direkte påvirker de svakeste.
Hele problemet med EØS-avtalen/EU-ideologien er at den useriøst blander handel med innenrikspolitikk, som igjen direkte påvirker det offentlige felleskapet under hver nasjon. EU prøver å bli en føderal politisk union, fremfor å være en god handelsunion.
Alle land som er medlem av EU opplever dessverre mindre velferd og mer privatisering. Det inkluderer dyrere priser og dårligere levestandard. Presset offentlig velferd, dårligere pensjoner og et mer usikkert nettverk oppleves i hele Europa.
EU-ideologien svekker fagforeningene og de har redusert velferdsytingar til de som trenger det mest, fra AAP ordningar til pensjoner for uføretrygda. Samtidig har det vært flere store reformer, sammenslåinger og til og med nedlegging av offentlige institusjonar, som alle spiller en viktig rolle for folk sin velferd lokalt.
Strategien fra regjeringa og Ap er å komme med skremselspropaganda og føre folk bak lyset, når de arbeider for at Norge skal bli EU-medlem. Folk forstår ikke at EU-ideologien er innenrikspolitikk, der EU skal styre og utligne regelverket for alle europeiske nasjoner. En våt ideologisk drøm for eurokratene.
Det er flere gode grunner til å erstatte EØS-avtalen med en modernisert utgave av den gamle Handelsavtalen mellom EU og Norge, slik at det norske folk nok engang kan være herrer i eget hus.
Da har vi selv hånda på rattet når det gjelder å legge til rette for den velferden vi selv ønsker for hverandre, under det norske demokratiet. La oss ikke bli fjernstyrte fra EU i Brussel på norsk innenrikspolitikk.” https://www.facebook.com/folkemakt/posts/3062037167201866
“Lederen i Industri Energi har gitt to uttalelser som ikke går i hop, – ja til EØS-avtalen og forutsigbare kraftpriser. Det er typisk for faglige og politiske ledere de siste 25 årene med EØS-avtalen. De skal ha oss til å tro at vi har et solid handlingsrom og reservasjonsrett mot saker vi ikke liker.
EØS-avtalen er ikke en handelsavtale eller et politisk kompromiss i EU-kampen. Den er i hovedsak den viktigste delen av EU utvikling til Europas Forente Stater, en superstat etter modell av USA. Den nye lederen i Kommisjonen, Ursula van den Leyen, har uttalte at et føderalt Europa står øverst på hennes handlingsplan for EU.
Vi trenger faglige og politisk ledere i arbeiderbevegelsen som ikke går rundt og lurer seg sjøl og alle andre til å tro at en europeisk føderalstat basert på Lisboa-traktaten og dens markedsliberalistiske grunnlovs bestemmelse er bra oss alle.
Tiden er overmoden for at fagbevegelsen tar opp kampen mot markedsliberalistene her hjemme og i Brussel. Første skritt: Si opp EØS-avtalen.”
“I all hemmelighet forhandler Storbritannia og EU om en ny handelsavtale. Selskapenes lobbyister krever at avtalen skal avvikle demokratisk politikk og gi frie tøyler til finansindustrien. En konsekvens kan bli økt risiko for en ny finanskrise.
FOLKEOPPLYSNING AV YPPERSTE KLASSE! Jørund Hassel tar norske løgnaktige EU-politikere med løgnbuksene nede:
“EU/ EØS-DEBATTER – REDELIGE ELLER UREDELIGE?
Tidligere hadde Grunnloven en paragraf omtalt som «lyveparagrafen».
Den hadde slik ordlyd;
«§ 105. Den, som ved Trusel, ved Ydelse af eller Løfte om nogen Fordel, ved løgnagtige Forespeilinger eller ved andre utilbørlige Midler søger at øve Indflydelse paa en andens Optræden eller Stemmegivning i offentlige Anliggender eller at afholde nogen fra at stemme, eller som medvirker hertil, straffes med Hefte indtil 3 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes».
Uheldig og beklageligvis er denne lovparagrafen fjernet.
Velgere, Stortinget (Stortingets opposisjon), har med andre ord ikke noe virkemiddel for å ansvarlig gjøre politikere som opptrer uredelig eller lyver for det norske Stortinget eller befolkningen for øvrig. Det er bare trist, og er et demokrati uverdig.
HVA MÅ LIGGE I BUNNEN I EN HVER DEBATT OM EU/ EØS?
Hvorfor har ikke norske myndigheter – som folkeopplysning – lagt en objektiv og saklig utgreiing om fordeler og ulemper ved EØS-avtalen frem for folket?
Og hva er den demokratiske begrunnelsen (ikke-demokratiske grunnen) til at EØS-avtalen ikke underlegges en folkeavstemning?
Foran hver EØS-debatt gjennomføres – burde man i tillegg forvente en objektiv og grundig gjennomgang av bestemmelsene om at EUs lover har forrang foran norske lover og forskrifter – dersom disse en i konflikt med hverandre. Det innebærer sågar at EUs lover har forrang foran den norske Grunnloven – slik vi eksempelvis opplevde da Norge måtte avgi suverenitet til EU da finanstilsynene ble overført til EU, og etter Stortingsvedtaket om at Norge skal slutte seg til EUs energibyrå Acer. Det reguleres av EØS-lovens § 1 og § 2, samt protokoll 35 til EØS-avtalen, samt art 120 i EØS-loven.
Det innebærer at hva enn norske politikere måtte ønske seg av lover og bestemmelser i Norge – så kan EU og ESA (Eftas overvåkingsorgan) sette de lovene til side – til fordel for EUs lovverk. Og Norge kan straffes av EU-domstolene om vi ikke er føyelige og lydige.
EØS-avtalen gir Norge verken tale-, forslags- eller stemmerett i EUs beslutningsorgan – vi er bare henvist til å godta på lik linje med kolonistater.
Ovennevnte innebærer at en god del av politikeres utsagn/ uriktige påstander om at Norge fritt kan lovregulere bestemmelser – og som i tilfelle bryter med EU fire friheter – i beste fall er desinformasjon, men antakeligvis kan defineres som direkte løgn. Norske lover kan ikke bryte med EUs krav om fri flyt av varer, tjenester, kapital og (billig) arbeidskraft. Ei heller bestemmelser som hindrer at borgere/ virksomheter har fri etableringsrett i hele EU/ EØS-området. Det fremgår av EØS-loven
Prinsippene i Holship-dommen (havnearbeiderkonflikten) av 16. desember i 2016, fra Høyesterett/ ESA (Eftas overvåkingsorgan), slår dette grundig fast som prinsipp.
Et eksempel;
Norske politikere påstår at de kan lage lover som forbyr sosial dumping i Norge. Det er ikke sant!
Hele grunnpilaren i EUs lovverk/ EØS-avtalen slår fast at sosial dumping skal kunne finne sted i arbeidsmarkedet. Det er slik et «marked» fungerer. Den eller de som kan utføre tjenesten eller oppdraget billigst – får jobben/ oppdraget.
I disse dager gjennomfører EU straffesanksjoner mot Sveits – fordi Sveits vil benytte en slags vetorett til å ha «juridisk sikkerhet for å bevare lønnsnivået i Sveits» inn i en rammeavtale med EU. Dette for å sikre egne borgere mot sosial dumping. Det er «forbudt» i EU – fordi det strider mot EUs fire friheter. Dessverre er Norge gjennom EØS-avtalen trukket inn i denne konflikten mellom EU og Sveits på grunn av EØS-avtalen, og etter at EU har overtatt finanstilsynene fra Norge. EUs sanksjonsmidler mot Sveits handler om omsetning av verdipapirer på børsen.
HVA NÅR STATSMINISTEREN I BESTE FALL ER UREDELIG – I VESTE FALL LYVER?
1.
I juni 2016 – var statsminister Erna Solberg (Høyre) i England – etter Englands avstemning om å tre ut av EU (Brexit), og hadde et møte med den engelske statsministeren. Her snakket Erna Solberg EØS-avtalen ned EØS-avtalen ovenfor den engelske statsministeren og kalte EØS-avtalen for en «dårlig avtale».
Så sent som 09. januar 2019 sa den samme statsminister Erna Solberg på NHOs årlige konferanse at «EØS-avtalen er verdens beste handelsavtale».
Statsminister Erna Solberg driver altså med dobbeltkommunikasjon. Ergo – ingen kan lenger stole på Erna Solberg i EØS- og EU-spørsmål. Og enten løy Erna Solberg ovenfor den engelske statsministeren, eller så løy hun for NHOs årskonferanse.
2.
Statsminister Erna Solberg hevder internasjonalt at hun er leder for en mer eller mindre «hjernedød» befolkning?
I følge Nationen 30 juni 2018, uttaler (baksnakker Erna Solberg om nordmenn) til avisen Politico i Brussel, slik: «Folkeavstemninger er ikke egnet til å avgjøre viktige politiske spørsmål» – «fordi velgere tar stilling på et følelsesmessig nivå i stedet for å gjøre seg opp en mening bygd på økonomiske fordeler og ulemper».
Velgere i Norge er med andre ord ikke i stand til å ta rasjonelle valg ifølge statsminister Erna Solberg.
…..
For kort tid siden gjennomførte «NRK Debatten» et program som omhandlet EU og EØS-avtalen. Der falt det noen uttalelser fra statsministeren som i beste fall var uredelig, eller kanskje sågar løgn!
Når statsministeren uttaler seg, eller visestatsministeren/ finansministeren uttaler – må man forvente at de snakker sant. Slik ble det ikke.
3. I NRK Debatten 28.06.2019 hevdet statsminister Erna Solberg Norge unngikk toll på aluminium fra EU på grunn av EØS-avtalen. Dette sier statsminister Erna Solberg til tross for at Norges frihandelsavtale med EU sikrer fortsatt tollfri handel på industrivarer. I tillegg er det slik at norsk sjømat er unntatt fra toll i EØS-avtalen. På laks er det satt en grense på 2 % toll både med og uten EØS-avtalen.
Norges fremste eksperter på EU-rett hevder at alle avtaler som er inngått med EU – under EØS-avtalen vil fortsatt løpe. Men i det Norge går ut av EØS-avtalen, kan Norge fritt velge bort de avtalene vi ikke vil ha.
Siden Norge tidligere er blitt utsatt for straffetoll fra EU, er ikke EØS-avtalen en avtale som sikrer oss mot straffetoll. Erna Solberg snakket med andre ord usant.
4.
I NRK Debatten 28.06.2019 hevdet visestatsminister/ finansminister Siv Jensen (Fremskrittspartiet) – i NRK Debatten 28. juni – at Norge risikerer straffetoll på laks uten EØS-avtalen.
Som nevnt fremgår det i EØS-avtalen at sjømat er unntatt fra tollbestemmelsene, og at på laks er fastsatt en toll på 2%.
Fisken som sendes ut av Norge til foredling handler om arbeidsplasser i EU. Hvilket EU-land – med høy arbeidsledighet – vil miste sine sårt tiltrengte arbeidsplasser?
5. Videre hevdet visestatsminister/ finansminister Siv Jensen at 80% av det Norge selger går til EU, takket være EØS-avtalen. Og videre at ved å gå ut av EØS, vil det koste arbeidstakere innenfor olje og gass jobben.
Det er verdt å merke seg at 95 prosent av EUs import kommer fra land utenfor EØS. Da snakker om ca 187 stater/ land som forhandler med EU – uten å ha en EØS-avtale. I de tilfellene reguleres handelen i all hovedsak etter WTO-reglene. Det viser hvor falsk Siv Jensen er i sin omtale av EØS-avtalens betydning.
Det er riktig at olje og gass er Norges største eksportartikkel til EU. Men olje og gass er unntatt fra reglene i EØS-avtalen. Dessuten er EU avhengig av denne importen – det er lite sannsynlig at EU vil gjøre seg avhengig av Russland og omliggende stater hva angår import av olje og gass – ikke minst av forsvarsstrategiske grunner.
Vår nest største eksportartikkel til EU er fisk – den er som nevnt ikke omfattet av EØS-avtalen.
Vår tredje største eksportartikkel til EU er industriprodukter. De produktene er unntatt fra toll – i tråd med Norges handelsavtale med EU fra 1973. (Disse produktene er også unntatt fra toll i EØS-avtalen).
Oversikter fra SSB viser at Norges andel av eksport til EU er gått stadig nedover etter 1994 – da Norge tiltrådte EØS-avtalen. Handelstall fra OECD, sammenstilt av den britiske tenketanken Civitas, viser at mange land utenfor EØS har økt sin eksport av tjenester til EU, langt mer enn det Norge har gjort med EØS-avtalen. Ergo er ikke EØS-avtalen det fantastiske verktøyet som det fremstilles som. Konklusjon; Siv Jensen har ikke gjort hjemmeleksa si.
6. Visestatsminister/ finansminister Siv Jensen hevdet videre at Finanstilsynet fortsatt innehar rollen med å regulere den norske finansnæringen.
Stortinget har vedtatt, og akseptert, en overnasjonal styring av regelverket fra EU, gjennom at finanstilsynene er overført til EUs jurisdiksjon. Og det har skjedd i strid med Norges Grunnlov. Her sto Norges visestatsminister/ finansminister Siv Jensen, og regelrett løy for åpen mikrofon til det norske folket.
7. Visestatsminister/ finansminister Siv Jensen hevdet videre at Finanstilsynet fortsatt innehar rollen med å regulere den norske finansnæringen.idsgiveravgift for Nord-Norge.
Før EØS-avtalen ble inngått, kunne norske politikere vedta dette i Stortinget – uten å gå veien om Brüssel. Dersom Norge trer ut av EØS-avtalen, kan Norge og det norske Storting igjen bestemme dette på egenhånd uten innblanding fra EU.
Konklusjon; Siv Jensen forsøker å forvrenge virkeligheten gjennom å skryte av hvor medgjørlige EØS-avtalen er. Sannheten er at Norge har fått mange dårligere ordninger i dag enn før EØS-loven kom og stilte krav. Særlig innenfor arbeidslivspolitikken og velferdspolitikken.
…..
Saken blir ikke bedre av leder av opposisjonen er enig med posisjonen.
8. Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre hevdet i NRK Debatten den 28. juni at; «Norsk laks vil bli hindret på grensen, dersom Norge går ut av EØS».
Norge har fremforhandlet et regelverk som tilsier at det finnes ingen rasjonelle begrunnelser for at noen av EU-landene vil hindre import av laks fra Norge.
I følge ETO-reglene er det heller ikke tillatt å drive forskjellsbehandling av land ved utøvelse av handel. Det samme regelverket gjelder for EU.
Som nevnt, på laks er det fastsatt 2 % toll både med og uten EØS-avtalen.
EU har tidligere forsøkt å hindre norsk laks inn på sitt marked, gjennom å innføre straffetoll på den. For dette EU ble dømt av WTO, og måtte oppheve sanksjonene mot Norge.
Påstanden din stemmer derfor ikke Jonas Gahr Støre.
9. Videre hevdet Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre at: «EØS-avtalen beskytter norsk landbruk».
Landbruksavtalen er kommet i stand for å beskytte norsk landbruk – og i den hensikt å opprettholde en selvbergingsgrad på mat i Norge. Hvor tollbestemmelser kom til anvendelse for å sikre at landbruksavtalen ble overholdt.
Erna Solberg-regjeringen lemper stadig på kravene – og uten at opposisjonsleder Jonas Gahr Støre reagerer på vegne av norsk landbruk.
Saken er at Norge importerer langt mer fra EU i dag enn det vi eksporterer av mat (omtrent syv ganger mer import enn eksport). Gjensidigheten i Norges landbruksavtale med EU er dermed brutt. Jonas Gahr Støres påstand er dermed bare delvis sann.
10. Videre hevdet Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre at; «Nordmenn er for EØS»? Og legger til grunn galluptall på at omlagt 70% av befolkningen støtter opp om EØS-avtalen.
Når vi ser hvordan lederne av de 3 største partiene på Stortinget forvrenger fakta, unnlater å fortelle fakta, manipulerer, driver regelrett propaganda, og lyver – foran åpen mikrofon til norske folket – er det kanskje ikke så merkelig at slike galluptall finnes (kanskje er også galluptallene manipulert?).
Svaret på hvor mange som støtter EØS-avtalen – kan man først få etter en folkeavstemning, og etter en forutgående objektiv og saklig fremstilling av fordeler og ulemper ved EØS-avtalen. Og på en slik måte at folk kan ta stilling til saken på eget grunnlag – ikke etter hva de blir fortalt av uredelige debattanter.
Etter slike debatter i medier, burde det vært eksperter på EU-rett, som kommenterte feil og fakta i debattenes innlegg!!!
….
Ovennevnte er bare noe av de feilaktige påstandene 3 partiledere klarte å vri ut av seg på bare noen få minutter. Da kan man tenke seg hvordan det er med resten av det den norske befolkningen blir presentert i den norske EU- og EØS-debatten?
Den eneste måten å skaffe seg motvekt på argumenter fra denne uredelige bløffegjengen, og informasjoner som gis gjennom markedsstyrte mediehus, er at flere blir medlemmer og innhenter informasjoner fra Nei til EU-organisasjonen.
“Et flertall i Norge har avvist norsk medlemskap i EEC/EU, ved folkeavstemninger i 1972 og 1994. Etter tjuefem år med EØS-avtalen er vi mer med i EU enn det som ble avvist ved folkeavstemningen i 1994. Både det nasjonale og det lokale folkestyre er kraftig redusert på grunn av EØS-avtalen og EU-tilpasningen for øvrig. Vårt land har en politisk og økonomisk elite uten respekt for flertall i folket.
Når partiene skal utarbeide program for neste periode 2019-2023, må de forholdene seg til at de ikke har frihet til å programfeste de sakene de finner riktig i forhold til sin ideologiske plattform. Ærlighet til velgerne er viktig, man en kan ikke akseptere at mer og mer og av lokalpolitikken skal styres av EUs markedsliberalistiske politikk.
De lokale partiene kan sette opp i programmet hva partiet vil gjøre, men det betyr at de må påpeke at EØS-avtalen må bli sagt opp før programkravene kan realiseres. En kan begynne med partiets program for lokalvalgene med å fastslå at EØS-avtalen og vår tilpasning til EUs politikk, gjør det umulig å føre en politikk til det beste for folk flest. Det er sjølsagt viktig at de lokale partiprogrammene har klare formuleringer med støtte til de fagorganiserte som jobber i kommuner og fylkeskommuner. De er i likhet med innbyggerne, ikke tjent med konkurranseutsetting og privatisering med dårligere tjenester og verre arbeidsvilkår.
Øverst på den politiske dagsorden står gjenvinning av folkestyre. De partiene som klart er i mot EU, EØS-avtalen og markedsliberalismen, må forklare sine velgere hvordan vi opplever dagens situasjon og de må ha en strategi for hvordan vi skal gjenvinne folkestyret. De partiene som vil ha norsk deltakelse i EU, vil fortsette sitt systematiske arbeid for mer markedsstyring og mindre folkestyre.
I Danmark er reformen gjennomført med store regioner i stedet for amtene og færre og større kommuner, til stor skade for det lokale folkestyre, mindre innflytelse, mer byråkrati, nedleggelse av kommunale oppgaver og tjenester, konkurranseutsetting og privatisering. Et solid lærestykke for de i vårt land som er i full gang med å rasere kommuner, fylkeskommuner og vårt lokale folkestyre. BusinessEurope og deres norske avdeling, NHO, krever større kommuner i troen på at det blir enklere å konkurranseutsette og privatisere kommunale tjenester.
Arbeiderpartiet har alltid vært for EU og forsvarer dagens utvikling, blant annet ved å velge en mange-millionær og erklært markedsliberalist som leder. Motstandspartiene, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, aksepterte Soria Moria-erklæringen og dermed at EØS-avtalen skulle legges til grunn for den rød-grønne regjeringen i åtte år. Alle partiene på Stortinget har ansvar for angrepene på velferdsstaten, folkestyre og den nasjonale suvereniteten. Forbehold til partiet Rødt, som fikk en representant på Stortinget ved valget i 2017.
EU har vedtatt at i prinsippet skal alle økonomiske og politiske aktiviteter i samfunnet konkurranseutsettes og om nødvendig privatiseres. Det er helt på linje med reglene i den såkalte Lisboa-traktaten, – det vil si EUs føderale grunnlov, som fastslår at EU bygger sin politikk på markedsøkonomi. Lisboa-traktaten trådde i kraft 1. desember 2009 og er en basis for en føderal utvikling i Europa, etter mønster av USA. Imperiebyggerne i Brussel har klare planer for at EU skal bli en stormakt på linje med USA, slik at de kan beherske ressurser og markeder på den globale arena.
I det norske Storting blir stadig flere saker avgjort i Brussel og parolen om all makt i denne sal, er ikke lengre en realitet. Et flertall i folket forstår dette og sier klart nei til EU, mens bare tolv prosent sier ja til EU. Den politiske eliten utfordrer daglig folkeviljen med sin tilpasning til EU og den markedsliberalistiske virkeligheten som har skapt krisene i de europeiske statene. Gjenvinne folkestyre overskygger de andre politiske kampsakene og ut av EØS må stå øverst på dagsorden i valgkampen i 2019.” https://www.derimot.no/eos-avtalen-en-gjokunge-som-eter-opp-grunnloven/
Teksten fortsetter under bildet
“EU er én grobunn for korrupsjon. De har totalt sviktet vanlige borgere med deres ideologi. Den økonomiske eliten er i realiteten straffefri. Fri flyt av kapital over grensene er elsket av de rike. Flytte kapital fritt, er en gave fra himmelen, beskyttet av EU. De som har en blind tillit til næringsliv, bank- og finanseliter, vil få et kraftig tillitssjokk.
Det er ikke arbeiderklassen som har dominert klassekamparenaen de siste 40 årene, men tvert imot de aller rikeste. Dette gjelder både enkeltpersoner og selskaper. Deres klassekamp har vært særdeles vellykket. Det er storpolitikk over grensene, som sikrer de som ikke har noe å tape, av et dårligere felleskap eller et manglende tillitssamfunn.
I tillegg til svimlende, ofte bortgjemte formuer, har de i realiteten oppnådd straffefrihet. Gjennom hemmelighold, kompliserte selskapsstrukturer og ubegrensa ressurser til sine profesjonelle hjelpere, kan de trenere og trøtte ut de aller fleste – også stater.
Korrupsjonen får flyte fritt og miljøskadene fra selskaper, går under radaren.
Hverken mennesker, miljø eller samfunn er tjent med at lovene muliggjør en personlig ansvarsfraskrivelse. En akselererende forbruksspiral, miljø- og klimaskader og ensidig fokus på kortsiktig profitt, er ikke forenlig med frihet fra personlig ansvar og skyld.
Det er en gylden regel:
Ikke la de som ikke kjenner konsekvensene på kroppen, dominere avgjørelsene. Dette er en av hovedgrunnene til at EU-politikken svikter i Europa. Dette er en av hovedgrunnene til kampen mot EU. Politikk og demokrati, er som best nært. Beslutningene skal overlates til borgerne, der de er. Det hindrer korrupsjon og maktmisbruk.
Det er demokratiet, som dagens politikere svikter, for EU-ideologien. Avgjørelsene i Brussel, er ikke til det beste for deg og meg, der vi bor. Dagens politikere bedriver symbol-politikk og overser det viktigste i et samfunn. Nemlig livskvalitet og velferd. De går løs på vanlige borgere, gir oss regningen. Og sørger for at de rikeste går fri.
“Etter hvert som den blåblå regjeringen og NHO, blir mer og mer klar over at motstanden mot EØS-avtalen øker i det norske folket, – jo oftere blir vi fortalt at avtalen har tjent Norge godt, – underforstått varehandelen. Og derfor blir vi også fortalt at vi ikke må røre avtalen.
Nå er det ikke riktig at EØS-avtalen har tjent handelen vår med EU godt. Fastlandseksporten vår har gått drastisk ned side vi inngikk avtalen i 1994, mens EUs eksport til Norge har økt mangedoblet i samme perioden. Innenfor handel er det altså EU som har tjent på oss, og ikke omvendt.
Vi blir fortalt at de handelsavtalene vi har med EU kan komme i fare ved en oppsigelse av avtalen, – samt alle andre avtaler vi har inngått med EU. Det er ikke riktig.
Jussprofessor Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø, med internasjonal rett som hovedfelt, påpeker at ved en oppsigelse av EØS-avtalen, blir alle inngåtte avtaler fremdeles gjeldende, men EU kan fra da av ikke lenger påtvinge oss ny lover, forordninger og direktiver. Alle avtaler blir altså fortsatt stående, – til vi velger å si opp de vi ikke lenger ønsker å være bundet av. – Og det er ganske mange.
Det haster mer om mer å få sagt opp EØS-avtalen, for nå har Erna Solberg og hennes regjering bedt om å få framskyndet implementeringen av et nytt direktiv, «meldepliktdirektivet», som vil kreve at både Stortinget, fylkeskommunene og kommunene må legge fram for EU alle vedtak de ønsker å fremme, – tre måneder før de skal vedtas, – for at EU skal godkjenne de. Stort nærmere fullt medlemskap er det nesten vanskelig å komme!
Nå er det på tide at det norske folket ser alvoret, og krever at stortingsrepresentantene går inn for å si opp EØS-avtalen. Vi ønsker ikke at EU skal overta Norge!”
Hvor mange har fått med seg dette? Hva hvis man ikke har råd til å oppgradere leiligheten eller huset sitt?
“– Majoriteten av denne regningen vil måtte tas av den vanlige huseier. Regningen kan fort havne på en halv million kroner hvis du for eksempel må skifte dører og vinduer og isolere loft og tak, sier kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseierne til E24.
EU har varslet at medlemslandene skal avkarbonisere sine bygninger innen 2050, og det vil gjelde også for norske bygninger.
Samtidig har Norges regjering varslet at den vil kutte energibruken i bygninger med 10 terawattimer innen 2030, og planen skal komme i budsjettet for 2023.
I Europa må blant annet olje- og gassfyring fases ut, og bygningene fyres med mer bærekraftige løsninger. I Norge er løsningen særlig å etterisolere og skifte dører og vinduer, mener forbrukerorganisasjonen Huseierne.
EUs kommende bygningsenergidirektiv vil kunne kreve at eierne av mer enn 200.000 norske boliger tar sparegrep frem mot 2030, mener Huseierne. Det kan bli dyrt for den enkelte.”
Er regjeringen narsissistisk? Altså patologiske sosiopater.
Les hva den danske psykologen Susanne Wich sier om nettopp dette:
PSYKISK VOLD OG REGJERINGENS KRENKELSE AV FOLKET.
“Jeg er psykolog og har i en årrekke arbeidet med psykisk vold i forhold til kvinner og menn i narsissistiske relasjoner, og de metodene narsissister bruker for å få kontroll over andre kan man klart og tydelig se at regjeringen bruker overfor egen befolkning med tiltakene og restriksjonene som trees over våre hoder.
1. ISOLASJON
Dette aspektet utføres på en meget sofistikert måte. Ved å isolere mennesker gjør man dem svakere fordi de får følelsen av å stå alene.
I et voldelig forhold så skjer dette på en subtil måte der overgriperen stille og rolig isolerer sitt offer, så det opplever å ha mistet alle sine støtter i fra omverdenen, der de står tilbake alene og sårbare. På den måten er det lettere for narsissisten å få makt over partneren.
Samfunnsmessig blir det nå gjort på samme måte ved å skape en ytre fiende – smitten – som er så subtil at mange nesten ikke tør bevege seg, i hvertfall ikke uten munnbind eller delta i sosiale sammenhenger av frykt for å få denne “forferdelige sykdommen” som den beskrives som av dem som støtter opp om dette narrativet.
På pleiehjemmene sitter de gamle der de er isolerte og må unnvære det som på dette tidspunktet i livet deres betyr aller mest, nemlig deres pårørende. Barna og de unge vennes fra å ha kontakt med sine kamerater. Det samme gjelder alle andre, der vi stille og rolig aksepterer og ikke lenger ha fysisk kontakt med hverandre.
I begynnelsen så kunne vi være 10 stykker samlet, så ble det 5 og i Tyskland så er de allerede nede i 1. Stille og rolig føres vi inn i en total isolasjon, hvor vi kommer til å stå alene og dermed bli svake og lette å manipulere.
2. DET ER KUN NARSISSISTENS VIRKLIGHET SOM ER SANNFERDIG.
I en narsissistisk relasjon skapes det en virkelighet der det kun er narsissistens verdensforståelse som gjelder, og er ikke partneren enig med narsissisten, så vil narsissisten sjikanere og laterliggjøre partneren som ikke støtter opp om hans/ hennes sin oppfattelse av virkeligheten, uansett hvor rett partneren måtte ha. Noen ganger kan det også være direkte farlig for en partner av en narsissist å være uenig, da narsissisten kan bli voldelig.
I dagens samfunn så ser vi den samme tendensen hos mainstream media, der det de forteller skal betraktes som sant og alt det som går i mot deres oppfatning av virkeligheten det sensureres vekk.
Journalister har blitt mikrofonstativer for regjeringen og deres narrativ fordi de er redde for sine karrierer og for å miste jobben sin. Mennesker som ikke er enig med mainstream media og regjeringen blir betegnet som sølvfoliehatter og konspirasjonsteoretikere for å få dem til å virke useriøse, dumme og upålitelige, og når man blir stemplet på den måten hvis man utrykker en annen mening enn den offentlige, så velger svært mange å holde sine meninger for seg selv.
Volden overlates til politiet og militæret, og vi ser allerede nå en opptrapping av politiets voldsbruk i demonstrasjoner der politiet angriper folk for den minste ting. I utlandet så begår de grove overgrep mot befolkningen der de bruker vannkanoner, tåregass og fysisk vold som ikke er forenlig med et humant samfunn.
3. KONTROLL
I en narsissistisk relasjon starter kontrollen tidlig i forholdet og kan oppfattes som en dyp kjærlighetserklæring, slik at partneren føler seg elsket på en måte han/hun aldri har opplevd før og tenker at nå har han/hun funnet sin sjelevenn (lovebombing). Det finnes ikke den ting narsissisten vil gjøre for partneren. De ringer deg kontinuerlig og sender tekstmeldinger for å erklære hvor mye de elsker deg, du er den eneste ene, og de vil så fort som mulig gjerne flytte sammen med deg, forlove seg eller gifte seg med deg. De bruker alle metoder som kan brukes for få det til å se ut som om de virkelig elsker deg, men det har ingenting med kjærlighet å gjøre, det hele handler om å få kontroll over deg.
På folkemunne er Mette Fredriksen og Erna Solberg utropt som store landsmoderlige firgurer, som bare ønsker å passe på oss alle sammen og vil vårt beste, men det kan de kun gjøre hvis vi gjør akkurat som de sier, hvis vi lar oss overvåke, hvis vi uten å mukke aksepterer restriksjonene og holder avstand i fra hverandre. Vaksinasjoner, vaksinepass og portforbud blir kun brukt fordi de bryr seg så inderlig om oss, men i gjengjeld så må vi gi i fra oss vår frihet.
En stor del av befolkningen forguder Fredriksen og Solberg og vil gå igjennom ild og vann for å beholde deres “moderlige” omsorg. De fleste mennesker er ikke vant til å ta ansvar for egen kropp og eget liv, men har overlatt den delen til staten, og for det så betaler de mere enn gjerne med sin frihet så lenge de selv slipper å ta ansvar, de har adoptert myndighetenes virkelighet.
I en narsissistisk relasjon er uforutsigbarhet en vanlig manipulasjonsmetode. Den virkelighetsoppfattelsen man hadde før man kom i et forhold med en narsissist blir forstyrret og forsøkt ødelagt og det gjør at man blir handlingslammet. F. eks. kan man finne ut at narsissisten lyver i mange sammenhenger, men hvis man konfronterer narsissisten med det, så blir man latterliggjort, skjelt ut, avvist eller banket opp.
Smittetallene og opplysninger om korona brukes til å skape usikkerhet, der våre forventninger skrues opp når samfunnet åpnes opp og ned når samfunnet stenges ned. Regjeringen fremstiller sin politikk som om de vil passe på de svake – f. eks. de gamle, enda mange av dem lider mere av restriksjonene enn de ville gjort uten dem. De ville foretrukket et åpent samfunn der de kunne ha hatt sosial omgang med sine nærmeste på sine siste dager. Dvs at regjeringens påståtte intensjoner ikke stemmer overens med den faktiske virkeligheten, men skaper i stedet psykisk terror og usikkerhet.
Den ene dagen så melder regjeringen at “nå lukkes det snart opp”, mens neste dag, så gir de motsatt beskjed, “at restriksjonene kommer til å vare lenge.” På denne måten forvirres befolkningen og de blir lettere å manipulere, dette har pågått siden den første nedstengingen. Og slik blir befolkningen handlingslammet og føylige.
5. SPLITTELSE
Narsissister setter personer opp mot hverandre. Partnerens venner og familie blir betegnet av narsissiten som gale, kontrollerende, dumme eller uintelligente og derfor vil ikke han/hun ha noe med dem å gjøre, noe som gjør at partneren i solidaritet med narsissisten eller fordi partneren har blitt overbevist om at narsissistens påstander er riktige, ikke vil ha noe mere med famile og venner å gjøre, dermed blir partneren isolert i fra sitt tidligere felleskap.
Hele koronaopplegget skaper splittelse i befolkningen. Befolkningen blir oppdelt i de fornuftige/gode og de dumme/farlige. Dette gjøres av begge grupper der man ser på sin gruppe som fornuftig og god, mens den andre gruppen blir sett på som dum og farlig. Splitt og hersk er et politisk prinsipp som går ut på å gjøre sine motstandere innbyrdes uenige for lettere å kunne overvinne dem enkeltvis.
6. MANIPULASJON/LØGN
Narsissistens hovedverktøy i en relasjon er manipulasjon, og den mest effektive måten å manipulere noen på er gjennom følelsesmessig manipulering.
Narsissisten manipulerer med sitt humør, med avvisning, offerrolle, krenkelser, hjelp, belønning, splittelse og falsk kjærlighet, osv.
På det samfunnsmessige plan er sykdom, frykt og død noen av de sterkeste manipulasjonsmetoder som kan brukes. Det virker hver eneste gang.
Befolkningen blir manipulert av politikere, myndigheter og mediene, og ingen av disse er redde for å bruke løgn eller omskrive virkeligheten så den passer inn i narrativet om korona.
Mette Fredriksen og Erna Solberg er dyktige til å fremstå som fantastiske altomfavnende landsmødre på sine egen Facebook sider, hvor deres tro følgere elsker dem. Samtidig lager de tiltak i koronaens navn som gjør at befolkningen lider. Og det er ikke merkelig om man i den sammenhengen trekker paralleller til Stockholmsyndromet.
Pressen er primus motor i manipulasjonen når de kun beskjeftiger seg med korona narrativet og snakker positivt om det som skjer fra myndighetenes side.
Med hensyn til belønning skrotet DR planlagte besparelser for 900 milloner og TV2s medarbeidere fikk en julebonus på 10. 000 kroner siste år – sikkert fordi de har vært så dyktige til å støtte opp om den førte koronapolitikken. I Norge mottok pressen rettsikkerhetprisen. Mediene har ikke blitt belønnet slik tidligere og på den måten lukker de nok ytterligere munnen på kritiske journalister.
7. SKAMPÅFØRING
I en narsissistisk relasjon brukes skampåføring for å styre partnerens verdensbilde og adferd. Hvis partneren til en narsissist gjør noe eller sier noe narsissisten ikke liker, så har narsissisten ingen hemninger når det gjelder å snakke ned partneren og sette ham/henne i forlegenhet i full offentlighet.
På samfunnsplanet ser vi nå en utbredt skampåføring av dem som ikke følger korona restriksjonene, især de unge har vært i skuddlinjen. Dessverre ser vi skampåføring i fra begge sider av kløften der det snakkes nedsettende, stygt og man latterliggjør andre, dette er særlig synlig i sosiale medier. F. eks. så påfører man skam på dem som ikke bruker munnbind eller følger restriksjonene blindt, de blir stemplet som onde som ikke viser hensyn til sine medmennesker. Slik åpner man opp for at det er i orden å sjikanere og støte ut andre mennesker.
HVORDAN TRER VI UT AV STATENS KONTROLL, DERES MANIPULATION OG KRENKELSER?
Vi må begynne å bli selvrådende og stopper med å overlate våre liv til staten. Vi finner ut at vi i utgangspunktet alltid er frie.
Vi lar være med å spille med på narrativet.
Vi tar de kamper som er våres skjebne å akseptere, vi innser at vi alle har vår egen vei å gå.
Vi lar være med å spille offer og slutter med å krenke i forholdet til andre mennesker.
Vi lar være med å bidra til splittelse.
Vi gjør det vi kan og tar ansvar for oss selv og hjelper våre medmennesker uten å la oss manipulere.”
“Du tenker kanskje at pengene kommer fra sentralbanken, Norges Bank. Det stemmer at sedler og mynt lages av Norges Bank, som nylig har gjort et stort nummer av å lage nye penger som er svært vanskelig å forfalske. Så da kan vi vel være trygge på verdien av pengene våre?
Sedler og mynt utstedt av Norges Bank utgjør faktisk bare drøyt 2 prosent av pengene som sirkulerer i Norge.
“Dagens oljefond er investert med cirka 60 prosent aksjer, cirka 35 prosent obligasjoner og cirka 5 prosent i eiendom. Hovedproblemet med den porteføljen er at den i vesentlig grad er i papirer, ikke realverdier som gull, sølv, mineraler, jernbaneskinner og lignende. Når pengetrykkeregimene til verdens sentralbanker ikke lenger virker og tilliten forsvinner kommer den økonomiske kolapsen. Da er det livsfarlig å ha investeringer i valuta, aksje og obligasjonsmarkedet.
Et betimelig spørsmål er om vi selger et realaktivum som “sort gull” mot oppgjør i nytrykte penger som over tid vil tape sin kjøpekraft. Som Voltaire en gang skrev: “penger vender til slutt tilbake til sin iboende verdi – null.” Sitatet skal stamme i fra 1729, noen få år etter at John Law introduserte papirpenger i Frankrike, og etter at mississippi boblen sprakk i 1720. Utsagnet er like gyldig i dag som da. Historien har gitt Voltaire rett. Gjennomsnittlig levetid på alle verdens papirpenger har vært cirka 35 år. Dagens fiat pengesystem er snart 50 år gammelt og lever på lånt tid.
Av den grunn foregår det i dag i realiteten en valutakrig, der sentralbankene for de fem største valutane (USD, Euro, Pund, Sveitserfranc og Yen) stadig svekker sin egen valuta ved pengeopptrykkking. For Oljefondet er pengetrykkingen av amerikanske dollar, euro, pund sveitserfranc og yen et stort problem, fordi 80 prosent av oljefondets investeringer er nominert i disse valutane.
Oljefondet risikerer at avkastning vannes ut gjennom pengetrykking til det ugjenkjennelige. Alle disse valutane er midt oppe i en valutakrig, det vil si de respektive statmakters desperate kamp for å stimulere til vekst ved hjelp av pengetrykking – derigjennom en kamp seg imellom for å svekke sine respektive valutaer for å forbedre sin konkurransekraft. Alle kan ikke vinne denne kampen – men flere enn en kan tape den, fordi kollaps av en eller flere av valutane kan føre til kollaps hos de andre.
Det er som en smal konkurranse-kajakk hvor sentralbanksjefene fra USA, Europa, Sveits, England og Japan sitter med hver sin padleåre og desperat forsøker å padle i takt slik at kajakken ikke velter.
For Oljefondet er pengetrykkingen av amerikanske dollar, euro, pund, sveitserfranc og yen et stort problem. Avkastningen vannes ut over tid, og går det riktig ille – ved at “Kajakken velter” – da taper Norge alt av verdipapirer som er nominert i den eller de valutane som kollapser – og det kan i verste fall være alle sammen.
Oljefondet har 500 milliarder kroner plassert i yen, 200 milliarder i japanske statsobligasjoner (JGBs) og 300 milliarder i japanske aksjer. Løpende avkastning er imidlertid null – sannsynligvis negativ i realtermer. Hovedbekymringen er knyttet til yen. Bank of Japan trykker 80 000 milliarder yen i året (16 prosent av BNP). De siste 25 årene har Japan vært i deflasjonsmodus med store underskudd på statsfinansene. Denne pengetrykkingen er derfor et stort eksperiment verden ikke har sett maken til.
Risikoen er stor for at man kan få høy inflasjon, med den følge at kjøpekraften for yen faller kraftig. Risikoen er at Oljefondets investering i japanske statsobligasjoner til slutt har en kjøpekraft tilsvarende et sushi-måltid i Tokyo. Et høyt tall multiplisert med null (yen) er fortsatt null. Historisk svak yen.
Så hva kan Norge gjøre for å redde Oljefondet? Ved å flytte fokus fra papir investeringer (valuta, aksjer og obligasjoner) til investeringer i realaktiva – jernbaner, skip, landbrukseiendommer, gull og mineralforekomster – unngår man motpartsrisisko knyttet til disse papiraktivaene. Det er stor risiko forbundet med et oljefond som er investert nesten 100 prosent papirpenger, med mindre store deler er aksjer i selskaper som eier realaktiva.
Verdens totale kredittmengde har vokst fra cirka 10 000 milliarder dollar i 1980 til cirka 285 000 milliarder dollar i 2020. Dette representerer om lag 350 prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt. Denne veksten i kredittmengden har vært kraftigst fra 2008 hvor tallet var 105 000 milliarder dollar. Dette burde bekymre alle som har plassert sparemidlene i papirinvesteringer – med andre ord burde det bekymre den norske stat og Oljefondet. Risikoen er forbundet med tapet av kjøpekraft. Det er et samfunns kjøpekraft som over tid bestemmer velferdsnivået.
I 1962 søkte det amerikanske oljeselskapet Phillips om tillatelse til å utføre seismiske undersøkelser i Nordsjøen. Sommeren 1966 ble den første letebrønnen boret på norsk kontinentalsokkel. Den var tørr. Historien vil ha det til at Phillips var i ferd med å gi opp da selskapet høsten 1969 – etter å ha blitt tvunget til å gjennomføre siste del av sitt boreprogram – traff blink. Ekkofiskfeltet ble funnet og det norske oljeeventyret var en realitet.
I dag er Oljefondet på svimlende 8000 milliarder kroner. Samtidig drives landet med store underskudd og vi er forgjeldet “til pipa”. Som mange andre oljeeksporterende land lider Norge av “petromania” – en tilstand av eufori/gigiantomani/hemningsløshet med ubevisst endring av personlighet/mentalitet/tankemønster, samt tap av oversikt/selvinnsikt/dømmekraft som følge av ekstraordinære hydrokarboninntekter. Vi kan fort ende opp “tilbake til start” etter noen generasjoners kjøpefest.
I mars 2014 innså DnB at banken hadde et problem. Egenkapitalen var for dårlig og eksponeringen i forhold til investeringsporteføljen var for høy. DnB-sjef dengang, Rune Bjerke, skjøv umiddlebart ansvaret over på kundene ved å slå fast at det må et “spleiselag” til for å gjøre bankene mere solide. Bjerke uttalte at “kundene må leve med høyere margin på lån – det vil si økt rente.” Etter rekordresultat for DnB som en følge av økt rentemargin til kundene, tar Bjerke selv i tillegg til sin millionlønn ut bonus på flere millioner kroner.
I dag er den økonomiske situasjonen og likviditeten til DnB og andre norske banker så dårlig at de stadig må ta opp og forlenge kredittlinjene i Norges Bank. Ingen politikere, byråkrater eller bankfolk vil innrømme at DnB og de andre bankene vil gå overende når resten av verdens banksystem snart kneler under sin egen vekt. Derfor leser vi heller ingenting om dette i pressen.
Problemet til DnB og de andre bankene er at de – sammen med politikerne og byråkratene – er skyld i denne situasjonen som følge av ellevill bruk av FRL systemet for å skape stadig større risikable utlån for kundenes midler og risiko, altså:
først “låner” du pengene dine til DnB gjennom faste innskudd til eksempelvis lønnskontoen din. Ditt innskudd er i praksis usikret.
Dernest tar DnB mesteparten av pengene på din lønnskonto og låner disse ut til andre kunder om og om igjen – eller bruker dem på sine egne strukturerte finansprodukter. Dette gjøres elektronisk på en PC. Du og de andre DnB-kundene ser aldri at de samme pengene lånes ut mange ganger til forskjellige formål. Det er dette som kalles “å skape penger ut av tynne lufta”, muliggjort ved å tappe din lønnskonto utallige ganger.
Avkastningen på tappingen av din lønnskonto beholdes av DnB. DnB tar ingen risiko og får fortjenesten – du tar risiskoen og får nærmest null. Når toppsjef Rune Bjerke snakker om å øke rentene slik at du bidrar til “spleiselaget”, foreslår han i realiteten at DnB skal berike seg enda mer på denne gjentatte elektroniske bruken av dine penger.
DnB og andre privatbanker driver egentlig en fordekt form for utbytting eller bedrageri, med sentralbankens og våre politikeres velsignelse. Dette kan sammenlignes med et pyramidespill – et slags moderne Casino. Pyramidespillet gjør oss alle, og spesielt våre barn og barnebarn til permanente gjeldsslaver.
Det er derfor en vanlig lønnsmottaker kunne kjøpe en bolig på 1950-60 tallet og nedbetale denne på 5-6 år, mens “mor var husmor”, mens den samme lønnsmottageren i dag ikke greier å nedbetale boliglånet i sin egen levetid, selv om begge foreldre nå er ute i jobb for å få endene til å møtes. https://www.youtube.com/watch?v=U0t5A1GMbTU
Det er derfor mange unge mennesker ikke kommer seg inn i boligmarkedet. FRL systemet har gjort oss alle til gjeldsslaver, og inflasjon (som ikke er noe annet enn en skjult skatt på vår inntekt), sørger for at pengene våre ikke lenger strekker til, men bokstavlig talt er erstattet av plastkort, dvs. kreditt/gjeld.
LITT HISTORIKK
Dette spillet viste seg tidligere da finanskrisen i 2008 utløste panikk hos banker og finansieringsforetak. Den utløsende faktoren var kollapsen i den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers. Det viktigste å forstå med Lehman-kollapsen er at størrelsen på nettogjeld ikke er avgjørende for å utløse en verdensomspennende finanskrise.
Lehman hadde nettogjeld på “bare” 129 milliarder dollar – ubetydelig i det store bildet. Panikken skyldtes at ingen av de andre bankene visste hvor utsatt Lehman egentlig var, ei heller – og enda viktigere – hvor utsatt alle andre ble som følge av Lehman-kollapsen.
Bankmarkedet er stort, og i mangel av slik kunnskap oppsto en dominoeffekt der bankene ble redde for å handle med hverandre – og likviditeten eller kredittilgangen tørket ut, med risisko for at bankene kollapser.
Mens du må stille din bolig og fremtidig lønn som sikkerhet for banklånet ditt, gir banken deg i realiteten en ubetydelig sikkerhet for pengene de “låner” av deg, rettere sagt, tapper elektronisk igjen og igjen med utgangspunkt i din lønn og sparekonto. Bankene kan i realiteten låne ut ubegrenset med nyskapt kreditt med utgangspunkt i din lønnskonto til ymse formål og finansielle tjenester du aldri får ta del i, men likefullt bærer all risiko for dersom/når tapene kommer.
En naturlig følge av panikk i bankmarkedet er at innskyterne forsøker å ta ut pengene sine. Med bankenes reserve – eller egenkapitalkrav på mellom fem og ti prosent kan det imidlertid være bare noen få innskytere som får ut pengene før bankene kollapser. Norges banksikringsfond er til liten hjelp – det dekker kun 1,3 prosent av bankinnskuddene. Banksikringsfondet garanterer dekning på inntil to millioner kroner, men har bare midler til å dekke ca 30 000 kroner per innskuddskunde hvis man regner på det.
Dette er få klar over i dag. Selv om grensen på to millioner som garanti på innbyggernes kontoer er vedtatt i lovs form, vil fondet når det ikke strekker til eventuelt måtte hente dekningen gjennom økte skatter, som igjen rammer de samme innskuddskundene som allerede er skatteytere.
Norges finansminsiter Siv Jensen forsøkte lenge å opprettholde en garanti på to millioner kroner for deg og meg med lønns- og sparekontoer i norske banker, til tross for at EU ønsket at Norge skulle tilpasse seg et lavere europeisk nivå på 100 000 euro. I 2018 tilpasset Norge seg EU`s ønske, men det har ingen praktisk betydning fordi garantien ikke er verdt papiret den er skrevet på. Egenkapitalen i bankenes sikringsfond dekker kun snaue tre prosent av ethvert innskudd – det betyr 30 milliarder av totalt cirka 1000 milliarder kroner folk har satt inn i bankene. Dette er alt bankenes eget fond har til rådighet for den enkelte borger ved en mulig kollaps i penge-/kredittmarkedet.
Pyramidespillet med borgernes penger foregår noenlunde likt i alle land. Vi kan se på den amerikanske sentralbanken FED (tilsvarer i denne sammenheng Norges Bank) og US Treasury (tilsvarer i denne sammenhengen Finansdepartementet) som eksempel:
Politikerne lover folket å bruke penger de i utgangspunktet ikke har på velferdsgoder. Treasury utsteder statsobligasjoner (gjeld) som kjøpes av de største bankene. Bankene selger obligasjonene (gjelden) til FED, men heller ikke FED har penger til å betale med. FED skriver ut en dekningsløs sjekk og betaler for obligasjonene til Treasury via bankene. Bankene tjener kommisjoner på overnenvnte handel. Denne øvelsen gjentas hver gang staten trenger penger.
DET SINNRIKE SYSTEMET
Det norske Finansdepartementet og Norges Bank bytter i realiteten gjeldspapirer med hverandre, som må nedbetales av nåtidens og fremtidens skattebetalere. Finansdepartementet bruker “de nye” pengene på velferdsgoder og til å betale statens lønninger. Når din arbeidskjøper overfører lønnen din til DnB, starter pyramidespillet for alvor. Pyramidespillet har et navn – Fractional Reserve Lending (FRL), som forklart tidligere. Når pyramidespillet ramler sammen, redder politikerne DnB først (dvs. banksystemet), og deg sist, dvs, du avkreves midler i form av skatter og avgifter for å holde dette sinnrike plyndrer systemet i livet.
EN MATEMATISK UMULIGHET
Hele den industrialiserte verden befinner seg i denne ukontrollerbare gjeldssituasjonen. Verdens totale gjeld har mer enn fordobblet seg siden finanskrisen i 2008, som en følge av bankenes eksponentielle kredittvekst. I de aller fleste land er det matematisk umulig å betjene eller nedbetale gjelden. Verdens totale derivatmarked har vokst fra om lag 7000 billioner kroner til cirka 17 400 billioner kroner, hvilket tilsvarer mer enn 20 ganger verdens totale BNP.
Trenger verden dette derivatmarkedet for at realøkonomien skal fungere? Selvsagt ikke. Det ser imidlertid ikke ut til å påvirke DnB ledelsen. DnB vil også være med på morroa. Derfor ba Bjerke om “dugnad” i 2014 for å øke egenkapitalen og dermed muligheten for å gamble bort enda mer av andres penger i derivat- obligasjon- aksje- eiendom- og andre markeder hvor finansielle instrumenter gir mulighet for å bruke innskyternes penger for å berike aksjonærene og ledelsen; alt sammen for innskyternes risiko.
Derfor har DnB en brutto derivatportefølje på svimlende 7,4 billioner kroner, hvilket er like stort som Oljefondet. Porteføljen skal angivelig ha en merverdi på 50 milliarder kroner (30 prosent av egenkapitalen), men med en slik eksponering blir det som en “tenk på et tall”- lek.
Trenger DnB en brutto derivatportefølje like stor som Norges oljeformue? Selvfølgelig ikke. Det dreier seg om spekulasjonsinvesteringer med innskyternes penger og for innskyternes risiko; all gevinst til banken og ledelsen, alt tap til syvende og sist til innskyterne.
I tillegg har DnB en egen handel portefølje i aksjer og obligasjoner på 300 milliarder kroner. Dette er finansielle instrumenter for å øke inntjening og dermed egne bonuser, og det er gjort med våre penger og for vår risiko. DnB bedriver regelrett gambling med kundenes innskudd, og tar like gjerne godt betalt for det.
Når du går i banken for å låne penger til ny bolig, er det disse samme “liksom pengene”, dvs. kreditt skapt av banken ut av ingenting som du låner. På et vis låner du pengene av deg selv. Men i forhold til “lånet” banken gir deg har den en helt annen risiko vurdering enn når den bruker opp dine innskuddsmidler på gambling i derivat, obligasjon eller aksjemarkedet.
Om det ikke er nok at det lånet du “får” av banken er skapt med kreditt gjort mulig av dine lønnsinnskudd, så vil banken ha sikkerhet i bolig og grunn for å “låne” deg pengene. Og de vil ha alt tilbake med renter. Det er ikke merkelig at bilprodusenten Henry Ford en gang uttalte at: “Hadde folk forstått hvordan bank- og pengemarkedet fungerer, da hadde det vært revolusjon i gatene i morgen.”
I 2009 så agerte norske myndigheter som salgsrepresentanter for legemiddelindustrien, ingen kritiske spørsmål ble stilt ved vaksinen akkurat som i dag med de eksperimentelle vaksinene for c 19 der ingen vet noe om langtidsvirkningene.
“«Vaksinen er trygg», sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) på Dagsrevyen 23. oktober 2009, da myndighetene rådet hele befolkningen til å vaksinere seg mot svineinfluensa.
– Det var det som hadde blitt fortalt meg av helsemyndighetene, at vaksinen var trygg. Jeg trodde på fagfolkene, sier hun til Dagbladet i dag. Hun hadde bare sittet noen få dager i statsrådsstolen da hun anbefalte folket å vaksinere seg.
Som Dagbladet har omtalt de siste dagene, var vaksinen Pandemrix så lite testet da den ble godkjent og tatt i bruk, at usikkerheten om bivirkninger i realiteten var betydelig. En av landets fremste eksperter på narkolepsi mener at så mange som 300 mennesker kan ha fått narkolepsi etter vaksinen.
Anbefalingen om massevaksinasjon ble vedtatt 23. oktober 2009. Samme dag kom det en rapport fra en pågående spansk studie av 51 barn i alderen 6-35 måneder – den første studien av selve svineinfluensavaksinen på barn. Dette var foreløpige data, med en oppfølgning på bare 21 dager etter at vaksinen var satt. Data for langtidsoppfølgning av barn forelå ikke da.
Til tross for den manglende testingen ble norske barn helt ned til seks måneder anbefalt å ta vaksinen. Bakgrunnen var – blant annet ifølge et brev Geir Stene-Larsen, daværende direktør i FHI (til høyre på bildet over), sendte kommunene – at «Nye data viser at også små barn tåler vaksinen godt».Geir Stene-Larsen ønsker ikke å kommentere dette i dag.
Disse budskapene var ikke en del av myndighetenes informasjonsopplegg:
Svineinfluensavaksinen var ikke testet på barn. Den såkalte modellvaksinen som den bygget på, var bare testet på 300 barn i alderen 3 til 9 år.
På grunn av lite testing var det større usikkerhet om bivirkninger.
Svineinfluensavaksinen ble godkjent uten å avvente kliniske studier.
Produsenten hadde frasagt seg ethvert ansvar for eventuelle bivirkninger.
I vaksinens preparatomtale het det at «det er ingen klinisk erfaring med bruk i eldre, barn eller ungdom».
EUs helsesikkerhetskomité ga ingen anbefaling om massevaksinasjon, og ingen anbefaling om å vaksinere friske barn.
Den tyske legeforeningen gikk i november 2009 ut og advarte mot Pandemrix, særlig til barn og gravide, på grunn av manglende kliniske data.
“Charlotte er én av 156 nordmenn som har fått erstatning fra staten for varige skader etter svineinfluensavaksinen.” 859 har søkt.
Dette skrev Tidskriftet Den Norske Legeforening i mai 2019:
“Pandemrix var verken effektiv eller trygg. Når det nå viser seg at data som kunne ha underbygget dette, ble underslått, skaper det usikkerhet overfor både vaksineprodusentenes og helsemyndighetenes troverdighet ved framtidige vanskelige helsepolitiske avveiinger.
Helsemyndighetene garanterte for vaksinens effekt og sikkerhet. Til tross for dette ble det i noen land, for eksempel Tyskland, uttrykt faglig skepsis til hvor sikker vaksinen egentlig var. Kritikere framhevet bl.a. adjuvanskomponenten i Pandemrix (som inneholdt skvalen, vitamin E og emulgatoren polysorbat 80) og en mulig assosiert økt fare for bivirkninger (1). Uroen økte ytterligere da ukebladet Der Spiegel i oktober 2009 rapporterte at det tyske innenriksministeriet hadde kjøpt 200 000 doser Celvapan (Baxters adjuvansfrie H1 N1-vaksine) til bruk i landets regjeringsapparat (1, 2).
Skeptiske tyskere viste seg dessverre å være sannspådde. Særlig bekymringsfull er assosiasjonen mellom Pandemrix-eksponering og narkolepsi, som kan ha rammet mer enn 1 300 av de totalt ca. 30 millionene som fikk denne vaksinen (1). Også i Norge har det etter hvert tilkommet en urovekkende høy andel klager på Pandemrix. Ved utgangen av 2018 var totalt 769 saker blitt meldt til Norsk pasientskadeerstatning, og risikoen for å utvikle narkolepsi er vist å være fem ganger høyere for vaksinerte enn for ikke-vaksinerte (3).
Mer informasjon har kommet for dagen i kjølvannet av søksmål mot GlaxoSmithKline. Nylig frigitte data viser påfallende forskjeller i spontanrapportert bivirkningsfrekvens mellom Pandemrix og de to andre godkjente H1 N1-vaksinene fra GlaxoSmithKline: Arepanrix (som inneholder samme adjuvans som Pandemrix) og en tilsvarende adjuvansfri vaksine. Analyser viser 5,9 ganger økt frekvens av alle typer bivirkninger, 9,6 ganger økt frekvens av alvorlige bivirkninger og 6,2 ganger økt frekvens av dødsfall i disfavør av Pandemrix. Bivirkningene omfatter bl.a. anafylaksi, ansiktsmuskellammelser, Guillain-Barré syndrom og krampeanfall (1).
Året etter svineinfluensautbruddet beskrev British Medical Journal hvordan fagpersoner med økonomiske bindinger til farmasøytisk industri med interesser i produksjon av vaksiner og antivirale legemidler ble brukt som sentrale premissleverandører av helsemyndighetene i en prosess som var alt annet enn transparent. Det var allerede da klart at skattebetalerne hadde fått særdeles lite igjen for de millioner av vaksinedoser og store kvanta nevraminidaseinhibitorer som ble anskaffet for å beskytte befolkningen (4). Diskusjonen om de eventuelle skadevirkningene av vaksinasjonsprogrammet i 2009 pågår fremdeles, og både vaksineprodusenten og legemiddelmyndigheter toer sine hender når det reises spørsmål om hvorfor sikkerhetsdata ikke ble gjort offentlig tilgjengelige før massevaksinasjon med Pandemrix ble igangsatt (1).
Med et slikt bakteppe er det grunn til bekymring når våre egne politiske myndigheter nå overveier å gjøre influensavaksine obligatorisk for helsepersonell (5). En entusiastisk sykehusdirektør ved St. Olavs hospital bekjentgjorde ved årsskiftet at man ville «feire med bobler» når man oppnådde en vaksinedekning på 75 % ved sykehuset (6). Gevinsten ved influensavaksinasjon av helsepersonell er imidlertid usikker (7). Og hvis noen skulle lure på det, motsetter regjeringspartiene seg en ordning hvor offentliggjøring av interessekonflikter i form av økonomisk samrøre mellom legemiddelindustri og fagfolk også gjøres obligatorisk (8). I sum sender dette et signal om at man fra helsepolitisk hold presser fram terapeutiske inngrep som både er svakt dokumentert og beheftet med mulig helsefare, samtidig som man aktivt unndrar seg innsyns- og kontrolloppgaver overfor industriaktørene.” https://tidsskriftet.no/2019/05/debatt/jubileum-til-ettertanke
“Svineinfluensa-pandemien er «en av århundrets største medisinalskandaler -Wolfgang Wodarg
Han har derfor innkalt partene til møte førstkommende tirsdag. Helsekomiteen vil til bunns i saken, og arrangerer en åpen parlamentarisk høring tirsdag 26. januar. Både Verdens helseorganisasjon (WHO), vaksineprodusenter og uavhengige medisinske eksperter vil diskutere saken med parlamentarikerne.
– Noe er galt i WHO. Etter høringen vil vi prøve å gi anbefalinger slik at vi ikke får falske pandemiadvarsler fra WHO, sier Wodarg til ABC Nyheter
Han har sett seg lei på at den farmasøytiske industrien dikterer pandemiberedskapen. Han mener at legemiddelindustrien ikke kan ha patent på å utvikle et såpass viktig preparat som vaksiner.
Den tyske parlamentarikeren er også epidemiolog og tidligere helsedirektør i Flensburg, og derfor har han fulgt H1N1-pandemien nøye fra 11. juni og fram til i dag.
“Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket synes det er helt greit at folk som får vaksinen blir brukt som prøvekaniner for legemiddelindustrien. Han promoterer og ivaretar altså selgerens produkt, mens forbrukerne de har han overhodet ikke noe til overs for.
“Pandemrix-vaksinen mot svineinfluensa i 2009 inneholdt en egen «forsterker», en adjuvans, som skulle øke kroppens immunrespons. Den samme adjuvansen planlegges nå brukt i covid-19-vaksiner.
Flere forskere Dagbladet har snakket med, sier at adjuvansen AS03 i vaksinen kan ha vært medvirkende til at den autoimmune sykdommen narkolepsi ble trigget etter vaksinen.
Men Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, har ingen betenkeligheter med at den samme adjuvansen skal benyttes i en covid-vaksine.
– Det gledelige med covid-vaksinene, er at de prøves ut i veldig store studier, slik at man kan avdekke også mer sjeldne og alvorlige bivirkninger. Og selvfølgelig ønsker vi best mulig utprøvning av alle vaksiner, sier han til Dagbladet.
“Hvis smitten i samfunnet blir høy, vil den ramme skrøpelige eldre som ikke tåler intensivbehandling. Det vil føre til mange dødsfall i den eldre delen av befolkningen.”
Det er jo bare et påskudd for å innføre strengere tiltak, ødelegge økonomien og gi mere makt til den sittende regjeringa som overhodet ikke bryr seg om de eldre eller noen av de andre som blir rammet av nedstenginga.
Det dør ca 500 eldre mennesker hver uke i Norge.
Hva har Høyre og den sittende regjeringa gjort for de eldre, for folk med behov for psykiatrisk hjelp, for arbeidsledige, ja for alle de som har behov for hjelp som sliter økonomisk nå og før krisa? Ingenting, de har gjort og gjør sitt ytterste for å gjøre de rike rikere, de fattige fattigere og de hjelpesløse mere hjelpesløse.
De som i dag støtter nedstengingen fullt ut er folk som ikke har behov for hjelp. Det er personer som ikke har empati, som ikke klarer å sette seg inn i hvordan andre har det, det er derfor regjeringa sine tiltak treffer dem i deres hjertet av sten, fordi regjeringa formidler den samme falske empatien som slike kan late som om de har.
Hvis folk som påstår at de gjør dette av nestekjærlighet, hvorfor hjelper ikke andre som er i en vanskeligere situasjon enn dem, enten økonomisk eller på andre måter? For de gjør nemlig ikke det, disse selverklærte empatene som ikke vet hva empati er om de så fikk det inn med klyster eller instraveniøst.
De støtter akkurat den samme ideologien som okkupasjonmakta hadde da “besøkte” oss i 40-45. Og mange blir sinte fordi man sammenligner dagens situasjon med nazistenes okkupasjon og forteller at de har den samme mentaliteten som okkupantene hadde, og det er ikke det minste merkelig, fordi folk flest er historieløse og de mangler evnen til å skille virkeligheten i fra fiksjonen, de fleste er ikke i stand til å skille mellom propaganda og fakta, de forveksler de to og tror at propaganda er synonymt med fakta.
Og når disse også forveksler empati med feighet og egosime, da har de tatt en så stor avstand i fra virkeligheten at uansett hvor åpenlyse løgnene og propagandaen myndighetene og pressen formidler, så vil de ikke klare å se gjennom dem. De har blitt som dogmatiske religiøse som tror blindt og bokstavelig på det disse religiøse skriftene formidler, og alt som motsier det de har blitt indoktrinert med det blir sett på som rein ondskap. https://newdiscourses.com/2020/12/psychopathy-origins-totalitarianism/?fbclid=IwAR3w6IztBS3UGmn1eEbS0zM0YRP8sd1z1XrltE5CKEiBNUtixOwSkInQG_s
“Hvilken kunnskapsbase er det myndighetene og helsedirektoratet lener seg til – når de gang på gang insisterer på bruk av strenge restriksjoner og lockdown? Her er i alle fall 30 publiserte studier som viser at ovennevnte tiltak har liten eller ingen effekt. De peker også på de alvorlige negative sidene og som berører svært mange barn og voksne. Nummer 1 i rekken av studier er utarbeidet av John P. A. Ioannidis fra Stanford University. Flere regner han som den aller fremste epidemiologen. Hvis ikke verdens ledere lytter til ledende forskere som han og andre, hvem er det de lytter til da?”
Liste med 30 studier:
1. “[T]here is no evidence that more restrictive nonpharmaceutical interventions [lockdowns] contributed substantially to bending the curve of new cases in England, France, Germany, Iran, Italy, the Netherlands, Spain, or the United States in early 2020” https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/eci.13484
5. “[T]he decline in infections in England…began before full lockdown…[S]uch a scenario would be consistent with…Sweden, which began its decline in fatal infections shortly after the UK, but did so on the basis of measures well short of full lockdown” – https://arxiv.org/pdf/2005.02090.pdf
9. “[T]hese strategies might not have saved any life in western Europe. We also show that neighbouring countries applying less restrictive social distancing measures … experience a very similar time evolution of the epidemic.”… “since the full lockdown strategies are shown to have no impact on the epidemic’s slowdown, one should consider their potentially high inherent death toll as a net loss of human lives”- https://www.medrxiv.org/content/10.1101/2020.04.24.20078717v1?fbclid=IwAR2sc9VRyzB2cgte-6UJ1LrEIB8OW_Wm1BBHHm4f9ojfLTZHd3cik_jt5jw
12. “[G]eneral social distancing was also projected to reduce the number of cases but increase the total number of deaths compared with social distancing of over 70 only” … “Strategies that minimise deaths involve the infected fraction primarily being in the low-risk younger age groups—for example, focusing stricter social distancing measures on care homes where people are likely to die rather than schools where they are not.” … “results presented in the report suggested that the addition of interventions restricting younger people might actually increase the total number of deaths from covid-19” – https://www.bmj.com/content/371/bmj.m3588?fbclid=IwAR2IsWy8N_KbDGGsx1r1gAqyasQsQL-hq3jwGraz72ee0X4f7Lmn-Deaq_8
17. “[R]estrictions imposed by the pandemic (eg, stay-at-home orders) could claim lives indirectly through delayed care for acute emergencies, exacerbations of chronic diseases, and psychological distress (eg, drug overdoses).”… “In 14 states, more than 50% of excess deaths were attributed to underlying causes other than COVID-19; these included California (55% of excess deaths) and Texas (64% of excess deaths)” –https://jamanetwork.com/journals/jama/fullarticle/2768086?fbclid=IwAR3U4xAkevdOHcN8fMK78jJ4OanF17LUkNPKGryTyEjF1eZ6Uj-VNtUYhI0
19. “Comparing weekly mortality in 24 European countries, the findings in this paper suggest that more severe lockdown policies have not been associated with lower mortality. In other words, the lockdowns have not worked as intended” – http://covestreetcapital.com/wp-content/uploads/Lockdown.pdf
24. “This study shows that the virus is already here, and we must find ways of living with it such that it caused no or minimal human and socioeconomic losses in … Nigeria as a whole…. going back to the lockdown should never again be entertained” –https://www.medrxiv.org/content/10.1101/2020.08.04.20168112v1.full
26. “The national criteria most associated with death rate are life expectancy and its slowdown, public health context (metabolic and non-communicable diseases (NCD) burden vs. infectious diseases prevalence), economy (growth national product, financial support), and environment (temperature, ultra-violet index). Stringency of the measures settled to fight pandemia, including lockdown, did not appear to be linked with death rate” –https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpubh.2020.604339/full?fbclid=IwAR3gCXIduAWrtmInM6IKLA84nJJzOV2_SN-WLm_4KzD-S9Rgu98hQhe4s70
Ny teknologi kan brukes til å forbedre våre liv, men faller den i gale hender så kan den også slavebinde oss.
“1. Vi har mer og mer kunnskap, men mindre og mindre forståelse:
Vitenskap og teknologi er kunnskapsproduksjon, og på dette området er det innkassert store seire. Aldri før har et samfunn forvaltet så mye kunnskap og lærdom, så mange høyt utdannede spesialister på ulike felt, så mye litteratur og så mange databaser av ulike slag. På den annen side har det aldri vært så vanskelig å ha oversikt over og forståelse av hva som egentlig foregår. Ekspertene blir mer og mer spesialiserte. Dermed blir forutsetningene for kommunikasjon mellom eksperter innbyrdes og mellom eksperter og publikum dårligere og dårligere. Det finnes ikke lenger noen felles referanseramme. Forståelse erstattes med informasjon.
2. Teknologi reduserer risiko, men er selv opphav til nye farer:
Hoved eksempelet er miljøproblemene. Vi bruker i dag teknologi som innenfor en kort tidshorisont gjør livet enklere, bedre og mindre farefullt, men som på lengre sikt kan undergrave naturen og samfunnet. Et annet eksempel er dataregistre. De kan kan redusere farene for feilbehandling, tap og svindel og gi økt rettferdighet i forvaltningen. Samtidig gir de også overvåknings- og kontrollmuligheter som tidligere politistater bare kunne drømme om.
3. Teknologi forenkler livet, men gjør det også vanskeligere:
Livet er blitt lettere å leve, det krever en mindre grad av fysiske anstrengelser, og vi er stort sett bedre skjermet for vær og vind. På den annen side stilles vi overfor flere valg, og teknologien skaper en rekke nye problemer for oss. Stress og forventningspress ligger på et høyere nivå enn tidligere, og beslutninger fattes på et dårligere grunnlag siden verden er blitt mer kompleks.
4. De teknologiske kommunikasjonsmulighetene har økt dramatisk, men fellesskapsfølelsen er redusert:
Våre økte kommunikasjonsmuligheter har ikke bidratt til økt naboskapsfølelse. Fjernsynet for eksempel, erstatter andre former for samhandling og kommunikasjon, slik at selve kommunikasjonsbegrepet blir tvetydig. Datamaskinen kan beskyldes for å ta livet av kroppsspråket etter hvert som mer og mer kommunikasjon går via data (Internett), uten visuell kontakt mellom sender og mottaker.
5. Vi har flere materielle goder, men mindre grad av tilfredshet:
Det moderne samfunnet er framfor alt et rastløst samfunn. Den økte tilgangen på materielle goder leder til frustrasjoner på andre områder. Materiell velferd er ikke det samme som følelsesmessig velferd.
6. Vi har flere valgmuligheter, men mindre tid til å velge:
Det moderne samfunnet er hektisk. Beslutninger taes i høyt tempo. Samtidig blir vi stilt overfor langt flere valg og følgelig flere beslutninger enn før. Vi har mindre oversikt over valgene og deres konsekvenser. Resultatet er at kvaliteten på hver enkelt beslutning trolig blir dårligere.
7. Vi har mer utdanning, men mindre kritisk sans og sosialt ansvar:
Utdanningsparadokset er i en viss forstand en parallell til kunnskapsparadokset. Vi har mer kunnskap, men mindre klokskap. Utdanningen er spesialisert og instrumentell, og gir et dårligere grunnlag for helhetlig og dyptgående forståelse. Dette gir dårlig vilkår for politisk aktivitet og deltakelse i samfunnsdebatten. Mangelen på helhetsforståelse fremmer dessuten en problemforståelse der man primært leter etter tekniske løsninger. Betydningen av sosiale forhold og samfunnsansvar kommer i bakgrunnen.”
“Ingjald Nissen var norsk psykolog, magister i filosofi, og statsstipendiat, og gav i 1945 ut boka “Psykopatenes diktatur”. Nissen forsøkte i boka å forklare nazismen ut fra det at en gruppe psykopater fikk legal politisk makt. Hans hypotese var at nazismen er det psykopatiske menneskets samfunnsform.” https://tonebb.blogspot.com/2018/10/utvidet-versjon-av-psykopatenes.html?m=0
Min kommentar: Det er ikke bare nazismen som er det psykopatiske menneskets samfunnsform. kommunismen har blitt brukt akkurat på samme måte som nazismen. Stalins Sovjet, Mao sitt Kina og Pol Pot sitt Kambodsja er god nok dokumentasjon på det, noe du blant annet kan lese om her https://olehartattordet.blogg.no/1445889319_er_kommunisme_synonym.html
Fortsettelse av Tonebb sin blogg i fra første avsnitt over her:
“Ingjald Nissen viste hvordan psykopater som søkte politisk makt var vanskelige å stoppe, fordi normale mennesker ble passivisert i forhold til dem. Nissens viktigste bidrag var en skarpsindig psykologisk analyse av psykopatens virksomhet i hverdagslivet, hvordan han virket på andre og deres reaksjoner på ham. Det handler om mindreverdighetskomplekser som må kompenseres.
Å studere denne boka har vært en åpenbaring i forsøket på å forstå nazismens natur. Noen tiltrekkes av et slikt system, hva kan årsaken være og hvem er de? Psykolog Nissen skrev altså boka i 1945, som et bidrag til å forstå nazismens vesen etter andre verdenskrig, hvor verden hadde opplevd en periode av psykopatenes absolutte diktatur.
Nissen hevder, at det at nazistene/psykopatene kom til makta, handlet om at menneskene ikke forstod psykopatiens vesen og virkemåte, og at de derfor ikke hadde tilstrekkelig moralsk fasthet overfor de psykopatiske menneskers maktkamp, men reagerte med resignasjon, desperasjon og forfeilet sjelelig forsvar.
Nissen mente at det hadde hersket en påfallende passivitet overfor nazismen i de vestlige demokratiene i tiden før andre verdenskrig, parallelt med hvordan psykopatiske individer kan drive normale mennesker inn i en fortvilt tilstand der de overtar eller tilpasser seg psykopatens ideer for å overleve.
Noen mennesker føler seg tryggest under rigide systemer med klare regler, strenge straffer, orden og kontroll.
I boka beskriver Nissen psykopaten som en grunnleggende svak person, en person som selv vet at han ikke klarer seg i samfunnet. Psykopati beskrives som en tilstand som er uforanderlig, ikke situasjonsavhengig, slik normale menneskers kriser og sammenbrudd kan være.
Grunnholdningen er fast, den glir ikke over i egentlig sykdom, men kan heller ikke helbredes, ifølge Nissen 1945. Psykopatenes livsholdning og virksomhet framkaller hos normale mennesker en lang rekke reaksjoner, som til sammen resulterer i at deres initiativ lammes, og at de glir inn i passiviteten.
Nissen beskriver den psykopatiske grunnholdning som en konstant angrepsholdning overfor sine medmennesker. De to ytterlighetene for grader av motstand, er aktivitet, uro og hemningsløshet i den ene enden av skalaen, og resignasjon, manøvreringstendens og sterk hemning på den andre siden av skalaen.
Denne type motstand er effektiv overfor normale mennesker, man orker ikke være i rom med den urolige lenge av gangen, og kan lett gå med på kravene for å få fred. Den andre ytterligheten blir normale mennesker også sliten av, og resignasjonen kan smitte, og man blir dratt med ned i den resignertes univers.
Nissen sier dette er en begynnelse for å forstå eller få et fullstendig bilde av psykopatiens konstitusjonelle struktur. «Den underliggende svakhet i psykopatens organisme framkaller ubevisste eller bevisste utilstrekkelighets- og avmaktsfornemmelser og dermed følgende angstfornemmelser.
Disse fornemmelser medfører mindreverdighetsfølelser som utbygges til mindreverdighetskomplekser, som kompenseres ved sikrings- og forsvarssystemer. Følgen er at psykopaten befinner seg i en konstant sjelelig spenningstilstand, som former seg som en gjennomført prestisje- og maktkamp. De normale mennesker blir utslitt og uttrettet av psykopatenes stadige angrep. De varierer angrepsmåter, går det ikke på den ene måten, prøver de et angrep fra en annen kant.
Dette hindrer den som angripes i å samle seg om sine oppgaver, hindrer dem i å få hvile og søvn, hindrer dem i det hele tatt i å ta vare på livets verdier. Den spente forsvarsberedskap disse angrepene tvinger de normale til å fastholde, forbruker i høy grad både fysisk energi, nervekraft og livskraft. Den stigende uttrettelse de normale mennesker på denne måten blir utsatt for, driver dem over i en oppløsningstilstand, hvor beslutningsevnen og handlekraften lammes.
Det andre moment er at de psykopatiske individer under sin maktkamp skaffer seg herredømme over sine medmennesker ved å benytte seg av hersketekniske metoder, bygd opp over suggesjonsteknikk og intrigepolitikk. Spesielt dreier det seg om den metode å skaffe seg sjelelig makt over andre ved å benytte seg av deres svakheter som grunnlag for herredømmet over dem.
Psykopatene kretser stadig rundt sine medmenneskers svake punkter, avslører dem, aktiverer dem og manøvrerer med dem på en slik måte at feilene gjensidig forstørrer hverandre. Det er nødvendig for individets velferd at de sjelelige sår får anledning til å heles. Men de psykopatiske individer holder gjennom sin kontinuerlige avdekkelse av andres svakheter, sårene åpne, og kan på denne måten bringe det sunneste og sterkeste menneske til å tape fatningen og reagere med desperasjon.
Psykopatenes demonstrerende avdekkelse av de normale menneskers svakheter fører ikke bare til at disse kan miste respekten for seg selv, men det fører også til at de mister den gjensidige respekten for hverandre.
Kjærligheten mellom mennesker beror i stor utstrekning på det forhold at det ene menneske overser eller tildekker det andre menneskes feil. Det er et av de merkeligste og vakreste fenomener i livet, at de feil som ikke fastslåes mister noe av sin realitetskarakter.
Men psykopatenes stadige påpekning av menneskenes feil, medfører at feilene blir til ugjendrivelige realiteter mellom menneskene. Derved kan mennesker som står i det beste forhold til hverandre til slutt miste respekten for hverandre og troen på hverandre.
Det er en av de mest demoniske sider ved psykopatenes virke at de har makt til i denne indre sjelelige betydning å ta det ene menneske fra den annet mot deres vilje og uten at de kan hindre det.» Nissens siste setning i boka er: «Etter denne krig må det være klart for menneskene hva psykopatien er, og at man derfor ikke under noen omstendighet må la makten gli over i psykopatenes hender.»
“Hva er «Gaslighting? Sagt på en enkel måte – det er hjernevasking.
Tre stadier av Gaslighting:
1. stadium Det første stadiet avhenger av tillit i situasjonen og troverdige intensjoner fra overgriperens side, en tilstand som har blitt skapt av overgriperens kunstferdige selvbilde og hans innsmigrende propaganda. Når han har oppnådd denne tilliten vil overgriperen begynne å undergrave den, skape situasjoner og omgivelser der offeret begynner å tvile på sin egen dømmekraft. Til slutt vil offeret stole fullstendig på overgriperen for å mildne sin egen usikkerhet, og for å prøve å gjenopprette sin egen virkelighetsoppfatning som i realiteten er blitt som overgriperens.
2. stadium Det andre stadium, forsvar, er en prosess der overgriperen isolerer offeret, ikke bare fra hans egen identitetsoppfatning, men også fra verdiene til hans likemenn. Ofrene vil tro at deres meninger er verdiløse, diskrediterte og merkelige. I politiske sirkler vil de bli kalt konspirasjons-teoretikere, dissidenter eller mulige terrorister. Som en konsekvens vil ofrene trekke seg tilbake og slutte å uttrykke seg av redsel for å ha latterlige oppfatninger og for å bli straffet. Dette stadiet kan sammenliknes med Stockholm-syndromet. Stockholm-syndromet binder ofrene til den aggressive og blir en slags «foreldre». Begge disse metodene blir hamret inn i offerets overlevelses-mekanisme for å gjenvinne og opprettholde kontroll.
3. stadium. Det siste stadiet er depresjon. Et liv under et tyrannisk styre driver ofrene inn i en tilstand av total forvirring. De er fratatt all verdighet og selvbevissthet. De eksisterer i et informasjons-vakuum som bare blir fylt med det overgriperen mener er relevant. Dermed er prosessen komplett, og ofrene har blitt redusert til en villige medsammensvorne i overgriperens bilde av en svært forvrengt realitet.” https://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html
“Ifølge bankene og deres talspersoner skal kontanter avskaffes fordi de er upraktiske, fordi de åpner for økonomisk kriminalitet og fordi de svekker kontrollen over pengebruken.
Hva er de virkelige argumentene?
Det finnes imidlertid helt andre grunner for at sentralbankene er så ivrige for å avskaffe kontanter akkurat nå. Viktigst er krisa i finanssystemet. Sentralbankene har forsøkt siden 2009 å sparke i gang økonomien ved å holde noe nær nullrente. Det har ikke lykkes. Flere banker har nå i virkeligheten innført negativ rente.
Med negativ rente straffes du for å ha penger i banken. Negativ rente er derfor et sterkt insitament for å ta pengene ut av banken og «putte dem i madrassen». For bankene ville de være katastrofalt om bankkundene skulle gjøre dette, særlig om det skjer på kort tid og i masseomfang. Og det kan det godt gjøre, dersom bankene innfører enda mer negative renter og kundene får følelsen av at pengene deres kvernes ned i sluket.
Hvis det blir forbudt å ha kontanter, kan bankene derimot innføre så negative renter de vil. Da vil ikke lenger kundene kunne prøve å redde pengene sine ved å ta dem ut. Da har de bare to valg: enten å bruke pengene eller å la bankene redusere verdien av dem.
Bankene ønsker også å kunne forsyne seg av kundenes sparekonti dersom de sjøl skulle komme i krise. Dette skjedde med Banca Etruria i Italia. Der ble småsparernes midler blitt konfiskert for å redde banken fra konkurs.
Fra 1. januar 2016 trer EUs bankdirektiv (BRRD –BankRecovery andResolutionDirective) i kraft. Etter dette direktivet vil såkalte «bail in»-regler gjelde. Det var disse reglene som ble brukt for Banca Etruria og tre andre finansinstitusjoner i Italia, samt deres kunder har nå fått merke dette i praksis.
Dersom (les når) kontantene avskaffes vil kundene være totalt prisgitt bankene, som på sin side vil kunne skalte og valte med kundenes penger som de vil, uten å risikere «bank run» eller tilsvarende ubehageligheter.
Det finnes også andre, mer politiske argumenter. Bentestuen snakket om kontroll, og det er et høyst reelt argument. Hvis alt kjøp og salg blir digitalt, vil enhver økonomisk transaksjon kunne spores og loggføres. Det betyr at bankene og etterretningsorganisasjonene vil ha en total oversikt over alt innbyggerne foretar seg på den økonomiske sida. Alt kjøp og salg, alle gaver og bidrag, alt. Ikke bare hvem og hva, men også når og hvor. Dette er et grep sjøl George Orwell ikke hadde tankt på da han skrev 1984.
Noen sier: «Er det så farlig da, jeg har da ingenting å skjule.» Svaret er blant annet: Hva vet du om det? Hva vet du om hva myndighetene, bankene eller andre vil bruke mot deg i morgen eller om ti år? Og ikke minst hva vet du om hvem som vil vite dette og bruke det? Det er ikke gitt at myndighetene vil ha gode hensikter. Hvis de synes du er en brysom person, kan de jo bare blokkere kontoene din. Du vil ikke få kjøpt et brød en gang.” https://steigan.no/2016/02/bankenes-krig-mot-kontanter/
“Du tenker kanskje at pengene kommer fra sentralbanken, Norges Bank. Det stemmer at sedler og mynt lages av Norges Bank, som nylig har gjort et stort nummer av å lage nye penger som er svært vanskelig å forfalske. Så da kan vi vel være trygge på verdien av pengene våre?
Sedler og mynt utstedt av Norges Bank utgjør faktisk bare drøyt 2 prosent av pengene som sirkulerer i Norge.
Hva med resten? Resten er bankinnskudd, kontopenger. Hvordan lages de? Det er en godt bevart hemmelighet og et tabubelagt emne. Mange økonomer blir overrasket når de får høre det, og noen av dem nekter å tro det. Antakelig vet de færreste politikere det, for ikke å snakke om folk flest. Visesentralbanksjef Jon Nicolaisen røpte det i et foredrag nylig:
Bankene skaper penger – ut av ingenting!
Hvordan foregår dette? De private bankene – Nordea, DnB, Sparebank1 – skaper penger når de utsteder lån. Hvis du går til banken og får innvilget et boliglån på tre millioner – vips! – med et tastetrykk fører banken tre millioner kroner som innskudd på din konto, og nye penger har blitt til. Etter hvert som du betaler ned lånet, forsvinner pengene ut av sirkulasjon – de tilintetgjøres.
Det er altså ikke slik at lånet overføres fra en annen persons sparekonto, slik mange tror. Bankene kan i praksis lage så mye penger de vil, så lenge folk er villige til å låne, og så lenge banken tror kunden vil være i stand til å betale tilbake. Sentralbanken har ingen direkte kontroll over pengemengden i økonomien, men regulerer renten på lån ved å sette styringsrenten.
I utgangspunktet er ikke innskuddene de private bankene skaper, penger – det er lovnader om penger i form av kroner og mynt. Du må altså ikke tro du har penger i banken, for det har du egentlig ikke! Men du kan konvertere lovnaden om penger til penger om du vil, ved å ta ut kontanter. Siden vi stoler på at bankvesenet vil betale ut kroner og mynt når vi gjør krav på det, bruker vi disse lovnadene om penger (bankinnskudd) som betalingsmiddel ved å overføre dem til hverandres konti. Og hvis man kan bruke noe til å betale for seg – da er det jo penger, likevel.
Er pengene på bankkontoen dermed like gode som kontantene dine? Nei. Noen penger er bedre enn andre. Penger er ordnet i et hierarki, en pyramide. Sedler og mynt og reserver utstedt av sentralbanken troner på toppen, fulgt av kontopenger, som er et krav på kontanter. Lenger nede i hierarkiet har vi «pengeaktige» verdipapirer, som i prinsippet kan veksles inn i høyere former for penger.
Hva er det så som garanterer verdien av kroner og mynt – selve kongen på pengehaugen? Jo, det er det nettopp kongen som gjør. ”I promise to pay the bearer on demand the sum of ten pounds” står det på den britiske 10-pund-seddelen, med bilde av dronningen. Tidligere betød dette at man kunne kreve å veksle sine kontanter inn i gull. I dag kan man si at kongen – det vil si staten – garanterer at du får en viss mengde varer og tjenester for pengene dine.
Regjeringen er jo nødt til å ha flere samfunnsøkonomer. Og da undrer jeg meg over hvorfor de ikke har laget en analyse som viser hvor lenge vi har råd til å stenge ned landet. Hvordan skal Norge ta seg av de syke, arbeidsledige og andre sårbare her til lands hvis de ikke har penger til det? Hvis staten eventuelt går konkurs vil de da begynne å inndra våre eiendommer og eiendeler for å holde seg flytende. I så fall hvordan vil det påvirke folk sin helse? Hvordan vil en økonomisk kollaps virke på demokratiet? Hvor mange er villige til å ofre hus, hjem og jobb i kampen mot covid 19? Og hvorfor har ikke opposisjonen stilt spørsmål ved dette? Dette er spørsmål som burde være på alle sine tunger, ikke minst hos media. https://www.uib.no/econ/39522/hva-er-samfunns%C3%B8konomi?fbclid=IwAR0_6CJmAw88kj6Ft52bTCJK13bNUZ4YtYZFyr6RT-wkpZRoi07QPgui92A
“Når økonomien kollapser totalt og folk blir arbeidsløse, mister inntekt og banken beslaglegger huset, da først skjønner folk at de var lurt inn i en ond sirkel og jagde sin egen hale i årevis bare for og gjøre de få enda mektigere.”
Regjeringenhar hjulpet de som er rikest til å holde seg på beina, men det er ikke regjeringens penger som brukes til dette, det er våre penger, dine og mine, regjeringen forvalter disse pengene for deg og meg. Og da burde vi ha noen krav som innfris før våre penger brukes.
For det første så vil jeg ha en liste over hvilke det er som får støtte som ligger ute til offentlig skue, for det andre så vil jeg vite hvor mye de får, og for det tredje så vil jeg vite om disse pengene skal betales tilbake. Vi gir da ikke bort penger?
For det fjerde, så må jo også de som får disse pengene legge ut et offentlig regnskap slik at vi ser om de faktisk har behov for økonomisk støtte.
Og for det femte, de som tar ut utbytte, de sier jo klart i fra at de IKKE har behov for støtte, og hvis regjeringa allikevel gir økonomisk støtte til dem som henter utbytte, så er det jo noe som virkelig skurrer. Man må jo rett og slett være idiot for ikke å forstå at det da dreier det seg om kameraderi og korrupsjon.
Tusenvis av mindre bedrifter har gått konkurs, og de store står igjen som vinnere. Dvs at de kan presse opp prisene, for de har ikke lenger noen konkurrenter.
Selv om vi nå har en krise så betyr ikke det at vi skal legge bort vår evne til å tenke selvstendig.
Når en finanskrise oppstår slik som i 1929 der folk ble stående på bar bakke og ble slengt ut i forferdelig fattigdom, så er det ikke slik at resursene forsvinner.
Mat, drivstoff og alle de tingene som kan produseres de er fremdeles der, men samvittighetsløse parasitter som er totalt blottet for empati har svindelt til seg kontrollen over resursene. Personer som overhodet ikke er villige til å dele med seg, og som heller ikke mister nattesøvnen om deres medmennesker dør i hundre, tusen eller i milliontall rundt dem så lenge de selv har det bra.
Og når en slik tilstand oppstår så er det enkelt å splitte oss og sette oss opp i mot hverandre slik at vi retter fokuset feil vei. Hvis vi, folket står samlet under en slik krise, så kan vi ha tvinge dem som har svindlet til seg disse midlene å gi oss den levestandaren vi har krav på, hvis ikke så vil vi gå tilbake til føydalsamfunnet.
Opp i gjennom historien så har vi blitt lurt til å sparke nedover, til å legge skylda på ofrene i stedet for overgriperne, når skal det ta slutt, når skal vi lære?
Hvis man stiller korona krisa opp mot økonomisk ruin for Norge og hva konsekvensene av det vil bli, hva er da verst? Hvordan vil vi få råd til å opprettholde sykehus og ha råd til utstyr neste gang en slik infuensa kommer når landet er bankrott?
Hvis du vil bli en god tyv/svindler, den beste kansje, så blir ditt første steg å overbevise alle andre om at tyveri, svindel og falskneri er umoralsk, galt, ondt og at det må straffes.
Så må du overbevise alle andre om at din stjeling og svindling er moralsk, godt, dydig og må belønnes.
For at vi skal akseptere en slik galskap, så må våre sinn først forvirres og knekkes av indoktrinering. Det hjelper, staten, skolen og media til med.
Sekvensen er alltid den samme – finn opp en universel standard for hva som er god oppførsel og skap så en usynlig untagelse for deg selv og dine venner ved å kalle det for noe annet.
Hvis noen gir deg en moralsk regel, så må du ikke først undersøke regelen, men hvem det er som er untatt for den. Hvem har lov til å gjøre akkurat det motsatte, hvem er ikke bundet av en slik regel ?
Det vil alltid være dem med makten. Og aldri har det vært enklere å se enn tiden vi nå lever i.