Den mentale tilstanden hos oss mennesker har ikke utviklet seg en promille siden tidenes morgen

Historien gjentar seg til det kjedsommelige. Går man tilbake så langt som det er mulig å gå i menneskets historie, så ser vi at den mentale tilstanden vår ikke har økt så mye som en promille. Vi har utviklet oss teknisk men vi har ikke blitt det minste klokere. Uenighet og krig over bagateller og dogmatisk tro er like utbredt i dag som det var for flere tusen år siden, forskjellen er at nå så har vi utstyr som kan drepe raskere og mere effektivt enn i de “gode gamle dager”.

Hovedgrunnen til at vi ikke utvikler oss er at flertallet er ekstremt naive og lar seg manipulere av en liten gruppe samvittighetsløse individer som vet hvordan den menneskelige psyke fungerer og hvordan den kan manipuleres. Og framgangsmåten deres er akkurat den samme som den var for tusenvis av år siden. De konstruerer et sort hvitt scenario der vi blir lurt til å ta parti med den ene eller den andre siden, og på den måten settes vi opp mot hverandre uten å se at det er de som har konstruert motsetningene som er roten til det onde.

Hva mener jeg når jeg snakker om samvittighetsløse individer Narsissister, psykopater og sosiopater, er de jeg sikter til. Sjelløse subjekter som mangler empati og samvittighet (men som er gode til å late som om de har disse egenskapene) og som kun er ute etter å mele sin egen kake, er de som til enhver tid opp igjennom historien har ødelagt for de av oss som innehar disse menneskelige karakterene, da de blant annet vet hvordan de skal bruke vår empati mot oss, slik at vi i mange tilfeller tar det onde sin side samtidig som vi tror at vi kjemper det gode sin kamp.

Et godt eksempel på slik splitt og hersk metode er Donald Trump som står fram og skryter av at han har lurt iranerne til å tro at at forhandlingene om en atomavtale var reell, der han sammen med Israels president Netanjahu la en plan om å angripe Iran og som har medført at en slik avtale aldri kommer til å bli realisert. For de som ikke tror blindt på Trump og Netanjahu, så vil man jo forstå at når man stikker noen så brutalt i ryggen som Trump nå har gjort med Iran, så forteller han alle statsledere som ikke har vært med på denne utspekulerte planen, at han og USA ikke er til å stole på. Når noen sier at de har intensjoner om å gjøre noe, men gjør helt det motsatte av det de sier med det resultatet at det kan starte en tredje verdenskrig, så sier det seg selv at da forsvinner all troverdighet.

Men ikke nok med det, de fleste statsledere i verden er i større eller mindre grad av samme ulla som Trump og Netanjahu, men fordi de ikke forårsaker like mye faenskap så klarer de å lure oss til å tro at de ikke har disse personlighetsforstyrrelsene. Hadde Erna Solberg og Støre hatt uinskrenket makt så hadde de vist sitt sanne jeg, som vi fikk se et glimt av under covid nedstenginga. Kriseloven de forsøkte å få gjennom demonstrerte jo også hva de mener om demokratiet. Her er en særdeles god beskrivelse av maktmennesker, uansett hvor de holder til hen:

“De viktigste faktorene som forårsaker narsissisme, er lav selvinnsikt og høy emosjonalitet. Dette bevirker en systematisk feilbedømning av selvet, og følgelig av andre folk. På feilaktig vis, vil narsissisten overvurdere seg selv og undervurdere og trykke andre ned for å styrke sin egen vurdering av seg selv. Dette blir en prosess drevet av emosjoner, hvor narsissisten blir som en narkotika-avhengig – avhengig av å undertrykke eller manipulere andre for å få sin sjølverdi-fix.

Dette vil åpenlyst påvirke hvordan narsissister og således politiske eliter oppfatter verden generelt – og hva de planlegger. Hovedvirkningen av narsissismen deres, er at deres modell av verden skiller seg fra den virkelige verden. Istedenfor å gjenspeile hendelser og menneskene i den reelle verdenen, tilpasser modellen seg deres realitet for å tjene deres forvrengte selvoppfatning og emosjonelle behov. Resultatet er en alternativ versjon av virkeligheten, med andre egenskaper og motiv – og andre regler, inkludert moralske.

Siden narsissister generelt har en tendens til å ha lignende modeller for seg selv og for verden, betyr dette også at alle narsissistene i de herskende klasser holder til i et alternativt univers. Denne parallelle dimensjonen inneholder en forent og perverter visjon for fremtiden til menneskeslekten.

Et narsissistisk individ vil behandle andre individer på en bestemt måter av bestemte grunner. En narsissistisk elite vil behandle hele samfunn av samme grunner. Det er nyttig å kunne sette fingeren på denne adferden og forstå den.

Narsissistens indre overlegenhets-modell er basert på det han/hun oppfatter som intellektuell eller moralsk overlegenhet – eller begge deler. Denne modellen inkluderer ulike trossystem som forsterker dette. Narsissister tror de forstår ting bedre enn andre og/eller er bedre enn andre. Denne modellen representerer narsissistens selv, og er tilknyttet tunge, emosjonelle responser.

Alt som utfordrer modellen er en trussel mot selvet, og forårsaker automatisk emosjonelle reaksjoner som f.eks. frustrasjon og sinne, og hvis det fortsetter resulterer det i kraftig hat. Dette hatet kan bli rettet mot alle som trosser eller utfordrer narsissisten. Det kan være en person, et selskap, et land eller en gruppe menneske. Hatet kan ekspandere dersom utfordringen blir langvarig og det kan vare livet ut.

Kort sagt: alt som utfordrer den indre modellen/trossystemet/den parallelle dimensjonen blir oppfattet som rettet mot narsissisten personlig.

Avgjørelser blir ofte tatt under sinne/hat, selv uten utfordringer til stede. Bare tanken på en utfordring er nok til å skape agressjon, og således impulsivitet. Slik impulsivitet skjer svært ofte, fordi narsissister er manisk opptatte av ting som kan utfordre modellen deres.

Narsissister bakker sjelden ut etter at de har tatt en avgjørelse og/eller startet på en plan-realisering, uansett hvor feilaktig og farlig den måtte være. Å trekke seg fra en slik plan betyr nederlag, og nederlag forårsaker emosjonell smerte, fordi modellen deres (og således planen) definerer selvet deres. Å reversere en slik plan er rett og slett meget smertefullt for dem. Og på toppen av dét – hvis planen er rettet mot en utfordrer (som de hater), så vil de ikke avvike fra den uansett hvor sinnsyk den måtte være.

Et nøkkelaspekt ved det narsissistiske blendverket er følelsen av intellektuell og/eller moralsk overlegenhet. To ting forårsaker denne følelsen: A) Lav selvinnsikt, som gjør at de har vansker med å forme et eget selvbilde der de overlate til andre å fortelle dem hvem de er, og B) at de har fått for mye ros eller blitt hjernevasket til å tro de er overlegne – som barn, tenåringer eller unge voksne.

Fordi narsissister er drevet av emosjoner, blir denne modellen for overlegenhet et senter i selvet og emosjonene deres. Bevis for at de ikke er smartere eller bedre enn andre, forårsaker emosjonell smerte. Hoveddriveren for narsissistisk/elitistisk adferd er å forsterke følelsen av overlegenhet og for all del unngå det motsatte.

Et konstant personlighetstrekk hos narsissister er overdreven selvtillit. De tar uten å nøle på seg jobber de ikke er kompetente til og former urealistiske planer som de så setter ut i livet. De må jo klare disse tingene, for de er jo smartere enn andre og forstår ting bedre. De meste åpenlyse karaktertrekkene deres er at de alle er inkompetente og virkelighethetsfjerne.

Manglende evne til å vurdere sitt eget arbeid: En essensiell grunn til narsissistanes inkompetanse (og deres oppblåste selvbilder) er at de er dårlige på introspektiv tenkning – et resultat av deres lave selvinnsikt. Dette resulterer i at de ikke greier å granske sine egne prestasjoner eller planer med et kritisk blikk. De tror at deres undermåls prestasjoner er overlegne, et elendig filmmanus de nettopp skrev er kjempebra, og en forvirret plan for en militærkampanje er en storslagen plan. De er altså ikke ved sine fulle fem når situasjonen krever at de må være det. Dette forklarer hvorfor elitene hele tiden skaper og godkjenner skadelige og urealistiske planer.

Råd som går imot en narsissists tenkning eller planlegging, har en tendens til å bli sett på som en smertefull utfordring. Den slags råd blir derfor avvist. For å hindre slike råd, godtar narsissistene/elitene bare råd fra folk som er enige med dem og ‘støtter’ dem (Flygende aper). For å få dette til, vil narsissistene fjerne folk som gir de feil råd og kun omgi seg med de som støtter dem. Dette forklarer ekko-kammer-gruppetenkningen blant elitene. Denne prosessen isolerer de enda mer fra den virkelige verden og skyver de enda lengre inn i den narsissistiske parallelle dimensjonen.

Irrasjonelle og rent ut idiotiske planer er per definisjon perfekte, og kan ikke feile. De er perfekte fordi de er funnet opp av overlegne personer, og fordi de ikke har blitt skikkelig gransket internt. Med andre ord er planer sjelden gjennomtenkt, for narsissister greier ikke tenke igjennom ting. Dette fører nesten hver gang til mangel på beredskapplanlegging. Planen er perfekt, og vil derfor ikke slå feil, derfor er en Plan B unødvendig. Dette er svært åpenlyst nå for tiden.

Lav selvinnsikt og tro på ens egen overlegenhet skaper en følelse av at en har rett på det en får. En narsissist/elitist vil akseptere en jobb han/hun blir gitt, uansett hvor inkompetent vedkommende måtte være, og vil oppriktig tro at han/hun fortjener jobben. En narsissist vil gladelig motta en meningsløs pris (som f.eks. Nobels fredspris) som om den hadde stor betydning (narsissister elsker å gi hverandre priser og medaljer). En narsissist vil generelt tro at han/hun fortjener å herske over andre. Denne følelsen av å ha rett på alt en får og forfengeligheten det avler, gjør det lett å påvirke og manipulere narsissister med smiger. Mangelen deres på selvinnsikt hindrer dem i å gjenkjenne tom og falsk ros.

Narsissistene lever sjelden opp til de høye tankene de har om seg selv. Faktisk er det langt mer sannsynlig for en narsissist enn for andre å være inkompetent, av den enkle grunn at kompetanse krever selvinnsikt – noe de mangler. De har løst dette problemet ved å beskue sin overlegenhet uttrykt i en sammenligning med andre. Med andre ord opprettholder de selvbildet sitt ved å systematisk se på alle andre som underlegne og mindre intelligente. Hvis andre er underlegne og mindre intelligente, så blir de selv automatisk overlegne. De trenger egentlig ikke å vise til resulater, intelligens eller evner. Det rekker at andre er under dem.

Narsissister er rasjonaliseringsmestre, og det bruker de, sammen med andre ting, til å rettfediggjere det negative synet sitt på andre. Ikke bare hater de dem som utfordrer dem – i tillegg forakter de alle andre som ikke er som dem selv. De forakter vanlige folk, afrikanere, asiatere – og så videre og videre. Dette er ikke nødvendigvis basert på rasisme – for de ser også ned på elementer fra sin egen rase like mye som de ser ned på andre raser – til og med mer. Dette er bare en strategi de bruker for å opprettholde overlegenhetsmodellen sin. Denne ringeakten går lett over i hat dersom noen de allerede forakter utfordrer dem.

Undervurdering av andre: Narsissister vil hele tiden undervurdere sine «underlegne» – rett og slett fordi at hvis de tok dem seriøst, så ville det bli vanskelig å se på de som underlegne. Det alvorligste resultatet av denne holdningen er systematisk dårlig planlegging mot motstandere de ser på som underlegne. Narsissister vil alltid tillegge sine motstandere egenskaper som inkompetanse, stupiditet og svakhet generelt, og former sine planer utifra det. De holder på disse synspunktene fordi forakten deres tvinger dem til det. Dette skader planene de legger mot motstanderne sine, fordi de alltid antar at de er inkompetente – og vanligvis antar de også at det ikke vil komme noen motrespons fra dem. Dette resulterer i mange feilslåtte planer.

Hån og forakt kan utvikle seg seg til hat. Et symptom på det er umenneskeliggjøring av utfordreren. Denne umenneskeliggjøringa er en vri på den måten nazistene umenneskeliggjorde folk på. Nazistisk umenneskeliggjøring er vanligvis rettet mot en utpekt «ytre» gruppe, mens narsissister kan umenneskeliggjøre hvem som helst som utfordrer ham/henne, til og med medlemmer av egen familie. Vestens eliter vil til og med begynne karakterisere svensker og nordmenn som undermennesker hvis de skulle utfordre den narsissistiske kulten.

En uunngåelig del av forakten og umenneskeliggjøringa, er at motstanderen ikke må tas alvorlig. En kan ikke ta folk som en ser på som mindre intelligente på alvor – for gjør man det, så vil det indikere at de likevel ikke er dumme og underlegne, og dét ville forårsake kognitiv dissonans hos narsissisten.

Når du har med en som er underlegen å gjøre, trenger du ikke bekymre deg for vedkommende. Han/hun er per definisjon på alle måter mindre kompetent enn deg og «dine folk». En slik holdning medfører uforsiktighet og og dårlig planlegging. Dette forklarer også hvorfor de vestlige elitene har latt Vesten stagnere militært de siste tre tiårene. De er så sterke og motstanderne er så veike og svake at det ikke er noe behov for et sterkt forsvar.

Narsissistene ser på «de andre» som underlegne og utvikler ofte hat mot dem når de utfordrer, men denne holdningen er ikke det egentlige hovedaspektet ved narsissisme. Hovedaspektet er tvangstanken om å aktivt presse andre ned, for å løfte seg selv opp. Dette skjer i form av enten direkte undertrykkelse av andre, eller manipulasjon. Begge deler tjener som verktøy for å skape et skarpt skille mellom seg selv og «de andre» – for å forsterke sine oppblåste selvbilder. Vellykket undertrykkelse eller manipulasjon resulterer i en emosjonell forsterkning som igjen forsterker (og iblant eskalerer) den undertrykkende adferden. Manipulasjon, det virkelige målet til alle narsissister, er en form for fornedring og ydmykelse. Fornedring av andre er generelt sett en mektig forsterker for en narsissist.

Dette aspektet ved psyken til narsissisten/elitisten virker dypt inn i politikken, de langsiktige planene og de politiske målene til den narsissistiske politiske klassen. Hvert endelige mål vil inneholde en form for undertrykkelse ned til individnivået, så vel som manipulasjon og ydmykelse. Det er rett og slett umulig for den narsissistiske eliten å lage målsetninger som ikke inneholder disse elementene. Politikken deres vil uunngåelig bli en forlenging av narsissismen deres.

Undertrykkelse og detaljstyring: Det endelige målet for hvert politiske tiltak lagt fram av den narsissistiske eliten, er undertrykkelse ned til individnivå. Dette blir vanligvis skjult med bruk av dobbeltsnakk, godhetposering («virtue signalling») og promotering av falske kriser, og undertrykkelse kan alltid, uten unntak, finnes i «løsningen».

Politiske mål og «initiativ» tenderer å inneholde manipulasjon, bedrag og forvirringstaktikk (gaslighting). Narsissister liker at andre underkaster seg deres juks og manipulasjon, og de narsissistiske elitene liker å se hele nasjoner gjøre det samme. Dette gjelder spesielt hvis folk kan overtales til å gjøre noe frivillig som er ugunstig eller skadelig for dem. Å kunne overtale folk til å ta farlige og unyttige vaksiner, underkaste seg 24/7 overvåkning, og stemme for politikk som ødelegger levebrødet og livet deres, er en kilde til stort velbehag og bekreftelse for de narsissistiske elitene.

Ikke alle narsissister er flinke til å manipulere, men de har alle et ønske om det. Det beste og reneste narkotikum for en narsissist er å manipulere, ydmyke og fornedre. Ingenting kan bedre bekrefte overlegenheten deres. Ydmykelse blir derfor et mål for eliten, og de prøver å inkorporere den i så mye de kan av politiske retningslinjer og initiativ. Et godt eksempel på dette er deres forsøk på å overbevise folk om å spise insekter. Det eneste formålet med dette (bortsett fra kontroll over matproduksjonen) er ydmykelse. Å greie å overtale folket til å spise insekter, må være det mest berusende narsissistiske ydmykelseritualet i hele historien.

Subjektivisme: Alle metoder kan rettferdiggjøres, så lenge de blir brukt mot fiender. Samtidig kan fiender ikke gjøre det samme uten å bli til undermenneskelige dyr. Dobbelttenkning, hyklerier og selvmotsigende rasjonaliseringer er synlige i nesten alle forklaringene og rettferdiggjøringene til de narsissistiske elitene. Subjektivistiske og selvmotsigende argumenter, særlig i moralske spørsmål, er et sikkert tegn på en narsissist.

Når en spesiell personlighetstype har tatt kontroll over samfunnene våre, og vi gjenkjenner og forstår den, så kan vi se fingeravtrykkene etter den overalt. Da ser vi det i politiske mål, økonomisk politikk, miljøpolitikk, utdannelse og den aggressive utenrikspolitikken.

Det er lett å rasjonalisere dette bort og skylde alt på inkompetanse, men i dette fallet har både ondskap og inkompetanse skylden i forening med den narsissistiske personlighetstypen. Det er på høy tid å fokusere på årsaken og ikke symptomene.”

Innlegget er hentet ifra derimot.no

Anbefalt og relatert lesing:

Norge har verdens dårligste ledere som kjører landet i grøfta

Narsissismens ABC

Er Erna Solberg en psykopat?

Forskning viser at de fleste poltikere er psykopater

Psykopatene kontrollerer verden og det kan dokumenteres

The golden age of psychopathology

Statlig tankekontroll og selvforherligelse

Hvor er empatien og samvittigheten til globalistene?

To Understand The Globalists We Must Understand Their Psychopathic Religion

Boka Bill Gates IKKE vil du skal lese