Tidligere i år sa LO lederen at hun støttet opp om utenlandskablene og strømselskapenes nedtapping av vannmagasinene. Hun og den øverste ledelsen i LO slo hardt ned på de interne elementene innad i organisasjonen som ville ha endringer i norsk energipolitikk. Følsvik støtter også helhjertet opp under ACER og de omstridte energimarkedspakkene som følger av EØS-avtalen. Følsvik er også en pådriver av det grønne skifte som hun mener må gjennomføres for en hver pris.
Nå kaster hun masken enda mer og viser hva slags diktatoriske holdninger hun har overfor det norske folk og demokratiet, der hun beskylder dem som ikke er enig med henne for å stå i ledetog med høyreekstremister. Hun foretrekker med andre ord hersketeknikker framfor dialog og reell argumentasjon:
“LO-lederen representerer en interessegruppe som driver lobbyvirksomhet for å få viljen sin gjennom i Stortinget. Statsviteren Stein Rokkan kalte det norske demokratiet for numerisk demokrati (valg) og korporativ pluralisme (mangfold av interessegrupper).
Dette systemet av interessegrupper og folkevalgte har vi hatt i mange tiår, men det er et alvorlig sykdomstegn hvis en interessegruppeleder har blitt så husvarm, at hun vil at nasjonalforsamlingen skal holde fingrene av fatet.
Mandag møttes Stortinget til et ekstraordinært krisemøte om strømprisene, i et møte som var støttet av partier fra hele skalaen av politikken – fra Rødt til venstre, og over til Høyre og Fremskrittspartiet til høyre.
Dette falt LO-leder Peggy Hessen Følsvik tungt for brystet. Ifølge en pressemelding fra LO, er hennes budskap at partiene på Stortinget ikke bør kaste bort tida på politisk spill, men støtte regjeringens strømpakke.
Så nærsynt kan man bli som leder for en interessegruppe, som snakker på tvers av interessene til vanlige folk og bedrifter over hele landet – de som faktisk har valgt representantene til landets øverste folkevalgte forsamling.
Til alt overmål blir fagforeningsledere som er kritiske, anklaget for å stå i ledtog med høyreekstremister.
LO-lederens utspill er ikke det eneste forsøket på hersketeknikk. En annen gjenganger er at opposisjonen ikke legger nok vekt på at det er krig i Ukraina. Som om det skal være en unnskyldning for tafatt håndtering av en strømpriskrise som rammer norske husholdninger og arbeidsplasser.
En maksgrense på 3,5 millioner kroner og kun 25 prosent av strømprisen over 70 øre, gjør at mange bedrifter fortsatt rammes hardt av de høye strømprisene. Bildet blir ikke noe bedre av at den foreløpig bare gjelder frem til nyttår. Det er mulig LO-lederen er godt fornøyd med dette, men det synet deles ikke av titusenvis av firmaer som faller utenfor, eller deres ansatte.
Som største produsent av kraft, tjener staten grovt på de høye strømprisene. Hvis vi legger til grunn strømpriser på 2,50 kroner per kilowatttime, kan strømregningen for næringslivet (40 terawattimer i året) anslås til 100 milliarder kroner i 2022.
Til sammenligning er altså kompensasjonsordningen som regjeringen foreslår (med støtte fra LO, NHO og Virke) på tre milliarder kroner.
Det er ikke rart at folk er forbannet, at bedriftsledere fortviler, og at mindretallet på Stortinget forsøker å presse regjeringen til å være mindre tafatt. LO-lederen kaller det politisk spill, mens det i virkeligheten er folkestyret.
Landsorganisasjonen har 970.000 medlemmer, hvorav mange er pensjonister. Til sammenlikning har Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm» nå 620.000 medlemmer. Ifølge LO-lederen er gruppen sammensatt av mange krefter langt ute på høyresiden.
Det er uklart hvilken dekning LO-lederen har for å stemple et folkelig engasjement for billigere strøm på denne måten, og gruppens administrator anslår også at rundt 100.000 av gruppemedlemmene er LO-medlemmer, og at denne høyrestemplingen er en ren konspirasjonsteori..
Mange meningsmålinger viser at folk flest synes at strømkompensasjonen er for dårlig, og det er stor støtte for både makspris, en bedre ordning og for støtte til bedriftene. Til syvende og sist er det velgerne som bør bestemme om staten skal fortsette å ilegge vanlige folk og Bedrifts-Norge, det som virker som en ekstraskatt på strøm.
Og da er det i grunnen nokså uinteressant om det er Vladimir Putins angrepskrig som har økt energiprisene i Europa, når de smitter til Norge gjennom dårlige offentlige vedtak, og forblir uløst gjennom tafatthet.”
“Jeg foreslår å endre seleksjonskriteriene ved å kreve obligatorisk testing av aspirerende rikspolitikere før de slippes løs på oss, med en fast strykprosent på 95 (det er omtrent den samme strykprosenten som Marinejegerkommandoen opererer med).
De bør testes for intelligens, kunnskap og personlige egenskaper. Alle disse egenskapene lar seg måle, selv om personlige egenskaper kanskje er den minst sikre av dem.
Forsvaret, politihøgskolen og næringslivet bruker slike personlighetstester allerede, men intelligens er likevel den beste indikatoren på hvor godt du løser problemer.
En enkel test av velgere kan også være en idé, fordi politiske avgjørelser i dag er kompliserte, og sannsynligvis for kompliserte for mange velgere, slik at de fleste bare stemmer av gammel vane.
Men, tester til tross, det store spørsmålet er hvordan vi blir kvitt mennesker som ikke vil la seg bli kvitt, og som har befestet sine posisjoner gjennom valgordninger som er tuftet på obskure og gåtefulle nominasjonsprosesser, skjulte agendaer, hemmelige nettverk, løgner og bedrag.
Jeg tror de rolig regner med at de bare kan fortsette, uvitende om at også trege nordmenn har en tålegrense, og at den krysses når levebrødet tas fra oss. Jeg tror derfor at de feilberegner oss, fordi det er et voksende raseri, og spesielt blant unge og middelaldrende menn, og dette ser de ikke.
Jeg la merke til en liten avisnotis for noen få år siden, fra Sverige. Så vidt jeg husker fortalte artikkelen, som kort etterpå ble fjernet fra Internett, at 8-9 svenske offiserer var arrestert for «statsfiendtlig virksomhet» … Utviklingen i Sverige pleier å ligge noen år foran Norge.
Jeg tror den norske politikerklassen kan holde på som før, en liten stund til, men de vil før eller siden få sitt Ceaușescu-øyeblikk, når folk har fått nok, og responsen umerkelig endrer seg fra applaus til stillhet, forsiktig buing, høylytte rop og til slutt knyttede never.
Men da er det for sent å komme med flere politiske taler.”
“Antallet psykopater i lederstillinger er dobbelt så høyt som for befolkningen generelt. De tiltrekkes av makt, og de såkalt sosialt tilpassede psykopatene besitter ofte høye stillinger i samfunnet.
De siste årene har media nærmest eksplodert av saker om ledere som har misbrukt systemet for egen private gevinst. De manipulerer seg frem til ledende stillinger med bedrag, løgner og trusler. De skaper intriger og herser med kollegene. De nekter å lytte til andre, og de tråkker på andre for å fremheve seg selv.
Psykopatens kjennetegn er maktsyk, egoisme, manglende skyldfølelse, hensynsløshet, hevnlyst og trang til å nedverdige. De dreper livsgnisten hos sine ofre, med sin sykelige egoisme. De har behov for å pine og ydmyke andre med hån, løgner og intriger.
Psykopaten kjenner ingen lojalitet mot bedrifter, kolleger eller samfunnet, kun mot seg selv. De hater kreative mennesker, og ser på de som farlige konkurrenter. Gode ideer, tiltak og tanker blir møtt med mistro og avvisning. De tar gjerne æren for andres innsats.
På grunn av kameraderi og prestisje beskytter de profesjonelle og forståsegpåerne hverandre. Når de gjør feil lar de gjerne offeret gå til grunne for å skjule feilen. Da er sporet borte, og de selv er berget. De kan drive rene hekseprosesser mot en person for og ikke bli avslørt.
Regler, avtaler og vedtak brytes ettersom det passer. Går det bra, tar de æren alene, går det galt er det felles ansvar, hvis de da ikke finner en syndebukk. I sin egen virkelighetsoppfatning er psykopaten feilfri.
Når psykopaten har nådd sitt mål, skjer det uunngåelige, de ødelegger det de har erobret. Når da skipet synker tenker han kun på å redde sitt eget skinn og forsvinner først av alle.”
“Mandagens møte var unødvendig. Det var åpenbart ment å vise Stortingets handlekraft. Vi fikk se det stikk motsatte. Et avmektig storting som har lovet handling, men leverer prat.”
Relatert og anbefalt lesing:
https://olehartattordet.blogg.no/forskning-viser-at-de-fleste-politikere-er-psykopater.html
