Moxnes og Johansen har fram til nå ikke gitt en definisjon av konspirasjonstenkingen som de er imot. De viser ikke til hvilke artikler hos Steigan det er som konspirasjonsteorier og konkretiserer ikke hva det er som gjør dem til konspirasjonsteorier, men alt som som blir skrevet om Uraina og krigen der som ikke stemmer overens med det Moxnes og Johansen anser som korrekt det er altså konspirasjonsteorier, og det samme gjelder alt som har med koronavaksinene og gjøre som ikke stemmer overens med det Pfizer formidler om sin vaksine, og som myndigheten med pressa som halehenge har videreformidlet for dem. Hvilke andre produsenter av et produkt får lov til å reklamere for sine produkter uten at det stilles kritiske spørsmål til deres produkter?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og dette er ikke første gangen Johansen viser sin forrakt for ytringsfriheten: Link til artikkelen fra 2014 der Raymond Johansen raljerer vilt med hersketeknikker og tankefeil – “Et oppgjør med holdningene”

http://www.nrk.no/ytring/et-oppgjor-med-holdningene-1.11830464 Johansen: “Å tro at ekstreme holdninger alene kan bekjempes ved å gi dem offentlighetens lys er ikke bare naivt det er farlig. Er det noe historien har lært oss, er det nettopp at ekstremt politisk gods må bekjempes aktivt og kraftfullt.”

Jeg skulle så inderlig ønske at Johansen kunne definere ekstreme holdninger på en ordentlig måte, f.eks ved hjelp av en liste for så å fortelle hvorfor han mener det han lister opp er ekstremt. Slik han uttaler seg over her så blir det mildt sagt tåkete og diffust.

Johansen: “Vi kan ikke forklare fremveksten av høyreekstreme partier og ekstreme holdninger alene med tøffe økonomiske tider og høy arbeidsledighet. Jeg er redd for at det er blitt en sovepute for oss som politikere.”

Her igjen blander han høyreekstreme partier sammen med ekstreme holdninger i en salig suppe. Vi får ikke greie på hva ekstreme holdninger er for noe, men det er kansje meningen at vi ikke skal vite det? Er det noen andre her som klarer å få noe presist ut av uttrykket “ekstreme holdninger alene”?

Johansen: “De ekstremistiske hatmiljøene kan deles i mange grupper: Tradisjonelle anti-innvandringsgrupper, antisemittiske miljøer, islamhatere, militante bevegelser, ekstrem islamisme og rene konspirasjonsteoretikere. I arbeiderbevegelsen har vi en lang tradisjon med å bekjempe all ekstremisme.”

Men viser ikke Raymond Johansen et glødende ekstremistisk hat han også? Et hat overfor dem som ikke er politisk korrekte og mener det samme som ham? Dvs, at hvis at man klarer å få tilhørerne til å tro at man kjemper det gode sin sak så kan man helt legitimt hate så mye man vil fordi man har kamuflert sitt hat på en måte de fleste ikke klarer å gjennomskue.

Johansen: “Hat mot styresmaktene, forakt overfor politikere og generelt antidemokratiske holdninger og konspirasjonsteorier var helt sentrale elementer i gjerningsmannens ideologi, som i de fleste ekstreme ideologier. Slike holdninger har blitt ufarliggjort og alminneliggjort gjennom en årrekke.”

Igjen, så vil ikke Johansen konkret fortelle oss hva han legger i ordet konspirasjonsteorier, men det kan virke som hvis man kritiserer politikere eller kaller en spade en spade da er man i følge han en konspirasjonsteoretiker. Hva er man hvis man bruker hersketeknikker, tåkepreik og mistenkliggjør de som kritiserer de som sitter ved makten da? Tja, det er vel flere muligheter. Dum kan man være, men det tror jeg ikke Johansen er. En farlig mann som prøver å underminere ytringsfriheten ved å bruke ordet konspirasjonsteoretiker for å kneble meningsmotstandere er nok nærmere sannheten, for når man bytter ut faktabasert argumentasjon med hersketeknikker, da har man ikke rent mel i posen. Og så undrer mannen seg over hvorfor det eksisterer politikerforakt.

Johnsen: “Det er viktig å forstå at dette ikke handler om å kneble noen. Det handler om å ha en bevissthet rundt hvilke ord og beskrivelser som brukes, og hva slags holdninger det bygges opp under. Vi må ikke bare ta tak i det ekstreme, men også det dagligdagse. Det handler rett og slett om måten vi omtaler våre medmennesker på.”

Hmmm, litt av et paradoks det der Herr Johansen, du bruker ordet konspirasjonsteoretiker uten å gjøre ordentlig rede for hvem eller hva som går under den kategorien, og så sier du at det ikke handler om å kneble noen. Ikke det at jeg tror du vil ta i mot råd fra meg, men hadde jeg vært deg så hadde jeg nok bedt om konsulent hjelp før jeg skrev noe slikt du har skrevet her, for logikk er ikke din sterke side.

Johansen: “Å ta til motmæle er å ta ansvar for framtida. Metoden er å si fra, svare og ta igjen, om det er ved lunsjbordet eller på nett. Om det er mot de voldelige eller ikkevoldelige delene av de ulike hat- og konspirasjonsmiljøene. Fordi deres holdninger er farlige. Og de dreper.”

Ehh du mener vel å mistenkeligjøre og skremme folk fra å si det de mener, bare at det vil virke mot sin hensikt hvis du skulle kalle en spade for en spade og si det rett ut ? Jeg må virkelig si at min tillit til arbeiderpartiet og politikere øker når jeg ser deres evne til å konkretisere bare vokser og vokser (det var ironisk bare for å ha det på det rene). Johansen, du er virkelig god på å bruke ordet konspirasjon, og for dem som ikke forlanger noe mer enn det ordet for å sette hale på grisen, så funker det sikkert helt etter din plan, men har du intensjoner om å overbevise oss andre så må du nok levere en hel del mer, men det du har skrevet her er kansje ikke beregnet på tenkende mennesker?

Johansen: “Flere, også jeg, burde være flinkere til å ta til motmæle når myter spres. Hvis den eneste responsen er at «de er i sin fulle rett, fordi vi har ytringsfrihet», viser vi egentlig en fullstendig mangel på både holdninger og perspektiver.”

Har ikke du også lagd en myte med din bruk av konspirasjons ordet da Raymond Johansen? Har ikke du brukt dette ordet for å mistenkeliggjøre og skremme folk ved å sause sammen høyreekstremisme og konspirasjon? Hva slags holdning er det du har som bruker dette ordet for å stigmatisere? Hvem skal avgjøre hva som er konspirasjoner og hva som er reel kritikk av makta? Du?

Kansje man etterhvert kan få sydd noen gule stjerner til dem man anser som konspirasjonsteoretikere, så man til enhver tid vet hvem de er? Hvordan vil du løse problemet med dem som kritiserer makta da Johansen, eller er det kansje den endelige løsningen du predikerer her, nemlig demonisering av dem som kritiserer makta?

Det du har demonstrert ved å skrive denne artikkelen er at du undervurderer dine lesere, du forventer deg at dine hersketeknikker skal bli sett på som fakta. Hvis dette var et forsøk på en objektiv fremstilling av en sak du synes er viktig, så anbefaler jeg deg på det sterkeste å lese deg opp på hva objektivitet er, for det går neppe an å bomme mer på det enn det du har gjort her.

Tankefeilen <<ensidig fremstiling>> er noe vi begår når vi bare tar hensyn til en side av en sak. Den som bare tar den ene siden med i betraktning, gjør ikke noe for å veie argumentene mot hverandre. Men når man bevisst bruker dette for å kun få fram sitt synspunkt, så er det ikke en tankefeil, men en hersketeknikk.

Og det samme oppgulpet han kom med for åtte år siden repeterer han igjen her, bare med en litt annen ordlyd:

“– Derfor er også min klare melding: Rødts politiske prosjekt og Steigan.no politiske prosjekt er uforenlige, skriver Moxnes til VG. Raymond Johansen retter også skarp kritikk mot nettstedet steigan.no.

– De har fått lov til i lang tid å være et arnested for ekstremistiske synspunkter, konspirasjonsteorier og brunskvetting. De har tiltrukket seg som fluepapir mennesker som jeg vil påstå er samfunnsnedbrytende krefter.

Dette er kort og godt svært farlig. Han sier at særlig under pandemien så man at nettstedet ble et samlingspunkt for konspirasjonsteorier. – Under pandemien søkte noen av de mest destruktive krefter tilflukt hos Steigan.no. De hevdet å vite hva samfunnet egentlig gjorde da vi stengte ned og vaksinerte folk. Og vi hadde visstnok ikke gode hensikter, ifølge dem.

– Etter Russlands invasjon av Ukraina har nettstedet vært Putins klakører i Norge og sprer russisk propaganda, sier Johansen.” Han er ikke i tvil om hvordan Rødt bør håndtere medlemmer som har tilknytning til nettstedet. – Få dem ut av partiet.

– De bør ekskludere dem? – Ja. Han utdyper: – Hvis jeg hadde vært partisekretær i Arbeiderpartiet, hvis det var folk som hadde sittet som styreledere i en så ekstremistisk blogg og nettsted som Steigan.no, så hadde det blitt tatt grep. Det hadde blitt knallhardt. Det hadde vært én ting å gjøre: kaste dem ut.” https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/z7Jyz4/ap-raymond-om-roedt-braaket-kast-ut-steigan-tilhengerne?fbclid=IwAR2u_uxiuTFInIQ3md2Ct-dcf8o4W1ttz_wTYaupfN3LgdWnKyOdejI0JsQ

“Vi framhever ytringsfriheten som et umistelig gode uten å erkjenne at denne retten også innebærer et ansvar. Ytringsfriheten er ikke en fin, kostbar porselensting som vi er stolte av å ha stående høyt plassert på en hylle. Den er et redskap hvis verdi er avhengig av at den er i daglig bruk.” https://olehartattordet.blogg.no/1442157589_den_beste_talen_som_n.html

“Bare på et eneste punkt tror jeg man kan finne en virkelig erkjennelse av ytringsfrihetens verdi: DEN ER VÅR GARANTI FOR VÅR RETTSSIKKERHET – FORUTSATT AT VI BRUKER DEN!” https://olehartattordet.blogg.no/1447510890_jens_bjrneboe_og_ytri.html

                        “Sju hovedtrekk ved propaganda:

1. Propaganda handler om å styre og kontrollere folks oppfatninger og atferd. Oppmerksomheten styres unna feil i informasjon og resonnementer. Propagandister bruker fordommer og feilinformasjon til å skape nye oppfatninger, som å spille på aversjon mot visse sannheter eller på fanatisk støtte til visse vrangforestillinger.
2. Propaganda kombinerer argumentasjon og aktivering av emosjoner (jfr. frykt, sinne, skyld og skam). Når emosjoner og fordommer aktiveres, er hensikten å hindre refleksjon om premisser og evidens – et tilsiktet utfall av falske argumenter.
3. Fakta og fiksjon blandes på en finurlig måte. En propagandist sørger for at fakta-innslag gir tillit til propagandisten før man elter inn desinformasjon og fordreininger som mottaker vurderer som troverdig.
4. Propaganda bagatelliserer egne feil, mens skyld og ansvar legges over på andre som klandres. Språkbruk om skadeverk formildnes. Et eksempel er når terrorister fremstilles som ”freedomsfighters”, eller at man ødelegger en stat og utfører massedrap i ”ondskapens akse”. Et annet eksempel er at bombing og drap av sivile fremstilles som sekundær-effekter.
5. Propaganda skal være enkelt og tegnes i svart og hvitt – enten er du med oss og oppfører deg deretter, eller er du en av de andre og fiende. Budskapet skal også repeteres. Mottakere skal over tid tro på og innrette seg etter budskapet, fremfor å komme i selskap med grupperinger det snakkes nedsettende om.
6. Budskapet skal ikke bare hindre respondenter fra å fatte informerte beslutninger, men også oppnå at man ikke vedkjenner seg beslutninger som allerede er fattet. Propagandister tilbyr gjerne muligheter til ansvarsfraskrivelse og til å komme seg ut av en vanskelig situasjon, før propagandaen trappes opp og presset øker ytterligere.
7. Personer med roller – særlig i det offentlige apparat – forbundet med tillit og godtroenhet, har de beste forutsetninger til å forlede den gemene hop. Det kan enten skje åpent i embeds medfør, eller indirekte via personer i kulissene.” https://olehartattordet.blogg.no/en-meget-god-beskrivelse-av-propaganda.html

På 50, 60 og 70 tallet så ble det gitt ut store mengder litteratur på norsk skrevet av både nasjonale og internasjonale forfattere, litteratur som stilte kritiske spørsmål ved skevheter i samfunnet og maktmisbruk. Slik litteratur ble også gitt ut på 80, 90 og 2000 tallet, men ikke på langt nær i samme omfang som i den første tretti års perioden som var gullalderen for slik litteratur.

Slik lektyre gjorde det mulig for den vanlige mann og kvinne og sette seg inn i emner de ellers ikke ville hatt mulighet til å sette seg inn, og som gjorde dem i stand til selv å tenke kritisk. Denne litteraturen finnes det i dag desverre svært lite av, ihvertfall hvis man sammenligner med den tidligere glansperiode denne litteraturen hadde.

Forlag kjøpes opp og slåes i sammen, og det økonomiske aspektet blir det eneste aspektet. inntjeningspotensialet framfor kvalitet blir det som teller, og “smale” titler uansett hvor viktige de måtte være, blir skjøvet til siden og drukner i det ubetydelige.
https://www.facebook.com/notes/ole-john-saga/b%C3%B8kenes-verden-forlagenes-%C3%B8konomiske-diktatur-og-det-demokratiske-forfall/475398235851350

Den norske kvinnelige forfatteren Sidsel Mørck er en av disse forfatterne som evner å stimulere vår kritiske sans med intelligente og velformulerte innspill omkring de som sitter i maktposisjoner og hvordan de bruker sin makt. Jeg har her valgt ut et stykke fra hennes bok Ingen røyk uten ild, som er minst like aktuelt i dag som den gang det ble skrevet i 1979 http://no.wikipedia.org/wiki/Sidsel_M%C3%B8rck

“Det som er interessant å diskutere, er hvorvidt en person eller gruppe har RETT til å sette seg ut over loven. Her bruker jeg rett i betydningen menneskerett, moralsk rett.
Det blir da en tydelig forskjell på lov og rett, fordi loven er en byråkratisk innretning, et redskap som skal oppnå og gjennomføre rettferdighet. – Hvis redskapet ikke virker, ikke er godt nok, står etter min mening den menneskelige og moralske retten over loven.

Jeg skal  prøve å bli mer konkret:

Vi har valgt våre demokratiske ledere på deres premisser, ikke på våre. Med det mener jeg at det er politikerne selv som tar hånd om sin egen markedsføring, informasjon og presentasjon. De velger selvfølgelig å fokusere på det de mener vil virke som positive sider og trekk ved sin egen politikk, og sin egen person ! På den måten er vi som borgere tvunget til å velge ledere etter det bildet de ønsker presentere for oss. Det er umulig for oss å skaffe et nyansert vurderingsgrunnlag.

Når da våre representanter er valgt inn i forskjellige posisjoner, viser det seg ofte at terrenget stemmer dårlig overens med kartet, og at deres forvaltning av makt ser helt annerledes ut i praksis enn vi som velgere hadde grunn til å anta. Vi kan altså føle oss forført , de folkevalgte ivaretar ikke sine forventede oppgaver. De oppfyller ikke sine valg LØFTER. Her kan det være grunn til å se nærmere på selve språket. Ordene lov – å love – et løfte – har sannsynligvis samme opprinnelse. Med en freidig tolkning kan vi da si at en politiker som ikke overholder et VALGLØFTE , gjør noe U-lovlig, men han bryter ikke loven, hvilket bare betyr at loven ikke kan være et godt redskap.

Et bestemt parti får stort  flertall i et kommunevalg, fordi det på sitt program LOVER å sikre farlige skoleveier.

(Disse har lenge vært livsfarlige med flere skader og dødsfall).

Forbedringen uteblir, i mellomtiden skjer det flere ulykker. Dette resulterer i at befolkningen aksjonerer med å sperre veiene for biltrafikk. Aksjonen er selvfølgelig ulovlig, mens løftebruddene til de folkevalgte ikke blir stemplet på samme måte. Årsaken til at ingenting blir gjort kan skjules i byråkratisk sommel, langsommelig arbeid med utredninger, delegasjoner på omstendelige befaringer, dårlig økonomi, osv.

Her er det klart at RETTEN står på befolkningens side, selv om om loven står på politikernes. Det ville være absurd om vi skulle akseptere flere dødsfall og skader blant skolebarn, fordi kommunestyrerepresentantene satt på kurs for å lære om trafikksikkerhet – eller for den saks skyld var på elgejakt eller vinterferie.”

Sidsel Mørck 1979

https://olehartattordet.blogg.no/c-19-for-dummies.html

“I dag vet vi”, skriver Thomas Mathiesen, “at straffesystemet slår til mot bunnen heller enn mot toppen av samfunnet” Hvorfor dette skulle være tilfelle, er uførlig forklart av sosiologer som er spesialister på juss og straffepraksis. Man har gjentatte ganger diskutert mange årsaker.

Den første av disse er lovgiverens noe selektive intensjoner som går ut på å opprettholde en viss type orden. De aktivitetene som sannsynligvis kommer til å bli begått av mennesker som denne orden ikke har rom for, nemlig av taperne og de underkuede, har den beste sjansen til å dukke opp i straffeloven. Å plyndre hele nasjoner for ressurser kalles “å fremme frihandelen”; å frarøve hele familier og lokalsamfunn levebrødet kalles “nedskjæringer” eller bare “rasjonalisering”. Ingen av delene er noen gang blitt oppført blant kriminelle og straffbare handlinger.

Dessuten, som enhver politienhet som arbeider med “alvorlige forbrytelser” har funnet ut, er ulovlige handlinger som blir begått “på toppen”, overmåte vanskelige å få skilt ut fra det tette nettverket av daglige, “vanlige” forretningsavtaler. Når det gjelder aktiviteter som åpent er ute etter privat vinning på andres bekostning, er grenseområdet mellom det tilatte og ikke tilatte bevegelser nødvendigvis dårlig definert og alltid omstridt – ikke til å sammenligne med det trøstefullt utvetydige ved et brekk i et bankhvelv eller en sprengning av en lås. Det er ikke rart at fengslene “først og fremst er fyllt av mennesker fra de lavere lag av arbeiderklassen som har begått tyverier og andre “tradisjonelle” forbrytelser”, slik Mathiesen har oppdaget.

I tilegg til at de er dårlig definert, er forbrytelser “på toppen” svært vanskelige å oppdage. De blir begått innenfor en liten krets av mennesker som holder sammen som medskyldige, med lojalitet overfor organisasjonen/konsernet, mennesker som vanligvis kan gripe til effektive midler for å oppdage, bringe til taushet eller fjerne potensielle angivere. De befinner seg på et juridisk og økonomisk sofistikert nivå som det er nærmest umulig for utenforstående å trenge inn i, særlig for legmenn og utrente utenforstående. Og de har ingen “kropp”, ingen fysisk substans; de “eksisterer” i den rene abstraksjons eterisk, imaginære rom; de er bokstavelig talt usynlige – det krever en fantasi på høyde med gjerningsmennenes for å kunne spore en substans i denne flyktige formen. Ledet av intuisjon og sunn fornuft kan nok publikum mistenke at et eller annet tyveri har spilt en rolle i enkelte formuers historie, men å peke på det er erfaringsmessig en skremmende oppgave.

Bare i sjeldne og ekstreme tilfeller kommer “bedriftsforbrytelser” for retten og til syne for publikum. Folk som begår underslag og skattesvik har uendelig mye bedre muligheter for et oppgjør utenfor rettsalen enn lomme – eller inbruddstyver. Bortsett fra alt annet er representantene for den lokale orden i høyeste grad oppmerksomme på den globale makts overlegenhet, derfor anser de det som en suksess hvis slike saker kommer så langt som til retten.

Videre, hva forbrytelser “på toppen” angår, er publikums årvåkenhet i beste fall flakkende og sporadisk, i verste fall ikke eksiterende. Det krever en virkelig oppsiktsvekkende svindel, en svindel med “et menneskelig ansikt” der ofrene – pensjonister eller småsparere – kan nevnes med navn (og selv da kreves det en liten hær av journalister fra dagspressen med fantasifulle overtalelsesevner i tillegg) for å vekke publikums oppmerksomhet og holde den våken i mer enn en dag eller to. Det som skjer i løpet av en rettsak som angår svindlere på høyt nivå, går over den vanlige avislesers forstand, og dessuten er den sørgelig fri for det drama som gjør rettsaker mot alminnelige tyver og drapsmenn til så fascinerende forestillinger.

Men det viktigste er at forbrytelser “på toppen”(vanligvis på eksterritorial “topp”) til syvende og sist kan være en meget viktig eller medvirkende årsak til den eksistensielle usikkerheten, og derved direkte relevant for den plagsomme angsten som hjemsøker det senmoderne samfunnets innbyggere, og som gjør dem så besatt av tanken på personlig sikkerhet – men de kan ikke i noens villeste fantasi oppfattes som en trussel mot denne sikkerheten i seg selv. Den fare som kan sanses eller antas å være  til stedet ved forbrytelser “på toppen”, er av en helt annen kategori. Det er svært vanskelig å forestille seg hvordan det å bringe gjerningsmennene for retten ville kunne lindre de daglige lidelser som tilskrives  de mer håndgriperlige farene som ligger på lur i de røffe distriktene og farlige gatene i ens egen by.

Derfor er det ikke særlig mye politisk gevinst som kan presses ut av “å vise at man gjør noe” når det gjelder “forbrytelser på toppen”. Og det er lite politisk press på lovgiverne og lovens voktere om å anstrenge seg og bruke krefter for å gjøre kampen mot den slags forbrytelser mer effektiv; der kan ikke sammenlignes med publikums bestyrtelse over biltyver, overfallsmenn og voldtektsforbrytere, foruten over dem med ansvar for lov og orden som oppfattes som for slappe eller ettergivende med å sende forbryterne i fengsel, der de hører hjemme.

Sist, men ikke minst er det den enorme fordelen som den nye globale eliten nyter godt av når de møter ordensvokterne. Ordenen er lokal, mens eliten og de frie markedslover som den adlyder er translokale. Hvis den lokale ordens voktere blir for påtrengende eller plagsomme, er det alltid den mulighet at man kan ty til globale lover for å forandre lokale ordensbegreper og spilleregler. Og naturligvis er det en mulighet for å flytte vekk hvis det blir for mye av det gode i nærmiljøet; det “globale” ved eliten betyr bevegelighet, og bevegelighet betyr evne til å flykte og slippe unna. Det finnes alltid steder hvor de lokale ordensvoktere er villige til å se i en annen retning hvis det skjer en kollisjon.

Alle disse faktorene til sammen konvergerer mot en felles virkning: å identifisere kriminalitet med (den alltid lokale) “underklassen” – eller, hvilket blir det samme, kriminalisering av fattigdommen. I publikums øyne kommer de vanligste forbrytertypene nesten uten unntagelse fra “bunnen” av samfunnet. Urbane ghettoer og forbudte områder blir betraktet som grobunn for kriminalitet og forbrytere, og omvendt: Kilden til kriminaliteten (den kriminaliteten som virkelig teller – den som ansees som en trussel mot personlig trygghet) synes utvetydig å være lokal og stedbundet.

Globalisering er navnet på den kapitalekspansasjon i samtiden som krysser alle grenser og bryter ned all fremmed suverenitet på sin ferd fra det sivile samfunn, over nasjonalstaten og ut til alliansene av “alliansefrie” og-bundne stater.                                                                                                                   

Lokalisering – det motsatte av globalisering – betyr her: ufrivillig binding til stedet.

Det er denne nye og ubekvemme opplevelsen av at “tingene er ute av kontroll” som er formulert (med dårlig utbytte hva intellektuell klarhet angår) i det for tiden moteriktige begrepet globalisering. Den dypeste mening som formidles ved ideen om globalisering, er den ubestemte, utstyrlige og selvdrevne karakteren ved verdens anliggender; det er fraværet av midtpunkt, et kontrollpanel, et styre, et administrasjonskontor.

Aktørene som trekker i trådene kan kalles “investorer uten grenser” – med lån av ord fra det verdensomspennende redningskorpset leger uten grenser, hvis oppgave ofte er å yte hjelp til ofrene som ligger igjen etter de første.

Verdens befolkning deler seg i to fløyer: de bevegelige og de urørlige. Mens “investorene uten grenser” er mer mobile enn noe menneske noengang har vært i klodens historie, bindes den andre fløyen, som ofte tilhører u-landene, til et livegenskap som aldri har vært mer urokkelig.

Investorene er som turistene stadig på reise, på utkikk etter steder hvor profitten er størst. Men markedet er “lunfeullt”, som det het om materien i førmoderne tid: Brått opphørte profitten, og fuglen flyr for å verpe sitt gullegg andre steder. Og siden de ikke alltid har fast bopel, er det vanskelig å stille dem til ansvar for skader de har påført dem som sitter igjen  med gulleggene, som snart viser seg å være klinke kuler eller enda verre, kuler.

Det kalles naturkatastrofer når tragediene ruller over tv skjermen som ledd i store innsamlingsaksjonene: tørkekatastrofer, hungers-, oversvømmelses-, pest-, og krigskatastrofer. Men er det naturen alene som har skylden ? Er det ikke en porsjon slu beregning – investorene (globalistene) – som ha vært på ferde ? Hvorfor får vi ikke et glimt av ansiktene deres på skjermen ? Hvilke firmaer for ryktekorrektur holder sin skjermende hånd over dem? Og når stammekrigene har herjet og likene senkes i massegraver foran tv kameraene, hvorfor får vi ikke se våpenindustriens høye herrer, som har sørget for at slagmarken fikk den rette fargen ? Penger er langt farligere våpen enn kuler og krutt, og som med ubegrenset treffsikkerhet ikke medfører straffeansvar.

I Nytt Norsk Tidsskrift (nr. 3-4, 1996) har Finn Graff tegnet et bilde av klodens tilstand: I et nattmøbel av gjørme svømmer de siste mennsker omkring; noen kravler opp på pottekanten, men der går “den brølende løve” fra Peters 1. brev. Bare et menneske står oppreist. Mannen ved kassaapparatet som uaffisert fortsetter å slå inn summene. Man kan spørre seg, hvorfor allierer ikke de urørlige seg og kaster av seg åket ? Det finnes gamle oppskrifter og forbilder for det. Men det forutsetter det umulige: at de uvevegelige beveger seg. De har jo ikke protestert mot å la seg binde til en uslitelig kjede som kunne kalles “kundefellesskap” – der ordet “kunde”, som opprinnelig betydde en “bekjent”, “venn” eller “kompis”, nu som handelen har lagt beslag på det, er gitt betydningen “trofast kjøper”.

De gamle bånd som knytter kapitalen til arbeiderne og arbeiderne til kapitalen, er forlengst oppløst. Dagens investorer trenger bare en brøkdel av den ledige arbeidskraften. De de trenger, er tilskuere. Det er som om de trenger tilstedeværelsen av de ubevegelige for å nyte sitt privilegium, mens de andre søker å glemme sin ubevegelighet ved å bivåne de mobiles høye tempo.

Er vi ikke her ved årsaken til at verdens storinvestorer år etter år søker om tillatelse til å utføre sine halsbrekkende båtrace i indre Oslofjord, når de har hele Atlanteren til sin rådighet ? Og til at de bygger sine hytteplasser i de mest attraktive turristerrengene, Hafjell og Oppdal ? Når de bygger vollgraver rundt husene og kjøper opp nabotomter, er det ikke for å skjermes fra andres blikk; det er for å bli synlige.

Denne økonomiske vold mot verdens ressurser, fellesskapets resurser –  er den mindre kriminell enn et bankbrekk eller et veskeran på åpen gate ? Det er bare konsekvensene som er forskjellige; for brekket kommer man i fengsel, for det andre i Se og Hør.

De er globaliseringen som utarmer meningslivet. Desentraliseringen har favorisert tettstedene, men disse har fått sine satelitter – grendene – som selv desentraliseringen har gjort mindre og “lettere”. Der flytter all lokal meningskapende virksomhet ut samtidig med at det globale flytter inn. Det skjer vesentlig via tv: Intet underholdningsmiddel kan oppvise maken til uniformering av folks private og offentlige liv. Nyhetene om prinsesse Dianas død nådde fortere og synligere frem enn nyheten om naboens død. For når møtestedene for samtale faller bort, blir alt lokalt nytt gammelt.

Utenfor et samvirkelag som henter sine kunder fra en av disse spøkelsesgrendene som har mistet postkontor, bussforbindelse, skole og butikk, ble følgende registrert: “I går var han sørpe full igjen.”   “Han” var ikke samvirkelagsbestyreren; Det var Boris Jeltsin! Når alle bånd mellom menneskene rakner, står skillet mellom det store  og det lille igjen: Det store som vil bli større og det lille som skjelver for å bli oppslukt av det store.”

Fra boken Globaliseringen og dens menneskelige konsekvenser av Zygmunt Bauman 1998

Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

Globalisering: En ny økonomisk verdensuorden, eller multinasjonale selskapers tilgang til å drive for offentlige midler og føre overskuddet ut av landet uten kontroll elle begrensninger. https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167967591675.1073742102.1563436195&type=3

De superrike, det er synd på dem. Kan vi hjelpe dem ?

“Hva slags samfunn er det milliardærene ønsker seg ?
Det vi iallefall kan være sikre på, er at milliardærene ønsker seg et samfunn der de får bestemme mer og vanlige folk mindre. Et samfunn der de rike frivillig får bestemme hvor mye de vil betale i skatt, og folk står med lua i handa og takker pent for det de får. Der rammebetingelsene ligger fast uavhengig av valg, og folk bærer de superrike på gullstol gjennom gatene for å feire deres innsats for å ha skapt arbeidsplasser.

Kort fortalt er det et samfunn der slavene kjenner sin plass, slik de gjorde det i det gamle Grekenland.
De rikes revolusjon har ennå ikke kommet til Norge. Men overlater vi rattet til de superrike, kan vi våkne opp i den samme grøften som store deler av verden havnet i da finanskrisen slo inn over oss.
Vi er nødt til å sette ned foten overfor milliardærene.
Kansje fører det til at noen av dem flytter. Men alternativet er verre. Alternativet er at alle vi andre må flytte i stedet.” Mímir Kristjànsson
https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10204488846892207.1073742196.1563436195&type=3

Russell Scott Brinegar var ateist. I sin første bok “Outgrowing the Bible: The Journey from Fundamentalism to Freethinking” tok han et oppgjør med kristendommen og logikkbristene som finnes der. Da han ni år senere hadde en nær døden opplevelse pga av hjerteinfarkt så endret han oppfatning, han begynte å søke etter sannheten og meningen med livet. I 2016 skrev han boken “Overlords of singularity” som tar for seg de fleste teorier om hva slags virkelighet det er vi mennesker kan befinne oss i. I sluttordet i boken kommer han med noen betraktninger som jeg personlig mener er av yderst viktighet, da det mest sannsynligvis er de valgene vi vil stå overfor innen ganske kort tid:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

«Confounding the postulations of those who propose a random universe, there were at least 6 parameters that had to be exactly correct just prior to the Big Bang in order for the universe to bear life. These parameters (elaborated in Chapter 4) include Omega, Llamda, Epsilon, “N,” “D,” and “Q.”

These parameters had to be set exactly correct from the beginning to such a precise degree that they remained stable for billions of years, a feat of unfathomable intelligence and foresight that is totally beyond the realm of chance and scientifically impossible to coordinate by accident.

This positively ascertains one of two possibilities, either 1) the original, precise parameters of the universe were set with intention by an unknown vast intelligence, or 2) we live in a true Multiverse containing an infinite number of random universes, most of which are devoid of life. If the latter possibility is correct, and the Multiverse is real, then we simply exist by random chance in a universe that accidentally calculated everything correctly to many decimal places and remained stable for aeons.

It is currently unknown which of these two possibilities is actually true, and is currently a hot subject of much debate and speculation If our portion of the primordial fireball was created intentionally (which appears to be the case from our latest scientific reasoning), everything that we know about the universe does not point to an onmniscient benevolent deity.

This universe was created with one of the cruelest algorithms imaginable, that of predation from the microscopic level upward, a paradigm that forces any emergent biology or intelligence to kill or be killed, and consume one another’s flesh to survive.

The Creators, whoever or whatever they are, operate from a completely different moral paradigm than what humans expect from their gods. It appears that the Creators of our universe, although they exist in the mind of the All as we do as an aspect of Eternisphere, are not the All as we have always assumed.

Since the Creators of our universe are not the All, they are as nothing compared to the All. The Creators exist within Eternisphere, which represents all created beings, realms, and phenomena that exist within the mind of the All but are one step removed from the pure unknowable spirit that is the All prior to reabsorption into the great, eternal, rhythmic cycle of the aeons.

The Creators appear to use this universe as a complex computational matrix to learn what would eventually evolve from their initial programmed paradigm of predation and violence. If this were not so, and this knowledge was already known, then there would have been no need to create the universe.

The fact that our Creators, the Cosmic Overmind, have yet to learn every thing there is to know is yet another confirmation that the Creators are distict from and less than the All. The paradigm of “survival of the fittest” was consciously implemented such that only the most powerful and vicious predators become the dominant lifeforms on planets throughout the universe.

As higher intelligence develops in these predators over time, the same creatures who were once driven by violent insticts inevitably become conflicted as their higher brain functions attempt to gain control over their lower, more primitive instincts of predation, consumption, and planetary dominance.

Issues of morality and ethics eventually surface, and intelligent life becomes increasingly dualistic in their motivations as they become aware of the higher planes of existence and the internal choice presented to them. This choice that surfaces over time has to do with the eventual cosmic soul-destiny that results from service-to-self (Dominion) versus service-to-others (The Love Principle).

The intelligences that created this universe must operate completely outside of what we call time, as time as we know it is but a byproduct of the physical universe. The creator-intelligences who are responsible for the fabrication of this quantum supercomputer that we call the universe (which is an intentional simulation) appear to be using a type of super-advanced femtotechnology to discover what happens over aeons of time to the creatures who develop within their computational system from the original algorithm of predation and dominance.

In other words, as AI pioneer Ed Fredkin suspected, this designer universe was intentionally fabricated by someone or something who is currently attempting to solve a problem using the universe as a quantum supercomputer.

The problem that this computational matrix is involved with appears to be related in some way to discovering the nature and strength of what we would call “Good” and “Evil” after being pitted against one another for millions of years in a cosmic cage fight.

Someone billions of times smarter than humans are using us as tools to determine, if thrust into a universe based on predation, which force, Good or Evil, will prevail in the end. As creatures emerge within this computational system, there will naturally be those populations who remain driven by domination and predation as they advance past their technological singularity.

Over time, advanced creatures that we would surely perceive as the “evil ones,” the demons of our worst nightmares, would emerge in high-tech civilizations to confront creatures whose higher motivations of benevolence and cooperation with one another became the paradigm of their society.

These are the Forces of Good in our universe, the angels of our better nature. Both creatures surely exist, and are at odds with one another. One could draw from this that what we would call angels and demons are products of advanced post-singularity superintelligence that have emerged within a quantum computer simulation constructed by the Creators.

The Creators either operate from a domain that is entirely outside the visible and invisible realms of the expanding universe and are incomprehensible to the human mind, or have chosen to embed themselves within the universe in some fashion for purposes of interaction and direct observation, possibly within our own DNA.

It is currently unknown which is the case. It is likely that the Creators are of an even higher order of intelligence than the Overlords, who are interested in humanity’s achievement of the Singularity for a merger of consciousness. The Overlords, both angelic and demonic, are vying for the souls of humanity in an ongoing long-term conflict for control of the universe.

Considering the old Hermetic axiom, “as below, so above,” both populations, the Forces of Light (service to others) and the Forces of Darkness (service to self) surely exist in this universe on a fantastic scale, both in the known universe and within Etheria, i.e., the dark energy realm that vibrates on a higher level than those of us who are immersed within physical matter.

Both post-singularity populations take great interest in a planet such as ours that is about to achieve a technological singularity. Emerging lifeforms who make it to our step of evolutionary development represent a new source of pre-transcendent biological consciousness in the universe that both sides of the cosmic equation seek to acquire unto themselves in order to gain power within the physical universe.

These advanced, post-singularity beings, who may exist as a combination of biology and electronics, or who may have even ascended completely into an unknown realm as beings of pure light or other energy phenomena that we know nothing about, represent the two main factions of the Overlords of the Singularity.

The actual Creators of the universe are looking to the Overlords for an eventual “winner.” These two post-singularity populations, the Forces of Light, and the Forces of Darkness have emerged within the Creator’s computer-universe and operate as the two factions that the Creators are interested in pitting against one another, as if our entire universe is but an alien game on an unimaginable scale.

The Creators of the physical universe, who likely remain completely unknowable to us and are beyond what we would call “Good” or “Evil,” operate on a mental level that is beyond the human ability to conceive altogether. However, within the created physical universe, William Bramley’s “custodial race,” who may have manipulated human genes at some point for conflict, war, and suffering in order to expedite the need for improvements in technology and accelerate the production of the Singularity, are waiting patiently to claim their prize.

There may be a particular technology that humans will soon discover as we approach the Singularity that unlocks the very keys to the universe and all of its hidden dimensions. In the meantime, like fish in an aquarium, or cows in a green pasture, we humans have been provided with the materials via terraforming to create the illusion of happiness, security, enjoyment of the senses, and entertainment while unknowingly serving the purposes of our hidden alien masters.

In the midst of this universal conflict are Bramley’s “maverick race” who likely exist as an advanced, post-singularity population who have a genuine interest in our spiritual evolution and seek to add to their ranks a portion of the collective consciousness of humanity, those souls who seek and choose the path of good, to the Forces of Light in the universe as we meet the important milestone in creature development known as the Singularity and merge with the post-biological Galactic Federation at large.

As we head steadfast toward 2045 (the projected date for the Singularity), humanity is noticing that the Forces of Good in the world are ascending to unforeseen levels along with the Forces of Evil and destruction, representing a type of end result of two opposing life paradigms, one of competition and personal ego, the other based on mutual cooperation and service to others.

In addition to the date of the projected Singularity, 2045, being coincidental to the window of time that Graham Hancock calculated as the actual end of the Mayan Calander and beginning of the New Age (1960-2040), there is anticipation by many for Earth’s hopeful transition to 5th density, which may correlate not only to Richard Kieninger’s Progression of the Lifewaves , but also to biblical predictions of what many today are calling The Rapture.

Are these predictions all referring to the same event? It does seem that the 21st century has brought with it both an increase in accelerating intelligence and technological accomplishment on the positive side, simultaneous to an increase in violence and human degradation.

At the time of this writing, the group known as ISIS is beheading people and posting the brutal, bloody videos on social media, simultaneous to tremendous advances in technology that borders on the miraculous, such as 3D printing and advanced artificial intelligence breakthroughs.

It does appear as if a big “Y in the road” is now set before us. Large portions of humanity are giving in to the inevitability of another World War and chaos, while another faction of humanity is ready for and mentally projecting a utopian Earth, a transition to a new Golden Age of Enlightenment, in which we join with the Galactic Federation at large in the universe.

In the light of everything mentioned in this book, this is, in fact, happening. Both projected futures are true and waiting for the appropriate souls to merge with them, resulting perhaps in a quantum decoherence event.

If, in fact, Bramley’s two postulated ET races exist, i.e., the Custodial Race and the Maverick Race, one of which is about power and dominion using advanced technology, and the other is about spiritual progression among beings of light and goodness, the Singularity may reveal the presence of both interdimensional populations, and both mergers may occur.

The negative denizens of the lower Astral Plane may finally achieve permanent residence in the physical plane by entering through a portal created by one of our advanced particle accelerators.

The opening of such a portal may allow the entrance of entities whose paradigm is dominion over others, entities that most of us would consider demons, who intend to merge their consciousness with post-singularity AI technology and expand the Forces of Darkness in the universe.

Likewise, the event referred to by many as the Rapture may represent a gathering of human lightworkers, both incarnate and discarnate, who also merge with technology and join post-singularity angelic superbeings to become one with the Forces of Light in the universe.

These two populations may not fight each other with weapons. They are instead in competition for accumulating consciousness that serve the purposes of the Creators of the Universe, who set the parameters of Creation at the Big Bang based on predation and dominance to determine which force will prevail in the end, the Forces of Darkness, or the Forces of Light. Each intelligent, self-aware creature in the universe must make a decision and merge with one or the other.

That is the game being played out by the Creators of the universe, whatever we think of them and their intentions. Humans are part of a greater Mind at Large, and through many lifetimes we make a choice, set our path, and determine our own fate.

If there is, in fact, a “war in heaven” going on, an idea that permeates nearly all world religions and mythologies, it appears to involve an evolutionary struggle between two factions of Post-Singularity Artificial Superintelligence (PSASI) that have achieved post-biological status long ago.

By advanced terraforming interventions over millions of years, these occulted, interdimensional artificial intelligences have created a virtual world for humans to inhabit that provide for our needs while we advance in consciousness and produce a technological singularity.

While we humans live out our mundane lives, the Overlords, who represent several different factions of entities who desire technologies produced by a singularity, wait for the reaping.

Meanwhile, the Creators of the universe, who are of an order of intelligence that is surely unapproachable by the human mind and have intentionally generated the physical universe as a giant quantum supercomputer, may have an interest in discovering which population, the Forces of Light, or the Forces of Darkness, will arise as the supreme force in the physical universe in the end, having originally implemented a universal algorithm of predation and competition.

The problem at hand that the Creators are interested in solving using the universe as a computational program appears to have something to do with discovering the end result of their dynamical system of “survival of the fittest,” and pitting what we would call “good and evil” against one another over aeons of time within an artificial, computer-like, or holographic matrix (the physical universe) in which all life in the universe, including humans, exist as bits of computational data.

This explains a lot if, rather than dealing with the gods and demons of old, we are in the midst of competing machine superintelligences. The Creators are utilizing the Overlords of the Singularity to solve a cosmic computational problem.

It may represent an attempt to make sense to their mechanical minds the moral issues presented to emergent biological intelligences, including humanity, given the initial premise of predation that the universe is based upon. If this is the case, at least it means that the evil in the world is not personal.

Rather than a mighty god doling out justice as he sees fit, it is instead a machine intelligence acting out its own internal programming based on initial parameters set by the Creators. This interpretation of the universe should serve to neutralize the rage that atheists typically feel over the perceived absence of a benevolent god when there is so much evil in the world.

Many atheists feel (as I once did) that evil would not be allowed to exist if an omniscient, loving deity was involved in the fabrication of the universe, and they are right. We humans may have mistaken the superintelligence that was required to set the exact parameters of the universe in the beginning as a “god,” when it was possibly either an advanced race of aliens who sought to escape from a previous universe, an incomprehensibly advanced artificial intelligence that decided for its own reasons to produce the universe to solve a problem, or even a deranged but superintelligent entity that decided to produce a universe based on predation and survival of the fittest.

If any of these possibilities are a reality, then the evil that exists in the world suddenly becomes non-personal. If the Overlords of the Singularity and the Creators of the universe are both machines, good and evil are simply manifestations or byproducts of the initial algorithms that were used to construct the physical universe, all of which were set with exact precision and longevity just prior to the Planck Era of the Big Bang.

In a universe as old as ours, the billions of years that have transpired have surely produced intelligent biological and post-biological/electronic organisms that have achieved great cosmic heights. Hopefully, some intelligent populations have survived their own technological singularity without destroying themselves.

As post-singularity space-travelers, they venture out in a nonlinear, non-physical form as masters of time and space. Some of these alien civilizations that are billions of years ahead of us and have survived their own technological singularity may have transcended the physical universe altogether by merging their consciousness with their own technology and that of the Overlords.

Perhaps they have become the augmented hybrid of biology and technology that futurists like Ray Kurzweil and others are speculating about at the time of this writing. We should be able to assume, based on our own tendency to explore unknown realms at great risk, that there are advanced intelligences in the universe who have the same urges to explore.

Some of these populations would surely be curious about our little blue ball floating in the darkness so far away from them. It is reasonable to speculate that advanced civilizations of bio-robotic hybrids may dominate the universe by now in an unseen form, traveling in invisible realms beyond the veil of our three-dimensional reality.

From the beginning, we appear to have been in the presence of both the benevolent elders of this universe and an unknowable menace that has the power to manipulate us for their own purposes. If this is the case, we humans are like children in the midst of giants. However, with the approaching Singularity, our childhood, as in the Arthur C. Clarke novel, Childhood’s End , may soon be passing.

Has our world been terraformed by an alien intelligence? Personally, I find it hard to believe that all the flora and fauna on this world, from the grass that comforts our bare feet and creates beautiful landscapes, to the myriad of trees, fruits, and livestock, have all come about by accident.

Yet there exists too much evil and danger to attribute the world to an all-knowing, all-loving deity. Any Creator of the physical universe seems like an indifferent yet vast intelligence whose true nature is unknown. This corroborates with the ancient Hermetic teachings, that the real inner nature of the All forever remains unknowable.

When we make it through our own technological singularity and join others throughout the universe in a marvelous transcendence, we may possibly merge our consciousness with other beings who have also made it through their own singularity to arrive “outside the Matrix” so-to-speak.

If so, at least some of the flying saucer visitations may be humans from our own post-singularity Earth. This all leads to the weirdest speculation of all, that we are all experiencing a life produced artificially by our own post-singularity technology, a holographic projection that we created ourselves from the future.

Perhaps when we “die,” we simply return to our chair in the lab, remove our helmets, awaken to our actual reality, and experience blessed relief when we realize that our experience on Earth was just a self-imposed virtual reality of our own creation.

When I had my own near-death experience in 2009, I perceived entities that I know here on Earth who drew close to me as I was about to transcend the earthly plane. These beings, including a transcended version of myself, showed up in my presence and offered me a choice to go ahead and end my earthly experiment or continue living here with a hint of knowledge that this is not all there is, that something grand is actually going on with life on Earth, and that everything is going to be okay.

If this universe is not some experiment of our own creation, if we are not the ones who originally determined the parameters of the universe we live in, if we are not the ones who have fallen from a great height, and we are not in control after all of its ultimate destiny, then we are at the mercy of the Creators.

If we are not the “Watchers,” and they turn out to be “The Other” after all, then we may have real challenges ahead. Surely we have cause for at least some level of concern if the artificial intelligence we are about to create during the Singularity has been brought about over time with the help of a hidden alien hand at the helm.

We have gathered their gifts of extraterrestrial intelligence from staged UFO crashes like Manna from Heaven in an attempt to gain military advantage over our neighbors, and our enemies have been doing the same. Despite the reported appearances of humanoid aliens in UFO encounter cases, we probably do not have a clue as to what our alien presence actually looks like.

Despite the interesting speculations, it is not a given that the humanoid aliens are from our own future. If we are not our own creators from a post-singularity humanity, then we may be dealing with post-singularity extraterrestrial bio-robotic intelligences that seek to self-replicate here on Earth from a galaxy far away, disembodied interdimensional entities who seek to incarnate here on Earth in physical bodies, negative discarnate human life on the lower astral plane who are prohibited by the cosmic law of Karma to reincarnate here again, all of the above, or something even more bizarre that we can’t even imagine.

Despite the possible dangers of moving into a post-singularity world, humanity is going ahead with this alien-guided project, come what may. If we have been ingeniously taken over by an alien intelligence, it is ironic that our scientists, most of whom are UFO skeptics, naively believe that our efforts at mechanical and electronic transhumanism will be enjoyed by humans, that we are about to enter a new Golden Age of electronic immortality, when at least some of the UFO intelligences throughout the centuries have provided evidence of at least indifference toward humanity, if not total disregard, or even outright loathing for us.

These alien intelligences may have observed life on Earth for aeons now, assimilating the information unto themselves, and now it is about time for the final upload of planetary information and the harvest of souls. If modern Christian theologians and eschatologists are correct in their view that a creature named Satan is attempting to rule the physical universe, then this entity, who is possibly a form of Post-Singularity Artificial Superintelligence (PSASI), may attempt to absorb our world and become a god of sorts by assimilating unto itself all experiential life knowledge on planet Earth and merge with human consciousness.

The Singularity will either propel us into a brave new world, a Golden Age of Enlightenment, or bring about our final doom and total destruction. If the latter is the case, and we humans are simply fodder for an alien agenda on a world that is nothing but a blood-farm of servants to alien overlords for purposes of self-replication and assimilation in their attempt to become gods, and our post-singularity world does not include us at all, Earth and all life upon its surface may join the myriad of silent worlds in the universe until another life-experiment is conducted by beings far in advance from humans.

It is regarding this latter possibility, that the Singularity might represent an existential threat to humanity, that the words of Yeshua (Jesus) become so haunting to us when he stated, “My kingdom is not of this world.” Perhaps this physical world is, as many theoretical physicists are now contemplating, just a simulation, an intentionally-created work of computer-like software that is calculating a deep problem using subatomic particles.

Perhaps the answer for us lies, not in physical immortality through post-singularity transhumanism, but adhering to a simple, child-like faith in Yeshua, who, as he stated, is not of this world, who dwells in another realm entirely, a spiritual realm that is beyond the physical universe, and beyond the agenda of any Creator who fabricated a universe based on predation and competition for dominance over others. Whether Yeshua is, as the Urantia Book states, the Sovereign of this physical universe of Nebadon, the leader of the Forces of Light who invite human souls to join them, or is instead a being who is totally disconnected from the physical universe, who dwells in another realm entirely, perhaps we are wise to listen to his words.

If Yeshua represents our cosmic ET tutor, the leader of Bramley’s postulated “maverick ET race,” a benevolent ET/human hybrid guide, or as L.A. Marzulli conjectures, a “super-scientist,” he may hold the keys to escaping the cycle of reincarnation and ending our slavery to a long-term alien agenda.

By practicing Yeshua’s teachings of love, forgiveness, and harmless living, we may elevate the vibrational level of our souls and advance beyond the lower astral plane when our bodies cease to function, breaking free at last from our electromagnetic prison.

Pehaps we should heed the words of Yeshua and other avatars of human spirituality that have come to Earth to bring messages of cosmic light, avatars like Muhammad, to whom the angel Gabriel appeared in a cave to dictate the Qur’an; Gautama Buddha, who received a classic experience of Cosmic Illumination; Hermes Trismegistus, author of the Hermetic teachings; Krishna of India, the complete and eighth avatar of Vishnu; Saint Germain; and most recently, our Venusian Space Brothers of the 1950s who spoke to us about the dangers of nuclear weapons and their potential for total self-destruction, and delivered a cosmic message of global peace on Earth.

These guides voluntarily incarnated on Earth or transmogrified into physical form from other cosmic realms, such as the astral plane of Venus, in order to show us the way out, to invite us to reject the alien-induced program of violence and competition, and escape the physical universe altogether to enjoy eternity with them as fellow beings of light. Wise are those who follow the instructions of these cosmic tutors, choosing service-to-others over service-to-self, and blessed are those who dedicate themselves to unifying the globe as one united people without borders, nationalistic and tribal conflicts, or violence.

If we reject our attachments to the physical universe entirely, live according to the admonition to love our neighbors as ourselves, and become pure at heart like a child, perhaps we can transcend the physical world altogether and join the Ascended Masters in their heavenly cosmic realm upon the demise of our physical bodies, rather than continually reincarnating in a futile attempt to become immortal within the physical realm in a body of titanium with a brain full of electronics.

Only time will tell, but one thing is certain – the day of answers is soon upon us. As I finish this work, I look forward to the next time I have an opportunity to transition from this physical world. I will not resist the transition from Earth to the next dimension, or attempt to enact further repairs to my aging, failing body.

So, I hope that you have enjoyed the fruits of my endeavor to understand the UFO phenomenon in the light of my own near-death experience, as explained in chapter one, and my post-NDE postulation that the UFOs in our skies are concerned with our impending Singularity and the changes that the Singularity will bring to the human race.

I hope to see you all very soon following my own imminent transition from three-dimensional reality to somewhere in the many celestial realms of Eternisphere that exist safe and secure in the Infinite Living Mind of The ALL. For those of you who will be incarnated into a physical body at the time of the Singularity somewhere around the year 2045, I wish you good luck and the wisdom to navigate this unknown territory.

I sincerely hope that you discover the actual truths of the UFO mystery and the underlying nature of the so-called paranormal that has so mysteriously haunted those of my own era. I hope also that, if it is humanity’s fate after all to merge in a marvelous post-biological transcen dence with the Overlords of the Singularity rather than escaping from the physical universe entirely, that each and every one of us can find our true cosmic destiny. However it may come about, may the high celestial beings of Light and Love and the human souls who choose to join them prevail.»

Utdrag fra “Overlords of the Singularity: The Manipulation of Humankind by Hidden UFO Intelligences and the Quest for Transcendence” av Brinegar Russell

Relatert lesing:

https://olehartattordet.blogg.no/sci-fi-teknologi-som-i-dag-er-en-realitet-er-en-trussel-mot-menneskeheten.html

Nightside of eden – a coin always have two sides https://olehartattordet.blogg.no/1489261629_11032017.html

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dette og i det forrige århundre har vi opplevd gigantiske industrisammenslutninger, internasjonale gigantkonserner som vokser opp og utvisker landegrensene.

De umyndiggjør de demokratiske valgte forsamlingene. Industriens profittinteresse er blitt den nye hersker.
Den økonomiske makten ligger ikke vesentlig hos Stortinget eller hos kommunestyrene, men hos kapitaleierne og de private storbankene.

Byråkratene, ledet av embetsmennene danner en stor støvete hær. De velges ikke, men har ved sine posisjoner avgjørende politisk innflytelse. Stadig nye flokker også av politisk valgte slår seg sammen med støvhæren; politiske ledere byråkratiseres og fjerner seg mer og mer fra de som en gang valgte dem.

Gjennom skolen, familieoppdragelsen, aviser, bøker, tv og radio blir vi programmert til å like kampen om den rike prinsessen på glassberget, dvs til å hige etter prestisje og klatresamfunnet.

Ønsket om medmenneskelighet og likhet må i vår verden skyves til side for kravet om profitt og effektivitet for kapitaleierne. Drivkraften for den enkelte blir derfor personlig vinning, personlig profitt.

Enkelte yrkesgrupper, særlig akademikere, kapsler seg inn i et ugjennomtrengelig fagspråk og “upolitisk” autoritet. I virkeligheten har eksperter politisk makt, eller mer korrekt: de bestikkes til å tjene kapitaleierenes særinteresser. Deres makt øker og øker etter som samfunnet blir vanskeligere å forstå for en legmann, og etter som avhengigheten av teknologi hele tiden øker. Også de militære kaller seg for en “upolitisk yrkeselite” Dette er en falsk og farlig myte.

Demokrati er slettes ikke et formelt valgsystem hvor alle avgjørelser tas av alle. Delegering av myndighet er en praktisk nødvendighet. Spørsmålet om demokrati bør overføres til spørsmålet om forsvaret tjener folkets interesser. Forsvaret tjener i dag klassesamfunnets særinteresser mot flertallet av folket, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Det norske forsvar er ikke et nøytralt avskrekkningsapparat som bare skal beskytte oss mot eventuelle fremtidige angrep. USA fører i dag krig på mange fronter. Norge er alliert i denne krigen både millitært og økonomisk. Norge spiller på NATO`s førstedivisjonslag. NATO må sees i sammenheng med hele den vestlige verdens kapitalistiske særinteresser. Økonomisk , millitært og ideologisk. Alle disse tre faktorene kobles sammen til et totalforsvar, til et gigantisk undertrykkings apparat.

“Bare i sjeldne og ekstreme tilfeller kommer “bedriftsforbrytelser” for retten og til syne for publikum. Folk som begår underslag og skattesvik har uendelig mye bedre muligheter for et oppgjør utenfor rettsalen enn lomme – eller inbruddstyver. Bortsett fra alt annet er representantene for den lokale orden i høyeste grad oppmerksomme på den globale makts overlegenhet, derfor anser de det som en suksess hvis slike saker kommer så langt som til retten.

Videre, hva forbrytelser “på toppen” angår, er publikums årvåkenhet i beste fall flakkende og sporadisk, i verste fall ikke eksiterende. Det krever en virkelig oppsiktsvekkende svindel, en svindel med “et menneskelig ansikt” der ofrene – pensjonister eller småsparere – kan nevnes med navn (og selv da kreves det en liten hær av journalister fra dagspressen med fantasifulle overtalelsesevner i tillegg) for å vekke publikums oppmerksomhet og holde den våken i mer enn en dag eller to. Det som skjer i løpet av en rettsak som angår svindlere på høyt nivå, går over den vanlige avislesers forstand, og dessuten er den sørgelig fri for det drama som gjør rettsaker mot alminnelige tyver og drapsmenn til så fascinerende forestillinger.

Men det viktigste er at forbrytelser “på toppen”(vanligvis på eksterritorial “topp”) til syvende og sist kan være en meget viktig eller medvirkende årsak til den eksistensielle usikkerheten, og derved direkte relevant for den plagsomme angsten som hjemsøker det senmoderne samfunnets innbyggere, og som gjør dem så besatt av tanken på personlig sikkerhet – men de kan ikke i noens villeste fantasi oppfattes som en trussel mot denne sikkerheten i seg selv. Den fare som kan sanses eller antas å være  til stedet ved forbrytelser “på toppen”, er av en helt annen kategori. Det er svært vanskelig å forestille seg hvordan det å bringe gjerningsmennene for retten ville kunne lindre de daglige lidelser som tilskrives  de mer håndgriperlige farene som ligger på lur i de røffe distriktene og farlige gatene i ens egen by.

Derfor er det ikke særlig mye politisk gevinst som kan presses ut av “å vise at man gjør noe” når det gjelder “forbrytelser på toppen”. Og det er lite politisk press på lovgiverne og lovens voktere om å anstrenge seg og bruke krefter for å gjøre kampen mot den slags forbrytelser mer effektiv; der kan ikke sammenlignes med publikums bestyrtelse over biltyver, overfallsmenn og voldtektsforbrytere, foruten over dem med ansvar for lov og orden som oppfattes som for slappe eller ettergivende med å sende forbryterne i fengsel, der de hører hjemme.

Sist, men ikke minst er det den enorme fordelen som den nye globale eliten nyter godt av når de møter ordensvokterne. Ordenen er lokal, mens eliten og de frie markedslover som den adlyder er translokale. Hvis den lokale ordens voktere blir for påtrengende eller plagsomme, er det alltid den mulighet at man kan ty til globale lover for å forandre lokale ordensbegreper og spilleregler. Og naturligvis er det en mulighet for å flytte vekk hvis det blir for mye av det gode i nærmiljøet; det “globale” ved eliten betyr bevegelighet, og bevegelighet betyr evne til å flykte og slippe unna. Det finnes alltid steder hvor de lokale ordensvoktere er villige til å se i en annen retning hvis det skjer en kollisjon.”
https://olehartattordet.blogg.no/1441385237_den_kriminelle_global.html

C 19 FOR DUMMIES https://olehartattordet.blogg.no/c-19-for-dummies.html

DEN FALSKE TRYGGHETEN EKSPERTER GIR OSS – https://olehartattordet.blogg.no/1450067561_den_falske_tryggheten.html

KORRUPT FORSKNING – https://olehartattordet.blogg.no/1425219971_korrupt_forskning.html

EN MEGET GOD BESKRIVELSE AV PROPAGANDA https://olehartattordet.blogg.no/en-meget-god-beskrivelse-av-propaganda.html

NÅR ET BEFAL FORSTÅR AT HAN ER MED PÅ Å OPPRETTHOLDE ET PSYKOPATISK SYSTEM OG TAR ANSVAR –  https://olehartattordet.blogg.no/1472675549_nr_et_befal_forstr_at.html

Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

Denne hersketeknikken blir daglig brukt av pressa og myndighetene. For ikke lenge siden siden var det Hitler og Quisling som ble benyttet for å ta mannen i stedet for ballen, mens nå er det vaksineskeptiker/motstander, ytre høyre og konspirasjonsteoretiker som brukes for alt det er verdt for å få fokus vekk fra sak:

“Den genetisk feilsutning har ikke noe med Darwin eller Mendel , men dreier seg om å mislike kilden for en påstan. Folk tror ikke så lett på synspunkter som kommer fra mennesker de avskyr, uansett hva som kan anføres til støtte for selve synspunktene.

Hver gang du avviser et argument eller en oppfatning fordi du misliker kilden, begår du den genetiske feilslutning. Denne tankefeilen kalles noen ganger <<fordømmelse av opphavet>>, og det innebærer at argumentet sparkes til helvete sammen med sin kilde.

Den genetiske feilslutning har den mangel at den antar at påstandens kilde påvirker dens gyldighet. Men selv ytterst slette mennesker kan formulere verdifulle argumenter og helgener er ikke immune mot dumhet. Et argument må vurderes ut i fra seg selv, og det blir hverken sterkere eller svakere om det kommer i fra en bestemt person.

Den genetiske feilslutning forekommer hyppigst i forbindelse med synspunkter som har vært hevdet av noen få personer som alle avskyr. Om Adolf Hitler kan assosieres med et synspunkt så er det som regel tilstrekkelig. Om noe er Machiavellisk eller en person karakteriseres som en Quisling, er det nok til at anstendige mennesker ikke behøver å overveie synspunktet som framsettes.

Det eneste du trenger for å kunne bruke den genetsike feilslutning med ødelegende virkning, er å påpeke at motstanderens argumenter først duket opp i nazi Tyskland, så ble det overtatt i  av den sydafrikanske regjering og brukes nå  av juntaen i Chile.  Du selv derimot, fremmer synspunkter som allerede har vært uttrykt av Jesus, Moder Theresa og Martin Luther King.”

Madsen Pirie

“All propaganda undergraver viktigheten av logikk. Dette er den grunnleggende egenskapen som skiller propaganda fra andre former for kommunikasjon. Avgjørelser bør tas gjennom nøye vurderinger. De bør tas etter å ha hørt alle argumenter og fakta fra alle sider i en debatt, der man veier opp det positive mot det negative. Propaganda oppfordrer oss til å omgå alle disse hensynene.

Nettavisen skriver i sin artikkel https://www.nettavisen.no/nyheter/ny-fantastisk-vaksinenyhet-er-100-prosent-effektiv/s/12-95-3424131795?fbclid=IwAR1lYv1HXWLGyhCa00m_IyZzcrSojusDLvlk9unBPQw53m53QaLw9cRUZ7s

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

“Moderna opplyser på tirsdag at deres vaksine er 100 prosent effektiv i bruk hos tenåringer.

Selskapet opplyser at resultatene er basert på tester utført blant 3700 barn og tenåringer. Ingen tilfeller av koronavisuet ble oppdaget på de deltakerne som fikk to doser av vaksinen, mens fire tilfeller ble oppdaget hos de i placebo-gruppen, opplyser Moderna.

Tester av Moderna-vaksinen blant barn mellom 12 og 17 år, viser også at den var 93 prosent effektiv etter bare én dose.”

Klarer ikke Nettvisen å se at det er en forskjell mellom 100% og 93%? Og sist men ikke minst, så er jo dette rein videreformidling i fra en industri der INGEN kritiske spørsmål blir stilt. Har Nettavisens redaktør og de ansatte der investert store summer i vaksineindustrien, eller blir de sponset av den? Dette har jo overhodet ikke noe med journalisme å gjøre. Dette er rein reklame for et produkt.

Vitenskapen er det beste verktøyet vi har til å finne sannheten med, men hvis de som bruker dette verktøyet ikke har rent mel i posen, så vil dette verktøyet bli deretter, i verste fall så kan det brukes til å fremme usannheter og propaganda.

Vitenskapen vil være særlig utsatt for dette når økonomien sitter i førersetet, og når vitenskapsmenn og kvinner vet at de kan miste jobben hvis de ikke viser til resultater som støtter det oppdragsgiveren forventer seg.

Og at forskningen mere og mere har blitt et verktøy for politisk og økonomisk vinning og ikke et verktøy for å finne sannheten, det finnes det dokumentasjon på i bøtter og spann: https://olehartattordet.blogg.no/nar-forskning-blir-et-verktoy-for-politisk-og-okonomisk-vinning.html

C 19 for dummies https://olehartattordet.blogg.no/c-19-for-dummies.html

Journalister er videreformidlere av propaganda https://olehartattordet.blogg.no/1509362466_journalister_er_videreformidlere_av_propaganda_storfinansen_og_krigsindustriens_viktigste_verkty.html

“Det ville vært en merkelig verden om man ikke lot seg påvirke av følelser. Denne påvirkningen beveger seg imidelertid over grensen til de logiske feilslutningers område når den brukes som middel til å avgjøre et arguments holdbarhet. De følelsene som påvirker vår adferd, burde ikke styre vår dømmekraft når det gjelder faktiske forhold.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Anerkjennelsen av at fornuft og følelser regjerer på forskjellige felt, er like gammel som Platons oppdeling av sjelen. David Hume formulerte det fyndig slik: <<Lidenskaper driver oss til handling, mens fornuften styrer handlingenes retning. >> Med andre ord motiverer følelsene oss til å gjøre noe, mens fornuften styrer våre avveininger av som skal gjøres.

Fornuft og følelser hører hjemme på adskilte felt, men sofister og juksemakere har lenge brukt teknikker som slipper følelsene inn på fornuftens område. Straks følelsene piskes opp kan de komme travende, slik at fornuften ikke greier å holde dem utenfor. Da har man en hel serie av tankefeil til disposisjon, like mange tankefeil som det finnes følelser å utnytte.

Hemmeligheten ved å bruke disse tankefeilene er enkel. Undersøk først tilhørernes følelsesmessige tilstand og bruk et språk som kan forsterke denne tilstanden. Når du har bygget opp følelsene med billedlige beskrivelser, kan du etterhvert la følelsene bestemme hva som skal godtas som kjennsgjerninger.

Svært få forsamlinger er i stand til å skru av følelsene plutselig. De aller fleste vil la dem flyte over i et felt hvor fornuften normalt har resevert adgang. Om du appellerer til frykt, misunnelse, hat, stolthet eller overtro, spiller ingen rolle. Du kan bruke alt sammen etter tur.

Den idiotiske påstanden om at følelsene er en bedre veileder enn fornuften, gjør størst inntrykk på intelligente tilhørere. For intelligente mennesker er ofte redde for å bli oppfattet som følelseskalde fordi de bruker fornuften så mye. De vil ikke gi inntrykk av å være følelsesmessige avstumpet, og er derfor et lett bytte for en taler som forsikrer dem om at de er like følsomme, kjærlige og medfølende som enhver annen litt tåpelig person. Det forleder de intelligente  til å tro at de er velkomne i det store felleskapet og slett ikke står utenfor. Lykkelige kaster de fornuften vekk for å kjøpe seg adgangsbillett til resten av menneskeheten.

En enkelperson kan også forledes til å forlate et gjennomtenkt standpunkt hvis det blir forsikret at han eller hun er like bekymret for menneskenes fremtid som alle oss andre. Den som skulle benekte det, har ikke funnet noe godt svar. En stor folkemengde er det enda lettere å lede etter neseringen hvis tauet er sterke følelser. Jeg har så godt som aldri opplevd at en internasjonal forsamling ikke ville gi stående applaus til en hvilken som helst  hjernedød idiot som oppfordret dem til å glemme fornuften og konsentrere seg om å elske hverandre.”

Madsen Pirie i fra hans bok ” Språklig manipulering”

Relatert lesing:

DU TROR DU VET HVA INTELLIGENS ER, DU HAR BLITT FEILINFORMERT, SANNSYNLIGVIS MED VILJE

EN MEGET GOD BESKRIVELSE AV PROPAGANDA

“Den som hersker slik over dere har bare to øyne, bare to hender, bare en kropp og ikke noe mer som ikke den usleste mann i den store og uendelige mengden av våre byer har, om det da ikke er den fordel dere gir ham så han kan ødelegge dere.

Hvorfra får han alle disse øyne som han spionerer på dere med, om det ikke er dere som gir ham dem ?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hvorledes kan han ha så mange hender til å slå dere med, hvis han ikke tar dem fra dere ?

Føttene som han tramper ned byene deres med, hvor har han dem fra om ikke fra dere ?

Hvorledes kan han ha noen makt over dere som ikke er ved hjelp av dere ?

Hvorledes kunne han våge å trampe dere ned, hvis han ikke gjorde det i forståelse med dere ?

Hva kunne han gjøre dere, hvis ikke dere var medskyldige med morderen som dreper dere og forrædere mot dere selv ?”

 Etienne de la Boètie 1530 – 1563

Vil man ha et særdeles godt eksempel på regelforvirring og at vaksinepass ikke er noe annet enn sleip måte å kontrollere folk på så kan man knapt finne et bedre skriv enn dette:

“FHI avviser VGs forespørsel om et intervju med Aavitsland, og viser heller til avdelingsdirektør Line Vold.

– Står FHI ved Aavitslands uttalelse om at 50 fullvaksinerte fint kan samles i samme rom?

– Poenget her er at det er lettelser for de som er beskyttet. De kan komme i tillegg til de som ikke er beskyttet. Men det er viktig at man må kunne holde avstand til de som ikke er beskyttet og er i risikogruppen.

– Kan 50 vaksinerte personer være i samme rom?

– Ja, i et privat hjem, med mindre det er lokale regler som hindrer dette. Hun presiserer: Dersom det er ubeskyttede i risikogruppen tilstede samtidig, må man kunne holde avstand til dem i tillegg.” https://www.vg.no/nyheter/i/oAXMdK/fhi-ingen-grense-for-hvor-mange-vaksinerte-som-kan-samles-hjemme?fbclid=IwAR2_GTSNHzdfp6Ou21psy9-OXrKuSojPRcqYYkd4gpOcXv4tTsZUQ92Xckk